Helt ærlig dere..

[Gjest anonym nå!!!]

Du har et poeng der, men samtidig blir det bestandig feil å sette ting opp mot hverandre. Man kan forstå og godta noen ting "litt på kanten", men det betyr ikke at en mener at det er greit å gjøre alt feil.

Men at det er barnemishandling å røyke under svangerskapet, er det ingen tvil om. Den går da riktignok på det rent fysiske, og påfører ikke barnet redsel og psykiske lidelser pga usikkerhet slik det gjør hvis barna blir slått. Ungen tenker ikke over dette på samme måten, men det er langt mer skadelig rent fysisk.

Jeg har også registrert i denne tråden at det har blitt; enten slår du barna dine, eller du gjør det ikke. Det er for lite nyansert, da de fleste som har innrømmet å ha gjort dette har gjort det én gang og angret. En helt annen gruppe er de som bevisst bruker fysisk vold mot barna som oppdragelsesmetode, og mener at dette er den rette måten å oppdra barn på - dét er to vidt forskjellige grupper, og kan egentlig ikke sammenlignes.

Jeg som har tildelt ett klask i hele mitt liv, kan ikke forstå eller akseptere de menneskene som gjør dette til daglig og utsetter barna sine for slike redsler. Men her kommer nok litt av grunnen til at dol-mødrene virker så innmari prektige; man bli jo halshugget den gangen man er ærlig!

Enig med deg en hel del! Ikke bare fordi vi er "klaskere" men fordi du har nyanserte argumenter :-)

Det at jeg tok opp sammenligningen med å røyke var en litt "barnslig" reaksjon, men jeg ville så gjerne teste den ut.... ;-)

[Gjest anonym nå!!!]

Alle handlinger du utfører fysisk eller psykisk mot noen som er deg psykisk eller fysisk underlegen og ikke i stand til å forsvare seg betrakter jeg som utøvelse av vold/undertrykkelse.

Snu det hele på hodet og si at din mann/samboer hver gang du provoserte han på et eller annet vis gjennom dine ord eller handlinger skulle klapse deg, daske, dra deg i armen eller gjennom ord behandle deg nedlatende fordi han misliker din oppførsel. Hva ville du kalle det? Oppdragelse?

Så er det selvsagt vanskelig å gå gjennom livet uten å havne i situasjoner hvor dette kan skje. Men la oss kalle en spade en spade og være bevisst den skade vi påfører andre gjennom denne type handlinger. Det finnes i mine øyne ingen formildende omstendigheter som forsvarer denne type handlinger selv om de utføres.

Jeg røkte i svangerskapet og det finnes ingen grunn til at jeg en gang skal forsøke å forsvare den handlingen. Jeg synes heller ikke mødre/fedre som dasker, slår, klyper, river i armer, bedriver en eller annet form for avstraffelse og skjeller på sine barn skal forsøke å forsvare de handlingene. Det er dårlige handlinger uansett hvordan man vrir og vender på det.

Enig. Veldig dårliger handlinger. Men nå refererer du til at ungen blir slått hver gang man blir sint på det/provoserer. Det er IKKE det _jeg_ startet _tråden_ min _med_. Jeg ser at man har vanskelig for å skille de to tingene i denne debatten. Skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå......

[løvinne71]

Jeg er uansett ikke enig i at barn er en slags annenrangs mennesker som ikke har krav på samme respekt som alle andre _mennesker_.

Det er vel ingen som har sagt at barn er "annenrangs" mennesker?

Men det er jo et faktum at de er "uferdige" mennesker i forhold til lærdom og mental utvikling, og at man derfor må forholde seg til barn på en helt annen måte enn man forholder seg til voksne?

For det første oppfører barn seg helt annerledes, og problemstillingene / konfliktene mellom voksne og barn, er som regel av en helt annen type enn man opplever voksne imellom.

Dermed er det også ulike kriterier som ligger til grunn for hva som regnes som å vise respekt ovenfor et barn, og hva som er å vise respekt til andre voksne.

[Speak]

Jeg har ikke klapset el. Men jeg har holdt henne fast. Og da må det jo litt krefter til noen ganger.

Jeg har holdt henne fast for rett og slett få skikkelig kontakt i kampens hete.

Jeg har også satt henne på badet da ho var yngre. (ca. 3 år) Jeg har også gått ut av huset mens ho var baby. Trodde jeg skulle bli gal av skrikingen, så da gikk jeg ut for å puste ut litt. (Bedre enn å kaste henne i veggen var mitt argument mens det stod på....)

[Lillemus]

Jeg har ikke klapset el. Men jeg har holdt henne fast. Og da må det jo litt krefter til noen ganger.

Jeg har holdt henne fast for rett og slett få skikkelig kontakt i kampens hete.

Jeg har også satt henne på badet da ho var yngre. (ca. 3 år) Jeg har også gått ut av huset mens ho var baby. Trodde jeg skulle bli gal av skrikingen, så da gikk jeg ut for å puste ut litt. (Bedre enn å kaste henne i veggen var mitt argument mens det stod på....)

'' Trodde jeg skulle bli gal av skrikingen, så da gikk jeg ut for å puste ut litt. (Bedre enn å kaste henne i veggen var mitt argument mens det stod på....)''

Jeg husker jeg la ungen fra meg i sprinkelsengen, gikk ut av rommet og lukket døra og telte til 10. Men er ikke slike ting (som at du gikk ut) en sunn og normal reaksjon da?

