Moralsk vs umoralsk

[Gjest også fra Østlandet]

I et helt vanlig arbeiderstrøk på bygda på Østlandet :-)

Kanskje ordet "arbeiderstrøk" ikke lenger er så passende? :-)

[Colette]

Kanskje ordet "arbeiderstrøk" ikke lenger er så passende? :-)

*ler* Nei, kanskje ikke :-)

[Gjest Elextra]

Jeg husker for noen år siden, da vi hadde det ganske så turbulent på jobben . og en av mine kolleger sa følgende:

"Nå orker jeg ikke dette mer, i morgen skal jeg til legen og få sykemelding!"

Og neste dag kom han på jobb og leverte sykemelding for to uker....

Han er flink til å snakke for seg, denne mannen. Han var absolutt ikke syk, men vi hadde ikke noen god arbeidssituasjon - men det gjaldt jo for flere enn han da...

Og vi andre fikk belastningen for at han var borte.

''"Nå orker jeg ikke dette mer, i morgen skal jeg til legen og få sykemelding!"

Og neste dag kom han på jobb og leverte sykemelding for to uker....''

Utbrenthet er faktisk en gyldig grunn til sykmelding, og er man utslitt, kan det være lurere (og billigere for stat og arbeidsgiver) med en sykmelding enn å kjøre seg helt ned.

Det er umulig for leger å stille sikker diagnose i slike tilfeller, de er nødt til å stole på pasienten. Dermed blir det fullt mulig å "sykmelde seg selv", slik mange viser til. Men selvfølgelig er det umoralsk om man ikke virkelig er arbeidsudyktig.

[Colette]

''Men jeg trodde det var planleggingsdager i barnehagen det var snakk om her - først og fremst?''

Det opprinnelige forslaget fra Villniss om sykemelding gjaldt feriestenging av SFO i hele juli, hvorav 3 av ukene var særlig vanskelige for hovedinnlegger.

OK:-) Det går litt i surr med disse lange trådene som ligner på hverandre. Det er vel de færreste som ville ty til den slags løsninger, vil jeg tro. Men det er jo faktisk noen leger som sykemelder på all slags grunnlag pasienten måtte framheve.Her i vårt distrikt, så vet alle hvilke leger som har lett for å skrive ut sykemeldinger - og hvilke som ikke har det.

Men nå sitter jeg her og doler i arbeidstida - og jammen er det umoralsk nok det også :-(

[trollemor;o)]

Det er forresten litt det samme med gravide...

Det er relativt mange sykemeldte gravide som ikke hadde trengt å være det. De er det fordi de kan...

Det gjør at alle de som har reelle plager ikke blir tatt seriøst, og blir satt i samme bås som de overnevnte. Graviditet er ingen sykdom, tross alt...

Har en i familien som har vært utrolig dårlig under begge graviditetene, skikkelig dårlig altså, så ho har vært sykemeldt. Men så har ho hatt dager da ho har vært i ok form og da får ho dårlig samvittighet.. Ikke lett.

[trollemor;o)]

Og det er jo der problemet ligger, alle kjenner noen "sånne". Jeg har en i perifer slekt, håndtverker, som opptrer på samme måte - og jobber svart i periodene han er sykemeldt. Han har "vondt i ryggen" da.

Det kan man jo heller ikke se, og det er ikke vanskelig å si at man har vondt og må hvile...

Og takket være disse som du og jeg kjenner, og slik uttalelser som Vilniss her kommer med - så blir vi skeptiske til alle sykdommer vi ikke kan se, sykemeldinger som går over lang tid, og uføre/attføre/osv. De ødelegger gode ordninger som burde ha kommet de som trenger det til nytte i langt større grad.

Det kan godt hende at denne personen jeg kjenner ER syk, men da bør han ikke ta på seg arbeid (som er akkurat likt det han driver med) i sykemeldingsperiodene.

[Bookworm]

En lege med tilsvarende lav moral altså...?

Godt vi har dem så vi ikke trenger å spare på trygdepengene, eller gi dem til de som virkelig trenger dem. Det ville jo vært utrolig kjedelig og lettvint.

Når jeg ser diskusjonene som har gått her et par dager, tenker jeg at det søren meg ikke er noe rart at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er ufør.

[Gjest Elextra]

Når jeg ser diskusjonene som har gått her et par dager, tenker jeg at det søren meg ikke er noe rart at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er ufør.

Skjønner deg godt. Det er mye fordommer ute og går. Og dessverre også en del som utnytter systemet, hvilket jeg på ingen måte mener du gjør.

[Gjest høstløv]

Når jeg ser diskusjonene som har gått her et par dager, tenker jeg at det søren meg ikke er noe rart at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er ufør.

Persilles innlegg var "umoralsk" i forhold til å dømme syke mennesker som sliter med til dels store plager hver eneste dag.

Jeg må si at jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg er ufør, for den biten har jeg ingen kontroll over selv, jeg har alltid mødt leger som har vist stor forståelse for mine plager, og noen har enda undret seg over at jeg greier å takle å leve med så store sykdomsproblemer og smerter.

