Er dette normalt? (om oppfinnsom jente)

[AAA]

Saken er jo ikke at det ikke skal stilles krav til barn - saken er at noen barn ikke "lever opp til" disse kravene, uansett hvor mye de stilles. Er det da nødvendigvis noe feil med ungen?

Og svaret er: nei, ikke nødvendigvis. Svaret er også at slik jevnlig tendens til å gjøre "ugagn" KAN være tegn på kreativitet, fantasi og nysgjerrighet.

Når du sier "man kan vel finne andre områder å være kreativ på", så høres det veldig rart ut for meg. Kreative barn har ikke noe forhold til det at de faktisk er/blir kreative. De forholder seg til intuitivitet, fantasi og nysgjerrighet. Å temme det til å si "du kan være kreativ på kjøkkenet, men ikke på soverommet" tror jeg er et håpløst proskjekt. Det uforutsigbare, fantasien, påfunnene er jo en direkte konsekvens av kreativiteten.

Jeg har vokst opp med en ekstremt kreativ bror, i større søskenflokk. Ingen visste jo hvem som ville bli mer eller mindre kreative av oss da vi var små, og kravene som ble stilt til oss var noenlunde de samme. I ettertid har det altså vist seg at den verste "urokråka" av oss, den mest nysgjerrige, og den som fant på alt mulig rart viser seg å være ekstremt kreativ, og lever av det i dag.

Min erfaring, basert på min bror og hans barn, er at kreative barn ikke lar seg kontrollere, selv om man prøver, setter krav osv som til andre barn. Alternativet er gjerne å "kneble" dem eller bruker ekstremt harde sanksjoner - det er naturligvis et valg, men ikke et jeg anbefaler.

Vet du hva, jeg kjenner mange kreative barn. Og ikke et eneste av dem har vært uimottagelige for å lære at det finnes tid og sted for å uttøve kreativiteten. For i virkelighetens verden er det jo faktisk sånn at det ikke kan bedrives akkurat hva man ønsker og så si at det skyldes kreativitet etterpå.

Jeg tror du undervurderer unger hvis du tror at de ikke klarer å lære dette. Uten ugjennomførbare sanksjoner og grufulle staffemetoder og jeg vet ikke hva.

[Lotte :o)]

Er enig jeg også, men skulle unga glemme seg så gidder jeg ikke bli helt himmelfallen av den grunn.

Hehe, man "glemmer" seg ikke med vann? Vann hører til i nærheten av et vannpunkt = kjøkken, bad, vaskerom, eller ute. Jeg stiller visse krav til oppførsel.

Bakevarer f.eks., hører til på kjøkkenet, ingen andre steder. Jeg mener slik lærdom er helt elementær, og læres før skolealder.

:-)

[AAA]

''Man kan da ikke godta alt av oppførsel og begrunne det med at det kommer ikke ungen til å gjøre når h*n er voksen? Barna lærer ikke av seg selv og våkner opp ferdig oppdradde og dannede den dagen de fyller 18 år. (Eller hva man måtte definere som voksen alder...)''

Nei, selvfølgelig ikke all oppførsel

''Som sagt, jeg er enig i at det virker som om noen er i overkant opptatte av å lage diagnoser på alt. Men jeg er overhode ikke enig i at altnernativet er å la alt flyte og godta alt. Det er der foreldrenes oppgaver kommer inn. Og å få barn til å forstå at man ikke søler på golvene før barnet er 7 år er innenfor de oppgavene. Syns jeg.''

Man skal selvfølgelig ikke la alt flyte, man får ikke veltilpassa unger ved å la alt flyte.

Mine barn griser ikke på gulvet lenger, den yngste er snart 7.

Men jeg ville ikke flydd i taket heller om de skulle glemme seg.

Mine barn har lært at ved å grise, må de vaske, da sluttet de å grise.

Går de inn med sko, må de vaske. De går ikke inn med sko, hverken her eller borte.

Roter de, må de rydde, så her er det alltid ryddig.

Man lærer så lenge man lever av de konsekvenser handlingene får. Men man trenger jo ikke gå rundt å fly i taket for å lære unga dette.

Og skulle det skje at de glemmer seg, eller lysta blir for stor, selv om de egentlig kan dette.

Skal man virkelig da bli sjokkert og skuffa eller bekymret???

