Hvordan bor dere?

[Gjest gøy på landet, men best i byen]

Mannen min og jeg diskuterer hva som er best for familien, å bo i liten leilighet i byen (litt i utkanten) eller kjøpe større bolig på landet. (vi må isåfall ganske langt ut på landet for å kunne klare boligprisene) Vi har bodd både på landet og i byen under studietiden og trivdes best i byen, med alle tilbud og muligheter byen har. Der har vi også familie og venner i nærheten. Vi begge jobber litt i utkanten av byen. Vi voksne liker oss altså godt i byen, men er det greit for barn å vokse opp i en liten leilighet? Er det noen her som har valgt å bo sånn og kan fortelle litt om hvorfor dere valgte det og hvordan det er? Eller andre som har synspunkter på hva som er best for barna?

[Liliaceae]

Vi flyttet fra en storbyleilighet til litt i utkanten en mindre by med en snart 4 åring og en 1 åring for noen år siden.

Først til et lite hus, deretter til et større hus samme sted.

Veldig glad for det, da vi nå har et hus med god plass og tumleplass for barna i hagen og stor terrasse.

Angrer ikke på valget, da vi har masse plass og barna stortrives. Har også fått en til etter at vi flyttet.

[Gjest synes jeg da]

Plass inne er av underordnet betydning for barna. De har det bra uansett antall kvadrat bolig.

Jeg ville tatt hensyn til lekekamerater! Hvor finnes det mest av disse? Ville du har sendt barna ut alene på gata utenfor huset/leiligheten uten å være redd for dem ang. fremmede folk eller trafikk?

Slikt teller mye i det daglige.

[Lillemus]

Jeg tror ungene har best når foreldrene er glade og fornøyde jeg. ) I alle fall så lenge barna er små.

Mine simpelthen eeeelsker å være på hyttetur og det er bedre jo mindre hytta er for da er vi sammen alle sammen og helst må vi ligge på samme rom også. )

[Gjest gøy på landet, men best i byen]

Plass inne er av underordnet betydning for barna. De har det bra uansett antall kvadrat bolig.

Jeg ville tatt hensyn til lekekamerater! Hvor finnes det mest av disse? Ville du har sendt barna ut alene på gata utenfor huset/leiligheten uten å være redd for dem ang. fremmede folk eller trafikk?

Slikt teller mye i det daglige.

Vi tenker ikke på å bo midt i byen. Der vi vurderer så er det jo fine utearealer og lekeplasser, men det er jo mange biler, biler som står parkert langs veien og gjør det mindre oversiktilig. jeg vil ikke la små barn gå ut alene. På landet vurderer vi en plass i tettbygd strøk, så begge steder kan de få lekekamerater. I byen vil de kunne ha nærere kontakt med familien. Vi liker å være mye ute, og sitter skjelden inne på fritiden.

[Gjest gøy på landet, men best i byen]

Jeg tror ungene har best når foreldrene er glade og fornøyde jeg. ) I alle fall så lenge barna er små.

Mine simpelthen eeeelsker å være på hyttetur og det er bedre jo mindre hytta er for da er vi sammen alle sammen og helst må vi ligge på samme rom også. )

Jeg vet ikke om vi kan ha råd til å kjøpe noe særlig stor bolig i byen i fremtiden. Vi ønsker å slå oss ned et sted før barna begynner å få venner og knytte seg til hjemstedet. Jeg ser at det kan bli trangt når barna blir større. Samtidig føler vi at det materielle er mindre viktig.

[kaffepiken]

Både by og land kan være bra for barn. Vi bor i utkanten av Oslo og trives kjempebra. Her er lite biler, men masse barnefamilier. Ungene er ute dagen lang med venner nå som det er varmt og fint i været.

Skolen ligger så nærme at de går til og fra selv, på trygge gangveier. Her er dessuten nok av fritidstilbud til ungene, det er bare å velge og vrake. Skogen ligger rett bak her med naturopplevelser og turveier.

