Er dette normalt? (om oppfinnsom jente)

[Colette]

Godt å høre. Begynte å føle meg litt alene her :-)

Det skjønner jeg godt:-) Det er jo ikke grenser for hva som skal tolkes som sykdomstegn lenger. Jeg mener vi er på ville veier mht dette. Det må jo kunne finnes plass for kreative sjeler også? Og kreativitet gir seg jo selvfølgelig utslag som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige.

Det begynner allerede i barnehagen. Det minste lille tegn til avvik fra normalen- skal undersøkes nærmere og helst disgnostiseres. Er det et samfunn med "robotmennesker" vi ønsker oss? Som tjener samfunnsøkonomien, men kanskje ikke mennesket? Jeg gremmes, i hvert fall.

[waxo]

Jeg syns ikke dette handler om matlaging, men om forståelse for hva som er rimelig å forvente at man kan gjøre og hva man bør styre unna. En syvåring mener jeg bør forstå "helt av seg selv" at man ikke søler med vann på soveromsgolvet, uavhengig av erfaring med matlaging.

Tviler uansett på at den 7 åringen kommer til å kokkelere på soveromsgulvet som voksen, så et stort problem er det jo ikke.

Men så tar vel jeg litt lett på mye......av ufarlige ting mener jeg.

Kardemommeloven står sterkt her i huset, det rommer det viktigste i livet.

"Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og forøvrig kan man gjøre hva man vil"

Seriøst, det er en filleting. Hadde ho denga andre og vært ufyselig å leve med, DA hadde det vært et problem.

[waxo]

Det skjønner jeg godt:-) Det er jo ikke grenser for hva som skal tolkes som sykdomstegn lenger. Jeg mener vi er på ville veier mht dette. Det må jo kunne finnes plass for kreative sjeler også? Og kreativitet gir seg jo selvfølgelig utslag som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige.

Det begynner allerede i barnehagen. Det minste lille tegn til avvik fra normalen- skal undersøkes nærmere og helst disgnostiseres. Er det et samfunn med "robotmennesker" vi ønsker oss? Som tjener samfunnsøkonomien, men kanskje ikke mennesket? Jeg gremmes, i hvert fall.

Min far har fortalt fra da han var liten. Det var jo store forskjeller på unga som det er i dag. Noen hadde større behov for aktivitet enn andre.

Istede for å få alle bokstavene hektet på seg, fikk de utfolde seg litt ekstra i busker og trær. Når de kom inn igjen var det plass i hjernen for læring :-)

Jeg har 6 supre onkler. De var noen røvere til de var voksne. De er egentlig noen røvere nå også, men innen rimelige grenser.

Da de var større enn 7 år iallefall testet de ut en del, for de viktige ting i livet.

F.eks: Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?

Hvor mye smallt det hvis de puttet en patron i ovnen?

Hvor rød kunne ovnen bli hvis man fyra hardt?

Hva skjedde hvis de ropte på mora og sa en av unga datt i brønnen?

En gang mora kom inn fra fjøset, var hele kjøkkenet hvitt.....av mel :-)

Masse sånne ting, da er det å kokkelere og blande litt en liten bagatell :-)

Jeg er nok litt herdet etter å ha vokst opp i familien min, men vi har overlevd og har hatt ett flott liv :-)

[Colette]

Min far har fortalt fra da han var liten. Det var jo store forskjeller på unga som det er i dag. Noen hadde større behov for aktivitet enn andre.

Istede for å få alle bokstavene hektet på seg, fikk de utfolde seg litt ekstra i busker og trær. Når de kom inn igjen var det plass i hjernen for læring :-)

Jeg har 6 supre onkler. De var noen røvere til de var voksne. De er egentlig noen røvere nå også, men innen rimelige grenser.

Da de var større enn 7 år iallefall testet de ut en del, for de viktige ting i livet.

F.eks: Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?

Hvor mye smallt det hvis de puttet en patron i ovnen?

Hvor rød kunne ovnen bli hvis man fyra hardt?

