ett barn til....? eller ikke?

[Gjest tvinsen]

Siden sønnen vår som nå er 2 år ble født, har vi blitt spurt om når andremann kommer. Jeg har bare avfeid det til nå, fordi det ikke har vært i mine tanker. Men nå begynner spørsmålet å plage meg! For jeg nærmer meg 35 år, mannen min er 37, så om vi skal ha flere barn bør vi ikke vente for lenge. Og med fornuften tenker jeg at det er fint å ha søsken, selv har jeg tre og er kjempeglad for det. Problemet mitt er bare at følelsene ikke er helt med.... Jeg mislikte sterkt å være gravid. Dels fordi jeg hadde masse plager gjennom hele svangerskapet, samt at jeg la på meg rundt 25 kg og syntes alle kiloene var et ork både før og etter. I tillegg hadde jeg en traumatisk fødselsopplevelse som jeg er redd for å gjennomgå igjen. Oppå det hele var jeg kronisk syk i mange år før førstemann kom, og sengeliggende. Jeg føler at jeg fortsatt vil prioritere aktiviteter og egne interesser som jeg måtte gi opp i disse årene. Det vil da bli vanskeligere med to barn og et tøft svangerskap. Mannen min vil gjerne ha flere barn, så det står ikke på det.

Så hva er løsningen? Bare hoppe i det? Vente enda noen år? Hører gjerne fra andre som har vært i samme situasjon!

[kaffepiken]

Hvis du har lyst på flere barn, syns jeg bare dere skal hoppe i det. Da tar det kortere tid før du er ferdig med svangerskap og spedbarnstid, så du får komprimert den travleste tiden litt. Det blir lettere å finne på aktiviteter som passer begge barn når de er litt tette i alder.

Men hvis du kjenner at du ikke har lyst på flere barn, er det selvfølgelig fullstendig lov, og slett ingen skam, å nøye seg med ett barn. Hvis du kjenner at du ikke har helse og overskudd til flere barn, syns jeg det er riktig å prioritere det barnet dere har fått. Det er ikke noen regel som sier at barn MÅ ha søsken.

Du skal ikke bry deg om at folk spør. Tror folk spør om sånt som en form for "small talk", det stikker gjerne ikke så dypt. Andre har vel ikke noe med å mase om sånt uansett.

[Gjest minnah]

Jeg syns man skal være helt sikker på at man både ønsker seg og *orker* et barn (til) før man setter i gang :-)

Man sier jo "du vil aldri angre på at du fikk et barn", men jeg synes det er en komplett håpløs argumentasjon. Og det er stor forskjell på ett og to barn. Virkelig.

[fillolin]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men siden jeg selv har fått 2 barn gjennom adopsjon blir mitt innspill hvorfor ikke adoptere? Ventetidene er lange nå så det blir god tid til å kose seg med det barnet dere har og gjøre ting dere har lyst til. Du slipper svangerskap og fødsel og spebarnsfasen, hvis du synes den er slitsom. Selv er jeg nå hjemme med en på snart 2 år som elsker å leke, kose og være ute og sover 2 timer om dagen - det er faktisk nesten som en luksus å få være i permisjon med et barn i den alderen Det er dessuten mye morsommere med 2 enn jeg hadde forestilt meg, selv om vi på mange måter syntes vi hadde det perfekt med ett barn også, og jeg vet jo at noen synes det er skummelt å ta sjansen på et barn til hvis familien fungerer godt med det ene en har. Jeg vet at tanken på adopsjon kan være fjern for mange, men kanskje er den verdt å vurdere. Uansett, lykke til med avgjørelsen!

[fillolin]

Jeg syns man skal være helt sikker på at man både ønsker seg og *orker* et barn (til) før man setter i gang :-)

Man sier jo "du vil aldri angre på at du fikk et barn", men jeg synes det er en komplett håpløs argumentasjon. Og det er stor forskjell på ett og to barn. Virkelig.

Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. Jeg tror dette kommer mye an på hvordan barna er, hvordan de fungerer sammen, hvordan det fungerer med mat og søvn m.m. Klart det er litt mer intenst i enkelte situasjoner, men vi opplever også at mange ting fungerer greiere med 2 også. Riktignok har ikke vi fått en baby, det kan forklare mye også, men uansett tror jeg det kommer mye an på barna og "matchen" i familien.

