Kan det bli konsekvenser å leke med yngre?

[Gjest jankamor]

Datteren min på ni år har lite venner, og har vært en del mobbet på skolen. Hun er en dominerende og aktiv jente. Har prøvd i lengre tid å ta opp med skole vedr at hun har så lite venner som ønsker være sammen med henne, samt mobbingen. I tillegg har vi øvd mye på hvordan man må være i samhandling med andre barn. Hun er ofte lei seg fordi ingen ønsker være sammen med henne. Ofte er hun alene etter skoletid.

I den siste tid, har hun begynt å være sammen med en nabo jente som bare er knapt fire år. Nå er hun for det meste sammen med henne hver dag. De leker med dukker, tegner og ser ut til å ha det trivelig i lag. Datteren min har også sagt til meg at hun liker å leke med henne, og at hun er snill. Hun har også nevnt at hun skulle ønske hun gikk i barnehage igjen.

Jeg blir litt bekymret for datteren min siden hun ikke leker så mye sammen med barn på hennes egen alder.

[tiliti]

Jeg holdt meg mest til yngre barn da jeg var lita, kanskje ikke ofte såpass mye yngre men det hendte det også.

For min egen del tror jeg det blir mindre konsekvenser av å ha noen yngre å være sammen med, enn å ikke ha noen. I tillegg tror jeg kanskje det man kan tenke på som "konsekvenser" muligens egentlig er fakta som allerede lå i bånn før lekingen med yngre barn - for eksempel at man - og nå snakker jeg for min egen del - ligger nærmere dem i utvikling på det sosiale nivået enn de jevnaldrene.

[pusi]

Jeg mener at du må fortsette å arbeide mot skolen. Barn skal ikke bli mobbet selv om de er litt anderledes. Barn skal ikke trenge å være alene i firminuttene på skolen, eller på skoleveien.

Du innrømmer at datteren din har sine problemer, og det er bra at du ser dette. Skolen burde ha nok erfaring til å kunne komme med gode råd for hvordan det skal bli bedre for henne. Du skal ihvertfall ikke godta at hun holdes utenfor på skolen.

At hun leker med denne 4-åringen er sikkert bra for henne. Hun trenger å føle at hun har en venninne. Jeg ville imidlertid hatt kontakt med 4-åringens foreldre, slik at dere vet hvilke regler hun har hjemme (innetid og slikt). Jeg ville også fulgt med på at de holder seg innenfor 4-årsgrensen når det gjelder lek og utflukter. En 9-åring får ofte lov til å gå lengre bort fra huset enn en 4-åring. Ellers kan jeg ikke se noe problem i denne relasjonen.

Hvis det blir noen bedring på skolen, hadde det vært interessant å høre hva som førte til dette. Jeg tror det er mange her inne, som gjerne vil ha erfaringer fra andre.

Jeg er forresten mamma til en sær ti-åring, men han har heldigvis noen få venner på skolen. I tillegg har han søsken, så fritida er ikke noe problem.

[Gjest been there done that]

Hei!

Jeg vil anbefale deg å kreve hjelp fra skolen. Krev møte med rektor og evt representanter fra skolekontoret i kommunen. Jeg har opplevd mobbing av mitt ungdomsskolebarn, og skolene er utrolig dårlige på dette. Dernest synes jeg at dere kan kreve hjelp fra PPT eller Bup. Jeg syntes Bup var helt fantastisk, de er psykologer. De kan prate med deg, og de kan prate med din datter. De kan også prate med skolen.

Jeg vil ellers også råde deg til å melde din datter på forskjellige aktiviteter. Kanskje noen der dere bor, og kanskje et på nabostedet?! Dette vil gjøre at din datter blir kjent med flere, og har iallefall et slags felleskap. Også der voksne vil ha lettere å komme i kontakt med andre foreldre, og dette kan hjelpe på. For en jente i den alderen er det mange muligheter: fotball,håndball, turn, skolekorps, speider etc.

[Gjest Been there done that]

Her er en lenke om jentemobbing:

http://saf.uis.no/forskning/mobbing/jentemobbing/

Jeg synes det er mer bekymring at hun ikke leker med jevnaldrende, enn om hun gjør noe av og til med fireåringen. Synes derfor det er viktig at dere som foreldre gjør alt dere kan for at å forsøke å løse dette.

[AAA]

Det var nesten så jeg kunne skrevet det selv, men da som mor til 4 åringen... Vi hadde en eldre jente, 10-11 år, som omtrent bodde hos oss i fjor sommer. Hun har/hadde (iflg sin mor) noe av de samme problemene som du skisserer at din datter har.

