Dilemma om vekt

[Gjest tenåringsmams]

Jeg ser at min datter på 14 stadig legger på seg, samtidig som hun selv uttrykker misnøye med egen kropp. Hun sier ofte at hun er feit, og da ønsker hun at jeg skal si at hun ikke er det.

Nå føler jeg at jeg kanskje bør si noe om at hun må passe på vekta, og at jeg ser at hun har lagt godt på seg. Kosthold og det å holde kroppen i form er noe vi snakker om regelmessig.

Hun spiser helt normalt til alle måltider, men hun snoker i skapene mellom måltidene. Mannen min så henne i går på kjøkkenet rett etter middag. Da forsynte hun seg kraftig av middagsrestene.

Skal jeg si noe til henne? Jeg føler meg litt som en dårlig mor som ikke sier at hun er ganske dryg nå, men jeg er også redd for å gi henne spiseforstyrrelser om jeg sier noe. Vanskelig dette når hun er i en sårbar alder.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan gripe fatt i dette problemet?

[Lillemus]

En ting du kan gjøre er i alle fall å lage bare så mye middag som dere spiser opp slik at det ikke er noen middagsrester å snavle på.

Ha bare sunne ting i huset, slutt på kjeks, sjokolade, potetgull, is og godis om dere pleier å ha slikt. Sørg for at det eneste hun kan knaske på er gulrøtter og slike ting.

Er hun interessert i å røre på seg? Kanskje dere kan begynne å gå kveldstur sammen? Eller sykle? Begynne på dans eller noe annet?

[Gjest tenåringsmams]

En ting du kan gjøre er i alle fall å lage bare så mye middag som dere spiser opp slik at det ikke er noen middagsrester å snavle på.

Ha bare sunne ting i huset, slutt på kjeks, sjokolade, potetgull, is og godis om dere pleier å ha slikt. Sørg for at det eneste hun kan knaske på er gulrøtter og slike ting.

Er hun interessert i å røre på seg? Kanskje dere kan begynne å gå kveldstur sammen? Eller sykle? Begynne på dans eller noe annet?

Vi har ikke kaker i hus utenom selskap, og jeg har sluttet å f eks steike vafler. Lørdager er det alltid noe godt her, og den dagen synes jeg skal være kosedagen.

Jeg får bli litt flinkere til å gjemme middagsrester. Jeg har i grunnen gitt henne beskjed om at hun må spørre, for noen ganger har jeg planer med restene.

Hun var veldig positiv da jeg nylig spurte henne om hun vil holde meg med selskap på kveldsturene mine Hun trener ellers to ganger hver uke, og hun sykler til skolen hver dag. Det er ca 4 km en vei.

Jeg klarer ikke helt å se hva hun legger sånn på seg av, men det hender jeg finner kakeemballasje og milkshake-kartonger på rommet hennes. Jeg tror hun spiser mye når jeg ikke ser, og at lommepengene kanskje går til usunt.

[Lillemus]

Vi har ikke kaker i hus utenom selskap, og jeg har sluttet å f eks steike vafler. Lørdager er det alltid noe godt her, og den dagen synes jeg skal være kosedagen.

Jeg får bli litt flinkere til å gjemme middagsrester. Jeg har i grunnen gitt henne beskjed om at hun må spørre, for noen ganger har jeg planer med restene.

Hun var veldig positiv da jeg nylig spurte henne om hun vil holde meg med selskap på kveldsturene mine Hun trener ellers to ganger hver uke, og hun sykler til skolen hver dag. Det er ca 4 km en vei.

Jeg klarer ikke helt å se hva hun legger sånn på seg av, men det hender jeg finner kakeemballasje og milkshake-kartonger på rommet hennes. Jeg tror hun spiser mye når jeg ikke ser, og at lommepengene kanskje går til usunt.

Kaker og milkshake er kaloribomber av en annen verden!

Jeg tror hun kanskje hadde hatt nytte av å få se hva ulike ting inneholder av kalorier og hvor mye kalorier hun trenger i løpet av en dag for å holde vekten stabil. For det er for mange en stooor overraskelse å finne ut at det ene kakestykket etter middagen faktisk dekker halvparten av ditt daglige kaloribehov...! For meg så er f.eks. 20 maryland coockies det jeg trenger i løpet av en dag, kalorimessig sett, men det sier seg selv at jeg ikke kan leve på det.

