Intens kompis i nabohuset...

[janeymor]

Helt enig med deg, sjøstjerna:-) Det blir bare kunstig og dumt å tvinge barna til å dele tid med søsken og familie. Barn er barn- og har de lyst til å leke med andre barn- så er det det de bør gjøre. Og hvordan i all verden skal denne stakkars nabogutten klare å forstå når han er ønsket og ikke? Jeg vil anta at han er rimelig forvirret...

La gå: Denne gutten er nok ganke grenseløs, og ikke vant med å ta i mot beskjeder. Men jeg synes også det oser av innleggene til trådstarter at hun egentlig ikke liker nabogutten.

Heeeelt feil. Gutten er en sjarmerende kar han. Er dere virkelig så redde for å si nei en gang i blant til barnas venner? Og i så tilfelle hvorfor? Tror dere ungene slutter å være venner hvis man ikke alltid sier ja?

Her er jeg helt uenig....

[janeymor]

Jeg ser heller ikke at det finnes en fin måte å avvise ham på og det er det som gjør det vanskelig.

Jeg har vurdert å snakke med moren om det. Vi prates jo innimellom og jeg vet hun også setter grenser for min gutt. Både vi og hun vet at vi setter pris på hverandres barn så det er ikke innviklet på noen måte....

[Colette]

Heeeelt feil. Gutten er en sjarmerende kar han. Er dere virkelig så redde for å si nei en gang i blant til barnas venner? Og i så tilfelle hvorfor? Tror dere ungene slutter å være venner hvis man ikke alltid sier ja?

Her er jeg helt uenig....

Jeg husker så godt da jeg var liten jente. Hver sommer var vi på hytta, og min favorittkusine var i nabohytta. Jeg husker enda hvor sårt det var da jeg løp til hytta på morgenen for å kunne leke med min kusine, men ble avvist av min kusines mor med alle mulige unnskyldninger. Noe som hadde sin årsak i en konflikt mellom moren min og min kusines mor, fikk jeg vite mange år senere. Det var forferdelig vondt - husker jeg. Alt skulle foregå på deres premisser hele tiden - og jeg var kun ei lita jente de slapp til når det passet dem, og dette skjønte jeg ikke noe av.

Ikke fordi jeg påstår at det er slik hos dere - men det er ofte vondt for et barn å bli avvist - uten at de skjønner grunnen.

[janeymor]

Jeg husker så godt da jeg var liten jente. Hver sommer var vi på hytta, og min favorittkusine var i nabohytta. Jeg husker enda hvor sårt det var da jeg løp til hytta på morgenen for å kunne leke med min kusine, men ble avvist av min kusines mor med alle mulige unnskyldninger. Noe som hadde sin årsak i en konflikt mellom moren min og min kusines mor, fikk jeg vite mange år senere. Det var forferdelig vondt - husker jeg. Alt skulle foregå på deres premisser hele tiden - og jeg var kun ei lita jente de slapp til når det passet dem, og dette skjønte jeg ikke noe av.

Ikke fordi jeg påstår at det er slik hos dere - men det er ofte vondt for et barn å bli avvist - uten at de skjønner grunnen.

Vet du... akkurat dette har min sønn opplevd i vår familie når han vil besøke sin kusine. Dette er uansett noe helt annet. Disse guttene leker jo stort sett sammen hver dag og jeg forklarer gjerne gutten hvorfor vi en sjelden gang sier nei.

Jeg sa det i stad jeg: du skjønner at vi jobber mye og gutten vår har vært borte de siste to helgene, derfor tremger vi litt tid alene før dere kan leke sammen i kveld..

Synes mange av svarene jeg fikk er svar på noe annet enn jeg ba om

Men helt ok, kjempefint med engasjement!! Jeg mottar gjerne fler synspunkt!!

[AneM1365380603]

Jeg skjønner problemet. Du er glad sønnen din har venner, men ønsker likevel at dere som familie skal være alene sammen noen ganger. Det synes jeg ikke er urimelig.