Men det jeg er lei meg for er at jeg er blitt ufør og dermed blitt berøvet muligheten til å kunne brødfø meg selv ved å kunne tjene mine egne penger og å utføre et arbeide, noe som igjen vil kunne gi meg stor glede og fylle dagene med noe meningsfylt, samtidig som inntekten ville ha vært tre - fire ganger så stor som den er nå.

[Gjest Rosaria]

Takk for at du iallfall ønsker å forstå hva jeg mener. :-)

Jeg trakk fram analsex kun som et eksempel på at vi alle har ulike sperrer for ting. Jeg kunne helt sikkert ha kommet med et bedre eksempel, men gjort er gjort.

Jeg er så heldig å ha en lege som kjenner meg godt... Mer har jeg ikke lyst til å si...

Eksemplet med analsex var ikke noe særlig.

Ellers hvis legen din kjenner deg godt så må du ha en grunn som h*n kjenner til sykemelding. Jeg har flere ganger ringt legesentret og bedt om sykemelding uten å snakke direkte med legen. Det er en avtale jeg og legen hadde fordi h*n kjente meg godt. Det er lenge siden jeg gjorde det sist siden jeg har sluttet å trenge det.

Ellers orker jeg ikke å lese denne tråden.

[Gjest prust]

''"Nå orker jeg ikke dette mer, i morgen skal jeg til legen og få sykemelding!"

Og neste dag kom han på jobb og leverte sykemelding for to uker....''

Utbrenthet er faktisk en gyldig grunn til sykmelding, og er man utslitt, kan det være lurere (og billigere for stat og arbeidsgiver) med en sykmelding enn å kjøre seg helt ned.

Det er umulig for leger å stille sikker diagnose i slike tilfeller, de er nødt til å stole på pasienten. Dermed blir det fullt mulig å "sykmelde seg selv", slik mange viser til. Men selvfølgelig er det umoralsk om man ikke virkelig er arbeidsudyktig.

Han dette gjaldt hadde en annen jobb ved siden av og i tillegg en stilling som politiker, og han fortsatte med de to andre "jobbene" for fullt da han var sykemeldt hos oss...

[Gjest togli]

Jeg kjenner til dette veldig godt selv, da mannen min fikk en slik smell i august (har skrevet om det på DOL før). Han var helt sykemeldt i ca 2 mnd tror jeg, og økte på med litt og litt jobbing, og jobbet 80% i desember, januar og februar, før han gikk opp til 100% i mars.

Han kollegaen min hadde ikke noe slikt, det er jeg helt sikker på. Det var personligheter som ikke gikk i hop - og det var sterke mannfolk i 50-årene som drev maktkamp og revirmerking for fulle mugger. Jeg syntes han var feig som backet ut med sykemelding, og synes han skulle vært tøff nok til å holde ut tida han var ansatt (han hadde en midlertidig stilling som eventuelt kunne fornyes)

Det er virkelig tungt når ektefellen faller sammen slik din og min mann gjorde. Mannen min har blitt flinkere til å sette grenser, men han blir også fortere sliten enn før, og nå er han midt inni høysesongen, og jeg er veldig spent på hvordan det går utover sommeren...

Det med å bli fortere sliten enn før er ganske rart... Stemmer helt med slik det er hjemme hos oss også. Jeg synes også generelt at mannen min lett fokuserer på negative ting istedetfor å tenke positivt. Vi jobber med saken og han er fullstendig klar over hvordan han kan virke til tider, så han prøver så godt han kan. Det er steintøft å se hvilke ettervirkninger utbrenthet kan ha :-(

[Gjest togli]

Ganske mange arbeidsgivere ville gitt velferdsperm med lønn i en slik situasjon, heldigvis.

Vi fikk vite at det ikke var hjemmel for dette i loven fordi vi ba om denne støtten på _etterskudd_. Hadde vi på forhånd bedt om det, så kunne vi fått det. Normalt sett klarer man seg helt utmerket etter denne operasjonen, men balanseorganet mitt ble skadet, noe man selvsagt ikke regnet med skulle skje :-(

[Gjest prust]

Det med å bli fortere sliten enn før er ganske rart... Stemmer helt med slik det er hjemme hos oss også. Jeg synes også generelt at mannen min lett fokuserer på negative ting istedetfor å tenke positivt. Vi jobber med saken og han er fullstendig klar over hvordan han kan virke til tider, så han prøver så godt han kan. Det er steintøft å se hvilke ettervirkninger utbrenthet kan ha :-(

Mannen min er faktisk blitt flinkere til å fokusere positivt etter det som skjedde i sommer - han er blitt mye flinkere til å prioritere barna, være sammen med oss i familien og være sammen med venner. Vi som ektepar er kommet mye nærmere hverandre, og det er vanvittig godt.

[tzatziki1365380058]

Vi fikk vite at det ikke var hjemmel for dette i loven fordi vi ba om denne støtten på _etterskudd_. Hadde vi på forhånd bedt om det, så kunne vi fått det. Normalt sett klarer man seg helt utmerket etter denne operasjonen, men balanseorganet mitt ble skadet, noe man selvsagt ikke regnet med skulle skje :-(

Ok, man må være føre var, altså - og heller la vær å benytte permisjonen. Litt lite fleksibelt det, da.