''Hadde f.eks min 7 åring hatt besøk av en jevnaldrende venn, og denne vennen hadde laget mash av vann og hva det måtte være på soveromsgolvet hadde jeg blitt sint. Og hadde på toppen av alt barnets mor eller farm kommentert det som var skjedd med å berømme ungens kreativitet så tror jeg søren meg jeg hadde gått rett i taket!''

Hadde helt sikkert morsket meg litt jeg og, men tror ikke jeg hadde giddi å latt det gå så innmari innpå meg.

Og den som var med på leken måtte pent ha ryddet og vasket etter seg.

Vi har tydelig forskjellige oppfattelser om hva som kan defineres som "å glemme seg."

Å gå inn på skitne sko er å glemme seg. Å finne fram vann, ting fra kjøkkenet og lage røre på soveromsgolvet er defintivt ikke å glemme seg. Syns jeg.

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1241266161' post='4142272]

Hehe, man "glemmer" seg ikke med vann? Vann hører til i nærheten av et vannpunkt = kjøkken, bad, vaskerom, eller ute. Jeg stiller visse krav til oppførsel.

Bakevarer f.eks., hører til på kjøkkenet, ingen andre steder. Jeg mener slik lærdom er helt elementær, og læres før skolealder.

:-)

Ja, jeg er enig jeg i det, men det er da vel ikke grunnlag for utredning om de tester det litt?????

Det er tross alt en filleting i den store og hele sammenheng.

Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?

[waxo]

Vi har tydelig forskjellige oppfattelser om hva som kan defineres som "å glemme seg."

Å gå inn på skitne sko er å glemme seg. Å finne fram vann, ting fra kjøkkenet og lage røre på soveromsgolvet er defintivt ikke å glemme seg. Syns jeg.

Ja, men tester aldri dine barn dine grenser og glemmer seg litt?

mine barn glemmer seg innimellom, men det er år og dager siden de kokkelerte andre steder enn på kjøkken eller ute.

De "glemmer" andre ting, som å sette på seg hjelm når de står på skateboard. Det får selvfølgelig konsekvenser, men likefullt kan de glemme det igjen ved en senere anledning.

Er de da unormale?

[AAA]

Ja, jeg er enig jeg i det, men det er da vel ikke grunnlag for utredning om de tester det litt?????

Det er tross alt en filleting i den store og hele sammenheng.

Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?

''Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?''

Å joda, det gjør iallfall mine barn. Men igjen, hva de tester står i forhold til alder. Så da er vi tilbake til hva mar kan forvente i hvilken alder. De er begge 2, (5 og 7 år gamle) for store til å gjøre sånne stunt som trådstarter beskriver i tråden her.

[Lotte :o)]

Ja, jeg er enig jeg i det, men det er da vel ikke grunnlag for utredning om de tester det litt?????

Det er tross alt en filleting i den store og hele sammenheng.

Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?

Det har jeg da heller ikke sagt! Jeg sa _kombinasjonen_ av de nevnte punkt som trådstarter nevnte. Det ville vært grunnlag for å sjekke ut, for meg.

Selvfølgelig tester barn grenser, men det får da være måte på hva man skal akseptere at de ikke har fått med seg av regler når de har levd i 7 år?! Jeg lurer enkelte ganger på hvor foreldrene er hen...

[AAA]

Ja, men tester aldri dine barn dine grenser og glemmer seg litt?

mine barn glemmer seg innimellom, men det er år og dager siden de kokkelerte andre steder enn på kjøkken eller ute.

De "glemmer" andre ting, som å sette på seg hjelm når de står på skateboard. Det får selvfølgelig konsekvenser, men likefullt kan de glemme det igjen ved en senere anledning.

Er de da unormale?

Jeg svarte deg litt under her også. :-)

Nei du tingene du nevner nå kommer definitivt inn under "glemme seg." Og det gjør som du sier alle barn. Noen ganger mer bevisst enn andre ganger da. ;-)

Men jeg vil aldri kunne gå med på at den der lage-mat-på-soveromsgolvet-saken går under "glemme seg" definisjonen.

[Lotte :o)]

''Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?''

Å joda, det gjør iallfall mine barn. Men igjen, hva de tester står i forhold til alder. Så da er vi tilbake til hva mar kan forvente i hvilken alder. De er begge 2, (5 og 7 år gamle) for store til å gjøre sånne stunt som trådstarter beskriver i tråden her.