Hva skjedde hvis de ropte på mora og sa en av unga datt i brønnen?

En gang mora kom inn fra fjøset, var hele kjøkkenet hvitt.....av mel :-)

Masse sånne ting, da er det å kokkelere og blande litt en liten bagatell :-)

Jeg er nok litt herdet etter å ha vokst opp i familien min, men vi har overlevd og har hatt ett flott liv :-)

:-) Jeg har bare en kommentar til innlegget ditt: Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". For det er jo det det hele dreier seg om: Vi får ikke lenger tenke ut fra vår egen fonuft, erfaring/tankesett. For da er det jo feil :-(

[Gjest Nickløsheletia]

Det høres helt normalt ut.Jeg synes hun høres ut som min eldste var, bare at hun ikke var ukonsentrert på skolen.(ville ikke lagt så stor vekt på det om hun ellers greide seg fint)

Hun fant alt mulig rart og blandet i bøtter, laget "suppe/middag". Hun sminket seg og klinte seg inn, kledde seg ut.

På barneskolen hadde hun flest guttevenner. Jentene "gikk bare rundt" og gjorde ingenting sa hun, mens gutta fant på morsommere ting.

[waxo]

:-) Jeg har bare en kommentar til innlegget ditt: Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". For det er jo det det hele dreier seg om: Vi får ikke lenger tenke ut fra vår egen fonuft, erfaring/tankesett. For da er det jo feil :-(

Ja, jeg synes det har forandret seg veldig bare på de 13 åra jeg har hatt unger..... Mer og mer firkantet

[waxo]

:-) Jeg har bare en kommentar til innlegget ditt: Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". For det er jo det det hele dreier seg om: Vi får ikke lenger tenke ut fra vår egen fonuft, erfaring/tankesett. For da er det jo feil :-(

Ja, jeg synes det har forandret seg veldig bare på de 13 åra jeg har hatt unger..... Mer og mer firkantet

[Colette]

Ja, jeg synes det har forandret seg veldig bare på de 13 åra jeg har hatt unger..... Mer og mer firkantet

Ja, det er jeg enig i. Det har forandret seg veldig fort. Jeg merker stor foradnring i hvert fall i løpet av de 10 siste årene.

[waxo]

:-) Jeg har bare en kommentar til innlegget ditt: Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". For det er jo det det hele dreier seg om: Vi får ikke lenger tenke ut fra vår egen fonuft, erfaring/tankesett. For da er det jo feil :-(

''Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". ''

Noen er gjetere, andre kalles saueflokk :-)

[Colette]

''Så godt at noen fortsatt her evnen til å tenke fornuftig og selvstendig, og ikke bare lar seg rive med at det som er regnet for "politisk korrekt". ''

Noen er gjetere, andre kalles saueflokk :-)

Akkurat slik er det :-) Men saueflokken ser ut til å øke i omfang :-(

[AAA]

Tviler uansett på at den 7 åringen kommer til å kokkelere på soveromsgulvet som voksen, så et stort problem er det jo ikke.

Men så tar vel jeg litt lett på mye......av ufarlige ting mener jeg.

Kardemommeloven står sterkt her i huset, det rommer det viktigste i livet.

"Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og forøvrig kan man gjøre hva man vil"

Seriøst, det er en filleting. Hadde ho denga andre og vært ufyselig å leve med, DA hadde det vært et problem.

Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)

Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.

Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!

Heldigvis går det an å kombinere det å lære ungene hva som er OK å gjøre og å framelske kreativitet.

[Lotte :o)]

Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)

Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.

Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!

Heldigvis går det an å kombinere det å lære ungene hva som er OK å gjøre og å framelske kreativitet.

Enig.

[Gjest konsalik]

Jada, hun et helt normal. To av mine barn hadde tømt alt melet i skapet utover kjøkkengulvet og funnet ut at vann var veldig morsomt å klisse med oppe i dette. Ble jo nesten som lim det jo..Mor fikk mye arbeid å gjøre. Har utallige slike eksempler på hva barna fant på da de var små. Nå er de voksne og helt normale alle sammen

[Gjest fuchur]

Min far har fortalt fra da han var liten. Det var jo store forskjeller på unga som det er i dag. Noen hadde større behov for aktivitet enn andre.

