Mer om lekser

[Gjest fuchur]

Argh. I går skulle poden skrive av et lite dikt i "penboka", noe som totalt tok over to timer.

Han sitter bare og vegrer og vegrer seg, sier at han ikke skriver noe fint, at han er dårlig til å skrive, og bare tuller og diller.

Jeg har ikke tålmodighet når han holder på sånn, og vet at jeg tabber meg ut rent pedagogisk sett med å mase, men hva i huleste skal man gjøre da?

Han er ikke ordblind, han _kan_skrive, men skriver på gutters vis litt kantete og ikke så "vakkert" som endel av jentene i klassen. Han er uhorvelig terg med skolearbeidet på skolen også, her om dagen hadde de A-plan og han ble ikke ferdig med den ene av to "må-oppgaver" engang....

Noen tips til å få leksene til å gå som en lek??

Sukk.

[laban]

Når sønnen min skal skrive noe "fritt", altså dikt eller historier, kladder vi den på PC. Da er det lett å flytte / forandre på ting.

Så retter vi stavefeilene og rydder litt, f.eks. lager fullstendige setninger (jeg veileder), printer det ut, før han skriver resultatet inn i skriveboka (gjerne en annen dag). Da har han bare avskriften å forholde seg til.

Lekser som "går som en lek" er et ukjent begrep, men dette gjør det noe mindre smertefullt.

[KaVa]

''Noen tips til å få leksene til å gå som en lek??

''

Åhhh, hadde det bare vært en slik magisk formel *sukk*

Vår pode er perfeksjonist, og skriver løkkeskrift som om det var skrevet ut fra PC'en. Dersom en bokstav ikke er perfekt nok, visker han den ut, og skriver den på nytt. Det sier seg selv at skrivelekser tar laaaaang tid. Det vi har forsøkt, er å få han til å forstå at det ikke trenger å være helt perfekt, men det nytter ikke.

Det jeg har pleid å gjøre, er å sitte sammen med han når han begynner leksa, og være _veldig_ løsningsorientert. Altså forsøke å stoppe sutring, klaging etc med å foreslå f.eks hvordan han kan begynne. Jeg bryter han av, dersom han begynner å klage - har hele tiden et positivt fokus på at dette kan han, og dette klarer han. Min erfaring er at han etterhvert har blitt flink til selv å komme i gang - og når han er i gang, så går det av seg selv (heldigvis).

[Speak]

Er han konkurransemenneske? Jeg ser på snuppa at det kan hjelpe om jeg tar tiden. Litt slik: "Tror du at du klarer å regne hele denne siden på 5 minutter?" "Jeg setter igang stoppeklokka nå." Det kan være veldig motiverende de dagene ho har sirup på blyanten.

Men det er viktig at målene er ganske korte. 5-10 minutters tidtagning er ok for de små. Og vit at han da faktisk klarer å gjøre dette på tiden du foreslår. Eller deler du opp oppgaven. (Først ett lite vers i penskriftboka, så tar du tiden på det neste verset etterpå)

[Gjest arkimedes]

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din. Hvis det bare fantes en trylleformel!

Som lærer og mor må jeg bare si at jeg av og til blir så indelig forbannet. Hvorfor skal alle på død og liv slite med "penskriftbok" og løkkeskrift! Hvis gutten kan skrive forstålige bokstaver og sette sammen meningsfylte setninger hvorfor i all verden penskrift? Og hvis noe absolutt skal hete penskrift, hva heter vanlig skrift da?

Datteren min slet med akkurat det samme. Alt gikk helt fint fram til de skulle skrive løkkeskrift. Resultatet ble en forferdelig håndskrift, flere nederlag og et himla spetakkel rundt leksegjøring.

Til slutt sa jeg fra til lærenen at xxxx IKKE skulle skrive løkkeskrift, men vanlig formskrift som de lærte i utgangspunktet.

Det sparte henne og oss for mye styr. Dette er noen år siden, og i dag har hun en god universitetsutdannelse, til tross for at det gikk dårlig med løkkeskrifta!

Jeg synes du skal snakke med læreren, så kan dere (sammen med gutten) finne ut av det. For eksempel hvor "pent" forventes det at han skriver? La han få vite hvorfor han skal skrive i penskriftboka. Får han et godt svar kanskje det løser seg? Eventuelt kan dere inngå avtaler om at han en periode kan skrive mindre. La han få vite at det er innholdet som teller. Ikke at alle bokstavene er perfekte.

Jeg bør kasnkje nevne at jeg er realfagslærer, og derfor opptatt av at man skal kunne uttrykke seg skriftlig med en funksjonell håndskrift, og ikke plage barn med penskrift og løkkeskrift!