Helt enig!

[waxo]

''Tester aldri deres barn grensene???? Selv i 7 års alder?''

Å joda, det gjør iallfall mine barn. Men igjen, hva de tester står i forhold til alder. Så da er vi tilbake til hva mar kan forvente i hvilken alder. De er begge 2, (5 og 7 år gamle) for store til å gjøre sånne stunt som trådstarter beskriver i tråden her.

jeg vil tro det er like mange forskjeller på hva foreldre forventer av 7 åringer som det finnes foreldre.

Jeg forventer at mine holder orden rundt seg, og det gjør de.

Men jeg går ikke av skaftet hvis de bæsjer på leggen innimellom, så de er heller ikke rett for å prøve nye ting. Det er lov å drite seg ut, men man tar konsekvensene av det.

Og hvis det ikke er sånn det funker tror jeg jeg må dra hele ungeflokken min til utredning :-)

Men her som alt annet tror jeg det kommer litt an på mengder. Skjer dette flere ganger daglig eller ukentlig kan man jo begynne å grunne litt, men er det 3 ganger og ungen skjønner etter det at det ikke var smart, da vil det sikkert gå over...

[Gjest minnah]

7 år

Hvirfor deltar du ikke selv i tråden din? :-)

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1241267374' post='4142278]

Det har jeg da heller ikke sagt! Jeg sa _kombinasjonen_ av de nevnte punkt som trådstarter nevnte. Det ville vært grunnlag for å sjekke ut, for meg.

Selvfølgelig tester barn grenser, men det får da være måte på hva man skal akseptere at de ikke har fått med seg av regler når de har levd i 7 år?! Jeg lurer enkelte ganger på hvor foreldrene er hen...

''Selvfølgelig tester barn grenser, men det får da være måte på hva man skal akseptere at de ikke har fått med seg av regler når de har levd i 7 år?! Jeg lurer enkelte ganger på hvor foreldrene er hen...''

Har ikke sagt man skal akseptere, ting skal få konsekvenser.

Men innimellom må det være lov å drite seg ut. selv om man har levd i 7 år. Jeg har levd i 33 år og driter meg ut innimellom likevel.

Men er enig i at summen av alt kan bli litt mye, men ikke enkeltstående tilfeller.

Hvis dette ikke har fått konsekvenser for barnet, det sier trådstarter ikke noe om, da er det heller ikke rart at det skjer igjen....

Men jeg tviler fortsatt på at det er noe galt med barnet.

[waxo]

Jeg svarte deg litt under her også. :-)

Nei du tingene du nevner nå kommer definitivt inn under "glemme seg." Og det gjør som du sier alle barn. Noen ganger mer bevisst enn andre ganger da. ;-)

Men jeg vil aldri kunne gå med på at den der lage-mat-på-soveromsgolvet-saken går under "glemme seg" definisjonen.

Men de kan jo late som de glemmer seg :-)

Og da vil jo konsekvensene bestemme hvor ofte det skjer.

Men tviler på at det er noe galt med barnet.

Skulle min 7 åring funnet på noe sånt nå, ville jeg blitt overrasket, og det ville fått konsekvenser.

Men man må kunne ha toleranse for at det er mange forskjellige unger, uten at de trenger en diagnose :-)

I mange av innlegga mine kan det kanskje virke som om mine ikke har grenser, men de har egentlig strengere grenser enn mange jeg kjenner. Bare så det er sagt :-)

[Shadow 650]

Normale ting for meg å gjøre i 5-7 år alder:

Dynke teppet på rommet mitt med mange forskjellige vaskemidler. Husker gost Ajax skurepulver...Spennende :-)

Sto ofte opp VELDIG tidlig, før alle andre. Da kunne jeg finne på å fore bikkja med karbonadene mora mi hadde slitt og stekt kvelden før og som lå til kjøling på benken..

..Eller gi bikkja en halv kg brunost, bare for at brunost var det beste jeg visste og ville være snill mot bikkja... Tenkte ikke helt over konsekvensen det fikk for tarmsystemet til hunden dagen etter :-)

En morgen min mor våknet fikk ho se at foran hver enkelt i familien sto en kopp med oppblandet dispril :-) Jeg hadde blandet til alle + bikkja.....

