Intens kompis i nabohuset...

[AneM1365380603]

Det er ikke deg det går på AneM. Og jeg var ikke spydig da jeg svarte deg. Bare så det er sagt. Jeger spydig overfor andre som kaster seg over meg her inne, og det blir noe helt annet.

Jeg skal snu litt på det.

I fjor da vi var på ferie var vi sammen med et vennepar med to småbarn. Da småbarna var i seng kom paret til vår hytte - hver kveld. Det gjorde til at våre to eldste barn følte at det ikke var plass for dem. De ønsket å tilbringe litt tid med oss alene når våre minste var i seng, men det var jo ikke så enkelt når det var to voksne der som ønsket å snakke med oss voksne.

Ønsket om kvalitetstid som familie går begge veier!

[AneM1365380603]

Ikke ta det tungt ihvertfall, at noen er uenig i hva du sier. Hva hadde dol vært om alle var enige, - det hadde trolig ikke vært noe nyttig å hente her. De ulike synspunktene fra de ulike fasene og stedene i livet, det er noe av det som gir dette forumet liv. Om det er PK eller ikke, who cares, så lenge det er det du mener så stå for det. Er man villig til å åpne opp og respektere andres meninger, kan det tross alt være man lærer noe, -og det gjelder både den ene og den andre siden, og de midt i mellom. Hugging av hoder har jeg mektig lite sans for, men opplever du at det skjer så si ifra til vedkommende, og funker det ikke så ta et glass vin og gi flatt faen :-)

'' Hugging av hoder har jeg mektig lite sans for, men opplever du at det skjer så si ifra til vedkommende, og funker det ikke så ta et glass vin og gi flatt faen :-)''

Du er gullende god

[Gjest Nickløsheletia]

Sånn er jo unger. Han er bare 8 år og impulsiv og glad for å se dere igjen. Når jeg var liten var vi ungene rundt omkring til hverandre hele tiden og jeg kan aldri huske at foreldrene våre klaget over det. Nå hadde nok min generasjons mødre som var hjemmeværende noe lenger (ihvertfall i gata vår) bedre tid enn vi yrkesaktive kvinner har i dag og kanskje større toleranse.

Du får prøve å tenke på hvor fint dette er for barnet ditt å vokse opp med. Hadde vært verre om han satt inne alene og spilte pc-spill.

[Gjest xbellax]

'' Hugging av hoder har jeg mektig lite sans for, men opplever du at det skjer så si ifra til vedkommende, og funker det ikke så ta et glass vin og gi flatt faen :-)''

Du er gullende god

Hahaha, ikke sant B-)

[Colette]

Nå skal jeg faktisk forsøke å svare saklig på hvorfor jeg ofte blir provosert av svarene dine, og håper du velger å legge godsiden til når du leser det:

Du svarer på en måte som (bevisst eller ubevisst fra din side) gjør at det virker som om du ser ned på "alle oss andre" som er så dumme at vi ikke har skjønt at det er 1. USA eller 2. pengemakta eller 3 medisinprodusentene, som styrer hva vil skal tenke og mene.

Det kan virke som om du synes alle "nymotens" tanker, sykdommer eller meninger - er noe som er oppkonstruert for at en eller annen skal tjene penger, eller at vi streber mot å bli som USA.

Når folk går imot deg i diskusjoner (og ofte er mange uenig med deg - har du tenkt over at det kanskje kan være en grunn til det?) slår du det rett tilbake på oss; med at det er lett å være sterke når man står sammen, at det ikke er populært å ikke være PK eller at folk ikke tør å si sine egne meninger.

Det kan faktisk ikke være slik, Colette, at du sitter inne med fasiten om hvorfor verden har blitt slik som den har blitt. Du må gjerne ha de meningene du har, men jeg har sett samme argumentasjon i så vidt forskjellige diskusjoner, at jeg tar meg selv i å bli forundret over hva som kan ligge til grunn for dette synet du har.

Jeg går ikke inn på enkeltdiskusjoner her nå, til det er det for mye å huske - men jeg forsøker bare å forklare hva (i hvert fall jeg) reagerer på.

Du har sannsynligvis rett, bookworm. Og mye av det kommer nok av at jeg er ca. 20 år eldre enn de fleste her inne. Og derfor er fattigere på illusjoner. Den som ikke vet at kapitalisme, (inkl. medisinindustrien) og diagnoser er en drivkraft i dagens samfunn, har ikke skjønt stort. I tillegg så har jeg vært gift med en psykolog i 10 år, som forklarte meg hvordan ting hang sammen - både på den ene og den andre måten.