Istede for å få alle bokstavene hektet på seg, fikk de utfolde seg litt ekstra i busker og trær. Når de kom inn igjen var det plass i hjernen for læring :-)

Jeg har 6 supre onkler. De var noen røvere til de var voksne. De er egentlig noen røvere nå også, men innen rimelige grenser.

Da de var større enn 7 år iallefall testet de ut en del, for de viktige ting i livet.

F.eks: Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?

Hvor mye smallt det hvis de puttet en patron i ovnen?

Hvor rød kunne ovnen bli hvis man fyra hardt?

Hva skjedde hvis de ropte på mora og sa en av unga datt i brønnen?

En gang mora kom inn fra fjøset, var hele kjøkkenet hvitt.....av mel :-)

Masse sånne ting, da er det å kokkelere og blande litt en liten bagatell :-)

Jeg er nok litt herdet etter å ha vokst opp i familien min, men vi har overlevd og har hatt ett flott liv :-)

''Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?''

Sånt syns ikke jeg er normal oppførsel da. Dyreplageri bør man kunne vokse fra før man er 7. Det har med utvikling av empati å gjøre. Man er jo forskjellige, og hurra for deres familie som har en sånn fantastisk driv og kreativitet og ikke er A4 og som sikkert driver verden videre, men jeg er ikke sånn, og sjeleglad for at min sønn ikke er en som river vingene av fluer for å se hva som skjer, eller for den saks skyld heller vann utover gulvet oppi melet med konditorfarge bare for opplevelsens skyld.

Vi trenger begge deler tenker jeg, og jeg syns ikke det er så hyggelig å bli rakket ned på for å være av den forsiktige typen heller.

Nei til moralisme uansett, ja til toleranse og hensyntagen, også fra foreldre til "verdens Emiler" ;-)

[tzatziki1365380058]

Jeg ser her at det er flere her som sier at disse tingene er vanlige for 7-åringer å gjøre. At det har med kreativitet å gjøre.

Jeg må innrømme at jeg blir litt overgitt av det jeg. Jeg syns faktisk at 7-åringer skal forstå at vann leker man ikke med på soveromsgolvet. Og man går ikke og forsyner seg av diverse ingredienser på kjøkkenet heller, bare for lage søl av det. Hadde

det vært 3-4 åringer, ja, men ikke 7 åringer. Da syns jeg at man kan forvente at kreativiteten får andre utløp.

Saken er jo ikke at det ikke skal stilles krav til barn - saken er at noen barn ikke "lever opp til" disse kravene, uansett hvor mye de stilles. Er det da nødvendigvis noe feil med ungen?

Og svaret er: nei, ikke nødvendigvis. Svaret er også at slik jevnlig tendens til å gjøre "ugagn" KAN være tegn på kreativitet, fantasi og nysgjerrighet.

Når du sier "man kan vel finne andre områder å være kreativ på", så høres det veldig rart ut for meg. Kreative barn har ikke noe forhold til det at de faktisk er/blir kreative. De forholder seg til intuitivitet, fantasi og nysgjerrighet. Å temme det til å si "du kan være kreativ på kjøkkenet, men ikke på soverommet" tror jeg er et håpløst proskjekt. Det uforutsigbare, fantasien, påfunnene er jo en direkte konsekvens av kreativiteten.

Jeg har vokst opp med en ekstremt kreativ bror, i større søskenflokk. Ingen visste jo hvem som ville bli mer eller mindre kreative av oss da vi var små, og kravene som ble stilt til oss var noenlunde de samme. I ettertid har det altså vist seg at den verste "urokråka" av oss, den mest nysgjerrige, og den som fant på alt mulig rart viser seg å være ekstremt kreativ, og lever av det i dag.

