Stress på fødeavdeling..

[ArabianStar]

Vet ikke helt hvor jeg skal plassere denne, så jeg prøver her..

Jeg fikk gutten min 12.mai, og først i går kom vi hjem fra sykehuset.

Det jeg imidlertid reagerte på, var hvor stressete og masete fødeavdelinga var.. Selve fødselen var et rent mareritt, og endte med keisersnitt. Av diverse grunner var jeg så utkjørt etter fødselsprosessen at da de la meg på operasjonsbenken sovna jeg av meg sjøl(uten narkose, bare smertestillende).. Og etterpå var jeg så dårlig at jeg lå på intensiven i mange timer etterpå, og ble overvåka resten av natta på føden(med jordmor som sprang inn og ut hver time helt til morran).

Naturlig nok var jeg jo helt ferdig også dagen etter, og ble tildelt FULLT ansvar for gutten med en gang. Til tross for at han spydde blod og fostervann og var syk, og jeg var jo heller ikke videre oppegående.. Jeg fikk aldri hvile etter keisersnittet, og var som en zombie i flere dager etter.

Jeg fikk ikke melk heller, men ble presset og mast på og de SKULLE ha meg til å amme. De to første nettene kom de bare springende inn på rommet med han, bretta frem brystene mine og tvang han til å ta de.. Han skrek og ble sint, så det endte med at jeg jaga de ut og beholdt han hos meg resten av tida. Han var ikke intr i å spise i det hele tatt, så det ble bare krangel..

Generelt sett sprang de ut og inn av rommet mitt HELE tiden, til alle døgnets tider.. Jeg opplevde faktisk at de midt på natten bare sto ved sengen min klar til å stikke en sprøyte(enten det var smertestillende eller blodfortynnende), og en gang ble jeg vekket med et rykk fordi en sykepleier sto der og skulle hente medisinbegrene mine.. Hviletiden fra to til fire hver ettermiddag fikk jeg ALDRI sove.. Da kom det sykepleiere og jordmødre inn for å få svar på spørsmål, fylle ut skjemaer og alt mulig.. Leger som skulle hente gutten for undersøkelser osv.. Og ellers på dagen fikk jeg aldri sove mer enn tre kvarter i slengen.. Jeg tok det opp med en jordmor, og hun bare lo...!

Etterhvert ble jeg gjort til den store, stygge heksa som ikke ville amme. Ingen hørte på meg når jeg sa jeg hadde ikke melk, og gutten ville jo heller ikke spise noe. Så i stedet for at de fikk lege til å se på han, så behandla de han kjempe-elendig for å få han til å spise.. Mine protester ble oversett, og også mine protester når de pressa meg til å amme, ble så å si oversett..

Etter tre dager ble han lagt inn på barneavdelinga, og jeg flytta sammen med sambo på sykehotell. Da fant de problemet hans, han var rett og slett så utsulta at han klarte ikke suge og svelge, og måtte ha mat gjennom sonde.

Over natten ble han en helt annen baby, og jeg kunne endelig puste ut etter alt stresset på føden..

Jeg fikk fullstendige sperrer for å amme, og har enda ikke fått melk i d hele tatt. På barneavdelinga var det ingen amme-krav(bortsett fra en heksete sykepleier som jeg ganske tidlig lagde krig med, så hun ga seg), vi fikk slappe helt av og alt roa seg.

Gutten ble gradvis bedre, og til slutt kunne vi ha han på rommet vårt natten før vi dro hjem.

Han får nå melk på flaske, og dette fungerer helt fint. Så jeg har ganske avslappa forhold til å amme..

Men seriøst, ER det virkelig sånn det skal være på en fødeavdeling?? Trenger jeg å si hvor trøtt og sliten jeg var da jeg flytta over på sykehotellet? Hadde det ikke vært for oppholdet vårt der, så hadde jeg antaglig vært helt kake når jeg kom hjem..

