Deprimert 8-åring?

[Gjest Syber]

Gutten vår er 8 1/2 år og har alltid vært en av de beste på skolen, populær blant venner, en av de beste i fotball, størst i høyde, raskest til å løpe. Nå begynner flere av gutta i klassen å ta ham igjen på flere av disse områdene, naturlig nok, de vokser jo de også. Han fikk på en måte mye gratis til å begynne med fordi han var veldig god i matte, god i fotball fordi han er høy av vekst, sterk og rask, og må nå begynne å jobbe mer for å opprettholde nivået i f.eks. fotball og matte.

Det virker som dette har gått veldig inn på ham, han virker periodevis rett og slett deprimert/lei seg. Noen dager er alt bra, men det skal så lite til før verden faller i grus og alt er fælt! Vi prøver å få ham til å tenke positivt, men han sier at nesten ingen virkelig liker ham, de blir med ham hjem fordi han har kule spill osv.

Er dette en vanlig periode i den alderen? Noen som har opplevd lignende? Vi lurer på hvor mye vi må jobbe med dette, for hvis det er en vanlig periode de skal gjennom i den alderen, så trenger vi ikke legge fullt så mye i det.

[jubalong70]

Vår eldste på 9,5 var slik en periode i den alderen. Stort sett var livet greit, men plutselig var det noe som var trist og da var hele livet rimelig grusomt.

Det hjalp som regel at vi satt hos henne (tårene kom stort sett ved leggetid) og ga henne muligheten til å være trist. Vi sa hun måtte prøve å tenke positivt.

Nå er det lenge siden hun har hatt slike perioder.

[Gjest GA]

De har ofte en sånn periode i 9-årsalderen har jeg lest. Gutten min var også ganske sår en periode i fjor (han er nesten 10 nå)

[fillolin]

At barn kan ha en tung periode i denne alderen har det vært skrevet om tidligere, men det trenger jo ikke bety at en ikke skal legge noe i det De kommentarene hans som du skriver om får meg til å tenke at han kanskje i litt stor grad har blitt sett for prestasjonene sine og at han i mindre grad har blitt sett og bekreftet for den han er? Isåfall er det jo mulig å gjøre noe med det, f.eks. ved å lytte godt til det han sier og snakke mye sammen, gjøre ting sammen som dere alle trives med, være mye sammen og fokusere på andre sider ved hans personlighet enn prestasjonssidene. Det kan godt hende han trenger hjelp til ikke å "vikle seg" ytterligere inn i tunge tanker, men å bare forsøke å tenke positivt hvis følelsene sier noe annet kan gi ham følelsen av at han tar feil eller er feil på en måte, at ingen forstår ham o.l. Dette er iallefall noen tanker jeg gjør meg... Lykke til!