Vi har vel litt mindre plass enn vi ville hatt om vi hadde kjøpt hus på landet til samme pris, men her har vi jo venner og jobbene våre. Ut over det med litt flere kvadratmeter plass, tror jeg ikke vi hadde fått det noe bedre på landet.

Det å bo på landet er litt oppskrytt spør du meg. Jeg vokste selv opp på landet. Jeg var alltid prisgitt om foreldrene mine kunne kjøre meg hit og dit, hadde ingen fritidstilbud som lå nært nok til at jeg kunne gå på det, og det var så stor avstand til venner at jeg ble sittende mye alene. Det var mye natur, men lite annet å ta seg til. Jeg ble kjørt alle steder, fordi skolen lå så langt unna at vi hadde krav på taxi + buss. Det var nesten en mil til nærmeste butikk.

Trygt og uten bekymringer for foreldrene mine, ja helt sikkert. Men jeg flyttet hjemmefra da jeg fylte 16 og har aldri vurdert å flytte tilbake.

[Lillemus]

Jeg vet ikke om vi kan ha råd til å kjøpe noe særlig stor bolig i byen i fremtiden. Vi ønsker å slå oss ned et sted før barna begynner å få venner og knytte seg til hjemstedet. Jeg ser at det kan bli trangt når barna blir større. Samtidig føler vi at det materielle er mindre viktig.

Hadde jeg kunnet flytte mer landlig så hadde jeg ikke nølt ett sekund! Jeg vil mer enn gjerne ut av byen, men det lar seg ikke gjøre på noen år ennå, dessverre.

Men jeg er veldig lite glad i mas og jag og bråk og eksos og sånt... Finnes ikke interessert i kafeliv og uteliv heller, trives mye bedre med stillhet og ro og turer i skog og mark.

[Gjest gøy på landet, men best i byen]

Hadde jeg kunnet flytte mer landlig så hadde jeg ikke nølt ett sekund! Jeg vil mer enn gjerne ut av byen, men det lar seg ikke gjøre på noen år ennå, dessverre.

Men jeg er veldig lite glad i mas og jag og bråk og eksos og sånt... Finnes ikke interessert i kafeliv og uteliv heller, trives mye bedre med stillhet og ro og turer i skog og mark.

Vi foretrekker også skogen men tidligere der jeg har bodd landlig så har det vært veldig dårlig med turstier. Da er det bedre i byskogen der det er flere som går og tråkker opp.

[punky brewster]

Bor i rolig bydel, ca 15 min å kjøre fra sentrum. Her er det lite trafikk, men samtidig nært til butikk, skole, skianlegg, lyslløype osv og kort vei å komme seg til alt av andre tilbud. Er ikke noe bymenneske, men liker å ha mulighet til ulike tilbud spesielt for jentungen, hadde ikke satt pris på å måtte feks kjøre 30 min for å levere på turn osv. Syns hverdagen er hektisk nok om man ikke itillegg måtte være anhengig åv å bruke mye tid til henting og bringing. Men forøvrig ville ikke jeg ha valgt å bo i ei lita leilighet om man hadde flere barn. det er godt å ha plass rundt seg, men nå er vi to på over 300kvm, så vi har nok for mye plass

[Gjest Rosaria]

Barn har ikke vondt av å vokse opp i en leilighet. Hvis dere har lyst å bo i byen så skal dere velge det fremfor valget hus-leilighet.

[Dorthe]

Jeg bor midt i Oslo og de store ungene trivdes som bare det da de vokste opp. Men minstemann liker seg ikke, alle fritidsaktivitetene som var her før er nesten borte og det er ikke et godt oppvekstmiljø for unger. Men nå er han 13 år og er endel hos faren sin som bor mer landlig til og jeg trives som bare det her. Dessuten kan jeg ikke flytte på noen år og da regner jeg med at han er ute av redet men jeg tror ikke jeg ville anbefale noen å flytte hit akkurat nå.