Hvordan er miljøene rundt omkring? Jeg trodde fødeavdeling skulle være en trivelig og rolig plass...??

[Gjest majas mamma]

Først og fremst : LYKKE TIL MED LILLEGUTT, og håper du får sjanse til å slappe av litt mer nå.

Fødeavdelinger kan være ett stress. Jeg fikk minstemann for snart tolv år siden, på en såkalt mor/barn vennlig avdeling. Kanskje vennlig for barn, men ikke mor. Uten å dra hele historien kan vel si at jeg sov maks tre timer hver natt og kom hjem som et utslitt vrak. Men fullt så ille som dine opplevelser var det da ikke. Du må ha vært maks uheldig, tror jeg. Og stå på ditt. Du kjenner ditt eget barn best, og vet hva som fungerer best for dere.

[Gjest mallet]

Nei, det skal ikke være sånn. Jeg har heldigvis hatt helt andre opplevelser, og fått ro rundt meg. Nå har jeg jo født "normalt" uten større komplikasjoner, så hele situasjonen rundt har nok vært litt annerledes. Men jeg har opplevd at sykepleiere og jordmødre har vært opptatte av å ikke forstyrre.

[Gjest minnah]

Gratulerer så mye med lille nurk!

Men uff, for en opplevelse.. Jeg hadde også en grusom første fødsel og fæle dager på sykehuset. Fikk ikke sove, klarte ikke amme, overlatt fullstendig til meg selv, andre dama på rommet hadde masse besøk og var generelt fryktelig bråkete. Jeg sov 1,5 time pr natt de 4 døgnene og var helt utafor.

Det er ille når man ikke får til "det mest naturlige i hele verden" - nemlig å amme. Det blir et nederlag, og et lite sjokk at puppene skal tas på og brystvortene dras i av fremmede sykepleiere.

Man hører jo hele tiden om fødeavdelinger som legges ned og kvinner i fødsel som avvises av fødeklinikken fordi det er fullt - så mulig det var svært stressende for de ansatte i disse dagene.. Det hjelper selvagt ikke deg.

MEN - du skriver om heksete damer som du havnet i krig med, og dette høres ike bra ut. Du kan ha en fødselsdepresjon. Aller viktigst synes jeg det er å spørre: Hvordan er følelsene dine for babyen? (Du skal selvsagt ikke behøve å utbrodere her, men du må føle på det selv.)

Masse lykke til!!! Og bruk helsestasjonen så mye du skulle behøve.

[Gjest prust]

Gratulerer med gutten!!!!

Dumt du fikk et så dårlig opphold på sykehuset - det skal jo egentlig være en fin og trygg ramme rundt fødselen og de første døgnene etterpå...

Ingen av de tre gangene jeg fikk barn, var det slike tilstander. Jeg var veldig godt fornøyd med oppholdet, og fikk god hjelp fra de ansatte.

Rart du ikke har fått melk i det hele tatt? Har du snakket med f.eks. helsesøster om det?

[Gjest GA]

Gratulerer med babyen!

Det du beskriver er totalt ukjent for meg, jeg hadde det kjempefint de to gangene jeg har ligget på barsel. Greie barnepleiere og jordmødre som blandet seg akkurat passe inn. De passet ungen så jeg fikk sove litt og kom inn med ham/henne hvis h*n var urolig, de ble lagt til brystet før melka kom også, for å stimulere melkeproduksjonen, og for å få i seg råmelka.

Synd de første dagene med den lille ble så stressende, håper det roer seg for dere nå.

[morsan]

Gratulerer med gutten!!!!

Dumt du fikk et så dårlig opphold på sykehuset - det skal jo egentlig være en fin og trygg ramme rundt fødselen og de første døgnene etterpå...

Ingen av de tre gangene jeg fikk barn, var det slike tilstander. Jeg var veldig godt fornøyd med oppholdet, og fikk god hjelp fra de ansatte.

Rart du ikke har fått melk i det hele tatt? Har du snakket med f.eks. helsesøster om det?

