Dagmamma veldig tidlig...?

[calendula]

Hadde ikke så kjempegod tid i sted til å skrive, så jeg får utdype litt mer her..

Greia er at faren har nylig slutta i sin jobb pga konkurs. Så har han nå fått tilbud om jobb igjen, og det er i den forbindelse jeg tenker et er usikkert om han kan ta full permisjon i et år. Da må han kanskje evt si fra seg den jobben og satse på full permisjon. Og det er her jeg mener det er litt usikkert om han velger å gjøre. Såklart, får vi det til, så gjør vi jo selvfølgelig det!

Og det jeg tenkte med hans seks uker rett til permisjon er for å få tiden til å gå litt før barnet evt må til en dagmamma.. Jeg vil jo være hjemme fram til juli med barnet(og da vil vi jo leve på engansstønaden som blir utbetalt), og det er etter det jeg tenker at om han tar sine seks uker, så vil jo barnet ha bikka tre mnd. Evt er det jo enda bedre om han får kanskje til og med lengre permisjon.

Jeg kommer jo til å sjekke ut ALLE rettigheter, regler og alt innen den tid. Men OM det skulle bli helt krise, så må jeg jo nesten bare gjøre det sånn.. Jeg var visstnok med mamma på jobb fra jeg var tre mnd, og det gikk helt greit. Men samtidig så tenker jeg at om jeg skal ha barnet med på jobb, så vil det jo bli en del uro, masse folk, ustabile forhold osv.. Er ikke en dagmamma litt bedre da? Kanskje til og med hvis barnet kan være hjemme og dagmammaen være der...?

Jeg hadde med meg barnet på jobb i 6 uker fordi jeg måtte tilbake i jobb tidligere enn planlagt. Det anbefales ikke. Du får ikke gjort en fullgod jobb og etter en uke eller to hvor alle synes det er kjempehyggelig begynner ungen å gå andre på nervene.

[Attekattenoa]

Nei overhodet ikke, men etter at jeg nå har diskutert en del med NAV om mine rettigheter.. Så fikk jeg jo såklart en del regler og diverse i fanget. Deriblandt fikk jeg vite at når arbeidsforholdet står som AVSLUTTET hos NAV(som det gjorde hos meg), så sto jeg uten arbeidsgiver, og fikk plutselig ingen rett til hverken sykepenger eller permisjonspenger senere.

Og siden han ble sykemeldt pga en skade i foten rett før konkursen, så har tiden gått og derfor mener NAV at også hans rettigheter er svekket i forhold til permisjon.. De er ikke helt ferdige å behandle og diskutere saken enda, derfor er det veldig usikkert fremdeles..

Da forstår jeg at det litt mer kompliser.

Far har rett på foreldrepenger hvis han har vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 mnd.

Som yrkesaktiv gjelder både sykepenger og dagpenger ved arbeidsløshet.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19970228-019.html&14-6

Lykke til, og stå på krava.

[Gjest Jubajubaaaaaaaa]

Nei overhodet ikke, men etter at jeg nå har diskutert en del med NAV om mine rettigheter.. Så fikk jeg jo såklart en del regler og diverse i fanget. Deriblandt fikk jeg vite at når arbeidsforholdet står som AVSLUTTET hos NAV(som det gjorde hos meg), så sto jeg uten arbeidsgiver, og fikk plutselig ingen rett til hverken sykepenger eller permisjonspenger senere.

Og siden han ble sykemeldt pga en skade i foten rett før konkursen, så har tiden gått og derfor mener NAV at også hans rettigheter er svekket i forhold til permisjon.. De er ikke helt ferdige å behandle og diskutere saken enda, derfor er det veldig usikkert fremdeles..

''Nei overhodet ikke, men etter at jeg nå har diskutert en del med NAV om mine rettigheter.. Så fikk jeg jo såklart en del regler og diverse i fanget. Deriblandt fikk jeg vite at når arbeidsforholdet står som AVSLUTTET hos NAV(som det gjorde hos meg), så sto jeg uten arbeidsgiver, og fikk plutselig ingen rett til hverken sykepenger eller permisjonspenger senere.

