Dilemma om vekt

[Gjest også en mamma]

Jeg er mest enig med Glimtipper. Men ikke helt. :-)

I forhold til det å "opplyse" om kalorier, jeg hadde nok fått fnatt hvis noen hadde bestemt seg for å "opplyse" meg. Spesielt da jeg var tenåring, men også senere. Jeg har jo alltid visst at sjokolade, kaker og is er fetende. Likevel har jeg spist for mye av sånt. Selv i voksen alder. Hvorfor? Jeg VET jo bedre.

Derimot tenker jeg at du godt kan prate med jenta om temaet. Hun inviterer jo til det. Men du bør tenke deg godt om før samtalen. Det er viktig som Glimtipper er inne på å vise at du er glad i henne uansett, og at hennes verdi som menneske ikke er knyttet til vekta. Men samtidig syns jeg altså at det går an å si til en tenåring når hun selv uttrykker bekymring for vekta, at ja, du har kanskje lagt på deg litt. Og kanskje vi skal prøve å finne en løsning på det sånn at du ikke fortsetter å legge på deg?

Til syvende og sist er det HUN som må bestemme seg for å legge om kostholdet og ikke gå opp i vekt. Men hun trenger din støtte, hvis hun bestemmer seg for å gjøre noe med det. Hun trenger OGSÅ din støtte om hun bestemmer seg for å fortsette med å legge på seg.

[Gjest tenåringsmams]

Jeg er mest enig med Glimtipper. Men ikke helt. :-)

I forhold til det å "opplyse" om kalorier, jeg hadde nok fått fnatt hvis noen hadde bestemt seg for å "opplyse" meg. Spesielt da jeg var tenåring, men også senere. Jeg har jo alltid visst at sjokolade, kaker og is er fetende. Likevel har jeg spist for mye av sånt. Selv i voksen alder. Hvorfor? Jeg VET jo bedre.

Derimot tenker jeg at du godt kan prate med jenta om temaet. Hun inviterer jo til det. Men du bør tenke deg godt om før samtalen. Det er viktig som Glimtipper er inne på å vise at du er glad i henne uansett, og at hennes verdi som menneske ikke er knyttet til vekta. Men samtidig syns jeg altså at det går an å si til en tenåring når hun selv uttrykker bekymring for vekta, at ja, du har kanskje lagt på deg litt. Og kanskje vi skal prøve å finne en løsning på det sånn at du ikke fortsetter å legge på deg?

Til syvende og sist er det HUN som må bestemme seg for å legge om kostholdet og ikke gå opp i vekt. Men hun trenger din støtte, hvis hun bestemmer seg for å gjøre noe med det. Hun trenger OGSÅ din støtte om hun bestemmer seg for å fortsette med å legge på seg.

Ja, hun stiller meg ganske så direkte spørsmål om hva jeg mener om kroppen hennes. Nå som hun har lagt på seg enda mer føler jeg at det er vanskelig å svare, for hun er jo ikke slank. Jeg kan ikke lyve, men jeg har så langt klart å svare noe sånt som at vi alle er ulikt bygget, kroppen er i vekst, det viktigste er at hun er fornøyd selv, osv.

[Elis31]

Jeg synes du skal være veldig forsiktig. Jeg kjenner til tilfeller hvor foreldre har brydd seg og det har fått helt motsatt effekt. Jeg er også overvektig selv, og kjenner godt at man blir meget trassig når noen bryr seg. Jeg synes også at 7-8 kg ikke er noen overvekt hvor man opptrer galt på å ikke gjøre oppmerksom på. Jeg tenker at da er man ikke feit?

Og for å si det sånn i den aldrenen hvor vi begynte å slanke oss, og følte oss feite. Herregud hvor tynn vi var. Slanking er en uting!! Livstilsendring kan derimot være noe annet.

