Arv

[Gjest Grisken]

Min mamma har nettopp fått en alvorlig diagnose og vi må bare se i øynene at dette er en "dødsdom". Mine søsken er selvfølgelig informert, og vi har begynt å tenke på å fordele noen midler, som forskudd på arv. Spesielt med tanke på at hun om antagelg ikke så lenge må inn på sykehjem/omsorgsbolig. Jeg har i de siste 8 årene bodd i samme hus som min mor, tatt hånd om først en dement far i fire år, deretter en mer og mer glemsom og svekket mor. I tillegg har min mann (som også har bodd her i 5 år) vært gratis vaktmester. Vi har hengt oppe på husveggen og malt hus og lister, orndet med betaling av regninger, og alt forefallende arbeid som må til i et hus, og i tillegg betalt en liten husleie. Mine søsken mener at hvis vi skal ovverta huset skal det skje til full markedspris, og så deles på tre. Min mann og jeg mener at vi i utgangspunktet bør få litt avslag på huset for alt det arbeidet vi tross alt har hatt med huset og alt omsorgsarbeidet vi hatr hatt med først far og nå mor. Min søster og bror har nå fått meg til å føle meg grisk som vil snyte dem for en del av arven deres. Hva ville dere gjort. Markedspris og dele på tre, eller lavere salgspris for oss som har hatt hovedansvar 24/7 i åtte år?

[Liliaceae]

Tror jeg ville gått til en advokat og tatt en samtale om det juridiske rundt det først. Og tatt det derfra.

[Gjest black ink]

desverre blir mange mennesker griske når det kommer til arveoppgjør. Dette har skjedd i min familie, og det rev hele familien i biter.

Hva dere bør gjøre er vanskelig å si, men tenk dere godt om om penger og hus er verdt å ødelegge familien.

Det samme kan ses i skilsmisseoppgjør, og uten at jeg vet for mye om saken, så er det et tragisk oppgjør av hva som skjedde i nyhetene i dag. Der en mann skjøt konen datteren og seg selv.

[frosken]

Såfremt din mor fortsatt er kompetent, så er dette noe hun bør kunne ta stilling til. Hun kan f.eks. velge å skrive et testamente hvor hun disponerer over hele eller deler av den tredjedelen som ikke automatisk tilfaller alle livsarvinger på deling.

Hva som er rimelig løsning, vil etter min mening komme an på flere forhold. I utgangspunktet mener jeg at hjemmeboende barn som har tatt seg av syke foreldre godt kan få overta til redusert takst, men dersom dere har betalt svært lav husleie, så vil kanskje dine søsken mene at dere allerede har fått betaling for den innsatsen dere har ytt.

[frosken]

Hvis din mor sitter i uskifte, så er reglene noe mer kompliserte enn det jeg skisserte under. Synes i såfall dere skal ta kontakt med en advokat, slik at dere kan få en ryddig gjennomgang av situasjonen.

[org]

Penger er bare... penger.

Dine søsken må du prøve å bevare et godt forhold til livet igjennom.

Tror jeg ville gått for markedstakst og delt på tre.

[mrxx]

Hvis jeg forstår dette riktig så har dere gjort litt i huset og betalt litt husleie, med andre ord ikke betalt markedsleie.

For meg høres det ut som om dere har bodd billig i forhold til hva dere måtte ha betalt om dere hadde leid på det vanlige markedet. Det dere har gjort i huset er antagelig ikke mer enn rett og rimelig ut i fra at dere har bodd billig. De andre søsknene har helt sikkert gjort litt de også, selv om det kanskje ikke kan sammenlignes med det dere har gjort.

Men du ser poenget mitt? Jeg tror at dere totalt sett har bodd billig og ber om enda mer avslag i form av avslag på huset, dette høres ikke helt bra ut i mine ører.

Det hadde faktisk vært rett og rimielig ovenfor de andre søsknene dine at du skulle ha betalt markedsleie for å bo der, og enda hadde dere ikke hatt noe krav på avslag på huset.

Det å begynne med noe sånt som dette og mene at dere skal ha avslag på huset fører garanter til uvennskap og faenskap og jeg skjønner ikke hvorfor dere skulle mene at dere skal ha noe mer enn andre.