[Gjest tenåringsmams]

Kaker og milkshake er kaloribomber av en annen verden!

Jeg tror hun kanskje hadde hatt nytte av å få se hva ulike ting inneholder av kalorier og hvor mye kalorier hun trenger i løpet av en dag for å holde vekten stabil. For det er for mange en stooor overraskelse å finne ut at det ene kakestykket etter middagen faktisk dekker halvparten av ditt daglige kaloribehov...! For meg så er f.eks. 20 maryland coockies det jeg trenger i løpet av en dag, kalorimessig sett, men det sier seg selv at jeg ikke kan leve på det.

Ja, jeg får vise henne fakta, selv om hun i grunnen vet at et kakestykke er en kaloribombe. Hvor mange kalorier trenger en tenåring i vekst? Jeg tror forøvrig lengdeveksten er i ferd med å stoppe.

En annen ting.. Skal jeg fortelle henne at hun er overvektig? Hun vet det nok innerst inne selv, men gjør ikke noe med det når jeg svarer så unnvikende. Hvis jeg skal gjette veier hun mellom 5 og 8 kg mer enn det som er akkurat passe.

Jeg har forresten i tillegg fått kommentarer fra andre om at hun har lagt godt på seg. Hun trives ikke med kroppen sin, og kanskje jeg som mor bør hjelpe henne uten å dille for mye? Altså kalle en spade for en spade.

[Gjest er du selv en evig slanker?]

Ja, jeg får vise henne fakta, selv om hun i grunnen vet at et kakestykke er en kaloribombe. Hvor mange kalorier trenger en tenåring i vekst? Jeg tror forøvrig lengdeveksten er i ferd med å stoppe.

En annen ting.. Skal jeg fortelle henne at hun er overvektig? Hun vet det nok innerst inne selv, men gjør ikke noe med det når jeg svarer så unnvikende. Hvis jeg skal gjette veier hun mellom 5 og 8 kg mer enn det som er akkurat passe.

Jeg har forresten i tillegg fått kommentarer fra andre om at hun har lagt godt på seg. Hun trives ikke med kroppen sin, og kanskje jeg som mor bør hjelpe henne uten å dille for mye? Altså kalle en spade for en spade.

Sannsynligvis vet jenta inderlig godt at snopet hun smugspiser på rommet og ellers ikke er godt for henne. Særlig hvis dere snakker regelmessig om kosthold mm.

Selv har jeg vokst opp med en mor som var på evig slankeren og som yndet å utsette oss unger for alle sine eksperimenter i matveien. To av oss jentene utviklet spiseforstyrrelser i tenårene, om det er mateksperimentene som er årsaken vet jeg ikke. I hvert fall så fortonet starten på problemene seg likt for oss begge. Vi var premieeksemplarer ved matbordet i all offentlighet, men begynte å kjøpe snop som vi smugspiste. Snille jenter var vi hele tida, ingen ungdomsopprør. Men et matopprør. Vi ble eksperter i å spise når ingen så oss. Og mystisk nok ble vi overvektige til tross for et tilsynelatende sunt kosthold og diverse treningsaktiviteter.

Mat og samvittighet ble koblet nært sammen. Jeg skjemtes over å spise mye når folk så meg, og spiste heller i smug. Mat ble trøst og dempet uroen jeg hadde i kroppen. Og så ble den dårlige samvittigheta enda sterkere.

I stedet for å informere jenta di om realitetene i fhd til kalorier ville jeg ha forsøkt å få til en god prat med henne om hvordan hun har det. Hvis hun ber om hjelp i fhd til vekt, så sørg for at hun spiser nok og riktig til måltidene. Da minsker kanskje trangen til å luske i skapene utenom måltider. Hjelp henne å finne et motiverende spareprosjekt til pengene - språkreise, sydentur, klær? Hun er i en alder da mye skjer både fysisk, kjemisk og mentalt. Kroppen og hodets signaler endres, og hun trenger nok veiledning i fhd til å legge opp løpet for en god livsstil.

Selv om jeg sikkert legger inn mye av meg selv i dette innlegget, og det kanskje ikke er tilfelle, så er poenget mitt at jeg tror _ikke_ dette har med at hun ikke vet at snopet inneholder for mye kalorier. Tvert i mot. Dette har med følelser å gjøre, ikke med det fornuftsmessige forholdet til å spise.