Sett fra vårt synspunkt var det ikke noe særlig å ha denne store jenta hos oss til alle tider. Det ble helt feil i forhold til jentene våre, som da var 6 og 4 år. De syns jo, til å begynne med, at det var stas at denne store jenta ville være med dem, men i lengden var det ikke noe særlig likevel. Hun ville jo ikke leke med jentene mine på deres premisser. Hun ville leke med noen som ikke protesterte, og som gjorde sånn som _hun_ ville. Det ble også et hinder i forhold til jentene mine sine jevnaldrende venner, de ble effektivt utestengt.

Så ja, jeg syns du bør gjøre det du kan for å få slutt på dette. Det er ikke et likeverdig vennskapsforhold.

[Snikkersen]

Hei

Stakkars jenta di. Ikke greit å føle seg alene! Jeg synes godt hun kan leike med 4 åringen, er helti uening med personen under som mener at du bør få en slutt på det. Dersom foreldrene til 4 åringen ikke liker det, er det deres sak å sette grenser for sitt barn. Dessuten kan det være utviklende for 4 åringen å ha en stor jente å prate med, særlig for språkutviklingen.

enig med de andre her som sier at du bør ta det opp på nytt med skolen. skolen kan vel ikke gjøre så mye med det som skjer på fritiden, men på skolen bør ingen barn gå alene. Skolene er ikke så flinke til å ta dette alvorlig, men det er deres plikt, etter min mening.

Har også ei jente som i perioder har lite venner på besøk, men jeg ser at det bedrer seg heldigvis. Hun leker også med yngre barn innimellom, noe jeg synes er veldig greit. Da lærer hun også å ta hensyn til de yngre, og vise omsorg for dem.

Datteren min har ikke slike problemer som du beskriver her, men hun kan nok også være litt "sjefete" innimellom. Det er viktig at du passer litt på når hun leker med den lille, sånn at det ikke bare blir på den stores premisser. De små kan av og til la seg påvirke til å gi bort/bytte bort ting f.eks. dette bør ikke forekomme.

[AAA]

Det er tydelig at her har vi helt forskjellig utgangspunkt ja. :-)

Ja, denne 9-åringen trenger hjelp. Men nei, det er på ingen måte greitt å "bruke" en 4-åring i mangel av en jevnbyrdig venn. Hva forutsetning har 4-åringen til å sette grenser for seg selv, til å hevde sin seg, til å være på topp, i en sånn setting? Så godt som ingen...

Noe synderlige språkfordeler får ikke en 4-åring av å leke med en 9-åring. Sosial læring? Nix, ikke det heller vil jeg si. Det er en grunn til at 9-åringer går på skolen og 4-åringer i barnehage, for å si det sånn...

Er enig i at foreldrene til 4-åringen må gjøre grep også (det måtte vi!), men det utelukker ikke det store barnets foreldres ansvar syns jeg.

[AAA]

Det er tydelig at her har vi helt forskjellig utgangspunkt ja. :-)

Ja, denne 9-åringen trenger hjelp. Men nei, det er på ingen måte greitt å "bruke" en 4-åring i mangel av en jevnbyrdig venn. Hva forutsetning har 4-åringen til å sette grenser for seg selv, til å hevde sin seg, til å være på topp, i en sånn setting? Så godt som ingen...

Noe synderlige språkfordeler får ikke en 4-åring av å leke med en 9-åring. Sosial læring? Nix, ikke det heller vil jeg si. Det er en grunn til at 9-åringer går på skolen og 4-åringer i barnehage, for å si det sånn...

Er enig i at foreldrene til 4-åringen må gjøre grep også (det måtte vi!), men det utelukker ikke det store barnets foreldres ansvar syns jeg.

Oj, denne skulle være under Snikkersen sitt innlegg....

[AAA]

Hei

Stakkars jenta di. Ikke greit å føle seg alene! Jeg synes godt hun kan leike med 4 åringen, er helti uening med personen under som mener at du bør få en slutt på det. Dersom foreldrene til 4 åringen ikke liker det, er det deres sak å sette grenser for sitt barn. Dessuten kan det være utviklende for 4 åringen å ha en stor jente å prate med, særlig for språkutviklingen.

enig med de andre her som sier at du bør ta det opp på nytt med skolen. skolen kan vel ikke gjøre så mye med det som skjer på fritiden, men på skolen bør ingen barn gå alene. Skolene er ikke så flinke til å ta dette alvorlig, men det er deres plikt, etter min mening.

Har også ei jente som i perioder har lite venner på besøk, men jeg ser at det bedrer seg heldigvis. Hun leker også med yngre barn innimellom, noe jeg synes er veldig greit. Da lærer hun også å ta hensyn til de yngre, og vise omsorg for dem.

Datteren min har ikke slike problemer som du beskriver her, men hun kan nok også være litt "sjefete" innimellom. Det er viktig at du passer litt på når hun leker med den lille, sånn at det ikke bare blir på den stores premisser. De små kan av og til la seg påvirke til å gi bort/bytte bort ting f.eks. dette bør ikke forekomme.