[Gjest gøy på landet, men best i byen]

Bor i rolig bydel, ca 15 min å kjøre fra sentrum. Her er det lite trafikk, men samtidig nært til butikk, skole, skianlegg, lyslløype osv og kort vei å komme seg til alt av andre tilbud. Er ikke noe bymenneske, men liker å ha mulighet til ulike tilbud spesielt for jentungen, hadde ikke satt pris på å måtte feks kjøre 30 min for å levere på turn osv. Syns hverdagen er hektisk nok om man ikke itillegg måtte være anhengig åv å bruke mye tid til henting og bringing. Men forøvrig ville ikke jeg ha valgt å bo i ei lita leilighet om man hadde flere barn. det er godt å ha plass rundt seg, men nå er vi to på over 300kvm, så vi har nok for mye plass

300 kvadrat i byen høres flott ut men det har vi desverre ikke mulighet til, så da må vi velge. Vi må ganske langt ut av byen for å kunne kjøpe en større bolig.

[Gjest lykke til;)]

det spørs jo hva dere trives med da og om det er okei for dere å bo trangere hvis dere vil bo i byen!!!

[....AV]

Hva mener du med "landet"?

Både by og land kan jo være så mangt. Vi bor på landet, dvs. ikke i by. Vi har 30 min kjøring til Oslo og 10-15 min kjøring til en annen by av grei størrelse. Ungene har mange fritidsaktiviteter i gang/sykkelavstand her, både idrett og kultur og selvfølgelig stort tilbud i byene.

Vi voksne har uansett ikke særlig tid til å benytte oss av tilbudet i byene og de gangene vi har tid, er det ikke noe problem å komme seg til byen.

Fordelene vi ser her vi bor er: Rolig område veldig tilrettelagt for barn. Lite biltrafikk, stort gangveinett slik at barna kan komme seg mye rundt uten å gå/sykle på bilvei. Nær marka, skiløypa starter bak huset til naboen. Passe stor skole. Mange fritidsaktivitetstilbud. Likevel nær nok byenes utvidete tilbud.

[Tralla]

Vanskelig å finne en fasit på det. Byen er så mangt. Jeg bor i en bykommune, men utenfor bykjernen. Her er bare rekkehus og eneboliger. Kort vei til skolen og busser som går inn til byen med mange fritidsaktiviteter. Skogen og marka er nært.

Her trives vi bra. Hadde ikke ville bodd nærmere byen for min del. Synes det er deilig å slippe ut barna i nærheten, i gata og lekeplassene, uten å måtte følge dem hele tiden.

Er selv vokst opp på lendet. Et lite byggefelt, bussvei til skole og 10 min i bil til butikk. Vi trivdes kjempegodt og savnet ikke noe der heller.

Dere får finne ut hva som betyr noe for dere.

[Gjest høstløv]

Vi flyttet ut av storbyen, da barna var små, jeg var glad da jeg slapp å skulle gå opp og ned fra fjerde etasje uten heis, med to småunger på armen.

Vi hadde en grei leilighet, i blokken bodde det familier med tre unger i leiligheter på samme størrelse som vår.

Jeg var en del plaget av støy fra naboene, spesielt henne som bodde over oss, hun kom hjem ved sengetid hver eneste kveld, og gikk og tasset i flere timer, før hun fikk lagt seg, det var så lytt at jeg kunne høre at hun tisset på do.

I 1. etasje bodde det en ungdom som spilte i korps, og hver eneste dag kunne vi høre at hun øvde seg på å blåse i hornet, og det var ikke alltid like greit å høre på, spesielt ikke når den største skulle legge seg.

Vi ble vekket hver morgen i 5. tiden av avisgutten som kom slamrende ned av trappen og leverte Aftenposten på dørmattene til abonnentene, det virket som om han gikk inn for å lage mest mulig støy.

