skolemøter ang mitt barn uten å orientere meg??

[Gjest Nei til bedrevitere]

Hvis de sliter så mye så er det barnevernsak. Plages du mye med telefoner kan du skaffe deg hemmelig telefon. Du skriver at du har behov for å blåse ut, det er det jeg ragerer på. Du ser på utfordringer som et problem, du klager. Hvis du tror du har valgt et yrke hvor du kun skal stå å undervise så har du ikke skjønt hva yrket innebærer. Da kan det kanskje være lurt å tenke på om du skal finne deg noe annet å gjøre.

Kjære nei til feighet. (for et paradoksalt nick, forresten)

Jeg vil bare skyte inn at du overhode ikke har peiling på hva du snakker om. Jeg synes du er krenkende i din uvitenhet.

Jeg jobber ikke i skolen, og ikke direkte med spes.ped, men jeg er også borte i situasjoner i min jobb hvor det er nødvendig å blåse ut eller lufte tanker i teamet uten de det gjelder til stede. Det er rett og slett nødvendig for å kunne gjøre en god nok jobb. Noen ganger trenger man rett og slett andre innspill - til det beste for barnet/deltakeren.

All ære til Rhea Siliva og hennes kolleger for den innsatsen de gjør for de som sliter i ulik grad! Godt det finnes noen kom kan utgjøre en forskjell i praksis, ikke bare ignorante bedrevitere som ikke skjønner hvordan virkeligheten kan være.

[calendula]

Jeg lurer på om skolen kommer til å fortelle om dette møtet. Jeg kjenner alle samarbeidspartnerne våre meget godt på flere plan - både privat og gjennom jobben, og det er derfor jeg vet om møtet - men skolen vet ikke at jeg vet det, og jeg lurer på om skolen på ansvarsgruppemøtet kommer til å fortelle om at det skal være et møte... Vet sannelig ikke om jeg skal si at jeg vet det eller om jeg skal gi de sjanse til å komme med den informasjonen først. Dersom de virkelig har et slikt møte uten å ha orientert oss om at det skal være det, så må jeg jo gi tilbakemelding om at jeg ønsker et åpent samarbeid med skolen, og at ting skjer i samarbeid med oss foresatte. Dog vet jeg at barnehabiliteringa er meget klare i sine meninger om at foresatte skal være med i samarbeidet rundt barnet. hmmm vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Håper jeg får en mail fra rektor (som er den som har innkalt til møtet) imorgen, og som orienterer om møtet....

Hvis de ikke sier noe om møtet før ansvarsgruppemøtet hadde jeg tatt det opp og spurt på en hyggelig måte om det var greit å komme med noen innspill på forehånd.

Da kan det hende at det skjønner det kan være lurt å ta med foreldre neste gang.

[laban]

Baksnakking er baksnakking uansett hvor mye du vil pynte på det. Selvsagt vil du i ditt yrke treffe på mange utfordinger med både foreldre og elever. Men jeg synes det er lite professjonnelt at du ikke kan ta opp desse utfordrinege på en anonym måte. Å henge ut eneklte elever og foreldre blant kollegaer er ikke til noens beste. Det er kanskje verst for deg som må se en falsk person i speilet?

Det er mange som har slike behov som Rhea Silvia beskriver. Nesten alle med "brukere" - enten de er i skolen, helsevesenet, IT-support, kirken - må ha noen fristeder for å overleve. Det blir som en debriefing.

Men det trolig en helt annen type møte isbe omtaler i hovedinnlegget.

[Gjest Kayia]

Jeg aner ikke om dette er lov, om du kan nektes etc, men jeg personlig syns ikke det er rart at de ulike faglige instansene har behov for å møtes uten foreldre tilstede for å diskutere det faglige arbeidet. Men det er mulig jeg er på vidda her...

[isbe]

Jeg aner ikke om dette er lov, om du kan nektes etc, men jeg personlig syns ikke det er rart at de ulike faglige instansene har behov for å møtes uten foreldre tilstede for å diskutere det faglige arbeidet. Men det er mulig jeg er på vidda her...

Jeg forstår også at man kan ha behov for samarbeidsmøter MEN er usikker på om det er lov å ha møter vedr et enkelt barn uten å orientere om at møtet finner sted. Slik jeg har skjønt det skal det på dette møtet samtales om samarbeid neste skoleår og det er jo helt klart at det har vi mange meninger om pga at vi jobber tett med begge instansene (PPT og barnehab), både skolemessig og på andre tingtak rundt barnet vårt. Når man skal avtale samarbeid videre i forhold til et enkelt barn synes jeg det er rart at man ikke orienterer oss foresatte først slik at vi kan si noe om hva vi tenker/ønsker om dette.

Men begynner etterhvert nå å bli i tvil om hva jeg skal gjøre - skolen har ennå ikke nevnt noe til meg om møtet og det er på mandag...