''Rart du ikke har fått melk i det hele tatt? ''

Men kommer melka alltid helt av seg selv, eller må babyen suge? Jeg husker at de oppfordret til å legge babyen til brystet for å suge fra første stund, men det tok jo et par dager før det kom noen melk.

[morsan]

Gratulerer med gutten:-)

Jeg tror nok du har vært spesielt uheldig og det spiller sikkert inn at at all aktiviteten der føltes ekstra slitsom ffor deg ordi du var i såpass dårlig form.

[Gjest prust]

''Rart du ikke har fått melk i det hele tatt? ''

Men kommer melka alltid helt av seg selv, eller må babyen suge? Jeg husker at de oppfordret til å legge babyen til brystet for å suge fra første stund, men det tok jo et par dager før det kom noen melk.

Jeg trodde at melka kom av seg selv, uavhengig av at barnet sugde eller ikke. Det at barnet legges til brystet er vel fordi de skla få råmelka, som bare er der de første 2-3 dagene.

Husker det var helt ekstremt hvordan melka kom fra den ene dagen til den andre, puppene ble nesten doblet i størrelse (tror det var på dag 3.

[morsan]

Jeg trodde at melka kom av seg selv, uavhengig av at barnet sugde eller ikke. Det at barnet legges til brystet er vel fordi de skla få råmelka, som bare er der de første 2-3 dagene.

Husker det var helt ekstremt hvordan melka kom fra den ene dagen til den andre, puppene ble nesten doblet i størrelse (tror det var på dag 3.

Ja det var noe slikt her også, og de strekkmerkene jeg fikk etter det hadde jeg ikke kunne klart å unngå;-) et gikk alt for fort;-)

[ArabianStar]

Gratulerer så mye med lille nurk!

Men uff, for en opplevelse.. Jeg hadde også en grusom første fødsel og fæle dager på sykehuset. Fikk ikke sove, klarte ikke amme, overlatt fullstendig til meg selv, andre dama på rommet hadde masse besøk og var generelt fryktelig bråkete. Jeg sov 1,5 time pr natt de 4 døgnene og var helt utafor.

Det er ille når man ikke får til "det mest naturlige i hele verden" - nemlig å amme. Det blir et nederlag, og et lite sjokk at puppene skal tas på og brystvortene dras i av fremmede sykepleiere.

Man hører jo hele tiden om fødeavdelinger som legges ned og kvinner i fødsel som avvises av fødeklinikken fordi det er fullt - så mulig det var svært stressende for de ansatte i disse dagene.. Det hjelper selvagt ikke deg.

MEN - du skriver om heksete damer som du havnet i krig med, og dette høres ike bra ut. Du kan ha en fødselsdepresjon. Aller viktigst synes jeg det er å spørre: Hvordan er følelsene dine for babyen? (Du skal selvsagt ikke behøve å utbrodere her, men du må føle på det selv.)

Masse lykke til!!! Og bruk helsestasjonen så mye du skulle behøve.

Hehe.. Jeg så i ettertid at jeg skreiv på en sånn måte at akkurat det kunne missforstås.. Kan prøve å forklare hva som skjedde..

Det var sent på kvelden, og nattevakta var kommet på(da denne sykepleieren jeg snakker om). Vi gjorde som avtalt med tidligere vakt-sykepleier og jeg sendte sambo for å hente mat til gutten. Han kom tilbake med halvparten av mengden gutten hadde brukt å spise, og jeg ble jo såklart litt overraska, men vi ga han da det likevel.. Det var såklart ikke nok, så sambo gikk tilbake for å hente mer mens jeg skifta på gutten.

Han kom tilbake og hadde ikke fått melk av sykepleieren. Hun mente at jeg kunne amme gutten resten, til tross for at det sto i både rapporten og alle papirene dems at jeg ikke har noe melk.

Så jeg måtte trø tilbake og få mer av henne. Hun nektet igjen, og jeg fikk ikke mer melk før jeg truet med å gå til føden å fortelle hva hun dreiv med.

