Intens kompis i nabohuset...

[janeymor]

8-åringen vår er så heldig at han har en kompis som er like gammel i nabohuset. De leker stort sett kjempefint sammen.

Samboeren min og jeg jobber endel i uka og synes derfor det er deilig når det er helg og ferie for da kan vi kose oss med ungene våre.

Problemet som har oppstått er at denne nabogutten ikke respekterer når vi vil at ungene skal være hjemme uten kompiser på besøk (de er stort sett hos oss når de er sammen). Kan ta i dag som et eksemepel.

Vi hadde vært i lekebutikken og kjøpt basseng og div uteleker som vi skulle kose oss med. I det vi kjører inn på tomta vår kommer nabogutten løpende omtrent inn i garasjen(synes det er litt irriterende...) Han nærmest hopper opp i posene våre og lurer på hva vi har kjøpt. Vi har bestemt oss på forhånd at gutten vår ikke får ha besøk på noen timer (når de to guttene er sammen herjer og styrer de, og lillesøster på 3 blir nærmest løpt overende). Vi gir gutten beskjed, men han maser og styrer.

I løpet av tiden vi er ute i hagen vår med ungene (2 timer) har han ropt etter oss 6 ganger. Til slutt sier vi bestemt at han må slutte å mase og at vi vil ha ro. Jeg går inn og da ser jeg gutten henge over gjerdet og klage intenst til sønnen min. Jeg kjenner jeg blir irritert og får mannen min til å gi beskjed litt strengt. Så får vi ro i to timer før han kommer og spør igjen.

Nå leker de sammen kjempefint, men poenget mitt er: hva gjør man når andre unger blir såå klengete? Vi er direkte og ofte streng, men han gir seg ikke..

Kan legge til at denne gutten ofte virrer alene ute i nabolaget når han ikke er her (styrer alene uten mål og mening og ber seg inn tilo den ene og den andre). Jeg synes det er litt spesielt når han er så stor...

[Gjest togli]

Jeg tror jeg ville vært helt klar og bestemt (på en hyggelig måte)mot ham og gitt ham et bestemt tidspunkt han kunne komme på besøk på neste gang. Si f.eks. at nå skal dere være hjemme litt for dere selv, men at du synes det er kjekt hvis han vil komme for å leke klokka ......

Kanskje vil det hjelpe?

[janeymor]

Jeg tror jeg ville vært helt klar og bestemt (på en hyggelig måte)mot ham og gitt ham et bestemt tidspunkt han kunne komme på besøk på neste gang. Si f.eks. at nå skal dere være hjemme litt for dere selv, men at du synes det er kjekt hvis han vil komme for å leke klokka ......

Kanskje vil det hjelpe?

Det har jeg gjort før, men likevel kan han være på "plass" en time tidligere enn avtalt. Så lenge vi er hjemme gir han seg ikke. En stund kom han bare inn på verandaen vår, men det har jeg sagt at han ikke får lov til.

Det er så synd for han er egentlig en søt gutt, men når han maser sånn blir man så lei av hele gutten...

Lurer på om foreldrene vet at han flyr rundt slik...

[janeymor]

Det har jeg gjort før, men likevel kan han være på "plass" en time tidligere enn avtalt. Så lenge vi er hjemme gir han seg ikke. En stund kom han bare inn på verandaen vår, men det har jeg sagt at han ikke får lov til.

Det er så synd for han er egentlig en søt gutt, men når han maser sånn blir man så lei av hele gutten...

Lurer på om foreldrene vet at han flyr rundt slik...

...og så kan han stå og glane inn til oss enten gjennom et vindu eller over gjerdet. Vi sier jo ifra, men en 8-åring bør skjønne såppass selv synes jeg.....

[Gjest togli]

Det har jeg gjort før, men likevel kan han være på "plass" en time tidligere enn avtalt. Så lenge vi er hjemme gir han seg ikke. En stund kom han bare inn på verandaen vår, men det har jeg sagt at han ikke får lov til.

Det er så synd for han er egentlig en søt gutt, men når han maser sånn blir man så lei av hele gutten...

Lurer på om foreldrene vet at han flyr rundt slik...

Er ikke så lett da, nei :-(

Jeg tror nesten jeg ville vært frista til å ta en skikkelig samtale med gutten der du forklarte hvilke regler som gjelder for å komme på besøk hos dere. Fortell ham akkurat hvordan du vil ha det og se om han skjønner klar tale? Mannfolk vet du ;-)

[janeymor]

Er ikke så lett da, nei :-(

Jeg tror nesten jeg ville vært frista til å ta en skikkelig samtale med gutten der du forklarte hvilke regler som gjelder for å komme på besøk hos dere. Fortell ham akkurat hvordan du vil ha det og se om han skjønner klar tale? Mannfolk vet du ;-)

[Gjest togli]

...og så kan han stå og glane inn til oss enten gjennom et vindu eller over gjerdet. Vi sier jo ifra, men en 8-åring bør skjønne såppass selv synes jeg.....

