ett barn til....? eller ikke?

[fillolin]

''Vet du, jeg tillater meg å kommentere dette med at det er så stor forskjell på å ha ett og å ha to barn. Det var mange som sa det til meg mens vi ventet på nr. 2, men for vår del har det iallefall ikke slått til ennå, etter drøyt 2 måneder som 2-barnsfamilie.''

Well..... Du har masse tid på deg til å erfare at det nok er en smule forskjell på en og to ... ;-)

Når det er sagt, det er ikke travlere med to enn med en hele tiden syns jeg. Når de leker godt sammen er det faktisk mindre arbeid med to enn med en. Men når det baller på seg med aktiviteter, lekser, barn som skal i hver sin retning og alt skal skje på likt osv så merker man godt at det er to ja. ;-)

Men da er jo spørsmålet om en vet hvordan det ville være med bare én, de færreste har vel erfaring med begge deler

[AAA]

Men da er jo spørsmålet om en vet hvordan det ville være med bare én, de færreste har vel erfaring med begge deler

Njaaa... De fleste av oss har hatt bare en før det kommer en til da. ;-)

Men det er klart at hvor lenge man har hatt "bare" en teller for hva erfaringer man har.

[fillolin]

Vi har ikke adoptert, men fikk nr 2 da første var drøyt 2,5 år. Det første halvåret hadde vi det helt supert, skjønte slett ikke hva alle maste om i forhold til "en er ingen og to er ti", men det gikk sakte men sikkert opp for oss, ja.. :-)

Nå er de snart 5 og 2,5, og begge er i turboalderen. Det eskalerte da lillesøster plutselig ikke bare var søt og morsom, men også begynte å ta plass - rive ned legotårn, ta fra leker, osv. Begge krever sitt, og dynamikken dem imellom gjør at 1+1 slett ikke blir 2. :-)

Jeg forstår om ikke alle føler det slik, men to er vitterlig mer enn en. Og med plagene hun nevner fra forrige svangerskapet, forstår jeg at hun har et dilemma gående.

Slik jeg forsto dilemmaet hadde det ikke først og fremst med antallet barn å gjøre, men mer med svangerskap og fødsel. Min kommentar om antallet var nok likevel mest et resultat av at jeg for min del nesten synes det kan bli litt "skremselspropaganda" når det gjelder ett vs. to barn. Men uansett var det jo ikke egentlig dette tråden handlet om da, så jeg får bare beklage avsporingen

[Gjest Ulvinnen]

Du skal i hvert fall ikke få flere barn bare fordi folk spør deg om når dere skal ha neste mann! Det spørsmålet vil du uansett fortsette å få...

En jeg kjenner har 5 barn og hun blir stadig spurt om når den 6. vil ankomme.

Det ER mye jobb med flere barn, ikke minst når de begynner på skolen og må følges opp med lekser og fritidsaktiviteter.

[morsan]

Men da er jo spørsmålet om en vet hvordan det ville være med bare én, de færreste har vel erfaring med begge deler

*he he* Godt poeng!

[trollemor;o)]

Thailand

OK, da husket jeg feil;o)

[Gjest minnah]

''Begge krever sitt, og dynamikken dem imellom gjør at 1+1 slett ikke blir 2. :-)''

Enig med deg, men i motsetning til dere har vi følt det slik omtrent fra dag én. Storebror var veldig sjalu i begynnelsen, til tross for alle våre forsøk på å unngå nettopp dét. Første tiden føltes det som han fikk 90 % av oppmerksomheten, men det var liksom ikke nok - han var vant til å ha alt! Vi har knappe to års forskjell. Nå er de 5 og 7 og alt går meget bedre - selv om vi nå merker de stadige kollisjonene i aktiviteter - kan være en utfordring når de også har to travle foreldre :-).

Sjalusi er nok ikke enkelt nei.. Storebror her har aldri vært sjalu, og han elsket lillesøster fra dag 1. Men som skrevet, plutselig var hun ikke bare liten og søt.. ;-)

Nå kan de godt krangle og være sinte på hverandre, men det går fort over. Er egentlig minsta som er verst til å erte/terge. Og begge er enormt aktive og sosiale. Vi må bare "henge på".. bokstavelig talt! :-)

[Gjest minnah]

Slik jeg forsto dilemmaet hadde det ikke først og fremst med antallet barn å gjøre, men mer med svangerskap og fødsel. Min kommentar om antallet var nok likevel mest et resultat av at jeg for min del nesten synes det kan bli litt "skremselspropaganda" når det gjelder ett vs. to barn. Men uansett var det jo ikke egentlig dette tråden handlet om da, så jeg får bare beklage avsporingen

Synes nå ikke du har noen grunn til å beklage da ;o)

[Gjest tvinsen]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men siden jeg selv har fått 2 barn gjennom adopsjon blir mitt innspill hvorfor ikke adoptere? Ventetidene er lange nå så det blir god tid til å kose seg med det barnet dere har og gjøre ting dere har lyst til. Du slipper svangerskap og fødsel og spebarnsfasen, hvis du synes den er slitsom. Selv er jeg nå hjemme med en på snart 2 år som elsker å leke, kose og være ute og sover 2 timer om dagen - det er faktisk nesten som en luksus å få være i permisjon med et barn i den alderen Det er dessuten mye morsommere med 2 enn jeg hadde forestilt meg, selv om vi på mange måter syntes vi hadde det perfekt med ett barn også, og jeg vet jo at noen synes det er skummelt å ta sjansen på et barn til hvis familien fungerer godt med det ene en har. Jeg vet at tanken på adopsjon kan være fjern for mange, men kanskje er den verdt å vurdere. Uansett, lykke til med avgjørelsen!

Har faktisk tenkt på adopsjon, lenge før vi fikk vår førstefødte. Jeg kunne tenkt meg det av mange årsaker, men den lange prosessen er litt avskrekkende. Samt at jeg føler litt dårlig samvittighet i forhold til at vi da vil "ta opp" en plass i køen fra andre som ikke har mulighet til å få biologiske barn.

Men jeg skal definitivt tenker mer på det:)

[fillolin]

Har faktisk tenkt på adopsjon, lenge før vi fikk vår førstefødte. Jeg kunne tenkt meg det av mange årsaker, men den lange prosessen er litt avskrekkende. Samt at jeg føler litt dårlig samvittighet i forhold til at vi da vil "ta opp" en plass i køen fra andre som ikke har mulighet til å få biologiske barn.

Men jeg skal definitivt tenker mer på det:)

Det er jo omtenksomt, det mener jeg virkelig, men dere må jo gjøre det som er rett for dere og det er mange med egenfødte som også adopterer. For barna sin del er det vel bra med mangfold, så det ikke "bare" blir ufrivillig barnløse som "må" adoptere, tenker jeg. Når det gjelder ventetidene så er ikke de hyggelig lesing, nei, men det varierer jo faktisk en del. For dere som har barn fra før er det kanskje også mer aktuelt å vurdere barn med spesielle behov, med tanke på at ventetiden da kan bli betydelig kortere, mener jeg. En del av disse barna har temmelig små vansker og tror vanskene kan virke enda mindre "avskrekkende" når en har barn fra før. Uansett, lykke til med tenkingen videre