Streng trener

[Gjest Alle passer ikke til å spille fotball]

Gutten vår har begynt å spille fotball.Har trenet i 1 år og dem har blitt flinke.Treneren er flink han men mange av oss foreldre mener at han bør bli strengere.Han er flink å lære teknikker å sånt.Når dem spiller kamper er det enkelte unger som ikke yter sitt beste.Dem prøver bare halvhjertet men han sier:det var bra.Forsett sånn.Jeg mener at der er feil.Sønnen min elsker fotball og står på hele kampen men dem taper mye pga enkelte ikke spiller noe særlig bra.Dem deles opp i 2 lag når det er kamper.Og på hvert lag er det 3-4 stk som jeg mener spiller ikke fotball.Og de ødelegger for de som vil spille og gjerne vinne noen ganger.Har tenkt å si at de gode kan spille p 1 lag og de andre på 1 lag men det er vel ikke rett eller

[fyrlykt]

Hva gjør det vel om de ikke vinner? Synes det er bra at det ikke bare er fokus på å vinne. Det skal først og fremst være morsomt å være med.

La nå for all del barn være barn

[frosken]

Du sier ikke noe om hvor gamle barna er. Jeg husker ikke barneidrettsbestemmelsene i hodet, men mener at det ikke er lov å rangere spillere/"toppe lagene" før de er over 10 år. Alle barn skal gis mulighet til å spille kamper, og trenerne skal jobbe for å inkludere - og ikke ekskludere- barn.

Det høres ut som om treneren gjør jobben sin bra.

[Elis31]

Kunne ikke ha sagt det bedre selv, spesielt den første regelen:

http://www.hinnafk.no/index.cfm?id=81056&teamId=45

[Nikki]

Jeg er trener - både for et fotballag og innen en annen idrett. Har drevet som trener i over 20 år, og har trenerutdanning innen idrett for barn.

Basert på den erfaring og utdanning jeg har, må jeg si at din holdning skremmer meg. I og med at sønnen din har spilt i 1 år så antar jeg at han er ganske liten ennå. I den alderen er det umulig å si hvem som er "talent" eller hvem som vil bli gode spillere. De er unge, og barn i den alderen utvikler seg veldig ulike motorisk. Dette går i rykk og napp, og et barn som er flinkest som 8-åring er ikke nødvendigvis det som 10-åring.

Det er derfor viktig å ta vare på alle. En som du i dag ser på som "dårlig" vil kanskje være "best" om 2 år - og hva om han har sluttet i mellomtiden - da vil jo laget gå glipp av en god spiller.

Samtidig er det også viktig at barnet ditt lærer seg å tape. Man kan ikke gå gjennom livet og vinne alle kamper. Barn må lære seg at verden ikke går under dersom man taper, men at man bare må brette opp ermene og jobbe videre. Sender vi signal til ungene om at det er viktig for oss at de vinner (eksempelvis med å toppe laget), vil vi samtidig si at det er farlig å tape. Å vinne eller tape handler mye om å være tøff mentalt også, og gjør vi det farlig å tape kan jeg garantere deg at det er nettopp det som skjer.

Et annet aspekt ved dette er hva som skjer med barnet ditt når han en gang kommer dithen at han ikke lenger er best. Det er ikke uvanlig at barn opplever perioder med stagnasjon (eksempelvis i store vekstperioder.) Hvordan skal barnet ditt takle det dersom verdien av det han gjør hele tiden har vært målt i at han er best og har vunnet kamper?

Jeg anbefaler deg å fokusere på de fremskritt barnet ditt gjør i forhold til tekniske ferdigheter og samspillet med de andre, og at du finner gleder i den idrettsgleden barnet viser. Å lykkes kan innebære så mye mer enn å score ett mål mer enn motparten!

[Gjest Shira :o)]

Jeg er trener - både for et fotballag og innen en annen idrett. Har drevet som trener i over 20 år, og har trenerutdanning innen idrett for barn.

Basert på den erfaring og utdanning jeg har, må jeg si at din holdning skremmer meg. I og med at sønnen din har spilt i 1 år så antar jeg at han er ganske liten ennå. I den alderen er det umulig å si hvem som er "talent" eller hvem som vil bli gode spillere. De er unge, og barn i den alderen utvikler seg veldig ulike motorisk. Dette går i rykk og napp, og et barn som er flinkest som 8-åring er ikke nødvendigvis det som 10-åring.