Dersom hun spør deg, synes jeg du kan si noe sånt som at du er glad ihenne uansett. Men at det viktigste er at hun selv føler seg vel og har det bra på alle områder. Ta deg tid til å bli ordentlig kjent med tenåringen din, og finn ut hva hun ønsker å vil med livet sitt, og hva hun vil her og nå. Trøstespiser hun, er det kanskje for at det er andre ting hun ikke er fornøyd med, selvtillit etc.

Hvor får hun penger fra? Kan du snakke med henne om sløsing av penger på ting man egentlig ikke trenger?

Du kan også spørre henne når hun snakker med deg om dette. Om hun er sulten? Og hjelpe henne til å sette opp måltider med frukt og grønnsaker til. Slik at hun kan spise seg god og mett på sunn mat, uten å rekke å føle "suget" før neste måltid.

Men du kan jo prate om viktigheten av sunn mat, og at det ikke er for mye tilsettingsstoffer i mat man lager selv hjemme. Jeg tviler på at hun blir feit av middagsrester en gang i ny og ne. Da er jeg langt mer skeptisk til raske karbohydrater.

[Elis31]

Hun har slitt med selvtilliten, og det med vekta er en knagg hun henger det på. Jeg vet at det er helt andre årsaker til hennes dårlige selvbilde.

Hun er i pubertet nå, så jeg får av og til høre at jeg er en elendig mor. Såpass tåler jeg Foreløpig synes jeg puberteten har vært lettere enn forventet.

Er hun motvert for å søke hjelp for selvtilliten hos Gestaltterapaut eller psykolog? Da hadde jeg begynt der.

[Elis31]

Jeg synes du skal være veldig forsiktig. Jeg kjenner til tilfeller hvor foreldre har brydd seg og det har fått helt motsatt effekt. Jeg er også overvektig selv, og kjenner godt at man blir meget trassig når noen bryr seg. Jeg synes også at 7-8 kg ikke er noen overvekt hvor man opptrer galt på å ikke gjøre oppmerksom på. Jeg tenker at da er man ikke feit?

Og for å si det sånn i den aldrenen hvor vi begynte å slanke oss, og følte oss feite. Herregud hvor tynn vi var. Slanking er en uting!! Livstilsendring kan derimot være noe annet.

Dersom hun spør deg, synes jeg du kan si noe sånt som at du er glad ihenne uansett. Men at det viktigste er at hun selv føler seg vel og har det bra på alle områder. Ta deg tid til å bli ordentlig kjent med tenåringen din, og finn ut hva hun ønsker å vil med livet sitt, og hva hun vil her og nå. Trøstespiser hun, er det kanskje for at det er andre ting hun ikke er fornøyd med, selvtillit etc.

Hvor får hun penger fra? Kan du snakke med henne om sløsing av penger på ting man egentlig ikke trenger?

Du kan også spørre henne når hun snakker med deg om dette. Om hun er sulten? Og hjelpe henne til å sette opp måltider med frukt og grønnsaker til. Slik at hun kan spise seg god og mett på sunn mat, uten å rekke å føle "suget" før neste måltid.

Men du kan jo prate om viktigheten av sunn mat, og at det ikke er for mye tilsettingsstoffer i mat man lager selv hjemme. Jeg tviler på at hun blir feit av middagsrester en gang i ny og ne. Da er jeg langt mer skeptisk til raske karbohydrater.

Jeg synes også at denne filmen burde være pensum på enhvert ungsomsskole. Kroppen min av Olin.

http://www.speranza.no/films/kroppen/

Jeg syns kroppshysteriet er gått alt for langt. Det viktigste er tross alt at at man holder seg i form, ikke at man på død og liv ikke må være litt rund lenger.

[Lillemus]

Jeg synes også at denne filmen burde være pensum på enhvert ungsomsskole. Kroppen min av Olin.

http://www.speranza.no/films/kroppen/

Jeg syns kroppshysteriet er gått alt for langt. Det viktigste er tross alt at at man holder seg i form, ikke at man på død og liv ikke må være litt rund lenger.