Og spist noen selv....men det gikk helt fint :-)

Jeg var en klatremus av rang, og det ser ut som om poden min har arvet mye av dette. Det er ikke få shampo og balsam flasker jeg har tørket opp fra gulv og vegger på badet.

Eller mått brukt lang tid på å dusje en pode som har sittet i badevann fullt av såpe, så han var helt seig :-)

Det har heldigvis begynt å gi seg nå, og han er 7 til sommeren. Har holdt på siden han var mindre enn 2.

Såå, herlig, da )

[Lotte :o)]

''Selvfølgelig tester barn grenser, men det får da være måte på hva man skal akseptere at de ikke har fått med seg av regler når de har levd i 7 år?! Jeg lurer enkelte ganger på hvor foreldrene er hen...''

Har ikke sagt man skal akseptere, ting skal få konsekvenser.

Men innimellom må det være lov å drite seg ut. selv om man har levd i 7 år. Jeg har levd i 33 år og driter meg ut innimellom likevel.

Men er enig i at summen av alt kan bli litt mye, men ikke enkeltstående tilfeller.

Hvis dette ikke har fått konsekvenser for barnet, det sier trådstarter ikke noe om, da er det heller ikke rart at det skjer igjen....

Men jeg tviler fortsatt på at det er noe galt med barnet.

Hadde det vært et enkeltstående tilfelle, så hadde kanskje ikke tråden blitt starta? Ref:

''Jenta her i huset har en enorm evne til å finne på rare ting. ''

Jeg _regner med_ at ungen er irettesatt og forklart at sånt gjør man ikke (naturlig at oppdrager reagerer på uakseptabel oppførsel). Desto rarere er det, at ungen stadig fortsetter med dette tullet som ikke er lov. Synes jeg.

Men du og jeg har nok litt forskjellige forventninger med tanke på barns alder. :-)

[tzatziki1365380058]

Men sier trådstarter at hun ikke blir sint? Hun lurer på om det er noe feil på ungen, ikke på om hun skal bifalle søl på soverommet. Det er to helt forskjellige ting i mitt hode.

Poenget er at dersom det er kreativitet som "feiler" ungen, så vil hun kanskje ikke søle på soverommet igjen, men det er temmelig sikkert at hun vil finne på noe annet.

Det finnes helt sikkert forskjell på kreative barn. Jeg har erfaring fra min egen familie, og vet akkurat hvilke grenser som ble satt og ikke. Jeg vet også at min bror forholdt seg helt annerledes til grensene enn resten av ungeflokken gjorde.

Jeg vet også at han i voksen alder er helt usedvanlig, og at han er svært spesiell i forhold til de fleste av oss, når det gjelder energi og nysgjerrighet, og for ikke å snakke om talent.

Jeg skjønner ikke hvorfor du hevder at jeg undervurderer barn. Det har da ingen ting med det å gjøre. Jeg tror feks at min bror godt kunne ha forholdt seg til grensene som ble gitt, men at han valgte å ikke gjøre det fordi "prosjektet hans" var viktigere.

Det er heller ingen hemmelighet at de som virkelig har brakt verden fremover, det være seg innenfor musikk, billedkunst, fysikk osv - stort sett beskrives som temmelig usedvanlige og gjerne "uregjerlige" barn. Noe som stort sett har vist seg å henge sammen med ekstraordinær intelligens eller spesielle evner på et eller flere områder.

Jeg tror tvert i mot at det er du som undervurderer både kreativitetens styrke og barn generelt dersom du tror at alle barn vil og ønsker å tilpasse seg "god" oppdragelse. Det trenger slett ikke bety at det er noe galt med barnet. Og så vidt jeg forsto, var det det trådstarter lurte på.

[tzatziki1365380058]

Det finnes helt sikkert forskjell på kreative barn. Jeg har erfaring fra min egen familie, og vet akkurat hvilke grenser som ble satt og ikke. Jeg vet også at min bror forholdt seg helt annerledes til grensene enn resten av ungeflokken gjorde.

Jeg vet også at han i voksen alder er helt usedvanlig, og at han er svært spesiell i forhold til de fleste av oss, når det gjelder energi og nysgjerrighet, og for ikke å snakke om talent.

Jeg skjønner ikke hvorfor du hevder at jeg undervurderer barn. Det har da ingen ting med det å gjøre. Jeg tror feks at min bror godt kunne ha forholdt seg til grensene som ble gitt, men at han valgte å ikke gjøre det fordi "prosjektet hans" var viktigere.