De fleste barn godtar å høre at det ikke passer nå og da. Sånn er det jo bare. Det passer ikke alltid.

Dere må være ganske bestemte overfor denne gutten. Han er kanskje vant til at et nei kan tøyes til et ja. Si at han er velkommen tilbake senere, men nå passer det ikke. Barna pleier å godta en enkel forklaring.

Du kan i tillegg snakke med foreldrene hans. Jeg har en åpen og fin dialog med naboene. Vi trenger ikke forklare hvorfor det ikke passer, men ungene kan alltids ringe på og spørre. Det at vi voksne har snakket sammen gjør at barna lettere godtar reglene.

[Colette]

Vet du... akkurat dette har min sønn opplevd i vår familie når han vil besøke sin kusine. Dette er uansett noe helt annet. Disse guttene leker jo stort sett sammen hver dag og jeg forklarer gjerne gutten hvorfor vi en sjelden gang sier nei.

Jeg sa det i stad jeg: du skjønner at vi jobber mye og gutten vår har vært borte de siste to helgene, derfor tremger vi litt tid alene før dere kan leke sammen i kveld..

Synes mange av svarene jeg fikk er svar på noe annet enn jeg ba om

Men helt ok, kjempefint med engasjement!! Jeg mottar gjerne fler synspunkt!!

Ok:-) Beklager hvis jeg gikk utenom spørsmålsstillingen din. Men alt bunner og grunner i avvisning- gjør det ikke? Da regner jeg med at du selv kjenner din situasjon best - og vet hvordan du skal takle den :-)

[janeymor]

Ok:-) Beklager hvis jeg gikk utenom spørsmålsstillingen din. Men alt bunner og grunner i avvisning- gjør det ikke? Da regner jeg med at du selv kjenner din situasjon best - og vet hvordan du skal takle den :-)

Hvis det å sette grenser er avvisning så...

Hadde jeg ikke gitt denne ungen karen grenser hadde han bodd her døgnet rundt. Og det hadde ikke vært aktuelt altså...

Takk for svar!

[Colette]

Hvis det å sette grenser er avvisning så...

Hadde jeg ikke gitt denne ungen karen grenser hadde han bodd her døgnet rundt. Og det hadde ikke vært aktuelt altså...

Takk for svar!

Det er klart at det ligger en avvisning i det å få et nei. Det er vel innlysende....Hvis han er så ivrig etter å være hos dere - så må det jo være noe feil hjemme hos han? Det er jo ikke helt normalt at barn er så opptatt av å kunne være hos andre mennesker.

[janeymor]

Det er klart at det ligger en avvisning i det å få et nei. Det er vel innlysende....Hvis han er så ivrig etter å være hos dere - så må det jo være noe feil hjemme hos han? Det er jo ikke helt normalt at barn er så opptatt av å kunne være hos andre mennesker.

Ja, du har rett ift med avvisning...

Og ja, de leier i en liten kjellerleilighet og moren er nokså streng (jeg hører hun kjefter og smeller) og han blir sendt mye ut av leiligheten...

Jeg har rukket å blilr 32 år, jobber med unger og har sett litt av hvert både privat og i jobbsammenheng og har blitt så kynisk at jeg har tenkt: hva er det viktigste for OSS.

Som sagt jobber både jeg og min mann mye og vi er nødt til å ta vare på våre unger først og fremst..

Høres fælt ut, men det er realiteten...

[Colette]

Ja, du har rett ift med avvisning...

Og ja, de leier i en liten kjellerleilighet og moren er nokså streng (jeg hører hun kjefter og smeller) og han blir sendt mye ut av leiligheten...

Jeg har rukket å blilr 32 år, jobber med unger og har sett litt av hvert både privat og i jobbsammenheng og har blitt så kynisk at jeg har tenkt: hva er det viktigste for OSS.

Som sagt jobber både jeg og min mann mye og vi er nødt til å ta vare på våre unger først og fremst..

Høres fælt ut, men det er realiteten...