Helt enig! Jeg så den filmen for et par år siden og tenkte akkurat det samme som deg - at den burde vært pensum på ungdomsskolen. )

[Gjest MayLynn]

Jeg har ingen erfaring med tenåringer, men jeg syns du skal snakke med henne. Hun spiser kanskje for å dekke noen behov som det kunne ha vært greit å snakke om? Hvorfor hun spiser milk shake og kaker på rommet? Hvorfor føler hun at hun må skjule dette? Er det noe savn av noe annet?

Du kan jo fokusere på sunt/usunt i stedet på overvekt/normalvekt sånn sett. At det ikke er sunt å "trøste" seg med mat, men at mat er noe vi trenger for å leve og kroppen har best av sunn mat.

Hvis hun får lyst på noe søtt så kan hun lære seg å kjenne igjen denne "følelsen" og heller gå en tur, snakke med deg, gjøre noe annet i stedet for å spise usunt.

Jeg vet ikke - jeg håper ihvertfall at jeg får et så godt forhold til mine egne døtre når de blir så gamle at jeg kan snakke med dem om slike ting.

[Gjest Ulvinnen]

Ja, hun stiller meg ganske så direkte spørsmål om hva jeg mener om kroppen hennes. Nå som hun har lagt på seg enda mer føler jeg at det er vanskelig å svare, for hun er jo ikke slank. Jeg kan ikke lyve, men jeg har så langt klart å svare noe sånt som at vi alle er ulikt bygget, kroppen er i vekst, det viktigste er at hun er fornøyd selv, osv.

''Ja, hun stiller meg ganske så direkte spørsmål om hva jeg mener om kroppen hennes.''

Da syns jeg du skal svare henne. Jeg får en følelse av at hun prøver å provosere deg til å ta henne på alvor og gi henne et ærlig svar. Kanskje hun smugspiser for å gå så mye opp i vekt at hun er sikker på at: "Nå må endelig mamma se meg!" På samme måte som noen farger håret eller tar piercing bare for å få oppmerksomhet.

Si til henne at hun har blitt litt rund, hvis det er det som er sannheten.

[Gjest er du selv en evig slanker?]

Takk for svar! Jeg har lest innlegget ditt flere ganger for å se om det er noen likhetstrekk.

Datteren min har nok hatt det litt vanskelig i perioder, så litt trøstespising har det kanskje blitt. Jeg har likevel inntrykk at at kakespisingen på rommet pågår når hun er med venninna si. Venninna er veldig slank, og hun sammenligner seg veldig med henne.

Vi snakker endel om kosthold her fordi hun spør veldig mye. Hun sier stadig at hun må ned i vekt og spør om strategien for å klare det er god. Jeg svarer alltid at hun må ha fokus på et sunt kosthold og mosjon framfor det å gå ned i vekt. Planene hennes om sunt kosthold og mosjon er bare tomme ord. Hun spiser utrolig lite av grønnsakene som alltid er til middagene.

Jeg slanker meg ikke ofte, men sier til henne at jeg er slank fordi jeg trimmer og spiser sunt. Hun vet at jeg totalt sett har vært bevisst på hvordan jeg skal holde meg slank, men det er sjelden slankeøkter her i huset.

Jeg er selv vokst opp med en mor som alltid slanket seg, men det har ikke ødelagt for mitt syn på kropp og kosthold. Tvert i mot vil jeg si. Det er takket være henne jeg vet mye om kosthold.

Jeg synes dette er vanskelig, men ser nok av ditt innlegg at det kan ligge endel i trøstespising og smugspising i dårlig samvittighet. Jeg vil likevel si at jeg aldri har sagt noe negativt om kroppen hennes, eller gitt henne dårlig samvittighet når hun spiser.