Jeg fikk melk til slutt, men da var babyen rukket å bli ganske sulten og sur, noe jeg syns var ganske unødvendig..

DET var grunnen til at jeg ble litt bisk på akkurat denne sykepleieren..

Neida jeg har ingen fødselsdepresjoner, og følelsene for babyen er akkurat som hos andre mødre. Pga keisersnittet fikk jeg litt treg start og brukte litt mer tid på å knytte bånd til han.. Men det tok ikke lange tiden før han var barnet mitt i hjertet også.

Så sånn var den historien..

[Gjest bliom]

Dette er ikke uvanlig, jeg opplevde det samme på barsel, selv om min jente ville spise.

Det er det samme på andre sykehusavdelinger. Jeg opplevde på Radiumhospitalet, etter kreftoperasjon, at nattevaktene hadde som oppgave å drive sårstell, med skifting og rens, på natterstid! Vi var fire på rommet, alle nyoperert, og ble naturligvis holdt våkne av småpludder i timesvis, helt til dagvaktene kom på og hele sykehuset ble fullt av støy.

De har ennå ikke fattet hvilken funksjon søvn har i forhold til heling av kropp og sinn.

[Glimtipper]

Jeg har akkurat samme opplevelse som deg i forhold til ammingen av sønnen min. Etter at de hadde tvunget brystet inn i munnen hans i tre dager fikk jeg han aldri igjen til å ta det. Han gråt hysterisk og klorte meg opp ved synet av brystet mitt.

Jeg håper det går bedre for deg

Gratulerer! Du har en spennende tid foran deg

[KaVa]

Huff, det var en veldig lite trivelig start!

Aller først: Dette fant jeg på helsedirektorates sider:

* å være en god mor er ikke det samme som å være en ammende mor

* å være en god mor har mange flere kvaliteter enn bare det å produsere melk

* å gi et barn kjærlighet og varme er uavhengig av dine ammemuligheter

Dermed: Du skal ikke ha noen som helst dårlige følelser, dersom du ikke klarer å amme!

Jeg tror det er vanlig at man oppfordrer alle til å amme sine barn fra dag 1 på barneavdelingen - selv om ikke melka er kommet. (Melken har ikke kommet før etter et par-tre dager hos meg, men barnet ble likevel lagt til brystet. MEN: Barnet søkte puppen og sugde, den fikk ikke puppen pakket i munnen).

Ta det med ro noen dager, slapp av og kos dem med babyen. Dersom du ønsker å amme, så stimuler brystvorter, event forsøk å pumpe deg - gjerne mens du gir babyen flaske. Da kan det hende at utdrivningsrefleksen kommer i gang, og kanskje barnet ditt da vil ta puppen, helt av seg selv? Men om du ikke ønsker dette, eller ikke får det til, så er det HELT greit. Barnet ditt vil vokse opp godt på MME :-)

[Gjest minnah]

Hehe.. Jeg så i ettertid at jeg skreiv på en sånn måte at akkurat det kunne missforstås.. Kan prøve å forklare hva som skjedde..

Det var sent på kvelden, og nattevakta var kommet på(da denne sykepleieren jeg snakker om). Vi gjorde som avtalt med tidligere vakt-sykepleier og jeg sendte sambo for å hente mat til gutten. Han kom tilbake med halvparten av mengden gutten hadde brukt å spise, og jeg ble jo såklart litt overraska, men vi ga han da det likevel.. Det var såklart ikke nok, så sambo gikk tilbake for å hente mer mens jeg skifta på gutten.

Han kom tilbake og hadde ikke fått melk av sykepleieren. Hun mente at jeg kunne amme gutten resten, til tross for at det sto i både rapporten og alle papirene dems at jeg ikke har noe melk.

Så jeg måtte trø tilbake og få mer av henne. Hun nektet igjen, og jeg fikk ikke mer melk før jeg truet med å gå til føden å fortelle hva hun dreiv med.