[Gjest Kimmie]

Ja, jeg får vise henne fakta, selv om hun i grunnen vet at et kakestykke er en kaloribombe. Hvor mange kalorier trenger en tenåring i vekst? Jeg tror forøvrig lengdeveksten er i ferd med å stoppe.

En annen ting.. Skal jeg fortelle henne at hun er overvektig? Hun vet det nok innerst inne selv, men gjør ikke noe med det når jeg svarer så unnvikende. Hvis jeg skal gjette veier hun mellom 5 og 8 kg mer enn det som er akkurat passe.

Jeg har forresten i tillegg fått kommentarer fra andre om at hun har lagt godt på seg. Hun trives ikke med kroppen sin, og kanskje jeg som mor bør hjelpe henne uten å dille for mye? Altså kalle en spade for en spade.

Uff,synes det er for mye fokus på kropp hos tenåringer,ja hos voksne også. Egentlig burde de slippe dette når de vokser opp,så for de heller ta ansvar for det selv etter de er voksne. Men det er jo ikke lett med så mye fokus på kropp!

Hun vet nok at det hun spiser ikke er bra og at hun legger på seg av det,din jobb er å elske og respektere henne for den hun er. Det er nok av fordommer der ute...

[Gjest tenåringsmams]

Sannsynligvis vet jenta inderlig godt at snopet hun smugspiser på rommet og ellers ikke er godt for henne. Særlig hvis dere snakker regelmessig om kosthold mm.

Selv har jeg vokst opp med en mor som var på evig slankeren og som yndet å utsette oss unger for alle sine eksperimenter i matveien. To av oss jentene utviklet spiseforstyrrelser i tenårene, om det er mateksperimentene som er årsaken vet jeg ikke. I hvert fall så fortonet starten på problemene seg likt for oss begge. Vi var premieeksemplarer ved matbordet i all offentlighet, men begynte å kjøpe snop som vi smugspiste. Snille jenter var vi hele tida, ingen ungdomsopprør. Men et matopprør. Vi ble eksperter i å spise når ingen så oss. Og mystisk nok ble vi overvektige til tross for et tilsynelatende sunt kosthold og diverse treningsaktiviteter.

Mat og samvittighet ble koblet nært sammen. Jeg skjemtes over å spise mye når folk så meg, og spiste heller i smug. Mat ble trøst og dempet uroen jeg hadde i kroppen. Og så ble den dårlige samvittigheta enda sterkere.

I stedet for å informere jenta di om realitetene i fhd til kalorier ville jeg ha forsøkt å få til en god prat med henne om hvordan hun har det. Hvis hun ber om hjelp i fhd til vekt, så sørg for at hun spiser nok og riktig til måltidene. Da minsker kanskje trangen til å luske i skapene utenom måltider. Hjelp henne å finne et motiverende spareprosjekt til pengene - språkreise, sydentur, klær? Hun er i en alder da mye skjer både fysisk, kjemisk og mentalt. Kroppen og hodets signaler endres, og hun trenger nok veiledning i fhd til å legge opp løpet for en god livsstil.

Selv om jeg sikkert legger inn mye av meg selv i dette innlegget, og det kanskje ikke er tilfelle, så er poenget mitt at jeg tror _ikke_ dette har med at hun ikke vet at snopet inneholder for mye kalorier. Tvert i mot. Dette har med følelser å gjøre, ikke med det fornuftsmessige forholdet til å spise.

Takk for svar! Jeg har lest innlegget ditt flere ganger for å se om det er noen likhetstrekk.

Datteren min har nok hatt det litt vanskelig i perioder, så litt trøstespising har det kanskje blitt. Jeg har likevel inntrykk at at kakespisingen på rommet pågår når hun er med venninna si. Venninna er veldig slank, og hun sammenligner seg veldig med henne.

Vi snakker endel om kosthold her fordi hun spør veldig mye. Hun sier stadig at hun må ned i vekt og spør om strategien for å klare det er god. Jeg svarer alltid at hun må ha fokus på et sunt kosthold og mosjon framfor det å gå ned i vekt. Planene hennes om sunt kosthold og mosjon er bare tomme ord. Hun spiser utrolig lite av grønnsakene som alltid er til middagene.

Jeg slanker meg ikke ofte, men sier til henne at jeg er slank fordi jeg trimmer og spiser sunt. Hun vet at jeg totalt sett har vært bevisst på hvordan jeg skal holde meg slank, men det er sjelden slankeøkter her i huset.