Og siden han ble sykemeldt pga en skade i foten rett før konkursen, så har tiden gått og derfor mener NAV at også hans rettigheter er svekket i forhold til permisjon.. De er ikke helt ferdige å behandle og diskutere saken enda, derfor er det veldig usikkert fremdeles..''

Når sluttet du i jobben da?

Og om han er sykemeldt, spiller ingen rolle, om han fremdeles er sykemeldt. Sykepenger teller også som inntekt, og så lenge han har hatt lønn/sykepenger (går for det samme), 6 av de siste 10 månedene, har han rett til å ta ut permisjon etter dine 6 uker.

[tzatziki1365380058]

Hm.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det da..

Vi er egentlig et helt standard par, for å ta det den veien. Jeg har studielån og billån. Ikke så voldsomt mye da, men nok til at det merkes økonomisk om vi feks skulle leve på en inntekt. Vi gjorde det noen mnd i sommer, og det var temmelig tøft.. Og når vi nå i tillegg får et barn å forsørge, så vil vi ikke klare det.

Ja, tanken på lån har streifa meg.. Men jeg er jo veldig usikker på nedbetalingen av dette senere.. Litt etter som at jeg ikke vet hva slags inntekt jeg vil få osv.. Sambo har vel heller ikke helt fått oversikt over hva hans inntekt vil bli når han nå begynner å jobbe fullt, så det vet vi heller ikke helt enda..

Ok, men hvor tøft var det å leve på ei inntekt? Dvs hvor mye penger ekstra tregner dere for at det ikke skal være så tøft?

Babyen koster faktisk ikke så mye det første året. Du kommer langt med barnetrygden for å dekke babyens løpende utgifter. Vogn og sånn er jo dyrt, men dere kan kanskje få låne - eller kjøpe brukt?

Hvis dere klarer dere md feks 4000 kroner ekstra i måneden, i tillegg til sambos inntekt, så kan dere låne 40000 og klare dere i 10 mnd. 40000 i et livsløpsperspektiv er veldig lite. For å ta de verst tenekelige bestingelser, et rent forbrukslån med 16 (!) % rente, så ville det koste dere 800 kroner i måneden i 8 år.

Dersom dere får noen til å garantere for dere, eller om dere har foreldre som kan gi sikkerhet i leilighet eller hus, og dere tar det på 3 år og med en rente på 4%, så koster det dere rundt 170 kroner måneden i 3 år. Det er ikke mye.

Jeg ville nøye sjekket hvor mye penger ekstra i måneden dere trenger for å klare dere, og funnet ut hvilke muligheter som finnes for å få lån. Vil tro at banken dere har billån i vil kunne hjelpe dere med lån til en sånn sak, dersom det ikke er mye penger det er snakk om - selv uten garanti i annens eiendom.

Som sagt, jeg tror barnet ditt kommer til å klare seg helt fint uansett! Men jeg unner deg virkelig å få være hjemme litt mer enn to mnd - og jeg tror jo det er best for både deg og bebisen. Selv om det slett ikke er DET som kommer til å avgjøre om barnet får det bra senere i livet.

[tzatziki1365380058]

Ok, men hvor tøft var det å leve på ei inntekt? Dvs hvor mye penger ekstra tregner dere for at det ikke skal være så tøft?

Babyen koster faktisk ikke så mye det første året. Du kommer langt med barnetrygden for å dekke babyens løpende utgifter. Vogn og sånn er jo dyrt, men dere kan kanskje få låne - eller kjøpe brukt?

Hvis dere klarer dere md feks 4000 kroner ekstra i måneden, i tillegg til sambos inntekt, så kan dere låne 40000 og klare dere i 10 mnd. 40000 i et livsløpsperspektiv er veldig lite. For å ta de verst tenekelige bestingelser, et rent forbrukslån med 16 (!) % rente, så ville det koste dere 800 kroner i måneden i 8 år.

Dersom dere får noen til å garantere for dere, eller om dere har foreldre som kan gi sikkerhet i leilighet eller hus, og dere tar det på 3 år og med en rente på 4%, så koster det dere rundt 170 kroner måneden i 3 år. Det er ikke mye.