Jeg fikk melk til slutt, men da var babyen rukket å bli ganske sulten og sur, noe jeg syns var ganske unødvendig..

DET var grunnen til at jeg ble litt bisk på akkurat denne sykepleieren..

Neida jeg har ingen fødselsdepresjoner, og følelsene for babyen er akkurat som hos andre mødre. Pga keisersnittet fikk jeg litt treg start og brukte litt mer tid på å knytte bånd til han.. Men det tok ikke lange tiden før han var barnet mitt i hjertet også.

Så sånn var den historien..

Ok, godt du ikke sliter med depresjon på toppen! :-)

Kos deg med lillegutt da, og som du sikkert får høre av absolutt alle nå om dagen: De vokser jo så fort! ;o)

[Gjest Skulle gjerne hatt mange barn]

Gratulere med gutten.

Nei, dette kjenner, heldigvis, ikke jeg til.

Min første fikk jeg i planlagt hjemmefødsel og der ble vi alene med knøttet etter at han var født. Så kom jordmor innom senere på dagen og et par dager etterpå. Dro på sykehuset dag to for fhølingprøven og legesjekk.

Knøtt nr. to var på sykehuset og der hadde jeg på forhånd skrevet et brev om at jeg ønsket mest mulig ro og normale tilstander under fødsel. Ingen smertestillende osv.

Jordmor kom innom med godt mellomrom og sjekket og ble værende da jeg var veldig nær fødsel. De var der under fødselen og tok knøttet mens jeg dusjet og sånn etterpå. Så fort jeg var ferdig med det så hentet jeg ham og da var han hos meg hele tiden etterpå, dag som natt. De var bare innom et par ganger for å sjekke blødning og spørre hvordan det sto til. Jeg dro hjem formiddagen etterpå.

Så for meg var dette en "rolig" opplevelse. Det jeg har å klage på var den tørre, kjedelige maten. Jeg spiste pinnekjøtt som var akkruat det...pinner. Kjedelig for en skrubbsulten, nybakt, happy mor.

Når det gjelder amming så ble vi vist av jordmor første gangen. Jeg la ham til og alt gikk bra. Men dag to så våknet jeg med to sprengfylte pupper. La ham til og han sugde men de var for harde. Fikk beskjed at jordmor å leie pumpe på sykehuset. Gjorde så og fikk vekk presset fra puppen og etterpå gikk det flott å amme (sett bort fra innmari vondt den første tiden da)

Gang to gikk ting av seg selv.

[Spirello]

Uff, blir helt oppgitt når jeg leser om at folk blir så dårlig behandla som deg.. og det er utrolig trist! Håper du har det bra nå. Folk kan jo få helt skrekken av sånn behandling. Kan jeg spørre om hvilket sykehus du føda på? Minner om svigerinna mi sin historie som var på Riksen. Det skal helt klart ikke være sånn. De skal være imøtekommende og hyggelige, og ikke minst hjelpsomme. De skal se når mødre trenger hjelp og hvile, og ta mors bekymringer på alvor.

Selv fødte jeg på Ullevål for snart fire år siden, og selv om lokalene var slitne og trange, så hadde jeg en flott fødselsopplevelse, og tid på barnsel - selv om jeg lå på ett-mannsrom jeg måtte dele med ei annen med gardin i mellom.

Der var de hyggelige, og kom bare inn når det var tid for mating siden han ikke ville ta puppen. Han måtte ha mat hver tredje time siden han var litt liten og slapp. Andre dagen var han veldig slapp, og da jeg gikk til barnepleier og sa jeg var bekymret tok hun han til legen med en gang. Problemet var at han trengte mer mat, så fikk jeg hjelp til det. Om natten da han hylte, så kom en inn og spurte om hun skulle ta han så jeg kunne sove. Det samme om dagen.. de kom inn og spurte om jeg trengte å sove (hviletiden) og da tilbø de seg å ta han ut av rommet.