Det er derfor viktig å ta vare på alle. En som du i dag ser på som "dårlig" vil kanskje være "best" om 2 år - og hva om han har sluttet i mellomtiden - da vil jo laget gå glipp av en god spiller.

Samtidig er det også viktig at barnet ditt lærer seg å tape. Man kan ikke gå gjennom livet og vinne alle kamper. Barn må lære seg at verden ikke går under dersom man taper, men at man bare må brette opp ermene og jobbe videre. Sender vi signal til ungene om at det er viktig for oss at de vinner (eksempelvis med å toppe laget), vil vi samtidig si at det er farlig å tape. Å vinne eller tape handler mye om å være tøff mentalt også, og gjør vi det farlig å tape kan jeg garantere deg at det er nettopp det som skjer.

Et annet aspekt ved dette er hva som skjer med barnet ditt når han en gang kommer dithen at han ikke lenger er best. Det er ikke uvanlig at barn opplever perioder med stagnasjon (eksempelvis i store vekstperioder.) Hvordan skal barnet ditt takle det dersom verdien av det han gjør hele tiden har vært målt i at han er best og har vunnet kamper?

Jeg anbefaler deg å fokusere på de fremskritt barnet ditt gjør i forhold til tekniske ferdigheter og samspillet med de andre, og at du finner gleder i den idrettsgleden barnet viser. Å lykkes kan innebære så mye mer enn å score ett mål mer enn motparten!

Dette var veldig godt å lese for en mamma som har en gutt på 8 år som har spillt fotball i ett år nå. Han var langt fra de beste i fjor (trening akkurat startet opp igjen), men han viser idrettsglede og vil være med å spille i år også.

[Nikki]

[quote name=Shira )' timestamp='1241197400' post='4141975]

Dette var veldig godt å lese for en mamma som har en gutt på 8 år som har spillt fotball i ett år nå. Han var langt fra de beste i fjor (trening akkurat startet opp igjen), men han viser idrettsglede og vil være med å spille i år også.

Idrettsgleden er det viktigste i den alderen. Klarer treneren å forvalte den og dermed holder interessen hans gående, så vil han fort komme etter de som pr. i dag ses på som "best." Mine gutter er nå 10 år. Jeg har trent de siden de var 6/7, og de har til stadighet skiftet på hvem som er "best." I dag har vi et lag med nokså jevngode gutter som storkoser seg sammen - uansett om de taper eller vinner!

[Gjest Shira :o)]

Idrettsgleden er det viktigste i den alderen. Klarer treneren å forvalte den og dermed holder interessen hans gående, så vil han fort komme etter de som pr. i dag ses på som "best." Mine gutter er nå 10 år. Jeg har trent de siden de var 6/7, og de har til stadighet skiftet på hvem som er "best." I dag har vi et lag med nokså jevngode gutter som storkoser seg sammen - uansett om de taper eller vinner!

Treneren jobber slik du beskriver, og det er jeg veldig glad for.

På søndag er det cup, det blir kjekt )

[Elis31]

Jeg er trener - både for et fotballag og innen en annen idrett. Har drevet som trener i over 20 år, og har trenerutdanning innen idrett for barn.

Basert på den erfaring og utdanning jeg har, må jeg si at din holdning skremmer meg. I og med at sønnen din har spilt i 1 år så antar jeg at han er ganske liten ennå. I den alderen er det umulig å si hvem som er "talent" eller hvem som vil bli gode spillere. De er unge, og barn i den alderen utvikler seg veldig ulike motorisk. Dette går i rykk og napp, og et barn som er flinkest som 8-åring er ikke nødvendigvis det som 10-åring.

Det er derfor viktig å ta vare på alle. En som du i dag ser på som "dårlig" vil kanskje være "best" om 2 år - og hva om han har sluttet i mellomtiden - da vil jo laget gå glipp av en god spiller.

Samtidig er det også viktig at barnet ditt lærer seg å tape. Man kan ikke gå gjennom livet og vinne alle kamper. Barn må lære seg at verden ikke går under dersom man taper, men at man bare må brette opp ermene og jobbe videre. Sender vi signal til ungene om at det er viktig for oss at de vinner (eksempelvis med å toppe laget), vil vi samtidig si at det er farlig å tape. Å vinne eller tape handler mye om å være tøff mentalt også, og gjør vi det farlig å tape kan jeg garantere deg at det er nettopp det som skjer.

