Skole og flytting

[Onsdag1365380628]

Hvordan løste det seg hos dere da? er ikke enkelt få med meg barnet med fars vilje. Da truer han med rettsak, og det det måtte føre med seg. Barnet selv kunne nok tenke seg å flytte, da h*n trives godt der og har fått venner der. Å flytte uten barnet er ikke aktuellt, da har jeg det ikke bra alikevel.

Føler på det allerede, at her i leiligheten er vi fordi vi må, også lever vi mer når vi er sammen alle sammen. Har nok litt med at jeg aldri har trivdes her, men bodd på dette stedet fordi far er her og har sin familie her. Jeg har ingen familie her.

Nei, det er ikke enkelt dette. Så en får bare prøve å gjøre det beste ut av alt sammen.

Her var det ikke barnets far som satte seg imot flyttingen. Det var jeg som ikke ville at ungene skulle bli nødt til å skifte skole, venner og miljø nok en gang. Jeg trodde jeg gjorde dem en tjeneste ved å tilbringe ukedagene "hjemme" i leliligheten slik at de fikk være i sitt vante miljø. Far har bare hatt dem i helger og ferier uansett, og hans innstilling er at jeg selv fikk bestemme hva som var til beste for barna.

[Lillemus]

Ja, begge stedene er hjemme:-)

Hvordan ser du for deg årene fremover da? Kommer dere til å bo sammen under samme tak i nær fremtid, eller blir det når barna er så store at de evt flytter ut? Det er liksom det at tidsperspektivet er så langt og usikkert som gjør det vanskelig nå. Hadde vi visst at det var for 2 år, hadde det vært greit liksom..

''Hvordan ser du for deg årene fremover da?''

Vi er innstilte på at jeg pendler mellom hjemmet i byen og hjemmet på landet i en del år ennå, til ungene er ferdige på ungdomsskolen kanskje, evt. litt før? Dvs. 7-8 år til kanskje.

''Kommer dere til å bo sammen under samme tak i nær fremtid, eller blir det når barna er så store at de evt flytter ut?''

Blir ikke aktuelt å flytte sammen her i byen (han er notorisk by-hater og ville mistrivdes noe vanvittig!) og så lenge ungene er små kan ikke jeg flytte heller. Vi har ett barn hver på papiret, pappan og jeg, og jeg får dermed bare med meg det ene barnet i så fall. Det er ikke aktuelt å skille søsknene på den måten eller ta henne vekk fra pappan og stemora som hun er så glad i mer enn absolutt nødvendig heller. Og, som hos deg, å flytte og kun ha ungene annenhver helg er i alle fall ikke aktuelt! )

Så enn så lenge er jeg pendler-kjæreste. )

[Gjest mohjo]

Her var det ikke barnets far som satte seg imot flyttingen. Det var jeg som ikke ville at ungene skulle bli nødt til å skifte skole, venner og miljø nok en gang. Jeg trodde jeg gjorde dem en tjeneste ved å tilbringe ukedagene "hjemme" i leliligheten slik at de fikk være i sitt vante miljø. Far har bare hatt dem i helger og ferier uansett, og hans innstilling er at jeg selv fikk bestemme hva som var til beste for barna.

Ok, ja da blir det "enklere". Takk for dine erfaringer. Greit å se at det ikke er bare en selv som strever med dette. Er vanskelig å ta valg som kommer til å påvirke barna slik.

[Gjest mohjo]

''Hvordan ser du for deg årene fremover da?''

Vi er innstilte på at jeg pendler mellom hjemmet i byen og hjemmet på landet i en del år ennå, til ungene er ferdige på ungdomsskolen kanskje, evt. litt før? Dvs. 7-8 år til kanskje.

''Kommer dere til å bo sammen under samme tak i nær fremtid, eller blir det når barna er så store at de evt flytter ut?''

Blir ikke aktuelt å flytte sammen her i byen (han er notorisk by-hater og ville mistrivdes noe vanvittig!) og så lenge ungene er små kan ikke jeg flytte heller. Vi har ett barn hver på papiret, pappan og jeg, og jeg får dermed bare med meg det ene barnet i så fall. Det er ikke aktuelt å skille søsknene på den måten eller ta henne vekk fra pappan og stemora som hun er så glad i mer enn absolutt nødvendig heller. Og, som hos deg, å flytte og kun ha ungene annenhver helg er i alle fall ikke aktuelt! )

Så enn så lenge er jeg pendler-kjæreste. )

:-) Pendlerkjæreste ja. En fordel er at en ikke rekker å bli lei av hverandre iallefall. Greit å se at det ikke er bare en selv som har disse utfordringene. Og at andre også greier det. Har holdt på slik i noen år, så greier det vel videre en stund også. Det som er verst er at vi ikke kan få et barn sammen når vi har det slik. Men en får bare nyte de en har:-)

[morsan]

Jeg har det jo som trådstarter og kaller i grunnen begge steder for hjemme, men det blir ofte "hjemme hos meg selv" og "hjemme hos deg".

Jeg har flere venninner som gjør det på tilsvarende måte, f eks der kjæresten også har barn og derfor ikke kan flytte fra _sin_ kommune. Hver beholder sin leilighet og bytter på å være hos hverandre etter hva som passer seg.

[filiokus81]

Hvis dette bare er en flytting "på papiret", er det ikke enklere at samboeren din flytter i stedet? Så slipper du problemer med skolebytte etc.

[Tralla]

Hvis dette bare er en flytting "på papiret", er det ikke enklere at samboeren din flytter i stedet? Så slipper du problemer med skolebytte etc.

Jo, det kunne han sikkert. Men meningen var at jeg da får pendlerfradrag for reisingen jeg har fra hans hjemsted til jobben min som er mye nærmere leiligheten min her. Og det blir noen km i løpet av en mnd:-)