Min erfaring, basert på min bror og hans barn, er at kreative barn ikke lar seg kontrollere, selv om man prøver, setter krav osv som til andre barn. Alternativet er gjerne å "kneble" dem eller bruker ekstremt harde sanksjoner - det er naturligvis et valg, men ikke et jeg anbefaler.

[tzatziki1365380058]

Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)

Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.

Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!

Heldigvis går det an å kombinere det å lære ungene hva som er OK å gjøre og å framelske kreativitet.

Men sier trådstarter at hun ikke blir sint? Hun lurer på om det er noe feil på ungen, ikke på om hun skal bifalle søl på soverommet. Det er to helt forskjellige ting i mitt hode.

Poenget er at dersom det er kreativitet som "feiler" ungen, så vil hun kanskje ikke søle på soverommet igjen, men det er temmelig sikkert at hun vil finne på noe annet.

[Gjest plingpling]

Jeg tror hun lider av utforskertrang

[waxo]

Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)

Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.

Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!

Heldigvis går det an å kombinere det å lære ungene hva som er OK å gjøre og å framelske kreativitet.

''Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)''

Nei, selvfølgelig ikke all oppførsel

''Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.''

Man skal selvfølgelig ikke la alt flyte, man får ikke veltilpassa unger ved å la alt flyte.

Mine barn griser ikke på gulvet lenger, den yngste er snart 7.

Men jeg ville ikke flydd i taket heller om de skulle glemme seg.

Mine barn har lært at ved å grise, må de vaske, da sluttet de å grise.

Går de inn med sko, må de vaske. De går ikke inn med sko, hverken her eller borte.

Roter de, må de rydde, så her er det alltid ryddig.

Man lærer så lenge man lever av de konsekvenser handlingene får. Men man trenger jo ikke gå rundt å fly i taket for å lære unga dette.

Og skulle det skje at de glemmer seg, eller lysta blir for stor, selv om de egentlig kan dette.

Skal man virkelig da bli sjokkert og skuffa eller bekymret???

''Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!''

Hadde helt sikkert morsket meg litt jeg og, men tror ikke jeg hadde giddi å latt det gå så innmari innpå meg.

Og den som var med på leken måtte pent ha ryddet og vasket etter seg.

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1241257696' post='4142224]

Enig.

Er enig jeg også, men skulle unga glemme seg så gidder jeg ikke bli helt himmelfallen av den grunn.

[waxo]

''Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?''

Sånt syns ikke jeg er normal oppførsel da. Dyreplageri bør man kunne vokse fra før man er 7. Det har med utvikling av empati å gjøre. Man er jo forskjellige, og hurra for deres familie som har en sånn fantastisk driv og kreativitet og ikke er A4 og som sikkert driver verden videre, men jeg er ikke sånn, og sjeleglad for at min sønn ikke er en som river vingene av fluer for å se hva som skjer, eller for den saks skyld heller vann utover gulvet oppi melet med konditorfarge bare for opplevelsens skyld.

Vi trenger begge deler tenker jeg, og jeg syns ikke det er så hyggelig å bli rakket ned på for å være av den forsiktige typen heller.

Nei til moralisme uansett, ja til toleranse og hensyntagen, også fra foreldre til "verdens Emiler" ;-)

Nei, absolutt ikke helt normal oppførsel :-) Og jeg tviler på at de gjordet de tinga mer enn en gang for å si det sånn, men det måtte tester og det ble nok månelyst kjenner jeg besteforeldra mine rett.

Hadde de vært barn nå, ville de sikkert vært utredet for et eller annet...

Det er det jeg vil til livs. At alt skal analyseres så inn i granskauen. Det er så mange bokstav diganoser å velge mellom at det bare er å velge fra øverste hylle føler jeg.

Og så fort en unge er litt mer aktiv enn snittet begynner folk å snakke om å utrede og sjekke.

Mine unger har mange venner, noen er noen røvere, noen er aktive og andre forsiktige. Masse forskjellige unger som flyr ut og inn her, men alle er like normale :-)