Barn med foreldre på besøk

[morsan]

For å svare på de direkte spørsmålene dine først:

''Er det mormalt bortover at besøk går rundt i skaper og forsyner seg av det som finnes??????? ''

Nei, det er absolutt ikke normalt! Jeg synes dertil det er direkte frekt.

Jeg gjør det kun hos min egen mor, og der er jeg jo alltid flere dager i strekk når jeg er der, og det forventes at jeg "ordner opp selv" og ikke forventer å bli oppvartet.

''Hvordan ville dere taklet dette?''

Jeg hadde neppe sagt/gjort noe dersom en gjest hadde forsynt seg fra skapene på dne måten du beskriver.

Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.

Jeg er helt enig i at forelderen bør snakke med barn som maser, f eks si at nå er det snart middag, eller "men du har jo nettopp spist" eller hva som måtte passe, men som vertinne ville jeg ha tilbudt noe også, uansett hvor rart jeg syntes det er å være "sulten" så kort tid etter maten.

[waxo]

For å svare på de direkte spørsmålene dine først:

''Er det mormalt bortover at besøk går rundt i skaper og forsyner seg av det som finnes??????? ''

Nei, det er absolutt ikke normalt! Jeg synes dertil det er direkte frekt.

Jeg gjør det kun hos min egen mor, og der er jeg jo alltid flere dager i strekk når jeg er der, og det forventes at jeg "ordner opp selv" og ikke forventer å bli oppvartet.

''Hvordan ville dere taklet dette?''

Jeg hadde neppe sagt/gjort noe dersom en gjest hadde forsynt seg fra skapene på dne måten du beskriver.

Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.

Jeg er helt enig i at forelderen bør snakke med barn som maser, f eks si at nå er det snart middag, eller "men du har jo nettopp spist" eller hva som måtte passe, men som vertinne ville jeg ha tilbudt noe også, uansett hvor rart jeg syntes det er å være "sulten" så kort tid etter maten.

''Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.''

Frukt ble jo prøvd hele veien, brød husker jeg ikke om ble prøvd.

Jeg snakket jo selvfølgelig med barnet jeg også, når det passet.

Men det eneste barnet ville ha var jo sukker!!!!!

Det gikk hele tiden i sutring ala "jeg VILL ha is, Jeg VIL ha godis. Jeg VIL ha det nå, MAMMA, hvorfor kan jeg ikke FÅ!!!!

Ho ville ikke ha annet, det var mora som fant fram frukt.

Jeg hadde ikke annet sukker enn det som er i frukt å tilby barnet.

[trollemor;o)]

For å svare på de direkte spørsmålene dine først:

''Er det mormalt bortover at besøk går rundt i skaper og forsyner seg av det som finnes??????? ''

Nei, det er absolutt ikke normalt! Jeg synes dertil det er direkte frekt.

Jeg gjør det kun hos min egen mor, og der er jeg jo alltid flere dager i strekk når jeg er der, og det forventes at jeg "ordner opp selv" og ikke forventer å bli oppvartet.

''Hvordan ville dere taklet dette?''

Jeg hadde neppe sagt/gjort noe dersom en gjest hadde forsynt seg fra skapene på dne måten du beskriver.

Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.

Jeg er helt enig i at forelderen bør snakke med barn som maser, f eks si at nå er det snart middag, eller "men du har jo nettopp spist" eller hva som måtte passe, men som vertinne ville jeg ha tilbudt noe også, uansett hvor rart jeg syntes det er å være "sulten" så kort tid etter maten.

Det er jeg enig med deg i, jeg ville laget et fat med oppskjørt frukt til barna.

[morsan]

''Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.''

Frukt ble jo prøvd hele veien, brød husker jeg ikke om ble prøvd.

Jeg snakket jo selvfølgelig med barnet jeg også, når det passet.

Men det eneste barnet ville ha var jo sukker!!!!!

Det gikk hele tiden i sutring ala "jeg VILL ha is, Jeg VIL ha godis. Jeg VIL ha det nå, MAMMA, hvorfor kan jeg ikke FÅ!!!!

Ho ville ikke ha annet, det var mora som fant fram frukt.

Jeg hadde ikke annet sukker enn det som er i frukt å tilby barnet.

''Det gikk hele tiden i sutring ala "jeg VILL ha is, Jeg VIL ha godis. Jeg VIL ha det nå, MAMMA, hvorfor kan jeg ikke FÅ!!!!''