Jeg ville nøye sjekket hvor mye penger ekstra i måneden dere trenger for å klare dere, og funnet ut hvilke muligheter som finnes for å få lån. Vil tro at banken dere har billån i vil kunne hjelpe dere med lån til en sånn sak, dersom det ikke er mye penger det er snakk om - selv uten garanti i annens eiendom.

Som sagt, jeg tror barnet ditt kommer til å klare seg helt fint uansett! Men jeg unner deg virkelig å få være hjemme litt mer enn to mnd - og jeg tror jo det er best for både deg og bebisen. Selv om det slett ikke er DET som kommer til å avgjøre om barnet får det bra senere i livet.

Der regnet jeg helt feil, det koster dere naturligvis mer enn 170 kroner måneden, men kalkulatoren min streiker visst i dag

1200 kroner ca i måneden, over 3 år. Det er jo litt, men kan hende dere kan få lån på lengre tid også, og da blir det billigere.

[ArabianStar]

Der regnet jeg helt feil, det koster dere naturligvis mer enn 170 kroner måneden, men kalkulatoren min streiker visst i dag

1200 kroner ca i måneden, over 3 år. Det er jo litt, men kan hende dere kan få lån på lengre tid også, og da blir det billigere.

Tja.. Jeg er ikke 110% sikker på hvor mye ekstra vi vil trenge. Vi får jo engangsstønad da, så det vil jo hjelpe en del. Mye babyutstyr og ting får vi lånt, så dette redder mye.

Tror kanskje 4000 vil være en ca-pris ekstra vi må regne med.. Bittelitt mer kanskje.

Da vi levde på hans inntekt, så gikk hjulene AKKURAT rundt. Da var det ingen som helst rom for ekstra utskeielser, og vi hadde ganske stramt budsjett. Vi valgte å prioritere mat og leilighet-utgifter, og jeg utsatte bil-lånet et par mnd for å slippe det.

For meg er det jo bil-lånet som er selve utgiftsposten i min økonomi, jeg satte jo det ganske høyt den gangen jeg tok lånet for å få det ut av verden ganske kjapt. Så nå har jeg tre år eller noe sånt igjen å betale på det..

Men jeg skal absolutt tenke på dette med lån! Kanskje en av oss vil kunne være hjemme, hvem avhenger kanskje litt av hva slags inntekt som vil være aktuell.

[tiliti]

Tja.. Jeg er ikke 110% sikker på hvor mye ekstra vi vil trenge. Vi får jo engangsstønad da, så det vil jo hjelpe en del. Mye babyutstyr og ting får vi lånt, så dette redder mye.

Tror kanskje 4000 vil være en ca-pris ekstra vi må regne med.. Bittelitt mer kanskje.

Da vi levde på hans inntekt, så gikk hjulene AKKURAT rundt. Da var det ingen som helst rom for ekstra utskeielser, og vi hadde ganske stramt budsjett. Vi valgte å prioritere mat og leilighet-utgifter, og jeg utsatte bil-lånet et par mnd for å slippe det.

For meg er det jo bil-lånet som er selve utgiftsposten i min økonomi, jeg satte jo det ganske høyt den gangen jeg tok lånet for å få det ut av verden ganske kjapt. Så nå har jeg tre år eller noe sånt igjen å betale på det..

Men jeg skal absolutt tenke på dette med lån! Kanskje en av oss vil kunne være hjemme, hvem avhenger kanskje litt av hva slags inntekt som vil være aktuell.

Det er virkelig ikke uvanlig at sosialkontoret trår til og støtter de første 8-10 månedene dersom man ikke har rett til fødselspermisjon - men klart dersom han kommer til å ha full lønn er det jo litt variabelt hvor mye man kan få.

Lån er selvfølgelig også en mulighet men da skal man være bra sikker på at man klarer betale det tilbake uten problemer, og ha rimelig klare avtaler med hensyn til "betalingsfri" periode i den perioden man har tenkt å leve av lånet. Ikke en løsning jeg ville gått for, da jeg kjenner flere som begynte der og endte ala luksusfellen..

[tzatziki1365380058]

Det er virkelig ikke uvanlig at sosialkontoret trår til og støtter de første 8-10 månedene dersom man ikke har rett til fødselspermisjon - men klart dersom han kommer til å ha full lønn er det jo litt variabelt hvor mye man kan få.