Jeg ser du gjør en del fornuftige grep, og jeg har ingen grunn til å tro at det er du som har forårsaket problemene hennes. Absolutt ikke. Det har riktignok tatt meg mange år å fristille min mor fra skylden og innse at jeg tok de ukloke matvalgene selv. Og som sagt: Jeg kan _ikke_ påstå at min opplevelse stemmer med din historie.

I fhd til det med mødre og slankere, så har jeg også erfaringen at mye av det jeg kan om kosthold og livsstil har jeg lært fra min mor. Og da er det desto mer fortvilende at jeg, som ellers er et oppegående menneske, ikke var i stand til å leve i henhold til fornuften, men til følelsene.

Det laban sier om selvtillit har mye med saken å gjøre. Og tendensen til å tenke negativt - særlig om seg selv. Hjelp jenta di å styrke selvtilliten, hjelp henne å ikke tenke negativt, vær en god rollemodell i fhd til kosthold. Og hun er ikke større enn at du kan hjelpe henne ved å gjøre henne oppmerksom på at grønnsakene er viktige. Forutsatt at det ikke leder inn i en pubertetskrangel, da Din viktigste jobb er å støtte henne i å gjøre gode valg.

[Gjest tenåringsmams]

''Ja, hun stiller meg ganske så direkte spørsmål om hva jeg mener om kroppen hennes.''

Da syns jeg du skal svare henne. Jeg får en følelse av at hun prøver å provosere deg til å ta henne på alvor og gi henne et ærlig svar. Kanskje hun smugspiser for å gå så mye opp i vekt at hun er sikker på at: "Nå må endelig mamma se meg!" På samme måte som noen farger håret eller tar piercing bare for å få oppmerksomhet.

Si til henne at hun har blitt litt rund, hvis det er det som er sannheten.

''Da syns jeg du skal svare henne. Jeg får en følelse av at hun prøver å provosere deg til å ta henne på alvor og gi henne et ærlig svar''

Sånn opplever jeg det også. Mannen min og jeg har snakket litt om dette nå etter alle svarene, og han er enig i at hun på en måte trigger fram et ærlig svar.

Vi har ikke inntrykk av at hun smugspiser på rommet sitt når hun er alene. Det er helst hun og venninna som shopper og koser seg der. Hun er mer en kjøleskapsnoker som småspiser når hun kjeder seg.

[Gjest tenåringsmams]

Jeg har ingen erfaring med tenåringer, men jeg syns du skal snakke med henne. Hun spiser kanskje for å dekke noen behov som det kunne ha vært greit å snakke om? Hvorfor hun spiser milk shake og kaker på rommet? Hvorfor føler hun at hun må skjule dette? Er det noe savn av noe annet?

Du kan jo fokusere på sunt/usunt i stedet på overvekt/normalvekt sånn sett. At det ikke er sunt å "trøste" seg med mat, men at mat er noe vi trenger for å leve og kroppen har best av sunn mat.

Hvis hun får lyst på noe søtt så kan hun lære seg å kjenne igjen denne "følelsen" og heller gå en tur, snakke med deg, gjøre noe annet i stedet for å spise usunt.

Jeg vet ikke - jeg håper ihvertfall at jeg får et så godt forhold til mine egne døtre når de blir så gamle at jeg kan snakke med dem om slike ting.

Vi opplever det sånn at hun spiser kaker og milkshake på rommet sitt når hun har selskap der, ikke utenom. Jeg mistenker henne også for å bruke lommepengene sine på ostehorn og iste på skolen.

Hun er veldig opptatt av kropp, og hun identifiserer seg veldig med de slanke venninnene sine. Hun føler at hun ikke er god nok sammenlignet med dem. De er langt mer utadvendt enn henne, og det er også noe som gnager.

[zellica]

Jeg reagerte litt på at datteren din blir veldig sliten etter trening. Er dette noe som også gjenspeiler seg ellers? Isåfall kan det være greit å få tatt en blodprøve for å sjekke ut at hun ikke har begynnende lavt stoffskifte.

