Tabu følelser i forhold til kjønn på barn.

[Gjest isirkel]

Du kan i alle fall være glad du ikke postet innlegget ditt på adopsjon. Da hadde du blitt bombardert med innlegg om hvor forderdelig du er, at du ikke fortjener å bli mamma når du tillater deg å ønske deg jente i stedet for gutt osv osv osv

Jeg synes det du beskriver er ganske normalt. Men enig med en som skrev nedenfor kan bli selvforsterkende. Prøv å fokusere på den flotte gutten din! Også er det sannsynlig at jenta kommer senere...

[Gjest ikvadrat]

Du kan i alle fall være glad du ikke postet innlegget ditt på adopsjon. Da hadde du blitt bombardert med innlegg om hvor forderdelig du er, at du ikke fortjener å bli mamma når du tillater deg å ønske deg jente i stedet for gutt osv osv osv

Jeg synes det du beskriver er ganske normalt. Men enig med en som skrev nedenfor kan bli selvforsterkende. Prøv å fokusere på den flotte gutten din! Også er det sannsynlig at jenta kommer senere...

Nå syns jeg du er litt snever i fhd til adoptanter, isirkel, både fordi du har fordommer mot reaksjoner og fordi du tror at adoptanter ikke er inne på andre forum og leser...

Til trådstarter vil jeg si: Jeg kommer fra en familie med bare jenter, og mange tanter, og tenkte nok litt som du da jeg ventet sønnen min. Det viste seg å ikke bli sånn. Tvert i mot. Vi har et veldig nært og godt forhold, som er helt uavhengig av hvilket kjønn han er. Og det er opptil meg å røkte det forholdet slik at han ønsker å beholde nær kontakt når han blir voksen. Selv om det kanskje vil kreve mer enn med ei datter, så er det verd den investeringa!

[Gjest jentemamma x3]

Da jeg gikk gravid ønsket jeg meg så inderlig ei jente, og fikk det. Etter det har det liksom ikke betydd så mye...-men det ble ikke flere egenproduserte på oss, og vi gikk for adopsjon.

Landet som "valgte oss" er et typisk gutteland ifølge statistikkene, og jeg var helt innstillt på at vi kom til å få en sønn. Telefonen ringte ,og stemmen i andre enden sa vi hadde fått en datter, og da bruste blodet i årene som bare det (jeg vet jo ikke om det hadde gjort det samme om det ble gutt -men det tror jeg), og jeg var bare totalt lykkelig, enda vi hadde bare guttenavn klare...

Vi bestemte oss for å adoptere et barn til fra samme land, og var i alle fall sikre på en ting; at det skulle bli en gutt (begynnte liksom å ønske det SKIKKELIG nå... Vi fikk tildelt nok ei jente, og det tok et nanosekund før jeg bare VISSTE at det var jente vi ville ha-denne gangen også.

Så nå har vi 3 jenter,med alt det rosa stæsj,lastebiler, dukker og biler det følger med. vi har traktor i hagen,og trillebår og det som hører med...De er skitne fra topp til tå hver eneste dag, og ikke akkurat så prinsesseaktige som jeg trodde (hehe)

Ønsket om en gutt er der liksom enda,men om vi skulle gå for ett barn til, vet jeg at det er AKKURAT det samme hvilket kjønn det er , selv om jeg elsker de tre døtrene mine over alt på jord!!!

Nå fikk du kansje ikke det svaret du ønsket,men jeg synes også det er dumt at det er tabu å ønske kjønn...så lenge man likevel blir glad for det man får.

Jeg BLE jo jentemamma, og vet ikke hvordan forskjellen ville være om jeg fikk gutter, men jeg tillater meg å ønske i stillhet uansett...

[Gjest Ulvinnen]

Du har nok litt feil forventninger til hva en datter er. Jeg ønsker meg også bare døtre, og fikk en av hver. Jeg er sterkt knyttet til begge, men hos oss er sønnen vår mest knyttet til meg, og datteren vår til mannen min.

Selv så har jeg ikke noe godt forhold til moren min, men et greit forhold til min far. Så dette evige båndet mellom mor og datter kjenner jeg ikke til.

[jubalong70]

Tusen millioner takk for at du forstår meg jubalong70. Ser på gutten min nå og han er jo bare nydelig. Jeg er jo glad i små gutter, men identifiserer meg mest med jenter. Hvis jeg bare kan få ei jente, så kan jeg godt få ti gutter. Nei, jeg skal ikke dra til USA, men hvis jeg får tre gutter, så kan det hende at jeg gjør det med fjerdemann. ;-) Ble litt ekstra satt ut da jeg så denne saken.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=553944

Hun fikk 6 gutter før jenta kom. Så mange graviditeter klarer jeg ikke.