Jeg tror jeg ville ha vurdert å ta med meg ungen hjem igjen, dersom det var min unge;-)

[hidi, the scorpion]

''Men når det er sagt hadde jeg nok lenge før de to timene eller hva det var hadde gått forsøkt å tilby barnet _noe_, enten frukt, middagsrester, en brødskive el lign. Har jeg en venninne på besøk så vil jeg gjerne ha ro til å snakke.''

Frukt ble jo prøvd hele veien, brød husker jeg ikke om ble prøvd.

Jeg snakket jo selvfølgelig med barnet jeg også, når det passet.

Men det eneste barnet ville ha var jo sukker!!!!!

Det gikk hele tiden i sutring ala "jeg VILL ha is, Jeg VIL ha godis. Jeg VIL ha det nå, MAMMA, hvorfor kan jeg ikke FÅ!!!!

Ho ville ikke ha annet, det var mora som fant fram frukt.

Jeg hadde ikke annet sukker enn det som er i frukt å tilby barnet.

Noen foreldre skulle aldri hatt barn:(

Jeg er ikke typen til å sitte stille om andres barn oppfører seg som udyr hos meg, så hvis mor/far tier stille, så gjør _ikke_ jeg det! Hadde sagt til barnet, at her hos meg, er det mine regler som gjelder for _alle_ barn som er i mitt hjem! Ingen unger hatt fått noen fordeler hos meg, som ikke mine egne barn hadde.

[morsan]

Noen foreldre skulle aldri hatt barn:(

Jeg er ikke typen til å sitte stille om andres barn oppfører seg som udyr hos meg, så hvis mor/far tier stille, så gjør _ikke_ jeg det! Hadde sagt til barnet, at her hos meg, er det mine regler som gjelder for _alle_ barn som er i mitt hjem! Ingen unger hatt fått noen fordeler hos meg, som ikke mine egne barn hadde.

''Noen foreldre skulle aldri hatt barn:(''

Jeg synes det var usedvanlig strengt å mene at denne damen ikke burde hatt barn!

[hidi, the scorpion]

''Noen foreldre skulle aldri hatt barn:(''

Jeg synes det var usedvanlig strengt å mene at denne damen ikke burde hatt barn!

Mulig.

Min erfaring er at foreldre som ikke snakker til sine barn, når de er på besøk, ikke gir barna sine grenser hjemme heller... Noe som fører til at barnet blir mislikt av voksne og andre barn, og for meg grenser det til barnemishandling!

[waxo]

''Det gikk hele tiden i sutring ala "jeg VILL ha is, Jeg VIL ha godis. Jeg VIL ha det nå, MAMMA, hvorfor kan jeg ikke FÅ!!!!''

Jeg tror jeg ville ha vurdert å ta med meg ungen hjem igjen, dersom det var min unge;-)

Jeg hadde glatt tatt med min unge hjem hvis den var i det lunet, det er helt klart :-)

Det har heldigvis ikke vært noe problem, de stedene vi er på besøk er det unger på nesten samme alder og unga er mer opptatt av å leke enn noe annet.

De er generelt ikke opptatt av å spise hele tiden hverken hjemme eller borte, og ikke er de vant til at det er noe godt i skap og skuffer og etterlyser sjelden noe å kose seg med.

[jubalong70]

Nei, det er (heldigvis) ikke normalt.

[Mrs. Wallace]

For meg ville dette ha vært en beskjed til barnet, ikke mor. Fordi det var barnet som ville ha en annen frukt.

Hadde mor tatt seg en annen frukt, til seg selv, etter å ha spist bare litt, så hadde jeg sagt det til mor.

Okei. Siden du skrev det som du gjorde ("Hvis jeg hadde registrert at mor hentet en ny frukt uten at den forrige var spist opp, så hadde jeg sannsynligvis henvendt meg til barnet "), virket det som en indirekte beskjed til mor. Det er tross alt hun som henter frukten.

[Gjest det er ikke lett for moren heller her]

Synes litt synd på mor her. Kanhende ville hun sagt ifra hjemme,men hos andre så vil man selvsagt ikke laget noen scene og da prøver man å overse slik oppførsel.

[grot]

Synes litt synd på mor her. Kanhende ville hun sagt ifra hjemme,men hos andre så vil man selvsagt ikke laget noen scene og da prøver man å overse slik oppførsel.