[Gjest minnah]

Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. Jeg tror dette kommer mye an på hvordan barna er, hvordan de fungerer sammen, hvordan det fungerer med mat og søvn m.m. Klart det er litt mer intenst i enkelte situasjoner, men vi opplever også at mange ting fungerer greiere med 2 også. Riktignok har ikke vi fått en baby, det kan forklare mye også, men uansett tror jeg det kommer mye an på barna og "matchen" i familien.

Vi har ikke adoptert, men fikk nr 2 da første var drøyt 2,5 år. Det første halvåret hadde vi det helt supert, skjønte slett ikke hva alle maste om i forhold til "en er ingen og to er ti", men det gikk sakte men sikkert opp for oss, ja.. :-)

Nå er de snart 5 og 2,5, og begge er i turboalderen. Det eskalerte da lillesøster plutselig ikke bare var søt og morsom, men også begynte å ta plass - rive ned legotårn, ta fra leker, osv. Begge krever sitt, og dynamikken dem imellom gjør at 1+1 slett ikke blir 2. :-)

Jeg forstår om ikke alle føler det slik, men to er vitterlig mer enn en. Og med plagene hun nevner fra forrige svangerskapet, forstår jeg at hun har et dilemma gående.

[AAA]

Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. Jeg tror dette kommer mye an på hvordan barna er, hvordan de fungerer sammen, hvordan det fungerer med mat og søvn m.m. Klart det er litt mer intenst i enkelte situasjoner, men vi opplever også at mange ting fungerer greiere med 2 også. Riktignok har ikke vi fått en baby, det kan forklare mye også, men uansett tror jeg det kommer mye an på barna og "matchen" i familien.

''Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie.''

Well..... Du har masse tid på deg til å erfare at det nok er en smule forskjell på en og to ... ;-)

Når det er sagt, det er ikke travlere med to enn med en hele tiden syns jeg. Når de leker godt sammen er det faktisk mindre arbeid med to enn med en. Men når det baller på seg med aktiviteter, lekser, barn som skal i hver sin retning og alt skal skje på likt osv så merker man godt at det er to ja. ;-)

[Gjest Elextra]

Vi har ikke adoptert, men fikk nr 2 da første var drøyt 2,5 år. Det første halvåret hadde vi det helt supert, skjønte slett ikke hva alle maste om i forhold til "en er ingen og to er ti", men det gikk sakte men sikkert opp for oss, ja.. :-)

Nå er de snart 5 og 2,5, og begge er i turboalderen. Det eskalerte da lillesøster plutselig ikke bare var søt og morsom, men også begynte å ta plass - rive ned legotårn, ta fra leker, osv. Begge krever sitt, og dynamikken dem imellom gjør at 1+1 slett ikke blir 2. :-)

Jeg forstår om ikke alle føler det slik, men to er vitterlig mer enn en. Og med plagene hun nevner fra forrige svangerskapet, forstår jeg at hun har et dilemma gående.

''Begge krever sitt, og dynamikken dem imellom gjør at 1+1 slett ikke blir 2. :-)''

Enig med deg, men i motsetning til dere har vi følt det slik omtrent fra dag én. Storebror var veldig sjalu i begynnelsen, til tross for alle våre forsøk på å unngå nettopp dét. Første tiden føltes det som han fikk 90 % av oppmerksomheten, men det var liksom ikke nok - han var vant til å ha alt! Vi har knappe to års forskjell. Nå er de 5 og 7 og alt går meget bedre - selv om vi nå merker de stadige kollisjonene i aktiviteter - kan være en utfordring når de også har to travle foreldre :-).

[Elis31]

Hvis du har lyst på flere barn, syns jeg bare dere skal hoppe i det. Da tar det kortere tid før du er ferdig med svangerskap og spedbarnstid, så du får komprimert den travleste tiden litt. Det blir lettere å finne på aktiviteter som passer begge barn når de er litt tette i alder.