[Gjest tenåringsmams]

Jeg synes du skal være veldig forsiktig. Jeg kjenner til tilfeller hvor foreldre har brydd seg og det har fått helt motsatt effekt. Jeg er også overvektig selv, og kjenner godt at man blir meget trassig når noen bryr seg. Jeg synes også at 7-8 kg ikke er noen overvekt hvor man opptrer galt på å ikke gjøre oppmerksom på. Jeg tenker at da er man ikke feit?

Og for å si det sånn i den aldrenen hvor vi begynte å slanke oss, og følte oss feite. Herregud hvor tynn vi var. Slanking er en uting!! Livstilsendring kan derimot være noe annet.

Dersom hun spør deg, synes jeg du kan si noe sånt som at du er glad ihenne uansett. Men at det viktigste er at hun selv føler seg vel og har det bra på alle områder. Ta deg tid til å bli ordentlig kjent med tenåringen din, og finn ut hva hun ønsker å vil med livet sitt, og hva hun vil her og nå. Trøstespiser hun, er det kanskje for at det er andre ting hun ikke er fornøyd med, selvtillit etc.

Hvor får hun penger fra? Kan du snakke med henne om sløsing av penger på ting man egentlig ikke trenger?

Du kan også spørre henne når hun snakker med deg om dette. Om hun er sulten? Og hjelpe henne til å sette opp måltider med frukt og grønnsaker til. Slik at hun kan spise seg god og mett på sunn mat, uten å rekke å føle "suget" før neste måltid.

Men du kan jo prate om viktigheten av sunn mat, og at det ikke er for mye tilsettingsstoffer i mat man lager selv hjemme. Jeg tviler på at hun blir feit av middagsrester en gang i ny og ne. Da er jeg langt mer skeptisk til raske karbohydrater.

Ja, jeg spør her fordi jeg er så utrolig redd for å trå feil og ødelegge enda mer for henne. Jeg har så liten erfaring med slikt at jeg vil tenke meg om mange ganger før jeg snakker med henne.

Hun får ukepener, og disse pengene "spiser" hun opp. Jeg har oppmuntret henne til å heller kjøpe noe varig. Det rådet sier hun at hun skal følge.

[Gjest tenåringsmams]

Jeg reagerte litt på at datteren din blir veldig sliten etter trening. Er dette noe som også gjenspeiler seg ellers? Isåfall kan det være greit å få tatt en blodprøve for å sjekke ut at hun ikke har begynnende lavt stoffskifte.

Hun blir ikke veldig sliten, men jeg føler at hun ikke orker mer fordi det er tungt. Når det er tungt er det kjedelig.. Dette synes vi har en sammenheng med hennes økende vekt.

[Gjest tenåringsmams]

Er hun motvert for å søke hjelp for selvtilliten hos Gestaltterapaut eller psykolog? Da hadde jeg begynt der.

Nei, det er hun ikke. Jeg har luftet det for henne et par ganger, men hun ønsker ikke å snakke med andre enn meg og sin bestemor. Jeg snakker mye med bestemora, og jeg er glad hun kan snakke med henne av og til. Disse stundene betyr mye for min datter.

Hun har i tillegg hatt endel samtaler med sosiallærer på skolen. Etter noen mnd der ble det ganske tydelig at min datter sliter i forhold til at hun føler hun ikke strekker til sosialt på skolen. På et skjema svarte hun at de beste stundene hun har er når hele familien er samlet til middag.

[Elis31]

Ja, jeg spør her fordi jeg er så utrolig redd for å trå feil og ødelegge enda mer for henne. Jeg har så liten erfaring med slikt at jeg vil tenke meg om mange ganger før jeg snakker med henne.

Hun får ukepener, og disse pengene "spiser" hun opp. Jeg har oppmuntret henne til å heller kjøpe noe varig. Det rådet sier hun at hun skal følge.

