Nevø uten lekekompetanse

[Gjest Lilje30]

Jeg har en nevø på snart 4 år som ikke eier lekekompetanse. Det er mulig at jeg stiller for høye krav til en 4 åring og at dette er helt normalt.

I dag fikk nevøen min besøk av ei lita nabojente som ville komme å leke. Hun er omtrent på samme alder. For å få flyt i historien, kaller jeg de Markus og Julie.

I hagen står det et huskestativ med en huske, en dumpe og turnringer. Det hele starter med at Julie setter seg på huska og blir regelrett dyttet ned av Markus som setter seg på huska. Julie gir seg og setter seg på dumpa sammen med min yngste nevø. Jeg tar i fart for dem og Markus finner ut at dette vil han også og presser seg inn foran Julie så hun nesten ramler av dumpa. Jeg sier klart i fra til Markus at nå skulle Julie dumpe fordi han hadde jaget henne av huska bare få minutter før. Markus begynner å gråte og ble helt ute av seg. Julie gir seg igjen og går mot huska igjen. I det hun skulle sette seg på huska griper Markus huska for å sette seg og Julie blir lei seg.

Jeg griper inn og forklarer at nå kunne han få dumpe, men han hylgriner igjen.

Jeg får så vondt av denne gutten og vet at han er ensom i barnehagen og går mye for seg selv der.

Hjemme er han vant til å få det slik han vil for at det ikke skal bli hyl og grin fra han. Han er vant til å ikke få konsekvenser for dårlig oppførsel. Lillebror på 2 får stygge kloremerker i ansiktet flere ganger i uka, det har han fått siden dag 1. Han er mammas lille baby som verken har sluttet med pupp eller bleier.

Jeg er tanta hans og er veldig glad i begge nevøene mine, men må innrømme at jeg begynner å slite med godhetsfølelsen for han. Jeg synes så synd på veslegutten på 2år som må oppleve daglig mishandling av storebror.

Jeg ser så mye her, men vil ikke være noe bedreviter overfor foreldrene hans. De tar tak i det, hver gang han er slem med lillebror så det er ikke det.

Hva kan jeg som tante gjøre for å hjelpe denne gutten? Bør jeg si noe til foreldrene, eller holde klokelig munnen?

[kaffepiken]

Tror nok ikke det er så mye mer du kan gjøre. Foreldrene tar jo tak i det hver gang han er slem med lillebror, sier du jo. Og han går i barnehage, foreldrene vil jo da få tilbakemeldinger om hvordan lekekompetansen hans er, og samspillet med andre barn, på foreldresamtalene.

Han er jo liten enda, bare 4 år. Han kommer til å utvikle seg mye de neste par årene. Du kan regne med at foreldrene ser det samme som deg og mere til, og at de bekymrer seg for ham de også.

[Gjest det beste du kan gjøre]

Det beste du kan gjøre er at du, når du er sammen med barna, prøver å lære han lekekompetanse. Lære han regler. Regler for å vente på tur, bytte på, vise hensyn, osv.

Jeg skjønner ikke helt hva det er å ta opp med foreldrene. De er sikkert klar over det allerede. Men hvis de ikke er det (og du kjenner dem jo), så bør du nevne det for dem.

[AneM1365380603]

Jeg kjenner en liten gutt som oppførte seg ganske likt nevøen din. Etter ca et år i bhg var det som å treffe en ny gutt. Tidligere var mine minste livredd denne gutten, for han fløy rett i fjeset på dem, lugget og var voldsom. Han smilte og lo alltid, så jeg oppfattet det som at han ikke hadde forstått de sosiale kodene enda.

Han begynte i bhg da han var ca 3 år. Nå er han 6 år og en helt annen gutt. Han er veldig vennlig og rolig, men kanskje litt sen for alderen på enkelte områder. Språk og språkforståelse er ikke helt på plass, men barna liker å være sammen med han fordi han er en hyggelig liten gutt

Jeg har god erfaring med å trene på god oppførsel. Med det mener jeg du kan gi han en veldig god følelse når han har vært hyggelig slik at han ønsker å gjenta det. "Umulige" barn har av og til et negativ stempel som de prøver å leve opp til. Det kan en snu til at de ønsker å leve opp til et positivt stempel.