Lån er selvfølgelig også en mulighet men da skal man være bra sikker på at man klarer betale det tilbake uten problemer, og ha rimelig klare avtaler med hensyn til "betalingsfri" periode i den perioden man har tenkt å leve av lånet. Ikke en løsning jeg ville gått for, da jeg kjenner flere som begynte der og endte ala luksusfellen..

Jeg er helt enig i at man skal være veldig forsiktig med å ta opp lån til forbruk. Men dersom det er så lite som 40000 som skal til for at hun kan være hjemme med babyen sin i 10 måneder, og de vet at de klarer å betale tilbake når begge har jobb, hadde jeg ikke vært i tvil. Det å være hjemme med bebisen er verdt mye mer enn 40000 kroner. Ser det er foreslått at hun kan finne seg en kveldsjobb, også kan far og mor møtes i døra et år, mens de deler på å være sammen med barnet. Det synes jeg egentlig er den aller dårligste løsningen. Alle undersøkelser viser at parforhold er spesielt utsatt i forbindelse med at paret får sitt første barn, og det er en risk jeg absolutt ikke ville tatt.

Jeg tror ikke lån til denne type "aktiviteter" er noe som trigger forbruksgaloppen, heller. Det er annerledes med dem som tar opp tusenvis av kroner i forbrukslån for å kjøpe flatskjerm og surround-anlegg...

Men naturligvis er ikke lån noen ideell løsning. Men ArabianStar er i en situiasjon der den ideelle løsningen rett og slett ikke er noe alternativ. Det gjelder å velge det beste av de dårligere løsningene.

[ArabianStar]

Jeg er helt enig i at man skal være veldig forsiktig med å ta opp lån til forbruk. Men dersom det er så lite som 40000 som skal til for at hun kan være hjemme med babyen sin i 10 måneder, og de vet at de klarer å betale tilbake når begge har jobb, hadde jeg ikke vært i tvil. Det å være hjemme med bebisen er verdt mye mer enn 40000 kroner. Ser det er foreslått at hun kan finne seg en kveldsjobb, også kan far og mor møtes i døra et år, mens de deler på å være sammen med barnet. Det synes jeg egentlig er den aller dårligste løsningen. Alle undersøkelser viser at parforhold er spesielt utsatt i forbindelse med at paret får sitt første barn, og det er en risk jeg absolutt ikke ville tatt.

Jeg tror ikke lån til denne type "aktiviteter" er noe som trigger forbruksgaloppen, heller. Det er annerledes med dem som tar opp tusenvis av kroner i forbrukslån for å kjøpe flatskjerm og surround-anlegg...

Men naturligvis er ikke lån noen ideell løsning. Men ArabianStar er i en situiasjon der den ideelle løsningen rett og slett ikke er noe alternativ. Det gjelder å velge det beste av de dårligere løsningene.

Ja det er klart, før et evt lån vil vi jo være heeeelt sikker på at betalingsproblemer i etterkant ikke vil oppstå. Særlig siden jeg har billån fra før(og det har sambo også, men han har ikke så mye igjen på sitt) er jeg veldig nøye om jeg tar enda et. I neste omgang er det jo også det spørsmålet da, om banken vil gi forbrukslån hvis de mener at inntektene våre kanskje ikke vil klare å bære lånet...

Jeg har fått ganske mange tips, råd og løsninger, så på en eller annen måte skal jeg nok få tinga til..

Ja jeg er også litt enig i dette med at man er hjemme omtrent på skift første året. Greit nok at da får jo barnet se begge sine foreldre, absolutt.. Men jeg er veldig redd for at da vil kanskje familielivet bli veldig redusert og få følger av det. Min søster ble separert i fjor nettopp av den grunnen, de måtte jobbe "på skift" begge to, og gnisten forsvant totalt. De flytta fra hverandre da yngstegutten var akkurat passert året... Det andre er jo at om forholdet mellom foreldra skranter og det kanskje blir litt ampre tilstander, så vil barnet merke dette så utrolig mye lettere enn vi tror..