Huff.... Hva med å fullstendig overse ham i slike tilfeller? Kanskje ikke så lett det heller...og kanskje ikke helt riktig...

[cizz]

Det har jeg gjort før, men likevel kan han være på "plass" en time tidligere enn avtalt. Så lenge vi er hjemme gir han seg ikke. En stund kom han bare inn på verandaen vår, men det har jeg sagt at han ikke får lov til.

Det er så synd for han er egentlig en søt gutt, men når han maser sånn blir man så lei av hele gutten...

Lurer på om foreldrene vet at han flyr rundt slik...

Vet du noe om hvordan han har det hjemme...? Kan det være sånn at han søker seg til dere for trygghet og voksenkontakt også? Vi har også en veeeldig intens nabojente på 9 eller 10 som henger rundt hos oss hele tiden og vil leke (våre unger er 2 og 4....), jeg skjønner problemet ditt veldig godt! Følger spent med på hvilke råd du får...

[Onsdag1365380628]

Vi hadde et lignende tilfelle der vi bodde før. Nabojenta var på pletten straks vi viste oss ute i hagen. Hun hang over oss voksne, inne og ute, spurte og grov og hadde absolutt ingen antenner ute da jeg prøvde å forklare at vi ikke alltid ønsket å ha besøk. Til tross for at hun var 13 å. Min datter ønsket heller ikke alltid hennes nærvær, og ikke spurte hun om de skulle være sammen heller. Nå har vi flyttet så problemet er ikke tilstede lengre, men huff så irriterenes det var....skjønner godt deres reaksjon.

[UlrikkeE]

Gi ham et klokkeslett å komme tilbake på, og hver gang han maser FØR det klokkeslettet, så blir han "utestengt" en time til??

Men ærlig talt, at nabounger hopper opp i handleposene mine, det hadde jeg IKKE tolerert, og det hadde han fått soleklar beskjed om også... Jeg tåler jo ikke at min egen unge gjør det

[trollemor;o)]

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert på deg jeg. Hvordan går det an å nekte to gutter å leke med hverandre nå som det er sommer og alle er ute? Her leker de sammen hele tiden og vi ville aldri nektet nabogutten vår å være sammen med oss.

Syns det høres litt merkelig ut jeg...

[janeymor]

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert på deg jeg. Hvordan går det an å nekte to gutter å leke med hverandre nå som det er sommer og alle er ute? Her leker de sammen hele tiden og vi ville aldri nektet nabogutten vår å være sammen med oss.

Syns det høres litt merkelig ut jeg...

Det er nok slik at alle mennesker har ulike behov og grenser for hva en synes er ok for seg og sine. Jeg mener at sønnen min trenger å være sammen med familien sin en gang i blant (kompisene leker han med hver eneste dag i uken ellers), ikke minst for å styrke søskenforholdet.

Når det er slik og jeg ønsker det (og barnet mitt viser at han synes det er helt ok med en pause fra nabogutten) blir utfordringen å gi nabogutten beskjed på en så ok måte at han ikke blir trist eller føler seg dum. Utfordringen blir ikke å få deg til å mene det samme som meg!!

Kos deg ute med dine egne unger, og andres unger

[Gjest sjøstjerna]

Vær glad barnet ditt har en så god venn. Ikke skrem bort kompisen- så han heller finner andre å være med.

Barna våre er til låns. Etter hvert som de blir eldre så blir venner mer og mer viktige. Til slutt eksisterer nesten ikke samlet familietid.... Vi har nå familietid hvor alle er samlet hele dagen bare julaften/1.juledag/annen høytid og i ferier hvor familien i felleskap har reist til et annet sted...

Og det er dette som er det naturlige. Barna skal løsrive seg over tid.

Vil heller ha barna hjemme når de vil være med oss som familie. Ikke når de tvinges til å si nei til venner for å være med oss som famile...

[Gjest sjøstjerna]

Vi hadde et lignende tilfelle der vi bodde før. Nabojenta var på pletten straks vi viste oss ute i hagen. Hun hang over oss voksne, inne og ute, spurte og grov og hadde absolutt ingen antenner ute da jeg prøvde å forklare at vi ikke alltid ønsket å ha besøk. Til tross for at hun var 13 å. Min datter ønsket heller ikke alltid hennes nærvær, og ikke spurte hun om de skulle være sammen heller. Nå har vi flyttet så problemet er ikke tilstede lengre, men huff så irriterenes det var....skjønner godt deres reaksjon.

