Råd ved ”problembarn”?

[Sorgfri]

Hei!

Jeg liker ikke å kalle barna mine problembarn, men de skaper såpass mye frustrasjon at det går ut over samboerforholdet. Så jeg må be om litt hjelp her… ;-)

Jeg har en jente på 10 og en gutt på snart 7 år, samboer sine barn bor hos sin mor bortsett fra annenhver halt og hver onsdag.

Mine barn er ganske forskjellig fra de fleste andre unger jeg har vært borti. Det er alltid de som hyler høyest og krangler og maser mest. Det er faktisk så ille at jeg bare blir gående å kjefte på dem, og samboer får dem helt opp i halsen noen ganger. Selv om han også er glad i dem. Og det gjør ærlig talt jeg også…føler meg som en skikkelig dårlig mor her…

Om morgenen er det mas, mas og mer mas for å få dem opp og kle på seg, og om kvelden er det samme problem. De skal teoretisk legge seg i 20-tiden, men det er vanskelig å gjennomføre nå som det er så lyst ute. Praksis blir at de ikke klarer å sovne før i 22-23 tiden.

Så jeg trenger gode tips og råd på følgende:

- Hvordan få ungene raskt opp og fort ferdig om morgenen?

- Hvordan få ungene i seng og trøtte nok til å soven i rett tid, og hva er egentlig rett tid?

- Og ikke minst; hvordan få slutt på roping, skriking og krangel…

Setter STOR pris på alle svar!

Hilsen

[kaffepiken]

Mine unger er ikke de enkleste, i hvertfall ikke yngstemann.

Har ikke så god tid til å svare grundig dessverre, her kommer kortversjonen:

Jeg har best erfaring med å gjøre avtaler i forkant slik at de alltid vet hva som forventes. F.eks si ifra HVER GANG at "så fort dere er ferdige med kveldsmaten, skal dere gå rolig opp og pusse tenner." Dette gjøres i Gjenta, gjenta og atter gjenta, men alltid på forhånd FØR situasjoner oppstår.

I etterkant av situasjoner som de har vært greie, må man ALLTID anerkjenne dette og si noe konkret og hyggelig om det de gjorde som var bra.

Dessuten må man ha noen sanksjoner i bakhånd: her i gården er det inndraging av goder som f.eks spilling, som er den mest fryktede konsekvensen. Man må da gjennomføre det man har sagt, ellers blir det bare tull. Jeg pleier å si ifra at de får EN advarsel og deretter inndras spillet f.eks.

[kaffepiken]

Mine unger er ikke de enkleste, i hvertfall ikke yngstemann.

Har ikke så god tid til å svare grundig dessverre, her kommer kortversjonen:

Jeg har best erfaring med å gjøre avtaler i forkant slik at de alltid vet hva som forventes. F.eks si ifra HVER GANG at "så fort dere er ferdige med kveldsmaten, skal dere gå rolig opp og pusse tenner." Dette gjøres i Gjenta, gjenta og atter gjenta, men alltid på forhånd FØR situasjoner oppstår.

I etterkant av situasjoner som de har vært greie, må man ALLTID anerkjenne dette og si noe konkret og hyggelig om det de gjorde som var bra.

Dessuten må man ha noen sanksjoner i bakhånd: her i gården er det inndraging av goder som f.eks spilling, som er den mest fryktede konsekvensen. Man må da gjennomføre det man har sagt, ellers blir det bare tull. Jeg pleier å si ifra at de får EN advarsel og deretter inndras spillet f.eks.

[Speak]

Når ungene roper så kan du prøve å hviske tilbake. Evt. snakke VELDIG lavt. Det har en helt utrolig virkning.

Og å skrike det vet du jo at ikke virker.

Vær VELDIG konsekvent. Det er IKKE lov til å skrike inne. De som skriker får automatisk time out. UANSETT!!!

Men det er du som er forbildet her, og må vise at du kan kommunisere uten å skrike.

Vær også litt selektiv på hva du skal kjefte om. Velg de tingene som er viktige. Eller "pick your fights" som det så fint heter.

Enkelte ting er viktig. Snakk om dette, og fortell barna at nå gjelder disse reglene. Dersom reglene blir brutt får det konsekvenser. (Fortell da også hva som er konsekvensen)

Etter dette så har du et par harde uker foran deg hvor du må følge konsekvensene veldig nøye for at barna skal forstå. For det er faktisk mulig å endre på slik oppførsel.

Stå på. Belønningen er jo enorm:-)

Husk også å rose barna når de klarer å følge de nye reglene. Fortell at dette gjør det glad, gir ro i huset, gir deg energi så dere kan finne på noe koselig sammen osv. Å se mamma glad kan være en god belønning.

[jubalong70]

Med fare for å fornærme dere (noe jeg ikke mener), så finnes det sjelden problembarn, men problemvoksne. Dvs det er vi voksne som ikke klarer å sette klare nok grenser og gi klare nok konsekvenser slik at barna vet hva de har å forholde seg til.

Dere som foreldre/steforeldre må bli enige om hva dere ønsker å endre først. Så må dere bli enige om en strategi for dette.

Så snakker dere med barna og forklarer hva som kommer til å skje fremover.

Til slutt kommer cluet - dere må være 100% konsekvente.

La oss ta leggingen.

Dere kan bli enige om at 7-åringen skal være i seng kl. 20 på ukedager, og 10-åringen kl. 21, f.eks.

Dere blir enige om at dere som foresatte tar ansvar for å minne barna på leggetiden i god tid hver kveld.

Dere snakker med barna om dette, og kan diskutere når lyset skal slukkes. Kanskje kan de få lese i 30 minutter etter leggetid f.eks. Gi og ta litt

Til slutt må ungene få vite hva konsekvensen blir om de ikke legger seg og er rolige til fastsatt tid.

Konsekvenser kan være: Mindre TV-tid. Mindre leketid. Fratatt spillkonsoll, osv. Vær kreativ. Finn en konsekvens som faktisk svir litt.

Og så er det det å være 100% konsekvent hver eneste kveld!!!

Lykke til