Er lykken å gjøre "ufornuftige" ting?

[Gjest selvrealisering]

Jeg stusser over alle artikler jeg leser i blader og aviser om mennesker som har hoppet av yrkeskarusellen for å selvrealisere seg. Det handler om mennesker som er slitne av å jobbe alt for mye og vil gjøre noe helt annet. Det jeg reagerer på er at de alltid forlater trygge jobber til fordel for ting som er ganske så ”ufornuftige” i mine øyne, som å lede meditasjonsskole, eller male bilder. De påpeker at lykken er å slippe stress og mas, og å kunne styre arbeidstiden selv, og slippe plikter og ansvar.

Hva skjer om ”alle” hiver seg på denne selvrealiseringsbølgen”? Jeg har ennå til gode å se en artikkel om en kunstner som selvrealiserte seg og ble sykepleier. Men da kalles det kanskje ikke selvrealisering? Hva tenker dere rundt dette?

[Gjest nei-ikkeidag]

Kanskje de har utsatt "livet" fordi de alltid har handlet etter fornuften?

Jeg er en slik. Altså en slik som alltid har latt fornuften styre, og ikke hjertet. Jeg har høyeste utdannelse norge tilbyr og god jobb.

Men dersom jeg gjør det jeg hjertet vil så dropper jeg jobben og tar til meg fosterbarn...

[Gjest følge både hodet og hjertet]

Kanskje de har utsatt "livet" fordi de alltid har handlet etter fornuften?

Jeg er en slik. Altså en slik som alltid har latt fornuften styre, og ikke hjertet. Jeg har høyeste utdannelse norge tilbyr og god jobb.

Men dersom jeg gjør det jeg hjertet vil så dropper jeg jobben og tar til meg fosterbarn...

Hva er den høyeste utdannelse Norge tilbyr? Undrer bare om det kunne være noe for meg.

[Gjest nei-ikkeidag]

Hva er den høyeste utdannelse Norge tilbyr? Undrer bare om det kunne være noe for meg.

Noe flåsete sagt det der- jeg ser det nå. Men dr.grad er høyeste utdannelse universitetet tilbyr.

[Gjest Mirakelet]

Jeg kjenner en sykepleier som selvrealiserte seg med å bli kunstner...

[Gjest følge både hodet og hjertet]

Noe flåsete sagt det der- jeg ser det nå. Men dr.grad er høyeste utdannelse universitetet tilbyr.

Min far, som er professor, har alltid fulgt hjertet sitt rent faglig. For ham har det aldri vært enten eller. En kan fullt ut følge hjertet i sammenhenger som krever hodet!

[Gjest nei-ikkeidag]

Min far, som er professor, har alltid fulgt hjertet sitt rent faglig. For ham har det aldri vært enten eller. En kan fullt ut følge hjertet i sammenhenger som krever hodet!

Jeg fulgte fornuften. Og faget jeg valgte har jeg oppriktig interesse i.

Men livet består av så mye mer...Jeg har gått glipp av så mye ungdommelig moro pga "flinkpike-syndromet".

Jeg kunne tenkt meg slippe alt og bli hjemme med fosterbarn.

Liknende jobb som din far. Går jeg ut av yrket for noen år, er det vanskelig, om ikke umulig, å komme tilbake.

[Gjest Kayia]

Jeg kjenner flere som har omskolert seg til mer økonomisk utrygge yrker etter først å ha valgt safe. Felles for disse er at de som unge sier at de har lyttet mer til omgivelsenes råd om yrkesvalg enn til egne ønsker og evner, og jeg har ennå tilgode å høre en eneste av dem angre at de har gjort et grep mht yrke. Personlig syns jeg det er drøyt å omtale det å skape kunst som ufornuftig. Alle kan ikke redde verden eller telle penger heller.

[Gjest Vavva]

Jeg har tatt helomvending i mitt liv, og har aldri angret på det. Om en bussjåfør ble sykepleier eller omvendt så kunne det sikkert blitt kalt selvrealisering.

Jeg vet ikke hva du vil med innlegget ditt. Forsvare din egen "fornuft"?

[Gjest følge både hodet og hjertet]

Jeg fulgte fornuften. Og faget jeg valgte har jeg oppriktig interesse i.

Men livet består av så mye mer...Jeg har gått glipp av så mye ungdommelig moro pga "flinkpike-syndromet".

Jeg kunne tenkt meg slippe alt og bli hjemme med fosterbarn.

Liknende jobb som din far. Går jeg ut av yrket for noen år, er det vanskelig, om ikke umulig, å komme tilbake.

Ja, jeg ser godt ditt poeng. Det koster å nå så langt som du har gjort. Og det kan være litt vemodig å oppdaget at en har mistet noen viktige faser i livet, så som det å surre litt rundt i all sin ungdommelige lyst.

Det å komme tilbake på jobb etter flere års fravær er alt annet enn lett. Som du skriver kan det endog være uoppnåelig å ta fatt igjen der en slapp.

Jeg håper allikevel for deg at du på en eller annen måte får anledning til å følge noen av dine hjertesaker. Det er viktig å føle at en lever med hele seg!

All lykke til ønskes du av meg )

[Tonette]

Lykken er å elske det du gjør. og gjøre mer av det du elsker :-)

[Babette]

Jeg er enig med deg. Og det er synd at ukeblad og magasinartikler har en tendens til ukritisk å glorifisere de som slutter helt i jobben og bruker dagene til å bake sitt eget brød og sitte og se på havet i stedet. At dette kan gi ro og lykke kan så være. Men samfunnsøkonomisk blir det krise i velferdssamfunnet om for mange velger slike løsninger.

Man kan nesten få intrykk av at de som blir i arbeidslivet hele livet er kjedelige og "A4". For ikke å snake om de som blir i samme yrke.