Jeg er selv vokst opp med en mor som alltid slanket seg, men det har ikke ødelagt for mitt syn på kropp og kosthold. Tvert i mot vil jeg si. Det er takket være henne jeg vet mye om kosthold.

Jeg synes dette er vanskelig, men ser nok av ditt innlegg at det kan ligge endel i trøstespising og smugspising i dårlig samvittighet. Jeg vil likevel si at jeg aldri har sagt noe negativt om kroppen hennes, eller gitt henne dårlig samvittighet når hun spiser.

[Gjest tenåringsmams]

Uff,synes det er for mye fokus på kropp hos tenåringer,ja hos voksne også. Egentlig burde de slippe dette når de vokser opp,så for de heller ta ansvar for det selv etter de er voksne. Men det er jo ikke lett med så mye fokus på kropp!

Hun vet nok at det hun spiser ikke er bra og at hun legger på seg av det,din jobb er å elske og respektere henne for den hun er. Det er nok av fordommer der ute...

Ja, det er mye fokus på kropp, men en del i meg sier at jeg er en god mor hvis jeg hjelper henne til å få et sunt kosthold og passe med mosjon.

Hun er ikke lykkelig med sin kropp, og hun blir også sliten når hun trener lenge. Jeg føler at jeg må hjelpe henne, men er så redd for å trå feil.

[Glimtipper]

Ja, jeg får vise henne fakta, selv om hun i grunnen vet at et kakestykke er en kaloribombe. Hvor mange kalorier trenger en tenåring i vekst? Jeg tror forøvrig lengdeveksten er i ferd med å stoppe.

En annen ting.. Skal jeg fortelle henne at hun er overvektig? Hun vet det nok innerst inne selv, men gjør ikke noe med det når jeg svarer så unnvikende. Hvis jeg skal gjette veier hun mellom 5 og 8 kg mer enn det som er akkurat passe.

Jeg har forresten i tillegg fått kommentarer fra andre om at hun har lagt godt på seg. Hun trives ikke med kroppen sin, og kanskje jeg som mor bør hjelpe henne uten å dille for mye? Altså kalle en spade for en spade.

Ikke kall en spade for en spade.

Jeg synes du skal la dette ligge. Jenta er gammel nok til å forstå konsekvensene av sine egne valg og hun slanker seg når hun er klar for det. Pass heller på at du viser henne at hun er bra nok akkurat slik som hun er og at du elsker henne.

Gå gjerne kveldsturer sammen og kanskje etterhvert begynn å jogge. Oppfordre til aktivitet som familie og server sunn mat til måltidene.

[Gjest tenåringsmams]

Ikke kall en spade for en spade.

Jeg synes du skal la dette ligge. Jenta er gammel nok til å forstå konsekvensene av sine egne valg og hun slanker seg når hun er klar for det. Pass heller på at du viser henne at hun er bra nok akkurat slik som hun er og at du elsker henne.

Gå gjerne kveldsturer sammen og kanskje etterhvert begynn å jogge. Oppfordre til aktivitet som familie og server sunn mat til måltidene.

Magefølelsen min sier at jeg skal følge dine råd Takk, jeg tror dette er løsningen!

[Gjest spiderella]

Ja, jeg får vise henne fakta, selv om hun i grunnen vet at et kakestykke er en kaloribombe. Hvor mange kalorier trenger en tenåring i vekst? Jeg tror forøvrig lengdeveksten er i ferd med å stoppe.

En annen ting.. Skal jeg fortelle henne at hun er overvektig? Hun vet det nok innerst inne selv, men gjør ikke noe med det når jeg svarer så unnvikende. Hvis jeg skal gjette veier hun mellom 5 og 8 kg mer enn det som er akkurat passe.

Jeg har forresten i tillegg fått kommentarer fra andre om at hun har lagt godt på seg. Hun trives ikke med kroppen sin, og kanskje jeg som mor bør hjelpe henne uten å dille for mye? Altså kalle en spade for en spade.

Jeg tenker at det er bedre å være mer direkte. Spør om hva hun selv synes om vekten sin. Når hun spør deg så spør tilbake. Så går det ann å ha en åpen og ærlig samtale om det. Det er så mye bedre enn hint eller bemerkninger.