Jeg synes at dere skal være litt store på dette og dele alt likt, noe annet går aldri bra. Etter min mening er dette idioti dere driver med, med forbehold om at det er mye vi ikke kjenner til her, men dere skal ha svært gode grunner for at du mener det skal være slik du mener.

[Gjest togli]

Du har gjort en fantastisk innsats mht foreldrene dine og det skal du være stolt av! Når moren din dør vil du sitte igjen med en god følelse av at du stilte opp for både henne og faren din. Dette er følelser som er gode å ha med seg videre i livet

Når det gjelder arveoppgjøret synes jeg du skal tenke deg godt om! Hva vil gjøre deg godt i det lange løp? Følelsen av at du har kranglet med søskenene dine for å få større del av arven enn dem? Eller følelsen av at du var storsinnet og delte likt på arven?

Du vil vel bevare et godt forhold til søskenene dine i framtiden? I så fall tror jeg nesten du skal vise storsinn og heller tenke at du har fått med deg ekstra "rikdom" i det at du har gjort mye for foreldrene dine når de levde

[Speak]

Markedspris delt på 3.

Dere har valgt å leve i dette huset. Flott for foreldrene dine. Men ikke noe som søsknene dine skal betale for.

[fyrlykt]

Her må du sikkert dele likt på arven.

Mens du stelte din far kunne dere valgt at du skulle ha godtgjørelse for det. Han kunne søke hjelpestønad og betale deg for det.

Arbeidet kunne dere fått godtgjørelse for i form av lavere husleie eller annen kompensasjon.

Det er jo også mulig at dere har hatt lave boutgifter når dere har bodd hos din mor.

[Lillemus]

Her er jeg enig med de fleste andre - det er tross alt bare penger og med mindre dere har vært hodeløse eller svært uheldige så har dere vel så dere trenger av den sorten vil jeg tro.

Del arven på 3 slik den skal og vær glad for at du har kunne gi dine foreldre den gaven det har vært å kunne ta vare på dem og huset deres.

[Yeah_Right!]

Her burde dere hatt skriftlig avtale.

Som noen nevner er det mulig for din mor å skjevfordele arven noe, men dette børe man i så fall være åpen om.

For meg synes det aller viktigste å bevare/skape en god tone i familien.

[Spirello]

Det første jeg reagerer på er at dere nesten krangler om hvordan å dele eiendelene hennes rett etter stilt diagnose. Hva er viktigst? Å få mest mulig, eller bruke den tiden hun har igjen på en god måte? Jeg synes folk blir gribber når eldre i familien blir syke.. Synes det er helt grusomt!

Selv om du og mannen din har stelt for dem i flere år, så betyr ikke det at dere har krav på mer enn andre søsken. Var detpga. arven du ønsket å bo der og hjelpe til, eller gjorde du fordi du er glad i foreldrene dine? Ikke glemt hovedårsaken! Ikke bråk om arv, del på likt og unngå splitelser i familien pga. arv. Folk blir ville når det gjelder arv.. helt tragisk! Stakkars dame, som ikke engang er død, og kanskje får med seg at dere bråker om eiendelene hennes. hadde jeg opplevd bråk om arv til mine etterlatte før jeg døde, hadde jeg gitt bort alt! Så hadde de sluppet det..

[morsan]

Du har gjort en fantastisk innsats mht foreldrene dine og det skal du være stolt av! Når moren din dør vil du sitte igjen med en god følelse av at du stilte opp for både henne og faren din. Dette er følelser som er gode å ha med seg videre i livet

Når det gjelder arveoppgjøret synes jeg du skal tenke deg godt om! Hva vil gjøre deg godt i det lange løp? Følelsen av at du har kranglet med søskenene dine for å få større del av arven enn dem? Eller følelsen av at du var storsinnet og delte likt på arven?

Du vil vel bevare et godt forhold til søskenene dine i framtiden? I så fall tror jeg nesten du skal vise storsinn og heller tenke at du har fått med deg ekstra "rikdom" i det at du har gjort mye for foreldrene dine når de levde

Tiltredes!