Det var deilig å flytte i enebolig og kunne slappe av og lytte til stillheten, i stedet for hele tiden å måtte stålsette seg for ikke å la alle lydene gå innpå seg. Vi bodde ved en stor gjennomfartsåre trafikken laget også en del støy.

Men det var deilig å flytte i eget hus med egen hage, som ungene kunne leke i uten at jeg måtte holde øye med dem hvert sekund.

Etterhvert fikk vi fire barn, og i tenåringstiden var vi veldig glade for at vi hadde såpass god plass at alle barna kunne ha hvert sitt rom, hvor de kunne gå inn, slamre med døren, furte litt og komme ut igjen blide og hyggelige. Samtidig som de hadde hvert sitt område, hvor de kunne rote og surre som de ville, uten at noen av de andre barna eller vi voksne hadde noen grunn til å blande oss opp i det.

Vi flyttet ikke helt ut på landet, men bor helt i utkanten av byen, mer kornåkrer på den ene siden og boligbegyggelse til andre siden. Byen vi bor i har alt av bekvemmeligheter, som vi trenger, og jeg har ikke lengtet tilbake til storbyen i ett sekund.

Mannen min ble pendler og pendlet til og fra jobben i storbyen i mange år, kjørte 50 - 60 km hver vei. Inntil han fikk seg jobb her i byen. Han har heller aldri angret på at vi byttet ut en forholdsvis trang leilighet, med det store deilige huset vårt, som ligger i en god og romslig hage.

[Gjest ja jeg trives best på landet]

vi bor landlig til, ungene kan leke i hagen, tilogmed sykle langs veien uten å frykte å bli ketchup...

Her er lekekamerater, og nok å finne på. Tursti opp i marka har vi, og naust i fjæra. Ungene bygger hytter og koser seg.

ville selv aldri funnet på å flytte til bynære strøk, jeg syns naboen kommer for nært i et byggefelt... så vi er nok forskjellige.

Vi går glipp av:

muligheten til å handle på kveldstid, kino, restaurant etc.

Vi slipper:

Mye trafikk, nære naboer, veistøv, å være redd for hvor ungene er ++++

[tzatziki1365380058]

Vi har bodd i lelilghet midt i Oslo, i rekkehus i en av bydelene på i ytterkant av Oslo, og nå på landet, 10 minutter fra en ganske stor by, og 40 minutter fra Oslo.

Jeg hadde det best midt i Oslo sentrum, ungene mine har det helt klart best her vi bor nå. Det er oversiktlig, barnevennlig, enkelt, bare å sende ungene ut i hagen eller på lekeplassen 50 meter unna. Turn, basseng og mange andre treningstilbud er på en skole og idrettspark 200 meter fra huset vårt. Skolen er ny, kommunen tar bedre vare på skolene enn Oslo gjør, og det er ikke mangel på verken kvalifiserte lærere eller førskolelærere, slik vi opplevde i Oslo.

For firtidsaktiviteter som dans, kor osv, så må vi kjøre til nærmeste by. Men avstandene til slike aktiviteter var like lange i utkant - Oslo som her.

Ikke i tvil om at ungene har det bedre her, men de får ikke kunnskap om det flerkulturelle Norge, som man ikke kan unngå å få i Oslo. Det synes jeg er veldig dumt, og fratar ungene en dimensjon. Oslo er også mye bedre på å tilrettelegge for forskjellige typer familier, har åpen SFO i alle ferier, og stenger bare på sommeren. Og da er det flust av andre tilbud man kan sende barne på, sommerskole, tiltak i regi av Skiforeningen osv. Her får de ikke til det, fordi det er såpass få som benytter seg av det.

Ikke tvil om at JEG har det best midt i Oslo sentrum ! Elsker byen, og skulle gjerne bodd der. Men vi har ikke råd til en stor nok leilighet i "riktig" strøk, så det får bli når ungene er voksne og flyttet ut. Men jeg vantrives ikke. Hadde jeg gjort det, hadde ikke ungene mine hatt det bra her heller.