Din mening!

[frk.s]

Hva ville du gjort om samboeren nekter å gå i din stemors begravelse?

(de hadde god tone og har kjent hverandre noen år..)

[Gjest anna72]

Hadde vel prøvd å overtale han til å bli med. Også hadde jeg nok blitt veldig skuffet om han ikke hadde villet være med dit, synes å stille opp i begravelser i nær familie er en selvfølge. Men hadde jo ikke akkurat kunnet gjort noe med det da - kan jo ikke tvinge en voksen person som stiller seg på bakbena.

[frk.s]

Hadde vel prøvd å overtale han til å bli med. Også hadde jeg nok blitt veldig skuffet om han ikke hadde villet være med dit, synes å stille opp i begravelser i nær familie er en selvfølge. Men hadde jo ikke akkurat kunnet gjort noe med det da - kan jo ikke tvinge en voksen person som stiller seg på bakbena.

Takk!

Forholdet skranter fra før og jeg klarer ikke la være å tenke - hvilke andre ting er det han plutslig ikke vil..

Lurer på om dette er spiker i kisten og er såå lei meg og skuffet

[løvinne71]

Jeg ville lurt på hva som er grunnen til at han nektet...

[Spirello]

Hvorfor vil han ikke? jeg hadde blitt svært skuffet og lei meg, og sagt til samboeren min hvordan jeg følte det, og at jeg trengte han der som støtte. han han fortsatt sagt nei hadde jeg nok blitt mer enn skuffa.. Utrolig dårlig gjort, og ikke minst egoistisk!

[Gjest hadde jeg krevet]

Jeg ville sagt tydelig at jeg ønsker at han skulle følge meg i min mors begravelse, og at jeg trenger ham der.

Hvis han fortsatt sier nei, ville jeg tydeliggjort at jeg ønsker ham der som venn og den jeg har vært sammen med den siste tiden, uavhengig av hvilken fremtid dere har sammen, og uavhengig av hvilket forhaold han har og skal ha til din familie.

Det er så ugjenkallelig hvis han ikke går dit sammen med deg, jeg tror ikke jeg noensinne ville klart å tilgi et slikt svik, og det er dumt uansett om dere skal være sammen eller ikke.

Det er vel også svært naturlig at andre i hans familie skal gå (med mindre de bor veldig langt unna), min mor ville selvsagt gått i min svigermors begravelse. Så jeg ville ganske fort involvert hans familie i det egoistiske valget han tar.

[frk.s]

Hvorfor vil han ikke? jeg hadde blitt svært skuffet og lei meg, og sagt til samboeren min hvordan jeg følte det, og at jeg trengte han der som støtte. han han fortsatt sagt nei hadde jeg nok blitt mer enn skuffa.. Utrolig dårlig gjort, og ikke minst egoistisk!

Godt å få bekreftet at det ikke bare er meg, som syntes det er temmelig drøyt...

Han er veldig flink til å "passe på seg selv", men jeg er av typen som ikke engang ville vurdert å la være å gå om han trengte meg!

Vurderer hardt om det er bedre å være alene, enn sammen med en som ikke er der.. (ikke bare denne episoden som utløser de tankene..)

[frk.s]

Jeg ville sagt tydelig at jeg ønsker at han skulle følge meg i min mors begravelse, og at jeg trenger ham der.

Hvis han fortsatt sier nei, ville jeg tydeliggjort at jeg ønsker ham der som venn og den jeg har vært sammen med den siste tiden, uavhengig av hvilken fremtid dere har sammen, og uavhengig av hvilket forhaold han har og skal ha til din familie.

Det er så ugjenkallelig hvis han ikke går dit sammen med deg, jeg tror ikke jeg noensinne ville klart å tilgi et slikt svik, og det er dumt uansett om dere skal være sammen eller ikke.

Det er vel også svært naturlig at andre i hans familie skal gå (med mindre de bor veldig langt unna), min mor ville selvsagt gått i min svigermors begravelse. Så jeg ville ganske fort involvert hans familie i det egoistiske valget han tar.

Takk!

Begravelsen har alt vært og han kom ikke..