He, he - det er jo de som har hele fotballag med gutter, og fremdeles prøver å få jenta... Og motsatt. Det hadde nok ikke vært noe for meg heller...

Godt du avventer USA-turen. Statistisk sett så blir det født 51% gutter og 49% jenter. Du har med andre ord nesten like stor sjanse for å få jente neste gang som å få en gutt

[Gjest togli]

He, he - det er jo de som har hele fotballag med gutter, og fremdeles prøver å få jenta... Og motsatt. Det hadde nok ikke vært noe for meg heller...

Godt du avventer USA-turen. Statistisk sett så blir det født 51% gutter og 49% jenter. Du har med andre ord nesten like stor sjanse for å få jente neste gang som å få en gutt

Men visste du at når man har to barn av samme kjønn, så er det 70 % sjanse for at også nunner tre får dette kjønnet?

[Gjest Ulvinnen]

Men visste du at når man har to barn av samme kjønn, så er det 70 % sjanse for at også nunner tre får dette kjønnet?

Det er riktig. Til flere barn man har av samme kjønn, til større er sansynligheten for at neste barn også blir det.

[jubalong70]

Men visste du at når man har to barn av samme kjønn, så er det 70 % sjanse for at også nunner tre får dette kjønnet?

Tja, jeg har hørt noe slik. Samtidig så er det fryktelig mange som har 2 av ett kjønn, og så blir tredjemann et annet. Synes det er flere av dem enn av de som har 3 av det samme...

[Gjest jentemamma x 3]

Du kan i alle fall være glad du ikke postet innlegget ditt på adopsjon. Da hadde du blitt bombardert med innlegg om hvor forderdelig du er, at du ikke fortjener å bli mamma når du tillater deg å ønske deg jente i stedet for gutt osv osv osv

Jeg synes det du beskriver er ganske normalt. Men enig med en som skrev nedenfor kan bli selvforsterkende. Prøv å fokusere på den flotte gutten din! Også er det sannsynlig at jenta kommer senere...

-vi er da bare vanlige mennesker vi som adopterer også, like forskjellige som alle andre.

[Gjest lisaMarianne]

Men visste du at når man har to barn av samme kjønn, så er det 70 % sjanse for at også nunner tre får dette kjønnet?

Hehe.. Det vet JEG og det er akkurat det jeg er redd for. ;-)

[Gjest lisaMarianne]

Da jeg gikk gravid ønsket jeg meg så inderlig ei jente, og fikk det. Etter det har det liksom ikke betydd så mye...-men det ble ikke flere egenproduserte på oss, og vi gikk for adopsjon.

Landet som "valgte oss" er et typisk gutteland ifølge statistikkene, og jeg var helt innstillt på at vi kom til å få en sønn. Telefonen ringte ,og stemmen i andre enden sa vi hadde fått en datter, og da bruste blodet i årene som bare det (jeg vet jo ikke om det hadde gjort det samme om det ble gutt -men det tror jeg), og jeg var bare totalt lykkelig, enda vi hadde bare guttenavn klare...

Vi bestemte oss for å adoptere et barn til fra samme land, og var i alle fall sikre på en ting; at det skulle bli en gutt (begynnte liksom å ønske det SKIKKELIG nå... Vi fikk tildelt nok ei jente, og det tok et nanosekund før jeg bare VISSTE at det var jente vi ville ha-denne gangen også.

Så nå har vi 3 jenter,med alt det rosa stæsj,lastebiler, dukker og biler det følger med. vi har traktor i hagen,og trillebår og det som hører med...De er skitne fra topp til tå hver eneste dag, og ikke akkurat så prinsesseaktige som jeg trodde (hehe)

Ønsket om en gutt er der liksom enda,men om vi skulle gå for ett barn til, vet jeg at det er AKKURAT det samme hvilket kjønn det er , selv om jeg elsker de tre døtrene mine over alt på jord!!!

Nå fikk du kansje ikke det svaret du ønsket,men jeg synes også det er dumt at det er tabu å ønske kjønn...så lenge man likevel blir glad for det man får.

Jeg BLE jo jentemamma, og vet ikke hvordan forskjellen ville være om jeg fikk gutter, men jeg tillater meg å ønske i stillhet uansett...

Takk for et veldig fint svar. Hvordan fungerer det med adopsjon egentlig? Finnes det "jenteland" og kan man ønske land?

[Gjest jentemamma x 3]

Takk for et veldig fint svar. Hvordan fungerer det med adopsjon egentlig? Finnes det "jenteland" og kan man ønske land?