Det er heller ingen hemmelighet at de som virkelig har brakt verden fremover, det være seg innenfor musikk, billedkunst, fysikk osv - stort sett beskrives som temmelig usedvanlige og gjerne "uregjerlige" barn. Noe som stort sett har vist seg å henge sammen med ekstraordinær intelligens eller spesielle evner på et eller flere områder.

Jeg tror tvert i mot at det er du som undervurderer både kreativitetens styrke og barn generelt dersom du tror at alle barn vil og ønsker å tilpasse seg "god" oppdragelse. Det trenger slett ikke bety at det er noe galt med barnet. Og så vidt jeg forsto, var det det trådstarter lurte på.

Upps, klarte å svare meg selv i stedet for AAA?????!

[tzatziki1365380058]

Vet du hva, jeg kjenner mange kreative barn. Og ikke et eneste av dem har vært uimottagelige for å lære at det finnes tid og sted for å uttøve kreativiteten. For i virkelighetens verden er det jo faktisk sånn at det ikke kan bedrives akkurat hva man ønsker og så si at det skyldes kreativitet etterpå.

Jeg tror du undervurderer unger hvis du tror at de ikke klarer å lære dette. Uten ugjennomførbare sanksjoner og grufulle staffemetoder og jeg vet ikke hva.

Det finnes helt sikkert forskjell på kreative barn. Jeg har erfaring fra min egen familie, og vet akkurat hvilke grenser som ble satt og ikke. Jeg vet også at min bror forholdt seg helt annerledes til grensene enn resten av ungeflokken gjorde.

Jeg vet også at han i voksen alder er helt usedvanlig, og at han er svært spesiell i forhold til de fleste av oss, når det gjelder energi og nysgjerrighet, og for ikke å snakke om talent.

Jeg skjønner ikke hvorfor du hevder at jeg undervurderer barn. Det har da ingen ting med det å gjøre. Jeg tror feks at min bror godt kunne ha forholdt seg til grensene som ble gitt, men at han valgte å ikke gjøre det fordi "prosjektet hans" var viktigere.

Det er heller ingen hemmelighet at de som virkelig har brakt verden fremover, det være seg innenfor musikk, billedkunst, fysikk osv - stort sett beskrives som temmelig usedvanlige og gjerne "uregjerlige" barn. Noe som stort sett har vist seg å henge sammen med ekstraordinær intelligens eller spesielle evner på et eller flere områder.

Jeg tror tvert i mot at det er du som undervurderer både kreativitetens styrke og barn generelt dersom du tror at alle barn vil og ønsker å tilpasse seg "god" oppdragelse. Det trenger slett ikke bety at det er noe galt med barnet. Og så vidt jeg forsto, var det det trådstarter lurte på.

[tiliti]

''Hvor lang tid trengte grisen på å ta livet av en høne?''

Sånt syns ikke jeg er normal oppførsel da. Dyreplageri bør man kunne vokse fra før man er 7. Det har med utvikling av empati å gjøre. Man er jo forskjellige, og hurra for deres familie som har en sånn fantastisk driv og kreativitet og ikke er A4 og som sikkert driver verden videre, men jeg er ikke sånn, og sjeleglad for at min sønn ikke er en som river vingene av fluer for å se hva som skjer, eller for den saks skyld heller vann utover gulvet oppi melet med konditorfarge bare for opplevelsens skyld.

Vi trenger begge deler tenker jeg, og jeg syns ikke det er så hyggelig å bli rakket ned på for å være av den forsiktige typen heller.

Nei til moralisme uansett, ja til toleranse og hensyntagen, også fra foreldre til "verdens Emiler" ;-)

Det er et stykke fra å synes at slik oppførsel ikke tilsvarer en "diagnose", til å si at slik oppførsel er "helt ok".

Det er en laaaang vei mellom de ytterpunktene.

[Gjest fuchur]

Det er et stykke fra å synes at slik oppførsel ikke tilsvarer en "diagnose", til å si at slik oppførsel er "helt ok".

Det er en laaaang vei mellom de ytterpunktene.

Det er jeg enig i, Det bør være mulig å ha et ganske bredt område som er "normalt", og ikke smale det inn så mye at flesteparten av ungene kommer inn under en eller annen diagnose.