Nei det går da ikke an å synes synd på en mor som oppfører seg som om hun mentalt sett er på nivå med femåringen?? Jeg hadde blitt veldig paff ja...

At man ikke ønsker seg en scene når man er borte med barna er jo noe vi alle forstår. Men er den ikke til å unngå så får man bare ta det som det kommer. Jeg har aldri vært i en situasjone der barna mine kunne funnet på å lage en scene pga noe slikt men hadde de gjort det så hadde jeg ganske enkelt tatt med poden utendørs til han hadde roet seg. Man gjør vel heller det enn å pådytte andre slik mas i to timer??

Jeg synes synd på unger som ikke får mer grenser enn som så...Da har de jo faktisk ingen mulighet til å lære å oppføre seg.

[laban]

Jeg hadde glatt tatt med min unge hjem hvis den var i det lunet, det er helt klart :-)

Det har heldigvis ikke vært noe problem, de stedene vi er på besøk er det unger på nesten samme alder og unga er mer opptatt av å leke enn noe annet.

De er generelt ikke opptatt av å spise hele tiden hverken hjemme eller borte, og ikke er de vant til at det er noe godt i skap og skuffer og etterlyser sjelden noe å kose seg med.

Jeg har sett eksempler på barn (ikke mine egne) som konstant gnåler etter noe å putte i munnen når de kjeder seg litt.

Dette selvfølgelig være tillært til en viss grad, dersom de alltid får tilbud om et eller annet å spise dersom de er rastløse hjemme, men jeg har ikke noe bevis for at man ikke kan være sånn fra naturens side (fortsatt til en viss grad).

[Gjest ViViola]

Okei. Siden du skrev det som du gjorde ("Hvis jeg hadde registrert at mor hentet en ny frukt uten at den forrige var spist opp, så hadde jeg sannsynligvis henvendt meg til barnet "), virket det som en indirekte beskjed til mor. Det er tross alt hun som henter frukten.

Beklager dårlig formulering.

[pusi]

Den ungen som maser om mat hele tiden har vel egentlig en spiseforstyrrelse som mor må ta tak i straks.

Jeg ville feks aldri dratt på besøk rett etter barnehagen og skolen, hvis våre unger var av den sorten som er helt utsultet etter dagen, og må ha noe å spise snarest. Da hadde jeg evt. kjøpt boller som ungen kunne spise på veien, slik at man ikke er avhengig av å bli bedt på middag.

En 5 åring skal normalt skjønne at maten ikke hopper på bordet av seg selv, og at det tar litt tid å tilberede. Når barnet ser at noen lager mat kan det gjerne spørre om når den er ferdig, men ikke mase mer om det. Mine får ihvertfall klar beskjed når jeg svetter over grytene.

At ungene spør om is er vel normalt, men unger godtar svaret som kommer, og stikker ut for å leke igjen.

Hvis fruktskåla står på bordet kan man forsyne seg, men ellers ikke, og ihvertfall ikke når man akkurat har spist middag.

Jeg ville gitt ungene beskjed om at vi nettopp hadde spist middag, så nå er det ikke mer før til kvelden. Andres unger får den samme beskjeden som mine unger.

Vi hadde forresten besøk av noen nabounger (uten foreldre) som påsto at de hadde fått beskjed om å komme hjem etter at de hadde fått mat. De mente vel at de var på kaffebesøk, og ville ha servering slik de voksne ofte får. Det ble ikke noe mat på dem, og de har ikke vært her siden ;o)

[morsan]

Synes litt synd på mor her. Kanhende ville hun sagt ifra hjemme,men hos andre så vil man selvsagt ikke laget noen scene og da prøver man å overse slik oppførsel.

Jeg skjønner tankegangen om at man ikke vil lage en scene når man er borte, men det er da vel ingen som har hevdet at mor burde ha kjeftet på eller irettesatt ungen?

Det man etterlyser er en viss form for "aktivitet" fra morens side, som f eks at hun bare snakker til barnet på en pen måte og griper fatt i situasjonen.

[Gjest EvyM]

Nei det går da ikke an å synes synd på en mor som oppfører seg som om hun mentalt sett er på nivå med femåringen?? Jeg hadde blitt veldig paff ja...