Du trenger ikke å analysere meg. Og du trenger ikke å fortelle meg "sannheten om meg selv". Jeg er et sannhetssøkende menneske, og det er det eneste jeg søker. En form for sannhet - og ikke en form for livsløgn. Du trenger ikke å oppdra meg - jeg er ferdig oppdratt for lengst. Og det har medført mindre illusjoner - og mer realisme for mitt vedkommende.

[Colette]

Jeg skal snu litt på det.

I fjor da vi var på ferie var vi sammen med et vennepar med to småbarn. Da småbarna var i seng kom paret til vår hytte - hver kveld. Det gjorde til at våre to eldste barn følte at det ikke var plass for dem. De ønsket å tilbringe litt tid med oss alene når våre minste var i seng, men det var jo ikke så enkelt når det var to voksne der som ønsket å snakke med oss voksne.

Ønsket om kvalitetstid som familie går begge veier!

Ok:-) Jeg skjønner deg så godt:-)

[Bookworm]

Du har sannsynligvis rett, bookworm. Og mye av det kommer nok av at jeg er ca. 20 år eldre enn de fleste her inne. Og derfor er fattigere på illusjoner. Den som ikke vet at kapitalisme, (inkl. medisinindustrien) og diagnoser er en drivkraft i dagens samfunn, har ikke skjønt stort. I tillegg så har jeg vært gift med en psykolog i 10 år, som forklarte meg hvordan ting hang sammen - både på den ene og den andre måten.

Du trenger ikke å analysere meg. Og du trenger ikke å fortelle meg "sannheten om meg selv". Jeg er et sannhetssøkende menneske, og det er det eneste jeg søker. En form for sannhet - og ikke en form for livsløgn. Du trenger ikke å oppdra meg - jeg er ferdig oppdratt for lengst. Og det har medført mindre illusjoner - og mer realisme for mitt vedkommende.

Jeg observerer at du ikke valgte å legge godsida til når du leste det jeg skrev, og synes det er synd.

Forstår og respekterer dine erfaringer her i livet, men at vi andre skal leve dårligere eller være dummere fordi vi tydeligvis ikke har skjønt det du har skjønt, det må du skjønne provoserer.

[Colette]

Ikke ta det tungt ihvertfall, at noen er uenig i hva du sier. Hva hadde dol vært om alle var enige, - det hadde trolig ikke vært noe nyttig å hente her. De ulike synspunktene fra de ulike fasene og stedene i livet, det er noe av det som gir dette forumet liv. Om det er PK eller ikke, who cares, så lenge det er det du mener så stå for det. Er man villig til å åpne opp og respektere andres meninger, kan det tross alt være man lærer noe, -og det gjelder både den ene og den andre siden, og de midt i mellom. Hugging av hoder har jeg mektig lite sans for, men opplever du at det skjer så si ifra til vedkommende, og funker det ikke så ta et glass vin og gi flatt faen :-)

Takk xbellax:-) Du er nå alltid så grei og forståelsesfull :-)

[Colette]

Jeg observerer at du ikke valgte å legge godsida til når du leste det jeg skrev, og synes det er synd.

Forstår og respekterer dine erfaringer her i livet, men at vi andre skal leve dårligere eller være dummere fordi vi tydeligvis ikke har skjønt det du har skjønt, det må du skjønne provoserer.

Jeg har stadig mindre sans for ditt VI - mot DEG. Det er utrolig usympatisk, og en velkjent mobbemetode og måte å prøve å få makt over andre på.Og dette er noe du bruker så ofte du kan. Stå for egne meninger - uten å tillegge hele dol dine egne synspunkter.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg har vurdert å snakke med moren om det. Vi prates jo innimellom og jeg vet hun også setter grenser for min gutt. Både vi og hun vet at vi setter pris på hverandres barn så det er ikke innviklet på noen måte....

Jeg forstår deg, for jeg har vært der selv for noen år siden.

Vi hadde også en slik nabogutt. Denne nabogutten hadde det tydelig ikke godt hverken hjemme eller på skolen. Han ble ikke likt av lærere, ikke av de andre ungene, ikke av foreldrene og moren og faren som var skilt hadde mange konflikter seg i mellom og det var lite oppfølging fra foreldrene når det gjaldt skole, noe som gjorde at gutten falt helt ut og inn i en vond sirkel. Han ble ikke enkel. Han var vanskelig på skolen, ovefor klassekamerater, men følte seg trygg på sønnen min.

