Barn med foreldre på besøk

[waxo]

Hvordan ville dere taklet dette?

Ei litt fjern venninne kommer på besøk en ettermiddag sammen med sitt 5 år gamle barn. Kommer rett fra barnehage og middagen er ferdig om noen minutter.

De får tilbud om middag og takker ja.

Iløpet av de minuttene det tar å gjøre ferdig maser barne ustanselig på at h*n er sulten, hvorpå jeg sier at maten er straks klar.

H*n maser videre til maten er klar og vi kan sette oss. Mor sier lite eller ingenting. Jeg er allerede svett :-)

Etter middag går unga for å leke. Det går 10 minutter så kommer barnet tilbake og ber om is. Det har vi ikke sier jeg, så dere får gå og leke igjen. Litt etter kommer barnet tilbake og ber om godis. Noe vi ikke har og de heller ikke hadde fått. Så går det i ett enda mas i en time til om alt mulig å putte i munnen, ser at også mor begynner å bli svett, men ho sier ikke noe.

Mor går i skapet og henter eple til barnet, barnet spiser halvparten, og vil ikke ha mer eple, vil ha pære. mor henter... Spiser litt, men vil ha banan istedet....som det får av mor.

Etter en stund er det tid for oss å dra ut på fritidsaktiviteter, besøket drar. Tilbake ligger halv og kvartspist frukt, og jeg er dyvåt av svette :-)

Er det mormalt bortover at besøk går rundt i skaper og forsyner seg av det som finnes???????

Har aldri opplevd sånn oppførsel før, og dette er heller ikke folk som pleier å være ofte på besøk..

Jeg ble bare sittende paff, visste ikke hva jeg skulle si tilslutt.

[Lillemus]

NEI! Jeg går i alle fall ikke i skapene hos folk jeg ikke kjenner _veldig_ godt og forsyner meg! Det er sylfrekt synes jeg.

Hvis dette er vanlig oppførsel for dette barnet bør mor (og far) ta en grundig samtale om å mase når man er borte og evt. sørge for å ha med seg noe selv om barnet kan spise på om det må spise hele tiden av en eller annen grunn.

[waxo]

NEI! Jeg går i alle fall ikke i skapene hos folk jeg ikke kjenner _veldig_ godt og forsyner meg! Det er sylfrekt synes jeg.

Hvis dette er vanlig oppførsel for dette barnet bør mor (og far) ta en grundig samtale om å mase når man er borte og evt. sørge for å ha med seg noe selv om barnet kan spise på om det må spise hele tiden av en eller annen grunn.

Går ikke i skapene til folk jeg kjenner veldig godt heller jeg.

Det har hendt at mine barn har snoket i godisskapet til besteforeldrene sine når vi er på besøk, men da har de fått klar beskjed fra oss foreldre om hva som er akseptabelt.

Har aldri opplevd andre voksne eller barn på slik snokeferd før her i huset.

Og jeg syntes det var vanskelig å si noe da mor ikke sa noe...

[caprice]

Går ikke i skapene til folk jeg kjenner veldig godt heller jeg.

Det har hendt at mine barn har snoket i godisskapet til besteforeldrene sine når vi er på besøk, men da har de fått klar beskjed fra oss foreldre om hva som er akseptabelt.

Har aldri opplevd andre voksne eller barn på slik snokeferd før her i huset.

Og jeg syntes det var vanskelig å si noe da mor ikke sa noe...

Jeg går i skapene til mine egne foreldre, og til nød svigers - der går grensen. Det er ikke akseptabelt å gjøre slik din bekjente gjorde. Men hvordan i all verden visste hun hvor du oppbevarte frukten?

[Bookworm]

Kunne aldri ha ramlet meg inn å forsyne meg i skapene til de jeg er på besøk hos, hvis det ikke er snakk om hos mine foreldre hvor jeg har fått beskjed om å (fortsatt) føle meg som hjemme og forsyne meg selv hvis det er noe jeg eller snuppa har lyst på.

Når man er på besøk hos noen, tar man imot det man får og er fornøyd med dette. Om man spør etter et glass vann eller en brødskive hvis man er ekstremt sulten (hos gode venner), ser jeg ingen problemer med, men å drive en slags selvbetjening på dette og føye kresne barn som vil ha og vil ha, det hadde jeg ikke gjort, og hadde steilet hvis noen hadde begynt med det hjemme hos meg...

[laban]

Jeg hadde aldri i verden gått i skapene noe sted. Jeg hadde spurt vertinnen (altså deg) om du kanskje hadde noe frukt til barnet, dersom det maste om noe å spise på bortebane.

Mine egne unger (som nå har passert 5-årsstadiet) har også vanligvis kun fått tilbud om frukt hvis de har bedt om (altså hjemme) noe kort etter et måltid. Frukt er lovlig mellommat for alle hos oss til ethvert tidspunkt, unntatt rett _før_ et måltid.

Jeg synes altså det er frekt å gå i skapet selv og forstår godt at du ble paff / overrasket. Men jeg tror ikke jeg hadde reagert så voldsomt som du beskriver - gjennomvåt av svette skal det nok litt mer til å få meg.

