Barn på 8, 6, og 3 år??

[puppola]

Vi har tre barn på 8, 6, og 3 år. De to eldste er jenter og minstemann gutt. De to eldste kan som oftest være med på samme aktivitet men å ha med minstemann på kafe, utstillinger, besøk, ja hva som helst endermed at en av oss voksne bare må "vokte" han for ellers blir det mye tull, bøll, stikke av osv osv. Hadde jo vært gøy hvis alle fem kunne gjøre noe sammen og ha glede av det i tillegg alle mann.Skjønner at han minste er liten enda og at det sikkert bedrer seg men lurer på hvordan dere andre i lignenede situasjoner løser dette?

[Gjest Tatjana]

Vi har nok enda litt større aldersforskjell enn dere. Da vår yngste var 3, var de andre 6,5 og 12. Kafeer for oss var et slit, jeg gledet meg ikke spesielt til å gå ut og spise for å si det sånn ;-). Bestandig måtte en av oss voksne skjære opp maten, blåse på maten, fore et barn. Og når ungene var ferdige med å spise og det var vår tur, da var de utålmodige og lei og ville gå igjen. For ikke å snakke om alt sølet! *sukke*

Men tro det eller ei, allerede nå er det mye bedre! Familiens yngste er nå fem og et halvt, og forstår mye mer og klarer mye mer mht oppførsel på offentlige steder. Nå er det faktisk hyggelig å gå ut og spise!

Vår eldste er såpass stor nå (snart 15) at h*n velger å sitte sammen med oss voksen og prate og slikt på steder som f.eks Lekeland - hvis h*n i det hele tatt blir med. De to yngste fungerer godt sammen i slike settinger.

Jeg tror det er Laban som har skrevet her inne at en gang vil du huske dette som "den koselige tida da barna var små" - og nå har jeg begynt å tro på henne.

:-)

[Gjest l@vvotur]

Ta de med på telttur i naturen og gå turer osv...da har de ikke krefter til å bølle (pga all gåingen. Våre er 3 og snart 6, og minsten er alltid bøllete...unntatt på teltturene våre...hehe...

[jubalong70]

He, he - kjenner meg igjen. Våre er 9, 8 og 3 - jenter først og gutt til slutt.

Siden jeg stort sett er alene med dem, så blir jentene veldig selvstendige, mens jeg gjeter minstemann...

Synes vel egentlig det begynner å gå seg til nå. Han er mye roligere over mye lengre tid nå enn for bare et halvår siden.

Har ingen løsning - bare medfølelse