Men han fant sønnen min og de hadde fint sammen for det meste. Jeg skal innrømme at jeg ble sliten av at vi alltid hadde en ektra person til måltidene og at han alltid var her. Jeg ble også irritert over at min sønn ikke ble likegodt mottatt hjemme hos dem, at de ble kastet ut igjen fordi moren skulle meditere osv.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å ikke vise irritasjon. De gjorde lekser her, han fikk mat her, de lekte her og ja jeg følte han bodde her. Jeg synes synd på gutten, men jeg tenkte også at det var fint for sønnen min og ha en venn som nærmest bodde vegg i vegg.

Inni meg kokte jeg av irritasjon og da spesielt overfor moren. Det var jo egentlig henne jeg var mest irritert på. Gutten hadde store problemer og jeg tenkte ADHD og på frskjellige diagnoser.

Nå er de begge 15 år og det jeg ser nå er at denne gutten er så hyggelig og voksen har blitt. Ihverfall når han er hos oss. De har flyttet, men han reiser flere timer med buss for å besøke oss. Han setter seg ned og snakker med oss, er åpen og ærlig og er en fryd å ha på besøk. Faktisk synes jeg han har blitt den hyggeligste av alle kameratene hans og jeg er sikker på at disse to vil ha hverandre livet ut.

Det beste for meg å tenke på i ettertid er at jeg selv ikke var en av de voksne rundt han som bidro til at denne gutten hadde en trist oppvekst for det hadde han dessverre. Han ble mislikt og egentlig litt av meg også i perioder. Tenk så grusomt det må være for et barn å bli mislikt og misforstått av alle rundt seg.

Jeg tenkte også slik: Jeg har søren meg 3 unger selv. Naboen har bare ett barn og det er her hos oss de er. Hun orket ikke ha dem inne.

Til og med da vi hadde annet besøk, vi satt og grillet med andre osv, ble han på en måte en del av oss. Han var der han også.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg observerer at du ikke valgte å legge godsida til når du leste det jeg skrev, og synes det er synd.

Forstår og respekterer dine erfaringer her i livet, men at vi andre skal leve dårligere eller være dummere fordi vi tydeligvis ikke har skjønt det du har skjønt, det må du skjønne provoserer.

Hvordan skulle hun svart om hun hadde lagt godsiden til?

Jeg tolket svaret hennes som blidt og saklig. Men hun var bare ikke enig i din kritikk.

[Gjest sjøstjerna]

Gutten min blir ikke lei seg når han får beskjed om at han må si nei til kompiser en sjelden gang.

Nabogutten blir ikke skremt og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal sette tydelige grenser for andres barn også. Jeg hadde satt pris på at noen hadde forklart gutten min hvorfor det hadde blitt for mye hvis han hadde oppført seg på samme måte.

Vi kan da ikke være redde for å sette grenser fordi vi tror at ungene slutter å være venner av den grunn??

Denne gutten vet at vi synes han er en flott gutt og at vi setter pris på det vennskapet de har...

Ok.

Dette "problemet" vil øke med årene.

Det er naturens gang - etterhvert som ungene vokser opp og vi som familie blir mindre viktig enn venner.

[Gjest sjøstjerna]

Heeeelt feil. Gutten er en sjarmerende kar han. Er dere virkelig så redde for å si nei en gang i blant til barnas venner? Og i så tilfelle hvorfor? Tror dere ungene slutter å være venner hvis man ikke alltid sier ja?

Her er jeg helt uenig....

Sier nei når det ikke absolutt ikke passer. Feks vi skal til frisør, lege eller annet.

Sier ikke nei fordi nå er det "familiens tur til å være med barnet".

Etter hvert som barna vokser opp så blir det mindre familietid. Sånn er det bare. Noe annet ville vært totalt feil.

[Gjest sjøstjerna]

Helt enig med deg, sjøstjerna:-) Det blir bare kunstig og dumt å tvinge barna til å dele tid med søsken og familie. Barn er barn- og har de lyst til å leke med andre barn- så er det det de bør gjøre. Og hvordan i all verden skal denne stakkars nabogutten klare å forstå når han er ønsket og ikke? Jeg vil anta at han er rimelig forvirret...

La gå: Denne gutten er nok ganke grenseløs, og ikke vant med å ta i mot beskjeder. Men jeg synes også det oser av innleggene til trådstarter at hun egentlig ikke liker nabogutten.

''Det blir bare kunstig og dumt å tvinge barna til å dele tid med søsken og familie''

Ja, det er egentlig det som er mitt hovedbudskap også. For ungene skal ut av redet etter hvert. Og det at de tilbringer mer tid med venner fremfor familie er et skritt på veien til det målet.