Det finnes nok ikke "jenteland", men enkelte land har større prosent av jenter enn andre som har større prosent av gutter. Adopsjon er en fin måte å få barn på, men for tiden går det veeeeeldig langsomt fra man begynner til man har barnet i armene. Vi har brukt adopsjonsforum, og de har egne hjemmesider man kan lese på, og om du ønsker det får du tilsendt informasjon om hvordan man skal gå frem.

Adopsjon passer for noen - og for andre ikke. Jeg er glad for at vi valgte adopsjon fordi jeg /vi definitivt ikke føler for prøverør og alt det kaoset rundt utplukking/innsetting av egg (huff jeg er nok litt pinglete på leger,ja-og sykehus).

-og vi er bare SÅ heldige som får være foreldre til alle våre 3 barn. Jeg føler ikke forskjell i kjærligheten hverken til dem eller deres kjærlighet til meg/oss. kansje ikke alle er enige med meg,men siden jeg har prøvd begge deler så vil jeg si at adopsjon føles akkurat som en graviditet...etter tildeling hadde jeg store hormonsvinginger og trodde jeg kom til å få melk...både skummelt og fantastisk på samme tid.

[Gjest isirkel]

Nå syns jeg du er litt snever i fhd til adoptanter, isirkel, både fordi du har fordommer mot reaksjoner og fordi du tror at adoptanter ikke er inne på andre forum og leser...

Til trådstarter vil jeg si: Jeg kommer fra en familie med bare jenter, og mange tanter, og tenkte nok litt som du da jeg ventet sønnen min. Det viste seg å ikke bli sånn. Tvert i mot. Vi har et veldig nært og godt forhold, som er helt uavhengig av hvilket kjønn han er. Og det er opptil meg å røkte det forholdet slik at han ønsker å beholde nær kontakt når han blir voksen. Selv om det kanskje vil kreve mer enn med ei datter, så er det verd den investeringa!

''Nå syns jeg du er litt snever i fhd til adoptanter, isirkel, både fordi du har fordommer mot reaksjoner og fordi du tror at adoptanter ikke er inne på andre forum og leser... ''

Jeg synes det er en skam hvilke reaksjoner adoptanter får når de sier at de ønsker seg et kjønn i forhold til et annet. Mens det liksom er helt greit for andre.

Jeg synes det er helt normalt å ønske seg et kjønn fremfor et annet uansett hvordan man får barn.

Skjønner derfor ikke hva du mener.

[cizz]

Jeg har en av hvert, guttungen er eldst og med hånden på hjertet tror jeg at jeg kan si at om jentungen var eldst så hadde hun vært enebarn...!

Hun er ti ganger vanskeligere enn guttungen og har alltid vært mye mer krevende. Men det er klart jeg elsker henne like høyt som jeg elsker ham! )

den signerer jeg også på! Eldstemann er en fredelig sjel, mens lillesøster har det travelt og har vært utrolig utfordrende på det meste. Jeg stooooorkoste meg hjemme da han var baby og kunne nesten ikke vente med å få flere, med henne så syns jeg ikke dette var så stas lenger, og hadde kanskje ikke valgt å få flere... (bare i parentes så elsker jeg dem selvsagt like mye!! Begge våre er skikkelige ønskebarn som kom etter mange år og mange prøverørsforsøk for begge). Jeg føler meg nok mer knyttet til gutten min enn til jenta mi, men jobber med det og det blir bedre dag for dag.

[Gjest en mor med et barn for lite]

Dette er en lang tråd, og jeg må innrømme at jeg ikke har lest alle innleggene. Jeg er ikke enig med deg om det å ha sønner kontra døtre.

Jeg har født 5 barn, først fikk jeg tre sønner, så en datter og så en sønn, den ene sønnen min døde, så jeg har fire barn. De er i alderen 18 til 31 år.

Barna mine er voksne, og jeg har et nært forhold til dem alle sammen, men det er far og datter som har det tette nære båndet, datteren ligner veldig på meg, og har alltid vært pappas lille jente.

Skal datteren ha trøst og oppmuntring, så er det faren hun tyr til, jeg kan irriterer meg over en del av faktene hennes, men for all del, så har vi et godt forhold.

På den annen side så er det jeg som har de beste relasjoner til sønnene våre, og jeg er den de forteller om følelser og store og små hendinger i livet til.

Sønnene ligner på faren, og det er vel derfor at jeg har best forutsetninger til å forstå dem, fordi jeg har levd sammen med faren deres i mer enn tretti år. De fakter ved sønnene som irriterer faren, er på forhold hvor de ligner ham mest.