Det er tydelig at her har vi helt forskjellig utgangspunkt ja. :-)

Ja, denne 9-åringen trenger hjelp. Men nei, det er på ingen måte greitt å "bruke" en 4-åring i mangel av en jevnbyrdig venn. Hva forutsetning har 4-åringen til å sette grenser for seg selv, til å hevde sin seg, til å være på topp, i en sånn setting? Så godt som ingen...

Noe synderlige språkfordeler får ikke en 4-åring av å leke med en 9-åring. Sosial læring? Nix, ikke det heller vil jeg si. Det er en grunn til at 9-åringer går på skolen og 4-åringer i barnehage, for å si det sånn...

Er enig i at foreldrene til 4-åringen må gjøre grep også (det måtte vi!), men det utelukker ikke det store barnets foreldres ansvar syns jeg.

[Gjest]

Det var nesten så jeg kunne skrevet det selv, men da som mor til 4 åringen... Vi hadde en eldre jente, 10-11 år, som omtrent bodde hos oss i fjor sommer. Hun har/hadde (iflg sin mor) noe av de samme problemene som du skisserer at din datter har.

Sett fra vårt synspunkt var det ikke noe særlig å ha denne store jenta hos oss til alle tider. Det ble helt feil i forhold til jentene våre, som da var 6 og 4 år. De syns jo, til å begynne med, at det var stas at denne store jenta ville være med dem, men i lengden var det ikke noe særlig likevel. Hun ville jo ikke leke med jentene mine på deres premisser. Hun ville leke med noen som ikke protesterte, og som gjorde sånn som _hun_ ville. Det ble også et hinder i forhold til jentene mine sine jevnaldrende venner, de ble effektivt utestengt.

Så ja, jeg syns du bør gjøre det du kan for å få slutt på dette. Det er ikke et likeverdig vennskapsforhold.

Må bare legge til noen momenter til AAA. Nå er det slik at denne 4 åringen ofte kommer å vil ha med vår 9 åring. Foreldrene synes det er helt greit. De spør ofte om å få lov å ta med 9 åringen på tur ovs hvis det er greit for oss. Ofte virker det mer som om 9 åringen passer på 4 åringen. I denne samhandlingen ser jeg at vår datter på 9 år er svært omsorgsfull og ikke dominerer i den grad som hun gjør med jevnaldrende. Denne lille 4 åringen er selv nokså dominant og jeg hører ofte i samhandling at hun sier fort i fra til vår 9 åring. Det synes jeg er helt greit. Det er heller vi som setter grenser om hvor ofte vi synes det er greit at hun er sammen med jenta på 4 år, for vår datters for øvrige utvikling med jevnaldrende.

Min bekymring er at jeg synes det er trist at vår 9 åring har så lite andre venner, enn denne 4 åringen.

[AAA]

Må bare legge til noen momenter til AAA. Nå er det slik at denne 4 åringen ofte kommer å vil ha med vår 9 åring. Foreldrene synes det er helt greit. De spør ofte om å få lov å ta med 9 åringen på tur ovs hvis det er greit for oss. Ofte virker det mer som om 9 åringen passer på 4 åringen. I denne samhandlingen ser jeg at vår datter på 9 år er svært omsorgsfull og ikke dominerer i den grad som hun gjør med jevnaldrende. Denne lille 4 åringen er selv nokså dominant og jeg hører ofte i samhandling at hun sier fort i fra til vår 9 åring. Det synes jeg er helt greit. Det er heller vi som setter grenser om hvor ofte vi synes det er greit at hun er sammen med jenta på 4 år, for vår datters for øvrige utvikling med jevnaldrende.

Min bekymring er at jeg synes det er trist at vår 9 åring har så lite andre venner, enn denne 4 åringen.

Hei!

Mine små går også opp og leker med eldre nabojenter av og til. Det bekymrer meg ikke en plass, og jeg tror de koser seg med det både de store og små.

Men: Når du sier at 4-åringen er med din datter _istedet for_ jevnaldrende venner, og samtidig sier at hun er dominerende og sjefete (med forbehold at det var de ordene du brukte, husker ikke helt) så syns ikke jeg det høres helt sunt ut. For jeg vet hvordan det er å være i den andre enden i et slikt skeivt forhold.

Derfor.

[morsan]

Jeg tror ikke det å leke jevnlig og mye over tid med en som er såpass mye yngre vil gavne datteren din. Det er selvsagt fint at man klarer å leke med barn i en annen alderskategori _i tillegg til_ å leke med jevnaldrende, men når dette blir "bestevenninnen" er jeg skeptisk. Dette kan over tid gjøre det enda vanskeligere for henne å tilpasse seg lek med jevnaldrende, å lære seg "spillet" og "reglene" som gjelder der.