Det er jo slik det har blitt i dag, at vi lærer å ta vare på oss selv-først og fremst. "Because I deserve it" :-) Jeg er ikke så sikker på at det er en allright samfunnsutvikling - men den som lever får se:-(

[AneM1365380603]

Det er jo slik det har blitt i dag, at vi lærer å ta vare på oss selv-først og fremst. "Because I deserve it" :-) Jeg er ikke så sikker på at det er en allright samfunnsutvikling - men den som lever får se:-(

For noen passer det nok best å sette foten ned av og til. Alle lever ikke identiske liv, og det må en respektere.

Til nå har jeg aldri avvist barnas venner, unntatt når vi er på vei ut døra. I dag da vi skulle spise var det plutselig 8 barn til bords. Veldig koselig, men for oss passet det kjempefint.

Vi setter grenser når vi skal på hyttetur eller ferier. Da får ingen andre barn være med, for vi ønsker at alle barna har fokus på familieopplevelsen. Sånn er det i dag, men vi kan snu på det med tiden.

[Colette]

For noen passer det nok best å sette foten ned av og til. Alle lever ikke identiske liv, og det må en respektere.

Til nå har jeg aldri avvist barnas venner, unntatt når vi er på vei ut døra. I dag da vi skulle spise var det plutselig 8 barn til bords. Veldig koselig, men for oss passet det kjempefint.

Vi setter grenser når vi skal på hyttetur eller ferier. Da får ingen andre barn være med, for vi ønsker at alle barna har fokus på familieopplevelsen. Sånn er det i dag, men vi kan snu på det med tiden.

''Da får ingen andre barn være med, for vi ønsker at alle barna har fokus på familieopplevelsen. ''

Jeg trodde da virkelig at DU hadde mer vett enn å ty til slike amerikanske floskler, Ane M.....Nå ble jeg litt skuffet, for å være ærlig:-(

[AneM1365380603]

''Da får ingen andre barn være med, for vi ønsker at alle barna har fokus på familieopplevelsen. ''

Jeg trodde da virkelig at DU hadde mer vett enn å ty til slike amerikanske floskler, Ane M.....Nå ble jeg litt skuffet, for å være ærlig:-(

Du må gjerne være skuffet, men vi gjør det som passer vår familie best. Vi har fire barn som alle har venner. Til alle tider har minst en av dem en eller flere venner her. Hos oss er det åpent hus, og vennene er alltid velkomne. Nesten hver helg overnatter en eller flere venner. I natt har vi en ekstra, sist helg hadde vi to.

Da synes jeg at vi med den beste samvittighet kan dra på ferie med kun egne barn. Dumt du får negative følelser av det!

[Colette]

Du må gjerne være skuffet, men vi gjør det som passer vår familie best. Vi har fire barn som alle har venner. Til alle tider har minst en av dem en eller flere venner her. Hos oss er det åpent hus, og vennene er alltid velkomne. Nesten hver helg overnatter en eller flere venner. I natt har vi en ekstra, sist helg hadde vi to.

Da synes jeg at vi med den beste samvittighet kan dra på ferie med kun egne barn. Dumt du får negative følelser av det!

Jeg får ikke negative følelser annet enn for uttrykksmåten. Intensjonen er god og sunn - men jeg liker ikke at alt vi føler og mener skal bestemmes fra USA og ekspertene der borte. Det beste er om vi føler det vi føler - ut fra sunn fornuft og vår egen overbevisning - og ikke ut fra en eller annen amerikansk oppskrift om hva som er bra - og ikke:-(

[AneM1365380603]

Jeg får ikke negative følelser annet enn for uttrykksmåten. Intensjonen er god og sunn - men jeg liker ikke at alt vi føler og mener skal bestemmes fra USA og ekspertene der borte. Det beste er om vi føler det vi føler - ut fra sunn fornuft og vår egen overbevisning - og ikke ut fra en eller annen amerikansk oppskrift om hva som er bra - og ikke:-(

Det med USA er det du som drar inn, og ikke jeg. Vi har valgt det som passer oss best, sånn uten å tenke på hva andre gjør. At det vi gjør er "amerikansk" har ikke streifet meg en gang.