Et annet aspekt ved dette er hva som skjer med barnet ditt når han en gang kommer dithen at han ikke lenger er best. Det er ikke uvanlig at barn opplever perioder med stagnasjon (eksempelvis i store vekstperioder.) Hvordan skal barnet ditt takle det dersom verdien av det han gjør hele tiden har vært målt i at han er best og har vunnet kamper?

Jeg anbefaler deg å fokusere på de fremskritt barnet ditt gjør i forhold til tekniske ferdigheter og samspillet med de andre, og at du finner gleder i den idrettsgleden barnet viser. Å lykkes kan innebære så mye mer enn å score ett mål mer enn motparten!

Flott innlegg! Og sånn bør barneidrett være.

[morsan]

Hmmm det har vært en del litt...eh... "spesielle" innlegg her de siste par-tre ukene fra folk som ikke klarer å ha mellomrom etter komma og punktum. Pussig... Skulle nesten tro det var samme personen hver gang.

[Aliza1365380759]

Nå er ikke jeg fotballtrener, men har vært håndballtrener da jeg var yngre, og med mindre barnet ditt er 12-13 år gammel, så skal det _ikke_ toppes noe lag, pushes noe særlig på resultater eller tenkes at noen ”ødelegger” for de andre fordi alle ikke har like god kontroll på armer og bein. Barneidrett skal være gøy og full av lek, med litt veiledning, alvoret kommer tidsnok senere. Dessuten er det jo mye mer motiverende, uansett alder, å ha en trener som faktisk klarer å finne noe positivt med alle utøverne under en kamp eller i treningssituasjonen, i stedet for en trener som kun har fokus på resultat og påpeker alt en gjør feil hele tiden. Det er ikke alltid det er den som er sist på ballen som gjør den største prestasjonen vet du, noen må jo være nest sist på ballen eller være forsvarsspiller også, og det er akkurat like gode og viktige prestasjoner i et lag. Hvis du ikke takler at fotball er et lagspill, med spillere med ulike ferdigheter og nivå innenfor samme lag, så får du kanskje melde ungen på en individuell idrett i stedet? ;-)

[Bookworm]

Hmmm det har vært en del litt...eh... "spesielle" innlegg her de siste par-tre ukene fra folk som ikke klarer å ha mellomrom etter komma og punktum. Pussig... Skulle nesten tro det var samme personen hver gang.

:-)

[Gjest sjøstjerna]

Nei, min sønn passet ikke til det- mente de andre. Så han sluttet- til tross for at han elsker fotball.

[Gjest litt tasteleif:P]

Hmmm det har vært en del litt...eh... "spesielle" innlegg her de siste par-tre ukene fra folk som ikke klarer å ha mellomrom etter komma og punktum. Pussig... Skulle nesten tro det var samme personen hver gang.

jeg har denne uvanen,men nei,det var ikke meg denne gangen!;P

[Colette]

Jeg har bare en ting å si til dette innlegget: Hvis det er forholdsvis små barn du snakker om, så la barn være barn så lenge de kan! Barn skal ikke rangeres etter idrettsprestasjoner. Alvoret når dem fort nok.

Jeg bli rett og slett sur og sint av å lese innlegg som dette.

[laban]

Her er reglene fra fotballforbundet:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52850&cat=51833

Retningslinjer for barneidrett generelt:

http://www.nif.idrett.no/files/%7BD295BB4B-B693-4E29-AAC3-513B5827166D%7D.pdf

Foreldrevettregler:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52851&cat=51833

Jeg vet ikke om du skriver elendig norsk fordi du ikke har det som morsmål eller av andre årsaker, men dette er altså reglene vi forholder oss til her i landet.

I sin tid hadde fotballklubben i Kristiansund en barnefotballtrener som het Øivind Solskjær. Han var nøye på at alle på laget skulle få spille like mye, og lot for sikkerhets skyld sin egen guttunge sitte litt mer på benken enn de andre. Resten er historie, som det heter.

Her er en artikkel om topping av lag:

http://www.dagbladet.no/sport/2004/09/23/409135.html

Ser du navnet til guttungen i billedteksten? Han spiller nå for det verdensberømte laget Tollnes. Tror de er i 3. divisjon.