[waxo]

Jeg hadde aldri i verden gått i skapene noe sted. Jeg hadde spurt vertinnen (altså deg) om du kanskje hadde noe frukt til barnet, dersom det maste om noe å spise på bortebane.

Mine egne unger (som nå har passert 5-årsstadiet) har også vanligvis kun fått tilbud om frukt hvis de har bedt om (altså hjemme) noe kort etter et måltid. Frukt er lovlig mellommat for alle hos oss til ethvert tidspunkt, unntatt rett _før_ et måltid.

Jeg synes altså det er frekt å gå i skapet selv og forstår godt at du ble paff / overrasket. Men jeg tror ikke jeg hadde reagert så voldsomt som du beskriver - gjennomvåt av svette skal det nok litt mer til å få meg.

Når unger, mine eller andres gnåler i ett sett hele ettermiddagen, da blir jeg svett og aldri så lite stresset :-)

Og når jeg i tillegg ikke føler jeg får gjort noe og moren ikke gjør noe, da blir jeg iallefall svett. Jeg er ikke helt for å oppdra andres barn når de har med en forelder. Men jeg kunne hatt grådig lyst.

[waxo]

Kunne aldri ha ramlet meg inn å forsyne meg i skapene til de jeg er på besøk hos, hvis det ikke er snakk om hos mine foreldre hvor jeg har fått beskjed om å (fortsatt) føle meg som hjemme og forsyne meg selv hvis det er noe jeg eller snuppa har lyst på.

Når man er på besøk hos noen, tar man imot det man får og er fornøyd med dette. Om man spør etter et glass vann eller en brødskive hvis man er ekstremt sulten (hos gode venner), ser jeg ingen problemer med, men å drive en slags selvbetjening på dette og føye kresne barn som vil ha og vil ha, det hadde jeg ikke gjort, og hadde steilet hvis noen hadde begynt med det hjemme hos meg...

Ja, men hva sier man???

[waxo]

Jeg går i skapene til mine egne foreldre, og til nød svigers - der går grensen. Det er ikke akseptabelt å gjøre slik din bekjente gjorde. Men hvordan i all verden visste hun hvor du oppbevarte frukten?

De er her noen ganger i året, og da blir det noen timer om gangen, og det er ikke første gangen de har spist her. Og med ett matskap, så er det ikke så vanskelig å finne :-)

[Gjest Elextra]

Det er ikke normalt, og jeg vil si det er temmelig frekt å gå i andres skap og forsyne seg med frukt eller annet (med mindre man er nær familie eller venn og vet det er ok).

Når det gjelder masing lurer jeg litt på om barnet kan ha fått mye godt hos dere før. Jeg hadde nylig med meg femåringen til noen venner hvor femåringen hadde friskt i minne at sist han var der fikk han ikke bare kjempegod middag, men is til dessert og uvanlig spennende godteri etterpå (det var en lørdag).

Han lurte etterhvert på om det samme vanket denne gangen, og jeg ble litt flau da han ikke bare spurte etter is, men også etter godteri! .

[Bookworm]

Ja, men hva sier man???

Nei det var det... Jeg tror jeg selv hadde hatt vanskelig for å sagt noe, jeg er liksom ikke den typen person. Så jeg hadde vel bare blitt sittende å se på, tenker jeg...

[Gjest Tatjana]

Huff da... Nei, jeg går ikke i andre menneskers matskap, hvor nære venner vi enn måtte være. Det er litt for frekt for meg. Når det er sagt, også hos oss er frukt "lovlig mellommat" og greit å ta.

Men jeg har heller ingen problemer med å oppdra andres barn. Hvis dette hadde skjedd hos meg, og det hadde stresset meg like mye som det tydeligvis stresset deg, da hadde jeg sagt fra.

Jeg setter ikke pris på at barn begynner på en frukt, skifter til en ny, og skifter til enda en ny. Jeg hadde sagt fra etter eplet at "den må du spise opp før du kan få en pære". Jeg hadde nok avbrutt maset lenge før, i stedet for å gidde å høre på, og valgt å si fra siden mora ikke gjorde noe.

Jeg har faktisk vært i omtrent den situasjonen du beskriver, mine barn hadde en venn som var en slik "skapsnoker" og stadig maste etter godterier, is, brus... Jeg sørget for å være veldig tydelig, og konsekvent, på at her har vi det ikke slik.

[Bookworm]

Jeg hadde aldri i verden gått i skapene noe sted. Jeg hadde spurt vertinnen (altså deg) om du kanskje hadde noe frukt til barnet, dersom det maste om noe å spise på bortebane.

Mine egne unger (som nå har passert 5-årsstadiet) har også vanligvis kun fått tilbud om frukt hvis de har bedt om (altså hjemme) noe kort etter et måltid. Frukt er lovlig mellommat for alle hos oss til ethvert tidspunkt, unntatt rett _før_ et måltid.