Uansett er det nå viktig at det blir hennes avgjørelse. At det ikke oppfattes som du forsøker å "slanke" henne.

[Gjest tenåringsmams]

Jeg tenker at det er bedre å være mer direkte. Spør om hva hun selv synes om vekten sin. Når hun spør deg så spør tilbake. Så går det ann å ha en åpen og ærlig samtale om det. Det er så mye bedre enn hint eller bemerkninger.

Uansett er det nå viktig at det blir hennes avgjørelse. At det ikke oppfattes som du forsøker å "slanke" henne.

Hun snakker mye om vekta si for tiden, og hun sier hun ikke er fornøyd. Hun prøver da å framprovosere at jeg skal si hun er feit. Et ord hun selv bruker.

Jeg tror derfor at det ikke er nødvendig å spørre henne. Hun snakker nok om det som det er, og hun har stemplet seg selv som feit.

Jeg har et åpent og godt forhold til henne, så hun er ikke redd for å komme til meg om det er noe

[laban]

Takk for svar! Jeg har lest innlegget ditt flere ganger for å se om det er noen likhetstrekk.

Datteren min har nok hatt det litt vanskelig i perioder, så litt trøstespising har det kanskje blitt. Jeg har likevel inntrykk at at kakespisingen på rommet pågår når hun er med venninna si. Venninna er veldig slank, og hun sammenligner seg veldig med henne.

Vi snakker endel om kosthold her fordi hun spør veldig mye. Hun sier stadig at hun må ned i vekt og spør om strategien for å klare det er god. Jeg svarer alltid at hun må ha fokus på et sunt kosthold og mosjon framfor det å gå ned i vekt. Planene hennes om sunt kosthold og mosjon er bare tomme ord. Hun spiser utrolig lite av grønnsakene som alltid er til middagene.

Jeg slanker meg ikke ofte, men sier til henne at jeg er slank fordi jeg trimmer og spiser sunt. Hun vet at jeg totalt sett har vært bevisst på hvordan jeg skal holde meg slank, men det er sjelden slankeøkter her i huset.

Jeg er selv vokst opp med en mor som alltid slanket seg, men det har ikke ødelagt for mitt syn på kropp og kosthold. Tvert i mot vil jeg si. Det er takket være henne jeg vet mye om kosthold.

Jeg synes dette er vanskelig, men ser nok av ditt innlegg at det kan ligge endel i trøstespising og smugspising i dårlig samvittighet. Jeg vil likevel si at jeg aldri har sagt noe negativt om kroppen hennes, eller gitt henne dårlig samvittighet når hun spiser.

Hun vet helt sikkert at smugspising av godsaker ikke gjør henne slankere. Det er uttrykk for noe annet å spise kake på rommet enn å vrake grønnsakene til middag.

Årsaken til denslags hos tenåringer er stort sett ikke uvitenhet, men kompensasjon for manglende selvtillit, reaksjon på krav om at de må prestere på alt fra skoleresultater til utseende, flukt fra en virkelighet som inneholder for mange skuffelser (alt blir _enormt_ overdimensjonert av tenåringsjenter) blandet med en trassig dragning mot noe som er litt "forbudt" og litt angst for en kropp som har begynt å reagerer på en måte de ikke forstår så mye av.

Det er selvfølgelig mye vanskeligere å hjelpe noen med slike ting, enn å lære dem hvor mye kalorier det er i kake. Men siden hun tydeligvis har et brukbart forhold til deg (ennå - det hender mor blir verdens største heks en periode, men det går over), kan du ha en sjanse til å være en støttespiller. Men det krever at du klarer å opptre på en måte som mildner slike typiske, smertefulle ungdomsgreier.

Jeg påstår ikke at jeg vet alt om sånt, men jeg har en datter på snart 19 år og har dermed gjennom hennes omgangskrets sett en del fenomener på nært hold de siste årene, bl.a. et tilfelle av anoreksi. Noen av de som har svart her, har bare småbarn. Jeg mener absolutt ikke at det er noe galt med det, langt ifra, jeg nevner det bare som en saksopplysning.

[Glimtipper]

Magefølelsen min sier at jeg skal følge dine råd Takk, jeg tror dette er løsningen!

Så fint. Nå ble jeg glad

P.S. Lag mat sammen. Hvis hun ikke liker grønnsakene slik de er tilberedt, så kan hun lære seg å lage mat hun selv liker. Prøv å begrense pasta, ris, poteter og brød -litt-, da dette kan gi søthunger om hun er sensitiv for slikt.