Foreløpig har jeg bare en svigerdatter, og hun er alle tiders, jeg tror ikke jeg kunne ha fått en som var bedre. Vi har ikke noe nært fortrolig forhold, dertil er vi for forskjellige, men hun er en knakende god mor og en eminent kone for min sønn, og så gjør hun en stor innsats for at vi skal bli bedre kjent med henne og vårt lille barnebarn.

Konklusjonen på innlegget mitt er at det ikke nødvendigvis er datteren en får det beste forhold til, en kan få gode tette og nære bånd også til sine sønner.

[Gjest lisaMarianne]

Det finnes nok ikke "jenteland", men enkelte land har større prosent av jenter enn andre som har større prosent av gutter. Adopsjon er en fin måte å få barn på, men for tiden går det veeeeeldig langsomt fra man begynner til man har barnet i armene. Vi har brukt adopsjonsforum, og de har egne hjemmesider man kan lese på, og om du ønsker det får du tilsendt informasjon om hvordan man skal gå frem.

Adopsjon passer for noen - og for andre ikke. Jeg er glad for at vi valgte adopsjon fordi jeg /vi definitivt ikke føler for prøverør og alt det kaoset rundt utplukking/innsetting av egg (huff jeg er nok litt pinglete på leger,ja-og sykehus).

-og vi er bare SÅ heldige som får være foreldre til alle våre 3 barn. Jeg føler ikke forskjell i kjærligheten hverken til dem eller deres kjærlighet til meg/oss. kansje ikke alle er enige med meg,men siden jeg har prøvd begge deler så vil jeg si at adopsjon føles akkurat som en graviditet...etter tildeling hadde jeg store hormonsvinginger og trodde jeg kom til å få melk...både skummelt og fantastisk på samme tid.

Takk! Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg vil ha to egenfødte og en adoptert eller flere. Hvor mange år er det snakk om nå? Er det mulig å få egne mens man venter eller blir det helt feil?

[Gjest isirkel]

-vi er da bare vanlige mennesker vi som adopterer også, like forskjellige som alle andre.

Nettopp! Men det skal dere visst ikke være, når man ser på reaksjonene folk på adopsjonsforumet pleide å få når de sa noe om ønske om kjønn.

[Gjest GA]

Det kan jo kanskje ha noe å gjøre med at jeg er enebarn selv. Har ikke hatt noen brødre og ikke kjent så mange menn bortsett fra min egen mann og far. Jeg identifiserer meg med kvinner og jenter.

Ja, kanskje. Men det slo ut motsatt på meg!

Selv har jeg 3 lillesøstre som er ganske mange år yngre enn meg (2, 10 og 12 år) og kommer fra en skikkelig jentefamilie der det sees på som en slags "sjelden gave" å klare å få en gutt. Så når guttungen ble født brøt han rekka av 3 generasjoner med bare jenter på min morsside.

På min manns side er det flertall av gutter, så der ble det tilsvarende lykke da jentungen ble født. Svigermor hadde to småbrødre, og en sønn (enebarn) selv og synes det er kjempestas med jente. Det samme synes svigerbestemor som hadde 6 brødre og ei søster.

Jeg håper du klarer å glede deg over sønnen din og ikke sørger for lenge over at han ikke er jente. Gutteverdenen er en kjempefin verden det også, med pinner, kjøretøy og fotball, men også med stor kjærlighet til f.eks dyr - og mammaer!

[Gjest GA]

Tusen millioner takk for at du forstår meg jubalong70. Ser på gutten min nå og han er jo bare nydelig. Jeg er jo glad i små gutter, men identifiserer meg mest med jenter. Hvis jeg bare kan få ei jente, så kan jeg godt få ti gutter. Nei, jeg skal ikke dra til USA, men hvis jeg får tre gutter, så kan det hende at jeg gjør det med fjerdemann. ;-) Ble litt ekstra satt ut da jeg så denne saken.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=553944

Hun fikk 6 gutter før jenta kom. Så mange graviditeter klarer jeg ikke.

He he, mine foreldre ga opp å få gutt etter jente nummer 4.

Mine besteforeldre ga opp å få gutt etter jente nr 5.

Mine oldeforeldre stoppet etter jente nr 4, da døde mamma'n av Spanskesyken...

[Gjest høstløv]

He he, mine foreldre ga opp å få gutt etter jente nummer 4.

Mine besteforeldre ga opp å få gutt etter jente nr 5.

Mine oldeforeldre stoppet etter jente nr 4, da døde mamma'n av Spanskesyken...

Mine foreldre fikk fem jenter og ventet i 6 år etter siste jente og da kom gromgutten.