Vi elsker ungene våre, og for å få tid i lag så kan vi feks invitere dem på turer etc. Da gjerne tidlig på formiddagen FØR de blir oppringt av kompiser etc. For når valget er mellom kompis og oss- så taper vi heldigvis.

Mengden på familietid har gått ned. Det var sårt i begynnelsen og er vemodig fremdeles. Men ærlig talt- det er jo det som er meningen.... Barnet _skal_ jo løsrives.

[Gjest sjøstjerna]

For noen passer det nok best å sette foten ned av og til. Alle lever ikke identiske liv, og det må en respektere.

Til nå har jeg aldri avvist barnas venner, unntatt når vi er på vei ut døra. I dag da vi skulle spise var det plutselig 8 barn til bords. Veldig koselig, men for oss passet det kjempefint.

Vi setter grenser når vi skal på hyttetur eller ferier. Da får ingen andre barn være med, for vi ønsker at alle barna har fokus på familieopplevelsen. Sånn er det i dag, men vi kan snu på det med tiden.

Slik gjør vi også det. Vi pleier å ha åpne dører og verdsette vennskapene mellom barna.

Og mange til middag har vi ofte vært. Likeledes som at mine barn plutselig er middagsgjester hos sine venner...

Men når vi reiser så drar vi som familie, og bruker tiden i lag for å styrke bånd oss i mellom.

[Gjest sjøstjerna]

Slikt skal da forekomme? Hva hadde samfunnet vært om vi alle tenkte likt? Møkk kjedelig! Men en diskusjon må man takle å ta, på et diskusjonsforum.

Enig,

Bare bra at det er ulike synspunkter ute og går. Det er det som er givende å lese, synes jeg. Liker dette mye bedre, enn at en hel "saueflokk breker om det samme".

[Gjest mener nå jeg]

Jeg synes det virker smålig at du ikke vil la denne gutten leke med ditt barn, spesielt med det du sier at han virrer alene i nabolaget osv. Det kan hende han blir sendt ut, at foreldrene er sånne foreldre som ikke vil ha barna inne på dagtid.

Alle barn er VÅRE barn.

[Gjest Mökka lei av amerikanske uttrykk og ord i norsk tekst]

Jeg har rett og slett ikke ord for hvor lei jeg er av de surmagede innleggene dine. Beklager å måtte si det. Så fort du stikker nesa di innom her - så er det bare spydigheter og surmaghethet:-(

Men du verden som du tydeligvis liker å finne meg her inne - som et påskudd til å ta ut dårlig humør- eller hva det nå måtte være. I don't care:-)

"I dont care": Ser da ut som ogsà du er ganske pàvirket av amerikansk (tv-)kultur, er det liksom bedre sagt pà engelsk? Bare et spörsmàl altsà.

[Gjest mener nå jeg]

Jeg observerer at du ikke valgte å legge godsida til når du leste det jeg skrev, og synes det er synd.

Forstår og respekterer dine erfaringer her i livet, men at vi andre skal leve dårligere eller være dummere fordi vi tydeligvis ikke har skjønt det du har skjønt, det må du skjønne provoserer.

ignore her

[Gjest kjenner også til problemet]

Jeg forstår deg. Vi har også ei jente i nabolaget som er her støtt og stadig. Hun oppfører seg som om hun bor her. Blir litt lei innimellom ja. Hun er spesielt opptatt av vår eldste, men hvis hun ikke er hjemme er vår yngste ok. Selv er hun midt i mellom i alder. Hun går så og si aldri til noen andre - og hvis ungene mine leker med noen andre så prøver hun ikke å bli kjent med de andre. Jeg skulle ønske hun kunne fått flere venner og fått flere å spille på.

Det er jo hyggelig at ungene har noen å leke med, men jeg har lyst at de skal leke med andre unger også. Hun eldste har jo mange andre venner på sin egen alder. Det er slik at jeg tror hun står i vinduet og ser når vi kommer for ofte har vi ikke rukket å komme seg ut av bilen før hun er på døra.

Jeg "jager" henne kun hvis vi har besøk av andre voksne med unger. Da syns jeg det er greit for hun ER jo ikke endel av familien.

Hvis vi skal noe, tur etc, så er hun med av og til. Men jeg irriterer meg jo over at hun alltid får ungene mine til å spørre om hun kan være med hvis vi skal noe. Så jeg sier også ofte nei.

Tidligere prøvde hun å lokke vår eldste til seg hvis vår eldste var med noen andre. Men det tror jeg hun har sluttet med, vi ga beskjed om at slikt ikke var lov.