[Gjest Kayia]

Jeg forstår også at man kan ha behov for samarbeidsmøter MEN er usikker på om det er lov å ha møter vedr et enkelt barn uten å orientere om at møtet finner sted. Slik jeg har skjønt det skal det på dette møtet samtales om samarbeid neste skoleår og det er jo helt klart at det har vi mange meninger om pga at vi jobber tett med begge instansene (PPT og barnehab), både skolemessig og på andre tingtak rundt barnet vårt. Når man skal avtale samarbeid videre i forhold til et enkelt barn synes jeg det er rart at man ikke orienterer oss foresatte først slik at vi kan si noe om hva vi tenker/ønsker om dette.

Men begynner etterhvert nå å bli i tvil om hva jeg skal gjøre - skolen har ennå ikke nevnt noe til meg om møtet og det er på mandag...

''Jeg forstår også at man kan ha behov for samarbeidsmøter MEN er usikker på om det er lov å ha møter vedr et enkelt barn uten å orientere om at møtet finner sted.'' Jeg tror det vil avhenger av agendaen. Jeg har venner som jobber i ppt, og vet at de ofte kan ha møter der de feks skal veilede barnehage eller skole i forhold til problematikk knyttet til ett barns (diagnose og) behov. Det trenger ikke bety at det fattes beslutninger for hvordan hverdagen til dette barnet skal være, eller andre konkrete ting som du som mor vil kunne ha medbestemmelse i.

Hvorfor ikke ta kontakt med skolen og høre hva slags møte dette er, og spørre hvorvidt du skulle deltatt?

[Gjest også en mamma]

Jeg syns ikke det er spesielt rart at skolen, PPT og barnehabilitering har behov for å ha møter for å avklare ansvar og samarbeid dem i mellom. Som foreldre er det viktig at man blir tatt med og hørt, men jeg tror nok det er lurt at man slipper å være med på ALLE møtene.

[Gjest også en mamma]

Jeg forstår også at man kan ha behov for samarbeidsmøter MEN er usikker på om det er lov å ha møter vedr et enkelt barn uten å orientere om at møtet finner sted. Slik jeg har skjønt det skal det på dette møtet samtales om samarbeid neste skoleår og det er jo helt klart at det har vi mange meninger om pga at vi jobber tett med begge instansene (PPT og barnehab), både skolemessig og på andre tingtak rundt barnet vårt. Når man skal avtale samarbeid videre i forhold til et enkelt barn synes jeg det er rart at man ikke orienterer oss foresatte først slik at vi kan si noe om hva vi tenker/ønsker om dette.

Men begynner etterhvert nå å bli i tvil om hva jeg skal gjøre - skolen har ennå ikke nevnt noe til meg om møtet og det er på mandag...

Jeg kan ikke tro at det IKKE skulle være lov. På skolen vår f.eks. så har PPT og skolen av og til lange møter om flere barn. F.eks. en time for hvert barn. Da snakker de om skole / PPT-samarbeid, hvordan det fungerer for dette barnet, osv. På vår skole er de ganske åpne om det, derfor vet vi at dette foregår.

[Gjest Elextra]

Det er jo det jeg faktisk gjør. Slutter,selv om foredrene faktisk trygler meg om å bli.

Barnevernet er inne i mange av sakene, men ting går sent. Hemmelig telefonr. Da må vi ha det alle sammen. Men når man er den eneste de føler man kan snakke med, er det vel litt brutalt å kutte helt eller?

Jeg har ikke skrevet/sagt hva jeg må blåse ut om. Jeg har nokså mange års erfaring, men du vet trolig ikke hva man faktisk kan oppleve på skolen idag.Jeg raser ikke fordi noen ringer meg om natten, men det er faktisk noe som kan påvirke den situasjonen eleven er i Men jeg ønsker faktisk ikke å gå i dybden av dette til en anonym på nett. ( Selv om jeg kjenner igjen tonen i det du skriver, Ikke mange så hatefulle her)

At jeg må ta en utblåsning sammen med kolegaer/teamet ( som alle har taushetsplikt), er anbefalt. Det samme gjelder de fleste av yrker der man komme borti traumatisk ting. Jeg sitter med så mye info om barn og unge, så mye vondt og vanskelig. Som jeg ikke snakker med andre om. Familien min vet faktisk ikke hvem elevene mine er ( noe som alltid forundrer foreldrene til elevene når vi møter dem.)

Den eneste dårlige samvittigheten jeg har, er at jeg til høsten tar mer hensyn til meg selv og min familie. Men jeg gir meg før jeg mister all gløden og gleden ved å jobbe med de fantastiske "verstingene". For det er det de er: fantastiske, skjønne, utrolige, misforståtte, utskjelte, uglesette og elskelige "verstingene". Jeg har sloss for dei i årevis, sammen med en fantastisk team. Men nå spres vi, og man må bygge et nytt team. Håper de er overmennesker, som aldri trenger å blåse ut frustrasjon, sorg, redsel, og for den del: Glede.

Tar du jobben?

Synd elevene mister lærere som deg, som tilsynelatende virkelig bryr seg!

[pusi]

Har de ikke bare glemt å invitere deg?

Hvis det er mange som er invitert kan det jo være at de har glemt å sette foreldrene opp på lista?

Det kan helt enkelt være en menneskelig feil?