Men hvis du kjenner at du ikke har lyst på flere barn, er det selvfølgelig fullstendig lov, og slett ingen skam, å nøye seg med ett barn. Hvis du kjenner at du ikke har helse og overskudd til flere barn, syns jeg det er riktig å prioritere det barnet dere har fått. Det er ikke noen regel som sier at barn MÅ ha søsken.

Du skal ikke bry deg om at folk spør. Tror folk spør om sånt som en form for "small talk", det stikker gjerne ikke så dypt. Andre har vel ikke noe med å mase om sånt uansett.

Godt svar Kaffepiken!

[morsan]

''Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie.''

Well..... Du har masse tid på deg til å erfare at det nok er en smule forskjell på en og to ... ;-)

Når det er sagt, det er ikke travlere med to enn med en hele tiden syns jeg. Når de leker godt sammen er det faktisk mindre arbeid med to enn med en. Men når det baller på seg med aktiviteter, lekser, barn som skal i hver sin retning og alt skal skje på likt osv så merker man godt at det er to ja. ;-)

''Well..... Du har masse tid på deg til å erfare at det nok er en smule forskjell på en og to ... ;-) ''

*S* Som en person jeg kjenner ville kommentert det: Orker man mer opplegg før jul og ved skoleavslutningstider om sommeren? ;-)

[morsan]

Hvis du har lyst på flere barn, syns jeg bare dere skal hoppe i det. Da tar det kortere tid før du er ferdig med svangerskap og spedbarnstid, så du får komprimert den travleste tiden litt. Det blir lettere å finne på aktiviteter som passer begge barn når de er litt tette i alder.

Men hvis du kjenner at du ikke har lyst på flere barn, er det selvfølgelig fullstendig lov, og slett ingen skam, å nøye seg med ett barn. Hvis du kjenner at du ikke har helse og overskudd til flere barn, syns jeg det er riktig å prioritere det barnet dere har fått. Det er ikke noen regel som sier at barn MÅ ha søsken.

Du skal ikke bry deg om at folk spør. Tror folk spør om sånt som en form for "small talk", det stikker gjerne ikke så dypt. Andre har vel ikke noe med å mase om sånt uansett.

Enig

[Gjest Elextra]

''Well..... Du har masse tid på deg til å erfare at det nok er en smule forskjell på en og to ... ;-) ''

*S* Som en person jeg kjenner ville kommentert det: Orker man mer opplegg før jul og ved skoleavslutningstider om sommeren? ;-)

''Orker man mer opplegg før jul og ved skoleavslutningstider om sommeren? ;-)''

Du sier noe! Ser frem til at minstemann begynner på skolen der eldstemann går og vi forhåpentlig får _noe_ færre planer. Tror barnehagen der han går er særdeles aktiv med aktiviterer der også foreldre forventes å møte for tiden.

Denne uken er det én dag vi har _fem_ ulike planer på ettermiddagen med barna. Selvfølgelig skal vi dele oss, men noe må vi dessverre droppe.

[morsan]

''Orker man mer opplegg før jul og ved skoleavslutningstider om sommeren? ;-)''

Du sier noe! Ser frem til at minstemann begynner på skolen der eldstemann går og vi forhåpentlig får _noe_ færre planer. Tror barnehagen der han går er særdeles aktiv med aktiviterer der også foreldre forventes å møte for tiden.

Denne uken er det én dag vi har _fem_ ulike planer på ettermiddagen med barna. Selvfølgelig skal vi dele oss, men noe må vi dessverre droppe.

Ja, som en som betrakter dette med flere enn ett barn fra utsiden, vil jeg virkelig si at jeg synes forskjellen til ettbarnsfamilien er mer påtagelig når man får litt større barn som skal skysses hit og dit og dette griper inn i middagsplaner og leke-med-venner-ønsker til søsken som må følge med fordi de ikke kan være alene hjemme osv osv.

[laban]

''Orker man mer opplegg før jul og ved skoleavslutningstider om sommeren? ;-)''

Du sier noe! Ser frem til at minstemann begynner på skolen der eldstemann går og vi forhåpentlig får _noe_ færre planer. Tror barnehagen der han går er særdeles aktiv med aktiviterer der også foreldre forventes å møte for tiden.

Denne uken er det én dag vi har _fem_ ulike planer på ettermiddagen med barna. Selvfølgelig skal vi dele oss, men noe må vi dessverre droppe.