[Gjest tenåringsmams]

Hun vet helt sikkert at smugspising av godsaker ikke gjør henne slankere. Det er uttrykk for noe annet å spise kake på rommet enn å vrake grønnsakene til middag.

Årsaken til denslags hos tenåringer er stort sett ikke uvitenhet, men kompensasjon for manglende selvtillit, reaksjon på krav om at de må prestere på alt fra skoleresultater til utseende, flukt fra en virkelighet som inneholder for mange skuffelser (alt blir _enormt_ overdimensjonert av tenåringsjenter) blandet med en trassig dragning mot noe som er litt "forbudt" og litt angst for en kropp som har begynt å reagerer på en måte de ikke forstår så mye av.

Det er selvfølgelig mye vanskeligere å hjelpe noen med slike ting, enn å lære dem hvor mye kalorier det er i kake. Men siden hun tydeligvis har et brukbart forhold til deg (ennå - det hender mor blir verdens største heks en periode, men det går over), kan du ha en sjanse til å være en støttespiller. Men det krever at du klarer å opptre på en måte som mildner slike typiske, smertefulle ungdomsgreier.

Jeg påstår ikke at jeg vet alt om sånt, men jeg har en datter på snart 19 år og har dermed gjennom hennes omgangskrets sett en del fenomener på nært hold de siste årene, bl.a. et tilfelle av anoreksi. Noen av de som har svart her, har bare småbarn. Jeg mener absolutt ikke at det er noe galt med det, langt ifra, jeg nevner det bare som en saksopplysning.

Hun har slitt med selvtilliten, og det med vekta er en knagg hun henger det på. Jeg vet at det er helt andre årsaker til hennes dårlige selvbilde.

Hun er i pubertet nå, så jeg får av og til høre at jeg er en elendig mor. Såpass tåler jeg Foreløpig synes jeg puberteten har vært lettere enn forventet.

[Gjest Kimmie]

Ja, det er mye fokus på kropp, men en del i meg sier at jeg er en god mor hvis jeg hjelper henne til å få et sunt kosthold og passe med mosjon.

Hun er ikke lykkelig med sin kropp, og hun blir også sliten når hun trener lenge. Jeg føler at jeg må hjelpe henne, men er så redd for å trå feil.

Ja det er jo du som er mora og kjenner henne best,men jeg ville ikke ha lagt noe press på mine barn ang kropp. Man kan få store problemer av det. Husker fra min ungdomstid at slektinger kommenterte "Å så hun har lagt på seg" og "Nå har hun blitt dryg". Fikk meg til å føle meg flau over kroppen min,og jeg fikk spiseforstyrrelser.

[Gjest zanadia]

Ja det er jo du som er mora og kjenner henne best,men jeg ville ikke ha lagt noe press på mine barn ang kropp. Man kan få store problemer av det. Husker fra min ungdomstid at slektinger kommenterte "Å så hun har lagt på seg" og "Nå har hun blitt dryg". Fikk meg til å føle meg flau over kroppen min,og jeg fikk spiseforstyrrelser.

Støtter den. Jeg også fikk sånne kommentarer fra noen gutter på skolen og spiste så og si ingenting i 3 år. Har i ettertid slitt både med kropp og vekt.

Si heller postive ord om kroppen og legg vekt på at hun er en fin jente. Sunt kosthold i familien og trening så vil dette gå seg til, tror

[....AV]

Ikke kall en spade for en spade.

Jeg synes du skal la dette ligge. Jenta er gammel nok til å forstå konsekvensene av sine egne valg og hun slanker seg når hun er klar for det. Pass heller på at du viser henne at hun er bra nok akkurat slik som hun er og at du elsker henne.

Gå gjerne kveldsturer sammen og kanskje etterhvert begynn å jogge. Oppfordre til aktivitet som familie og server sunn mat til måltidene.

Jeg støtter dette!

[Gjest Kimmie]

Støtter den. Jeg også fikk sånne kommentarer fra noen gutter på skolen og spiste så og si ingenting i 3 år. Har i ettertid slitt både med kropp og vekt.

Si heller postive ord om kroppen og legg vekt på at hun er en fin jente. Sunt kosthold i familien og trening så vil dette gå seg til, tror

Enig!