Jeg har fått velferdspem til noe liknende som det du beskriver, bortsett fra at det gjaldt hjelp til syke foreldre, ikke ektefelle. Jeg fikk det uten problemer, men søkte da på forhånd. Kan godt hende jeg også hadde fått nei dersom jeg hadde ventet til etterpå.

[Gjest togli]

Når jeg ser diskusjonene som har gått her et par dager, tenker jeg at det søren meg ikke er noe rart at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er ufør.

Problemet er jo at det er de med dårlig moral på dette området som ødelegger for dere som faktisk har krav på uføretrygd.

[Gjest togli]

Mannen min er faktisk blitt flinkere til å fokusere positivt etter det som skjedde i sommer - han er blitt mye flinkere til å prioritere barna, være sammen med oss i familien og være sammen med venner. Vi som ektepar er kommet mye nærmere hverandre, og det er vanvittig godt.

Det høres veldig bra ut

Hos oss måtte jeg rett og slett sette foten ned tilslutt! Jeg orka ikke mer klaging og negativ fokusering. Dette gikk selvsagt utover ungene også. Nå er han mye mer bevisst på hvordan kan kan virke på oss, så jeg er veldig glad han jobber aktivt med å bli den han var før han ble syk

[Gjest togli]

Det er forresten litt det samme med gravide...

Det er relativt mange sykemeldte gravide som ikke hadde trengt å være det. De er det fordi de kan...

Det gjør at alle de som har reelle plager ikke blir tatt seriøst, og blir satt i samme bås som de overnevnte. Graviditet er ingen sykdom, tross alt...

Jeg hadde dødsdårlig samvittighet i begge mine to siste svangerskap. Jeg var frisk som en fisk (bortsett fra endel bekkenløsning som jeg egentlig klarte å holde i sjakk med fysio og akupunktur), men hadde så mye kynnere at jeg ikke fikk lov å jobbe. I uke 26 var jeg fullt sykemeldt begge gangene selv om jeg absolutt helst ville vært på jobb. Jeg måtte legge meg ned med det samme jeg fikk langvarige og regelmessige kynnere, så det ble helt umulig å fungere i jobben som lærer. Dessuten kom kynnerne hyppigere når jeg jobba enn når jeg slappa av. Ingen kunne se på meg at jeg var "syk", så samvittigheten gnaga... Jeg måtte fokusere på at jeg gjorde dette for at babyen skulle overleve.

[Gjest togli]

Det kan godt hende at denne personen jeg kjenner ER syk, men da bør han ikke ta på seg arbeid (som er akkurat likt det han driver med) i sykemeldingsperiodene.

Enig i det!

Når mannen min var syk pga utbrenthet kunne han imidlertid jobbe litt hjemme (vi bygde garasje på den tiden). Han måtte ta ting i eget tempo og kun når han følte behov for det. Hadde han sittet inne hele tiden ville han neppe blitt så fort frisk igjen.

Det er vanskelig dette her... Men når det gjelder ryggplager osv., så blir det for dumt å jobbe svart med samme type jobb man har til vanlig :-(

[Gjest togli]

''Men når du først nevner det, har Norge veldig mange deltidsarbeidende kvinner. I en del andre land er det gjerne enten eller. Enten jobber kvinnene fulltid, eller så jobber de ikke.''

Jeg tror det har litt å si at mødre oftere er hjemmeværende i andre land. Da tenker jeg i forhold til den generelle belastningen det er på alle i en familie når to voksne jobber fullt, hvor oftere man blir syk med småbarn i huset og at enkelte kanskje sykemelder seg av grunner nevnt i denne tråden om de har barn + jobb. Jeg betviler selvsagt at det har et enormt utslag.

Forøvrig misunner jeg foreldre i Norge og de fantastiske ordningene de har, her jeg sitter i England. Jeg synes ikke noen ulønnede permisjonsdager er mye å klage over i forhold til at det knapt lønner seg å jobbe med småbarn i dette landet.

Fulltidsbarnehage koster mellom 7000 og 10 000 kroner her. En "begynner" jobb gir omtrent 10 000 kroner i måneden minus skatt. Og nei, mat og hus er ikke spesielt mye billigere.

Det finnes ikke betalte hjemme-med-sykt barn dager, med mindre man har det som frynsegode. Her må man ta av feriedagene til slikt.

Man får ikke mer enn 21 betalte sykedager, med eller uten sykemelding fra legen.

Hvis man blir arbeidsledig får man stort sett 4000 kroner måneden, pluss litt tillegg for barn og hus.

Jeg savner statsstøtte til barnehager, sykelønnsordningen og sykt-barn dagene. At man må ta ubetalt permisjon for å ta vare på et barn fem planleggingsdager i året eller en uke om sommeren er helt meningsløst å klage over.

Vi er ufattelig privilegierte i Norge og trenger å høre hvordan ting er i mange andre land vi kan sammenligne oss med!