Jeg synes altså det er frekt å gå i skapet selv og forstår godt at du ble paff / overrasket. Men jeg tror ikke jeg hadde reagert så voldsomt som du beskriver - gjennomvåt av svette skal det nok litt mer til å få meg.

Den gjennomvåt av svette tenkte jeg over også - så sterkt hadde jeg nok ikke reagert. Litt innestengt irritasjon, men det er nok det:-)

[waxo]

Det er ikke normalt, og jeg vil si det er temmelig frekt å gå i andres skap og forsyne seg med frukt eller annet (med mindre man er nær familie eller venn og vet det er ok).

Når det gjelder masing lurer jeg litt på om barnet kan ha fått mye godt hos dere før. Jeg hadde nylig med meg femåringen til noen venner hvor femåringen hadde friskt i minne at sist han var der fikk han ikke bare kjempegod middag, men is til dessert og uvanlig spennende godteri etterpå (det var en lørdag).

Han lurte etterhvert på om det samme vanket denne gangen, og jeg ble litt flau da han ikke bare spurte etter is, men også etter godteri! .

Det har vel aldri skjedd at det har vært noe annet enn vanlig mat her når de har vært her. De kommer alltid i uka når de kommer og da har vi aldri noe.

Men mora fortalte etterpå at ungen hadde fått mye godis og søtt over en god periode. Men er det mulig å bli så avhengig av sukker????

Nå var jo dette rett etter barnehage, så h*n var sikkert sliten og sånn, men

[Gjest Tatjana]

Det har vel aldri skjedd at det har vært noe annet enn vanlig mat her når de har vært her. De kommer alltid i uka når de kommer og da har vi aldri noe.

Men mora fortalte etterpå at ungen hadde fått mye godis og søtt over en god periode. Men er det mulig å bli så avhengig av sukker????

Nå var jo dette rett etter barnehage, så h*n var sikkert sliten og sånn, men

Det er mulig å bli _veldig_ avhengig av sukker. Jeg har tendensen sjøl, og styrer derfor mest mulig unna sukker. Et av mine barn har også tendensen, og eldstemann hadde en kamerat for noen år siden som var ekstrem på det området. Jeg tror den ungen kunne _levd_ på godis hvis h*n fikk lov...

[Lillemus]

Ja, men hva sier man???

Tja - noe sånt som:"Den frukten er kjøpt til en tur ungene skal på på skolen i morra, så ikke ta mer av den, er du snill."

[waxo]

Huff da... Nei, jeg går ikke i andre menneskers matskap, hvor nære venner vi enn måtte være. Det er litt for frekt for meg. Når det er sagt, også hos oss er frukt "lovlig mellommat" og greit å ta.

Men jeg har heller ingen problemer med å oppdra andres barn. Hvis dette hadde skjedd hos meg, og det hadde stresset meg like mye som det tydeligvis stresset deg, da hadde jeg sagt fra.

Jeg setter ikke pris på at barn begynner på en frukt, skifter til en ny, og skifter til enda en ny. Jeg hadde sagt fra etter eplet at "den må du spise opp før du kan få en pære". Jeg hadde nok avbrutt maset lenge før, i stedet for å gidde å høre på, og valgt å si fra siden mora ikke gjorde noe.

Jeg har faktisk vært i omtrent den situasjonen du beskriver, mine barn hadde en venn som var en slik "skapsnoker" og stadig maste etter godterier, is, brus... Jeg sørget for å være veldig tydelig, og konsekvent, på at her har vi det ikke slik.

Jada, frukt er lovlig mellommat her og. Men det var egentlig ikke frukt barnet ville ha.

Har aldri hatt problemer med å oppdra andre barn når de er på besøk uten foreldre, men hvorfor skal jeg løpe rundt og passe på dette barnet når mora sitter der?

[Gjest skrangle]

Det har vel aldri skjedd at det har vært noe annet enn vanlig mat her når de har vært her. De kommer alltid i uka når de kommer og da har vi aldri noe.

Men mora fortalte etterpå at ungen hadde fått mye godis og søtt over en god periode. Men er det mulig å bli så avhengig av sukker????

Nå var jo dette rett etter barnehage, så h*n var sikkert sliten og sånn, men

Det er absolutt ikke noe problem å bli avhengig av sukker. Noen, inkludert meg selv har et spesielt behov for noe søtt etter middag. Det er ikke uten grunn at dessert gir en stor tilfredstillelse for de fleste

[waxo]

Den gjennomvåt av svette tenkte jeg over også - så sterkt hadde jeg nok ikke reagert. Litt innestengt irritasjon, men det er nok det:-)

Jeg har en stressterskel som omtrent er fraværende og sliter både fysisk og psykisk med det, tåler veldig lite mas og gnag før alt låser seg i kroppen min. Derfor reagerer jeg også ganske kraftig i kroppen hvis jeg blir litt irritert.

[Bookworm]

Jeg har en stressterskel som omtrent er fraværende og sliter både fysisk og psykisk med det, tåler veldig lite mas og gnag før alt låser seg i kroppen min. Derfor reagerer jeg også ganske kraftig i kroppen hvis jeg blir litt irritert.

Da er det jo forståelig...