Jeg husker foreldrene mine spurte om jeg ville ta med babyen og bli med dem på hytta en tur, i juni for ti år siden, da jeg hadde permisjon med minsten.

Det lot jeg være - pga. den eldste. Hun gikk vel i 4. klasse da, og hadde ikke én normal skoledag i den aktuelle perioden. Det var pølser, sitteunderlag, ekstra drikke, spesialtøy, vedkubber osv. hver eneste morgen. Ikke at det var så utrolig vanskelig, men i kombinasjon med frokostpuppen kunne det bli litt i overkant. Og det var i hvert fall ikke noe å overlate til faren hennes (hun var typen som ville blitt helt knust om de glemte noe en dag)...

[mariaflyfly]

Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. Jeg tror dette kommer mye an på hvordan barna er, hvordan de fungerer sammen, hvordan det fungerer med mat og søvn m.m. Klart det er litt mer intenst i enkelte situasjoner, men vi opplever også at mange ting fungerer greiere med 2 også. Riktignok har ikke vi fått en baby, det kan forklare mye også, men uansett tror jeg det kommer mye an på barna og "matchen" i familien.

''Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. ''

Vi snakkes om et par år når du har en i småskolen og en i barnehagealder.

[trollemor;o)]

Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. Jeg tror dette kommer mye an på hvordan barna er, hvordan de fungerer sammen, hvordan det fungerer med mat og søvn m.m. Klart det er litt mer intenst i enkelte situasjoner, men vi opplever også at mange ting fungerer greiere med 2 også. Riktignok har ikke vi fått en baby, det kan forklare mye også, men uansett tror jeg det kommer mye an på barna og "matchen" i familien.

Husker jeg feil, eller har du adoptert fra Filippinene?

[Gjest Fru EOS!]

Hvis det er svangerskap og ekstra kilo/dårlig form som er det du gruer deg for, har du tenkt på adopsjon. Jeg vet at det er en tanke som ofte må modne over tid, men alle vi som har gått den veien for å få våre barn, kan skrive under på at det også er en fantastisk måte å få barn på.

[løvinne71]

I utgangspunktet tror jeg at barn har godt av å ha søsken.

For det første gir det selskap, og for det andre så lærer de seg noe om deling og rivalisering - både på godt og vondt.

Jeg tror også det er en fordel med minst mulig aldersforskjell mellom søsken. Både med tanke på at barna da får mere glede av hverandre, pluss at foreldrene kan innrette både hverdagslogistikk og aktiviteter etter barn i noenlunde samme aldersgruppe.

Men når det er sagt, så synes jeg ingen skal føle seg "tvunget" til å gjennomføre svangerskap og fødsel bare fordi man liksom "må" skaffe barnet sitt et søsken.

Hvis dette blir en så stor belastning at det kan gå på bekostning av egen helse og trivsel, så er det lov å ta hensyn til sine egne begrensninger og si at en er nok.

Det er mye viktigere at man beholder helse og overskudd til å ta godt vare på det ene barnet man har!

[fillolin]

Husker jeg feil, eller har du adoptert fra Filippinene?

Thailand

[fillolin]

''Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie. ''

Vi snakkes om et par år når du har en i småskolen og en i barnehagealder.

He-he, ja, jeg skjønner det er mange som gjerne vil høre hva jeg har å si da Selvfølgelig er det mer arbeid med to enn med en, men jeg fastholder at iallefall for vår del var den store, store overgangen fra ingen barn til ett barn. Siden vi har fått to barn med veldig ulik personlighet ser vi at det er mange andre ting som også kan være vel så viktig som antallet barn. Jeg tror også vi gjør mange ting litt annerledes nå som vi har to, litt rasjonalisering/effektivisering, nettopp fordi vi må og jeg tror ikke det nødvendigvis er av det onde. Jeg ser heller ikke bort fra at vi kan oppleve ting annerledes etterhvert, men da vi fikk barn nr. 1 opplevde jeg hele det første halvåret nærmest som en unntakstilstand. Da vi fikk nr. 2 var hverdagslivet i stor grad på plass allerede etter et par uker hjemme. Og de er snart to og snart fire, men det er kanskje regnet for å være den letteste perioden.