[Gjest høstløv]

Det første jeg reagerer på er at dere nesten krangler om hvordan å dele eiendelene hennes rett etter stilt diagnose. Hva er viktigst? Å få mest mulig, eller bruke den tiden hun har igjen på en god måte? Jeg synes folk blir gribber når eldre i familien blir syke.. Synes det er helt grusomt!

Selv om du og mannen din har stelt for dem i flere år, så betyr ikke det at dere har krav på mer enn andre søsken. Var detpga. arven du ønsket å bo der og hjelpe til, eller gjorde du fordi du er glad i foreldrene dine? Ikke glemt hovedårsaken! Ikke bråk om arv, del på likt og unngå splitelser i familien pga. arv. Folk blir ville når det gjelder arv.. helt tragisk! Stakkars dame, som ikke engang er død, og kanskje får med seg at dere bråker om eiendelene hennes. hadde jeg opplevd bråk om arv til mine etterlatte før jeg døde, hadde jeg gitt bort alt! Så hadde de sluppet det..

Ja, det vitner om griskhet å begynne å krangle om å dele arven, før arvelater er død.

[Gjest Kayia]

Jeg er enig med de andre i tråden som mener at det er best å dele på tre. Nå er det mye vi ikke vet ut fra det du forteller, som feks om dere har betalt husleie og hatt kontrakt på dette, om din mann og du har hatt eget husholdningsbudsjett eller om dere har spist sammen med foreldrene dine etc. For alt du vet kan jo søskenene dine mene at dere allerede har spist av arven i form av å bo gratis og spise på mor og far? Men som alle her sier - bråk nå ikke om dette, og la for all del ikke mor vite at dere har begynt å krangle om arven før hun er død.

[Gjest Grisken]

Det første jeg reagerer på er at dere nesten krangler om hvordan å dele eiendelene hennes rett etter stilt diagnose. Hva er viktigst? Å få mest mulig, eller bruke den tiden hun har igjen på en god måte? Jeg synes folk blir gribber når eldre i familien blir syke.. Synes det er helt grusomt!

Selv om du og mannen din har stelt for dem i flere år, så betyr ikke det at dere har krav på mer enn andre søsken. Var detpga. arven du ønsket å bo der og hjelpe til, eller gjorde du fordi du er glad i foreldrene dine? Ikke glemt hovedårsaken! Ikke bråk om arv, del på likt og unngå splitelser i familien pga. arv. Folk blir ville når det gjelder arv.. helt tragisk! Stakkars dame, som ikke engang er død, og kanskje får med seg at dere bråker om eiendelene hennes. hadde jeg opplevd bråk om arv til mine etterlatte før jeg døde, hadde jeg gitt bort alt! Så hadde de sluppet det..

Fy flate. Nå blir jeg rett og slett forbannet. På deg. Hvordan i helvete har du mage og frekkhet nok til å fremstille meg som en gribb? Til å påstå at jeg kun har stelt for mine foreldre i åtte år for å få mest mulig av arva etter dem? ¨

Snakk om fordeling av forskudd på arv er etter forslag fra min mor fra noen år tilbake, og jeg og min søsken er voksne nok til å kunne diskutere dette på en voksen måte. Vi krangler ikke, og skulle vi gjøre det ville vi iallefall ikke dra mamma inn i det. . Jeg spurte om synspunkter til om jeg burde få litt avslag på kjøp av huset som en liten kompensasjon for det jeg har gjort gjennom flere år. Jeg vil ha meg frabedt den slags kommentarer som det som har framkommet her.

[Persille1365381127]

Jeg er nesten i samme situasjon for deg - og i vårt tilfelle har mamma skrevet inn i testamentet at jeg skal ha litt mer enn de to andre. Dette fordi jeg har jobbet mange timer med huset, og investert mye penger i det (noen hundretusen) - uten å eie noe. Jeg vet ikke om de vet det, men det var en avtale vi gjorde for noen år siden - for at jeg ikke skulle tape økonomisk på dette.

To tredeler av arven SKAL deles likt på dere tre, den siste tredelen kan foreldrene dine gjøre hva de vil med. Mao ville jeg heller tatt diskusjonen med moren din, enn med søsknene.

Om hun ikke vil gi deg noe mer ved å tildele deg noe ekstra i den tredelen så får du gjøre som togli og morsan sier; nyte den gode samvittigheten.