Det skal sies at han var med på en minnestund noen dager før, men likevel er jeg så sint og skuffet at jeg ikke får sove

[frk.s]

Jeg ville lurt på hva som er grunnen til at han nektet...

Han orket ikke mer følelser og hadde så mye å gjøre på jobb..

[AAA]

Jeg hadde lurt veldig på hva som var den _egentlige_ grunnen.

[pusi]

Jeg kommer ikke fra noen "begravelsesfamilie", så jeg er ikke vant med at man går i begravelser.

Ingen av mine foreldre har feks vært i sine svigerforeldres begravelse. De går faktisk ikke i noen begravelser på den andre siden av slekten.

Nå kan jo dette komme av reisevei (halve landet), men mange synes dette er litt rart. Det gjør ihvertfall mannen min.

Når han har vært i begravelse til sine gamle onkler har han gitt uttrykk for at han savnet å ha meg der. Men vi har vært enige om at jeg ikke skulle bli med pga. barn og jobb (det har vært et stykke å reise).

Jeg har altså ikke vært i begravelse til mine besteforeldre og onkler, fordi mine foreldre ikke anser det som nødvendig. Jeg har da heller ikke hatt økonomi til å betale flyreise selv (det er noen år siden).

Jeg har aldri snakket med mine foreldre om dette, så jeg vet ikke hvorfor de gjør som de gjør.

Hvis han ikke har noen veldig god grunn, synes jeg at han bør stille opp. På mange arbeidsplasser får du også velferdspermisjon for å fra i begravelse til nære slektninger, og det er jo faktisk dette.

[løvinne71]

Han orket ikke mer følelser og hadde så mye å gjøre på jobb..

Jeg hadde syntes det var utrolig egoistisk og tankeløst å ikke ville støtte sin kjæreste/samboer/ektefelle, eller for den saks skyld hvilken som helst person som står en nær, hvis vedkommende hadde bedt meg bli med i en begravelse.

Dette har med medmenneskelighet å gjøre. Ikke med hva man føler for, eller har lyst til selv.

Det kunne ikke falle meg inn og nekte å bli med mannen min i en begravelse hvis han ba meg om det. Uavhengig av hvilket forhold jeg selv hadde til den som var død. Og jeg er også 100% sikker på at han også ville ha blitt med meg hvis jeg hadde ønsket det.

Synes mildt sagt at innstilligen til samboeren din høres merkelig ut. Og skjønner godt at du stiller spørsmål ved hele forholdet når han ikke stiller opp i en såpass viktig anledning.

[Lillemus]

For meg hadde det vært en selvfølge å gå og jeg hadde blitt enormt skuffet om min kjære ikke hadde kommet i begravelsen til av mine nære og kjære.

[candyqueen_83]

Jeg ville blitt veldig lei meg. Men vet jo at han hadde blitt med om han hadde hatt mulighet.

[Gjest mora2]

Jeg hadde nok blitt skuffet... Det er en dag da man gjerne trenger en skulder å gråte på..

Samtidig sørger folk forskjellig, så jeg ville ikke presset han for hardt. Men om du føler du trenger han der, ville jeg sagt det klart og tydelig.

*klem*

[jubalong70]

Det må få være opp til ham.

Hadde jeg ønsket å hatt ham der, hadde jeg sagt det klart og tydlig (slik at en mann kan forstå det...).

Jeg hadde ikke sett noen hensikt i å tvinge ham til å gå i begravelsen hvis han virkelig ikke vil.

[Solskinnspiken]

Jeg skjønner kjempegodt at du er lei deg. For meg ville det også vært uakseptabelt. Min kjæreste ville ikke bli med i bryllupet da en veldig god venninne av meg skulle gifte seg. Dette tok jeg tungt. Jeg hadde da vært i flere bryllup som single, og gledet meg til å ha en å gå sammen med, i tillegg til at jeg jo selvfølgelig ville at han skulle omgås mine venner.

Det skal sies at forholdet vårt var meget skralt på den tiden, men det endte faktisk med at jeg sa til han at jeg ikke så noen fremtid om han ikke kunne ofre en lørdagskveld for meg. Han ble med, og ting ble heldigvis bedre mellom oss. Men jeg hadde faktisk gjort det slutt hvis ikke - men det var altså bare dråpen i begeret..