Vi har også et voksent nabopar som straks er på pletten om vi rydder i hagen... enten vi ønsker det eller ikke. Dette paret har alltid god tid til prat, og som regel får vi avbrutt praten kun ved å si at vi må inn igjen- eller skal på butikken eller noe.

[Colette]

Vær glad barnet ditt har en så god venn. Ikke skrem bort kompisen- så han heller finner andre å være med.

Barna våre er til låns. Etter hvert som de blir eldre så blir venner mer og mer viktige. Til slutt eksisterer nesten ikke samlet familietid.... Vi har nå familietid hvor alle er samlet hele dagen bare julaften/1.juledag/annen høytid og i ferier hvor familien i felleskap har reist til et annet sted...

Og det er dette som er det naturlige. Barna skal løsrive seg over tid.

Vil heller ha barna hjemme når de vil være med oss som familie. Ikke når de tvinges til å si nei til venner for å være med oss som famile...

Helt enig med deg, sjøstjerna:-) Det blir bare kunstig og dumt å tvinge barna til å dele tid med søsken og familie. Barn er barn- og har de lyst til å leke med andre barn- så er det det de bør gjøre. Og hvordan i all verden skal denne stakkars nabogutten klare å forstå når han er ønsket og ikke? Jeg vil anta at han er rimelig forvirret...

La gå: Denne gutten er nok ganke grenseløs, og ikke vant med å ta i mot beskjeder. Men jeg synes også det oser av innleggene til trådstarter at hun egentlig ikke liker nabogutten.

[trollemor;o)]

Det er nok slik at alle mennesker har ulike behov og grenser for hva en synes er ok for seg og sine. Jeg mener at sønnen min trenger å være sammen med familien sin en gang i blant (kompisene leker han med hver eneste dag i uken ellers), ikke minst for å styrke søskenforholdet.

Når det er slik og jeg ønsker det (og barnet mitt viser at han synes det er helt ok med en pause fra nabogutten) blir utfordringen å gi nabogutten beskjed på en så ok måte at han ikke blir trist eller føler seg dum. Utfordringen blir ikke å få deg til å mene det samme som meg!!

Kos deg ute med dine egne unger, og andres unger

Jeg ser heller ikke at det finnes en fin måte å avvise ham på og det er det som gjør det vanskelig.

[trollemor;o)]

Vi har også et voksent nabopar som straks er på pletten om vi rydder i hagen... enten vi ønsker det eller ikke. Dette paret har alltid god tid til prat, og som regel får vi avbrutt praten kun ved å si at vi må inn igjen- eller skal på butikken eller noe.

Uff, ja det er ille med naboer.

[alwaysme]

Datteren vår er slik som din intense nabogutt, hiver seg over folk og er veldig intens. Hun skal nå utredes for AD/HD og ting begynner å falle litt på plass mht hvordan jeg ser på henne.

Har ofte tenkt at hun "ikke er rett i hauet" og det kan vel vise seg at det er noe i det. Hun er ikke faglig svak, så vettet er der jo, men hun mangler totalt antenner og er impulsiv på alle måter (stjeler og nasker, tar eller gjør akkurat det hun fikk SÅ lyst til der og da)

[Gjest sjøstjerna]

Uff, ja det er ille med naboer.

Ja- det kan bli for mye av det gode.

Men egentlig er vi fornøyd. Ingen konflikter i nabolaget som vi vet av.

[janeymor]

Vær glad barnet ditt har en så god venn. Ikke skrem bort kompisen- så han heller finner andre å være med.

Barna våre er til låns. Etter hvert som de blir eldre så blir venner mer og mer viktige. Til slutt eksisterer nesten ikke samlet familietid.... Vi har nå familietid hvor alle er samlet hele dagen bare julaften/1.juledag/annen høytid og i ferier hvor familien i felleskap har reist til et annet sted...

Og det er dette som er det naturlige. Barna skal løsrive seg over tid.

Vil heller ha barna hjemme når de vil være med oss som familie. Ikke når de tvinges til å si nei til venner for å være med oss som famile...

Gutten min blir ikke lei seg når han får beskjed om at han må si nei til kompiser en sjelden gang.

Nabogutten blir ikke skremt og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal sette tydelige grenser for andres barn også. Jeg hadde satt pris på at noen hadde forklart gutten min hvorfor det hadde blitt for mye hvis han hadde oppført seg på samme måte.

Vi kan da ikke være redde for å sette grenser fordi vi tror at ungene slutter å være venner av den grunn??

Denne gutten vet at vi synes han er en flott gutt og at vi setter pris på det vennskapet de har...