[Gjest itte berre og berre]

Hm.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det da..

Vi er egentlig et helt standard par, for å ta det den veien. Jeg har studielån og billån. Ikke så voldsomt mye da, men nok til at det merkes økonomisk om vi feks skulle leve på en inntekt. Vi gjorde det noen mnd i sommer, og det var temmelig tøft.. Og når vi nå i tillegg får et barn å forsørge, så vil vi ikke klare det.

Ja, tanken på lån har streifa meg.. Men jeg er jo veldig usikker på nedbetalingen av dette senere.. Litt etter som at jeg ikke vet hva slags inntekt jeg vil få osv.. Sambo har vel heller ikke helt fått oversikt over hva hans inntekt vil bli når han nå begynner å jobbe fullt, så det vet vi heller ikke helt enda..

ja, man skal ikke låne seg til fant heller....

mange har havnet i den fellen.

Så dette må vurderes i forhold til inntekt, om dere kan betjene det lånet også når du og får deg jobb.

[Gjest Lilje30]

Hm.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det da..

Vi er egentlig et helt standard par, for å ta det den veien. Jeg har studielån og billån. Ikke så voldsomt mye da, men nok til at det merkes økonomisk om vi feks skulle leve på en inntekt. Vi gjorde det noen mnd i sommer, og det var temmelig tøft.. Og når vi nå i tillegg får et barn å forsørge, så vil vi ikke klare det.

Ja, tanken på lån har streifa meg.. Men jeg er jo veldig usikker på nedbetalingen av dette senere.. Litt etter som at jeg ikke vet hva slags inntekt jeg vil få osv.. Sambo har vel heller ikke helt fått oversikt over hva hans inntekt vil bli når han nå begynner å jobbe fullt, så det vet vi heller ikke helt enda..

Hei. Har du søkt lånekassa om rentefritak og utsettelse av avdrag? Er dere avhengig av å ha 2 biler?

[ArabianStar]

Hei. Har du søkt lånekassa om rentefritak og utsettelse av avdrag? Er dere avhengig av å ha 2 biler?

Jada, jeg søker lånekassa om utsettelse og sånt.. Så det er ikke noe problem..

Vi må nok ha to biler ja, særlig hvis han skal jobbe der det er meningen at han skal.. Hvis ikke, så trenger vi bare en, og da selger vi nok min..

[Gjest Elextra]

Ja, det beste for barnet er jo å være med mammaen sin i alle fall i 10-12 mnd, selv skulle jeg begynt når barnet var 9 mnd, men jeg syntes det var så tidlig og følte verken hun eller jeg var klar for det, spesielt siden hun var så glad i puppen... mulig det er verre for de som ammer enn de som gir tillegg... dessuten ønsket jeg å amme lengst mulig. Jeg tok derfor ut en mnd ulønnet permisjon i tillegg til ferien, slik at ungen var 10 mnd da hun begynte i barnehage, fortsatt syntes jeg det var tidlig og kunne helst tenkt å vente til hun var 11 mnd, men sånn ble det nå, vi hadde ikke råd til lenger ulønnet perm.

Når du snakker om permisjonen høres det ut til at du var alenemor, men ettersom du bruker ordet "vi" antar jeg det ikke er tilfellet. Dermed blir jeg nysgjerrig på hvor far var oppi dette her - hvorfor var det bare snakk om at du skulle være hjemme i 10-12 måneder?

[Gjest Elextra]

Nå er det vel en del andre ting skattepengene dine også skal brukes til da - skole til ungene dine, feks + veier å komme til skolen på ++++

Jeg hadde også betalt "min del" og vel så det, men likevel synes jeg det er en helt utrolig generøs ordning slik barnefamilier i Norge prioriteres!

''Nå er det vel en del andre ting skattepengene dine også skal brukes til da - skole til ungene dine, feks + veier å komme til skolen på ++++''

Du har selvfølgelig rett i det, jeg brukte billig argumentasjon, men kunne ikke dy meg :B

[Gjest Kayia]

Du har ikke rett på dagpenger når du ikke er i jobb da?