Overjordmora var topp, og beroliget meg med at det ikke gjorde noe at ammingen ikke gikk som den skulle, for jeg hadde mye melk som kunne pumpes. Hun sa det sikkert ville gå seg til, og at jeg ikke skulle stresse, men bare prøve litt hver dag og så mate han med sprøyte (for å ikke vende han til flaske). Da jeg dro fikk jeg telefonnummeret til hennes kontor, og hun sa jeg bare måtte ringe hvis jeg lurte på noe.

Skulle ønske alle fikk en like god fødselsopplevelse som jeg fikk. Og skjønner nå hvor heldig jeg var. En ting er sikkert; skal jeg føde igjen, vil jeg søke plass på Ullevål, selv om legen min på Riksen vil ha meg der. Men men.. fritt sykehusvalg så!

Gratulerer så masse med barnet! Håper du har kommet deg nå, og at dere får en fin tid sammen fremover uten mer problemer..

[caprice]

uff så utrolig kjedelig at du hadde en slik opplevelse! Jeg fødte på Rikshospitalet for 9 og (i dag!) 6 år siden. Veldig fornøyd. Første fødsel var veldig kjip, og jeg var totalt utkjørt. 1. dag var jeg ikke oppe av sengen (de sa jeg skulle holde meg der), og jordmødre og sykepleiere tok seg av babyen for meg. Pga at jeg var medtatt fikk jeg være en dag ekstra på barsel - noe jeg tok imot med takk (finnes ikke hotel på Riksen). Gang nr. 2 hadde jeg en grei fødsel, og jeg koste meg på barsel. Dro hjem etter to dager - men det var fordi mann og storesøster ville ha oss hjem. Jeg hadde gjerne blitt en dag til jeg :-)

[Gjest Tatjana]

Gratulerer med babyen!

:-)

Jeg tror du må ha vært ekstremt uheldig, selv om jeg kjenner igjen noen av dine dårlige følelser fra min første fødsel. Det var på et stort sentralsykehus i fylket her. Hele fødselen og oppholdet etterpå var preget av stress, kaos og dårlig kommunikasjon. Sykepleierne sa ulike ting og ga meg motstridende beskjeder. Jeg fikk ikke hjelp til noe, men måtte finne ut av ting selv. Og fikk kjeft når jeg gjorde noe feil eller brøt med rutinene deres.

Mine barn nr to og tre er født på en liten lokal fødestue, og der var det helt annerledes. Det var virkelig mor og barn-vennlig! Med barn nr to ble jeg liggende i over en uke, og først da en jordmor forsiktig spurte "Er det noen spesiell grunn til at du ikke vil hjem?" dro jeg ;-).

Jeg syns det er leit at du har hatt ens lik opplevelse. Her er et forslag: Skriv et brev der du beskriver det i detalj og send det til sykehusets ledelse. Jeg vet ikke om det hjelper på noe som helst, men kanskje du får ut litt frustrasjon. Og ledelsen kan ha godt av å få høre hvordan fødende blir behandlet.

:-)

[morsan]

uff så utrolig kjedelig at du hadde en slik opplevelse! Jeg fødte på Rikshospitalet for 9 og (i dag!) 6 år siden. Veldig fornøyd. Første fødsel var veldig kjip, og jeg var totalt utkjørt. 1. dag var jeg ikke oppe av sengen (de sa jeg skulle holde meg der), og jordmødre og sykepleiere tok seg av babyen for meg. Pga at jeg var medtatt fikk jeg være en dag ekstra på barsel - noe jeg tok imot med takk (finnes ikke hotel på Riksen). Gang nr. 2 hadde jeg en grei fødsel, og jeg koste meg på barsel. Dro hjem etter to dager - men det var fordi mann og storesøster ville ha oss hjem. Jeg hadde gjerne blitt en dag til jeg :-)

''og (i dag!) 6 år siden''

Gratulerer med dagen til barnet:-)