Kanskje du kan hjelpe henne å spare, ved at du beholder noen av lommepengene til det er nok til det hun vil kjøpe seg. Men kanskje hun kan kjøpe seg mat likevel en dag i uka?

Så passer dere på å ha gode fristende matpakker ellers i uka,med en frukt til.

Jeg synes det høres ut som om hun spiser ganske så vanlig. Jeg kan ikke skjønne at en tenåring legger av seg grunnet et lyst rundstykke og en iste.

[tøytiger]

Ja, hun stiller meg ganske så direkte spørsmål om hva jeg mener om kroppen hennes. Nå som hun har lagt på seg enda mer føler jeg at det er vanskelig å svare, for hun er jo ikke slank. Jeg kan ikke lyve, men jeg har så langt klart å svare noe sånt som at vi alle er ulikt bygget, kroppen er i vekst, det viktigste er at hun er fornøyd selv, osv.

Går det an å si det noe sånn som at du synes hun er vakker, og det vil du alltid synes fordi du er Mammaen hennes.

Og spørre henne tilbake hva hun selv synes?

Og hvis hun synes hun er for stor, kanskje dere kunne dratt til lege sammen og ta en prat?? Kanskje blir det mindre "sårt" på den måten.

Ellers så kan dere jo legge dere på en linje der alle i familien spiser grovt og magert - det er det jo uansett ingen som har vondt av.

[srp1365380487]

Jeg syns det høres ut som at hun allerede HAR spiseforstyrrelse, jeg, hvis hun spiser mellom alle måltider, og eter middagsrester aleine? Det kan jo kalles trøstespising eller overspising, og det kan du trygt si til henne at hun må slutte med. Hvis det er en situasjon da hun selv sier dette med kropp og fedme - da har du jo muligheten din til å være ærlig - si at ja, hun har jo lagt på seg, men at det vil rette seg på få måneder dersom hun slutter med ALL småspising. Spis deg mett til måltidene, det har du lov å si som mor, og du har også lov til å nedlegge "snokeforbud".

[Gjest tenåringsmams]

Jeg syns det høres ut som at hun allerede HAR spiseforstyrrelse, jeg, hvis hun spiser mellom alle måltider, og eter middagsrester aleine? Det kan jo kalles trøstespising eller overspising, og det kan du trygt si til henne at hun må slutte med. Hvis det er en situasjon da hun selv sier dette med kropp og fedme - da har du jo muligheten din til å være ærlig - si at ja, hun har jo lagt på seg, men at det vil rette seg på få måneder dersom hun slutter med ALL småspising. Spis deg mett til måltidene, det har du lov å si som mor, og du har også lov til å nedlegge "snokeforbud".

Hun presset meg til å svare ærlig, og da sa jeg at hun kanskje har lagt på seg litt. Med det fikk hun det sparket bak som hun trengte.

Hun er blitt utrolig flink til å spise passe mengder med mat, i tillegg til å forsyne seg godt av grønnsaker. Det som også er fint er at hun innimellom koser seg med snacks, men det er ingen fråtsing. Hun sier at søtsuget forsvant etter hun la om kostholdet.

Det verket i hele meg da jeg svarte henne ærlig, men tror nå at det var det mest riktige. Tenåringen min har nå en kropp hun ikke skammer seg over, og jeg ser at hun blomstrer. Hun ler så godt når hun sier at hun prøvde å lure andre når hun smugspiste, men at kroppen sin klarte hun ikke å lure.

[Shadow 650]

Holde dere unna ris, pasta og poteter? Lage en gryte med grønnsaker, bønner/linser til kjøtt eller fisk.

Vita grovbrød er mye sunnere enn f.eks kneip brød.

Ikke druer, vannmelon, ananas, rosiner.

Gi omega 3,6 og 9

Da tror eg dere vil merke forandring, ja.