[....AV]

Ja, det beste for barnet er jo å være med mammaen sin i alle fall i 10-12 mnd, selv skulle jeg begynt når barnet var 9 mnd, men jeg syntes det var så tidlig og følte verken hun eller jeg var klar for det, spesielt siden hun var så glad i puppen... mulig det er verre for de som ammer enn de som gir tillegg... dessuten ønsket jeg å amme lengst mulig. Jeg tok derfor ut en mnd ulønnet permisjon i tillegg til ferien, slik at ungen var 10 mnd da hun begynte i barnehage, fortsatt syntes jeg det var tidlig og kunne helst tenkt å vente til hun var 11 mnd, men sånn ble det nå, vi hadde ikke råd til lenger ulønnet perm.

Jeg begynte å jobbe da mine var 8 mnd, likevel ammet jeg dem til de var henholdsvis 22 mnd og 3 år. Minstemann var så godt som fullammet til jeg begynte å jobbe, men da pappaen tok over skjønte han fort at han måtte spise annen mat.

[Gjest itte berre og berre]

Når du snakker om permisjonen høres det ut til at du var alenemor, men ettersom du bruker ordet "vi" antar jeg det ikke er tilfellet. Dermed blir jeg nysgjerrig på hvor far var oppi dette her - hvorfor var det bare snakk om at du skulle være hjemme i 10-12 måneder?

Min mann har angst og klarer ikke være hjemme alene for å si det sånn, vanskelig å forklare.... han tok permisjonen sin mens jeg tok ut ferien min, så fikk vi være sammen den tiden. Dette var veldig verdifullt for oss, vi fikk være sammen alle tre..

[Gjest Elextra]

Min mann har angst og klarer ikke være hjemme alene for å si det sånn, vanskelig å forklare.... han tok permisjonen sin mens jeg tok ut ferien min, så fikk vi være sammen den tiden. Dette var veldig verdifullt for oss, vi fikk være sammen alle tre..

Ok, da skjønner jeg situasjonen var spesiell for dere. Ville ellers absolutt anbefalt at foreldrene tok hver sin del av permisjonen, men det passer jo ikke for alle, og for dere var det kanskje ugjennomførbart.

[Gjest Elextra]

Ja det er klart, før et evt lån vil vi jo være heeeelt sikker på at betalingsproblemer i etterkant ikke vil oppstå. Særlig siden jeg har billån fra før(og det har sambo også, men han har ikke så mye igjen på sitt) er jeg veldig nøye om jeg tar enda et. I neste omgang er det jo også det spørsmålet da, om banken vil gi forbrukslån hvis de mener at inntektene våre kanskje ikke vil klare å bære lånet...

Jeg har fått ganske mange tips, råd og løsninger, så på en eller annen måte skal jeg nok få tinga til..

Ja jeg er også litt enig i dette med at man er hjemme omtrent på skift første året. Greit nok at da får jo barnet se begge sine foreldre, absolutt.. Men jeg er veldig redd for at da vil kanskje familielivet bli veldig redusert og få følger av det. Min søster ble separert i fjor nettopp av den grunnen, de måtte jobbe "på skift" begge to, og gnisten forsvant totalt. De flytta fra hverandre da yngstegutten var akkurat passert året... Det andre er jo at om forholdet mellom foreldra skranter og det kanskje blir litt ampre tilstander, så vil barnet merke dette så utrolig mye lettere enn vi tror..

Enig med tzatziki, synes det ikke høres så dumt ut med slikt lån. Vil på ingen måte sammenligne dette med et "vanlig" forbrukslån, dette er en annen slags investering. Trengs jo ikke tas for så mye som 10 måneder - hva med å finansiere et tre-fem måneder på den måten?

Ville heller forsøkt å klare meg med én bil en periode.

[Gjest Tatjana]

Du har ikke rett på dagpenger når du ikke er i jobb da?

For å ha rett til dagpenger er det et krav at man er reell arbeidssøker. Fra nav sine sider:

"Mottar du dagpenger er det et krav at du er aktiv jobbsøker.

Det er også et krav at du er mobil på arbeidsmarkedet. Dette er en individuell vurdering. Mobilitet kan for eksempel være å finne seg en ny jobb i nabokommunen. "

http://www.nav.no/180208.cms