[grot]

Jeg sier bare: Skjerp deg!!! For å føre din tanke videre så kunne vi jo gjort det slik i skolen også? Tatt alle de flinkeste i en klassse og resten i en annen så kunne vi jo fått de flinkeste så mye lengre...?

Du har i hvertfall en tankegang som gjøre deg totalt uegnet i arbeid med unger.

[Gjest fuchur]

Her er reglene fra fotballforbundet:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52850&cat=51833

Retningslinjer for barneidrett generelt:

http://www.nif.idrett.no/files/%7BD295BB4B-B693-4E29-AAC3-513B5827166D%7D.pdf

Foreldrevettregler:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52851&cat=51833

Jeg vet ikke om du skriver elendig norsk fordi du ikke har det som morsmål eller av andre årsaker, men dette er altså reglene vi forholder oss til her i landet.

I sin tid hadde fotballklubben i Kristiansund en barnefotballtrener som het Øivind Solskjær. Han var nøye på at alle på laget skulle få spille like mye, og lot for sikkerhets skyld sin egen guttunge sitte litt mer på benken enn de andre. Resten er historie, som det heter.

Her er en artikkel om topping av lag:

http://www.dagbladet.no/sport/2004/09/23/409135.html

Ser du navnet til guttungen i billedteksten? Han spiller nå for det verdensberømte laget Tollnes. Tror de er i 3. divisjon.

Fint innlegg :-)

[Gjest fuchur]

Sånne foreldre som deg gjør at jeg er sjeleglad for at min sønn ikke har lyst til å være med på fotball eller håndball...

[puttelulle]

Jeg er trener - både for et fotballag og innen en annen idrett. Har drevet som trener i over 20 år, og har trenerutdanning innen idrett for barn.

Basert på den erfaring og utdanning jeg har, må jeg si at din holdning skremmer meg. I og med at sønnen din har spilt i 1 år så antar jeg at han er ganske liten ennå. I den alderen er det umulig å si hvem som er "talent" eller hvem som vil bli gode spillere. De er unge, og barn i den alderen utvikler seg veldig ulike motorisk. Dette går i rykk og napp, og et barn som er flinkest som 8-åring er ikke nødvendigvis det som 10-åring.

Det er derfor viktig å ta vare på alle. En som du i dag ser på som "dårlig" vil kanskje være "best" om 2 år - og hva om han har sluttet i mellomtiden - da vil jo laget gå glipp av en god spiller.

Samtidig er det også viktig at barnet ditt lærer seg å tape. Man kan ikke gå gjennom livet og vinne alle kamper. Barn må lære seg at verden ikke går under dersom man taper, men at man bare må brette opp ermene og jobbe videre. Sender vi signal til ungene om at det er viktig for oss at de vinner (eksempelvis med å toppe laget), vil vi samtidig si at det er farlig å tape. Å vinne eller tape handler mye om å være tøff mentalt også, og gjør vi det farlig å tape kan jeg garantere deg at det er nettopp det som skjer.

Et annet aspekt ved dette er hva som skjer med barnet ditt når han en gang kommer dithen at han ikke lenger er best. Det er ikke uvanlig at barn opplever perioder med stagnasjon (eksempelvis i store vekstperioder.) Hvordan skal barnet ditt takle det dersom verdien av det han gjør hele tiden har vært målt i at han er best og har vunnet kamper?

Jeg anbefaler deg å fokusere på de fremskritt barnet ditt gjør i forhold til tekniske ferdigheter og samspillet med de andre, og at du finner gleder i den idrettsgleden barnet viser. Å lykkes kan innebære så mye mer enn å score ett mål mer enn motparten!

Tusen takk for et flott innlegg!!!!

Som mor har jeg fulgt min eldste sønns lag i 3 år. Det første året/sesongen, stod min sønn og glodde etter ballen, og ante virkelig ikke hvor/hvordan han skulle sparke... Han var vel den desidert minst talentfulle av alle sammen:-)

Men han elsket å være med, og jublet for hvert mål motstanderen fikk, i like stor grad som han jublet når han fikk/tok ballen sjøl.

I dag, som 4.klassing, er han den beste, sier treneren hans. Han er raskest, han "ser" spillet, og han er en veldig god lag-spiller. Han backer opp alle de andre, og klarer å motivere dem til å stå på, og gjøre sitt beste!!

Så innlegget til trådstarter gjør meg eitrende forbanna, faktisk!