[Speak]

'' Trodde jeg skulle bli gal av skrikingen, så da gikk jeg ut for å puste ut litt. (Bedre enn å kaste henne i veggen var mitt argument mens det stod på....)''

Jeg husker jeg la ungen fra meg i sprinkelsengen, gikk ut av rommet og lukket døra og telte til 10. Men er ikke slike ting (som at du gikk ut) en sunn og normal reaksjon da?

Jo, jeg syntes det var smart da jeg gjorde det, og synes fortsatt det er helt greit:-) Men det er sikkert ikke slik man "skal" gjøre det.

[Lillemus]

Jo, jeg syntes det var smart da jeg gjorde det, og synes fortsatt det er helt greit:-) Men det er sikkert ikke slik man "skal" gjøre det.

Tja... Ungen tar i alle fall mye mindre skade av å ligge alene og hyle et par minutter enn å bli kylt i veggen for å si det sånn... ;o)

[Gjest anonym nå!!!]

Jeg har ikke klapset el. Men jeg har holdt henne fast. Og da må det jo litt krefter til noen ganger.

Jeg har holdt henne fast for rett og slett få skikkelig kontakt i kampens hete.

Jeg har også satt henne på badet da ho var yngre. (ca. 3 år) Jeg har også gått ut av huset mens ho var baby. Trodde jeg skulle bli gal av skrikingen, så da gikk jeg ut for å puste ut litt. (Bedre enn å kaste henne i veggen var mitt argument mens det stod på....)

Er det noen som reagerer på en sånn avgjørelse blir jeg skikkelig overrasket. Det er jo helt etter "boken". Forlat åstedet og tell sakte til 10. Står ikke det i foreldrebibelen da?

[Bookworm]

Er det noen som reagerer på en sånn avgjørelse blir jeg skikkelig overrasket. Det er jo helt etter "boken". Forlat åstedet og tell sakte til 10. Står ikke det i foreldrebibelen da?

Akkurat det tenkte jeg også, det er da vel en voksen måte å gjøre det, hvis man merker at begeret er i ferd med å flyte over?

Hvis noen begynner å kritisere dette også, begynner jeg å bli i sterk tvil om hva man egentlig skal kunne gjøre i opphetede diskusjoner...

[Gjest plingpling]

Enig. Veldig dårliger handlinger. Men nå refererer du til at ungen blir slått hver gang man blir sint på det/provoserer. Det er IKKE det _jeg_ startet _tråden_ min _med_. Jeg ser at man har vanskelig for å skille de to tingene i denne debatten. Skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå......

Jeg har ingen problemer med å skille disse tingene fra hverandre. Jeg mener at antallet klapser, dasker o.l er revnende likegyldig, det er en gal handling!

Du skriver at barnet ditt har brukt opp din tålmodighet gjennom ørten klesskift i en travel morgenstund for dere. Dette fører til at du først kommer med en trussel om at du kommer til å daske (slå) hvis hun ikke roer seg ned. Hun fortsetter jabbingen (altså tar ikke din trussel særlig alvorlig og er fortsatt misfornøyd over påkledselen). Da tenker du at nå må jeg stå for det jeg har sagt, jeg må daske henne for å vise at jeg er "kvinne" for mine ord og du dasker så det kjennes. Dette er i mine øyne en veloverveid handling. Du truer og du dasker. Og du er av en klar oppfatning at hun fortjente den!

Jeg synes ikke hun fortjente den, du slo fordi du først hadde truet med det og jeg synes både trusselen og handlingen var gal.

Men som jeg også sa i innlegget, vi gjør gale ting. Du sier du har dårlig samvittighet og jeg velger å se det som at du faktisk har innsett at dette var galt, selv om du samtidig sier at hun fortjente det? Jeg håper du ikke gjør dette igjen. Fysisk/psykisk avstraffelse hører ikke hjemme i barneoppdragelse.

[Lillemus]

Akkurat det tenkte jeg også, det er da vel en voksen måte å gjøre det, hvis man merker at begeret er i ferd med å flyte over?

Hvis noen begynner å kritisere dette også, begynner jeg å bli i sterk tvil om hva man egentlig skal kunne gjøre i opphetede diskusjoner...

Det er vel egentlig bare en form for time-out og skulle vel være riktig så "in ni tiden" egentlig. )

[Speak]

Er det noen som reagerer på en sånn avgjørelse blir jeg skikkelig overrasket. Det er jo helt etter "boken". Forlat åstedet og tell sakte til 10. Står ikke det i foreldrebibelen da?

Nå var det nok litt mer enn å telle til ti. Gikk nok et par runder rundt huset. Og ho var bare baby, så time-out var definitivt for tidlig:-)

Men det var det beste jeg klarte å gjøre midt oppi situasjonen.

[cecily]

Jeg har smekket han på hånda en gang og jeg gråt av svart samvittighet etterpå. Jeg så rødt av sinne da han sparket og sparket og slo og slo meg da han nektet å skifte verdens fulleste bæsjebleie.

Det var min feil, helt og holdent og jeg angrer dypt og inderlig, selv om jeg sa unnskyld i sekundet etterpå og mente det.

Din advarsel om vold og gjennomførelsen av denne syns jeg helt ærlig er langt over grensen til akseptabel oppførsel.