At man ikke ønsker seg en scene når man er borte med barna er jo noe vi alle forstår. Men er den ikke til å unngå så får man bare ta det som det kommer. Jeg har aldri vært i en situasjone der barna mine kunne funnet på å lage en scene pga noe slikt men hadde de gjort det så hadde jeg ganske enkelt tatt med poden utendørs til han hadde roet seg. Man gjør vel heller det enn å pådytte andre slik mas i to timer??

Jeg synes synd på unger som ikke får mer grenser enn som så...Da har de jo faktisk ingen mulighet til å lære å oppføre seg.

Men noen unger er faktisk mer krevende enn andre da. Du har kanskje vært "heldig" med dine...

Det betyr slett ikke at de ikke har grenser hjemme. Jeg har ihvertfall ei som prøver ut grenser til stadighet. Det er ikke akkurat slik at når man har sagt fra 10 ganger så prøver hun seg ikke mer. Det blir altfor lettvint å alltid skylde på foreldrene og tro at de er dotter som ikke oppdrar ungene sine.

Uten at jeg svarer for akkurat denne situasjonen som tråden handler om.

[grot]

Men noen unger er faktisk mer krevende enn andre da. Du har kanskje vært "heldig" med dine...

Det betyr slett ikke at de ikke har grenser hjemme. Jeg har ihvertfall ei som prøver ut grenser til stadighet. Det er ikke akkurat slik at når man har sagt fra 10 ganger så prøver hun seg ikke mer. Det blir altfor lettvint å alltid skylde på foreldrene og tro at de er dotter som ikke oppdrar ungene sine.

Uten at jeg svarer for akkurat denne situasjonen som tråden handler om.

Jeg jobber med unger til daglig og vet alt om at noen unger er langt mer krevende enn andre. Slik er det faktisk med mine egne også. Og jeg reagerer _ikke_ på den småsultne, sutrete femåringen i innlegget, jeg reagerer på mora.

Det finnes foreldre som blir helt apatiske om barna ikke oppfører seg borte, det kan være på besøk eller i butikken. Alle vet da at dette kan hende ens egne unger også. Men _jeg_ har langt større respekt for den mora/faren som legger en vrælende unge over skulderen og bærer han ut enn de som løper etter ungene i butikken og stikker til dem en sjokoladebit her og en klase druer der.... Og som denne mora her også gjorde.

Neida, man kan ikke alltid skylde på oppdragelsen, men jammen er det enkelte steder det mangler mye på denne:-( Og det er synd, for det går utover ungen..

[grot]

Jeg skjønner tankegangen om at man ikke vil lage en scene når man er borte, men det er da vel ingen som har hevdet at mor burde ha kjeftet på eller irettesatt ungen?

Det man etterlyser er en viss form for "aktivitet" fra morens side, som f eks at hun bare snakker til barnet på en pen måte og griper fatt i situasjonen.

Jeg mener at hun absolutt burde ha irettesatt ungen, hva ellers burde hun ha gjort??? Om oppdragelse kun skal skje innen hjemmets fire vegger så blir det vanskelig..

Og man lager da ikke noen stor scene av å irettesette en femåring. Hun kunne vel bare sagt at "nå spør jeg x om du kan få en banan eller en brødskive, og vil du ikke ha den så er du heller ikke sulten"

Om femåringen ikke hadde roet seg ned hadde jeg tatt han med hjem og sagt med et smil at vi kommer tilbake en dag dagsformen er litt bedre.

Denne moren ga jo hele tiden signaler til femåringen om at slik oppførsel er akseptabel. Da kan man ikke komme hjem og si noe annet etterpå. En femåring trenger mer veildning og grenser enn som så ...

[morsan]

Jeg mener at hun absolutt burde ha irettesatt ungen, hva ellers burde hun ha gjort??? Om oppdragelse kun skal skje innen hjemmets fire vegger så blir det vanskelig..

Og man lager da ikke noen stor scene av å irettesette en femåring. Hun kunne vel bare sagt at "nå spør jeg x om du kan få en banan eller en brødskive, og vil du ikke ha den så er du heller ikke sulten"

Om femåringen ikke hadde roet seg ned hadde jeg tatt han med hjem og sagt med et smil at vi kommer tilbake en dag dagsformen er litt bedre.

Denne moren ga jo hele tiden signaler til femåringen om at slik oppførsel er akseptabel. Da kan man ikke komme hjem og si noe annet etterpå. En femåring trenger mer veildning og grenser enn som så ...

poteito - potahto.

Jeg ser ikke ulikheten mellom våre svar.