Feriene er faktisk de eneste gangene vi gjør noe som familie, uten at en venn eller tre kan være med. Vi har småbarn også, og det kreves endel ekstra å ha andres småbarn med i tillegg. Bl annet når vi bader bør det være en voksen pr småbarn.

Hvis tenåringen min hadde en venninne med seg ville de to trukket seg helt ut av flokken, for de er i en alder der de kun opererer sammen om sitt om de har en på samme alder. Er hun uten en venn får jeg faktisk kontakt med henne.

Du er skuffet over at jeg drar på ferie uten andres barn, mens jeg føler noenlunde likt over din manglende respekt for at vi ferierer kun med egne barn.

Vel, vi ferier gjerne sammen med andre voksne som har barn, men vi ønsker ikke ekstra ansvar for andres barn. Sånn er ståa i dag, men med tiden kan jo det snu.

[Gjest xbellax]

Jeg får ikke negative følelser annet enn for uttrykksmåten. Intensjonen er god og sunn - men jeg liker ikke at alt vi føler og mener skal bestemmes fra USA og ekspertene der borte. Det beste er om vi føler det vi føler - ut fra sunn fornuft og vår egen overbevisning - og ikke ut fra en eller annen amerikansk oppskrift om hva som er bra - og ikke:-(

Hvordan får du til å dra inn USA i dette?

[Colette]

Hvordan får du til å dra inn USA i dette?

Skjønner du ikke det? Hvor henter vi alle våre idealer fra? Hvor kommer alle diagnoser fra? Hvor kommer alle verdiene som framstilles i rekleamen fra? Osv. osv.

USA er lykkelandet vårt:-)

[AneM1365380603]

Skjønner du ikke det? Hvor henter vi alle våre idealer fra? Hvor kommer alle diagnoser fra? Hvor kommer alle verdiene som framstilles i rekleamen fra? Osv. osv.

USA er lykkelandet vårt:-)

Jeg klarer bare ikke å fatte at du kan få så sterke følelser i forhold til dette, og i tillegg påstå at vi følger en amerikansk trend.

Vi følger det som passer vår familie, og at vi ferierer noen få ganger pr år uten alle vennene til barna gjør jeg faktisk med den beste samvittighet. Vi huser dem og gir dem mat hele året ellers.

Det er faktisk utrolig godt å få barnas fulle oppmerksomhet i feriene. De stortrives også! Hvis jeg hadde ett eller to barn ville jeg kanskje tenkt annerledes.

[Colette]

Jeg klarer bare ikke å fatte at du kan få så sterke følelser i forhold til dette, og i tillegg påstå at vi følger en amerikansk trend.

Vi følger det som passer vår familie, og at vi ferierer noen få ganger pr år uten alle vennene til barna gjør jeg faktisk med den beste samvittighet. Vi huser dem og gir dem mat hele året ellers.

Det er faktisk utrolig godt å få barnas fulle oppmerksomhet i feriene. De stortrives også! Hvis jeg hadde ett eller to barn ville jeg kanskje tenkt annerledes.

Ikke ta det så tungt, Ane M. Det er jeg som er rar og spesiell, og ikke du:-) Du gjør helt sikkert alt helt perfekt for deg og familien din. Det tviler jeg ikke et sekund på:-)

[Gjest xbellax]

Skjønner du ikke det? Hvor henter vi alle våre idealer fra? Hvor kommer alle diagnoser fra? Hvor kommer alle verdiene som framstilles i rekleamen fra? Osv. osv.

USA er lykkelandet vårt:-)

Selvsagt har USA en sterk påvirkingskraft, men jeg synes du får til å undervurdere det vanlige mennesket rimelig bra, akkurat slik du gjør med Ane M her. Uavhengig av hva USA sitt syn på saker er så klarer de aller fleste å gjøre seg opp en mening på hva som er riktig/viktig for deres familie.