Om naboer og unger

[AneM1365380603]

Jeg hadde ikke så ofte venner med meg hjem da jeg vokste opp. Det var ikke spesielt trivelig, og vi bodde trangt. Det var kun i ett hjem jeg følte meg skikkelig hjemme. Jeg har fremdeles kontakt med den mora, og kanskje jeg skal si til henne at det var kjekt å være i hjemmet hennes under oppveksten.. Det har jeg aldri vært bevisst på før denne tråden.

Hos oss er det omtrent åpent hus. Jeg tar veldig godt vare på vennene til barna. De skal føle seg velkomne hos oss. Nesten hver helg har vi ett eller flere barn på overnatting.

Det hender sønnen min sier at han vil ha party her, og da lager jeg gjerne pizza til dem. Jeg ser en annen svarte at de får barna til å lage pizzaen selv mot at de rydder opp etter seg. Nå er sønnen min så stor at jeg skal gi dem den muligheten, så det synes jeg var en god ide`.

[AneM1365380603]

Det behøver nok ikke å være fritt fram, men tror at både barn og ungdommer merker kjapt om de er velkommen og at det er en god stemning.

Mine foreldre mislikte ei venninne jeg hadde, og jeg husker jeg skammet meg over oppførselen til mamma pga dette. Så jeg prøver å ta vel imot barnas venner, selv om jeg ikke liker alle like godt..

Og det er ikke fritt fram i kjøleskapet vårt uten å spørre først. Men en brødskive får de om de er sultene.

Jeg sleit også litt med at foreldrene mine hadde negative meninger om vennene mine. Enten var de for fine, eller så var de ikke fine nok. Det gikk ikke på utseendet, men mer på foreldrene...

[AneM1365380603]

Jeg ser av de fleste svarer at barnas venner er velkommen til enhver tid, og at de synes det er hyggelig å ha et "åpent hus"

Og ja, for barnas del så er det jo supert at man tillater at venner kan føle seg som hjemme å komme og gå som de vil.

Men det forundrer meg litt at ingen av dere voksne høres ut til å ha noe særlig behov for litt "privatliv"?

Vi har samme problemstilling hjemme hos oss. Vi har to halvstore barn med mange venner, og bor i et nabolag med masse barn og klassekamerater i umiddelbar nærhet.

M.a.o ligger alt tilrette for hyppige vennebesøk og mye flying ut og inn, - særlig nå om sommeren.

Barna er noen timer alene hjemme etter skolen. Og jeg har full forståelse for at de gjerne vil være sammen med venner i denne tiden. Det er også helt iorden at de er endel hjemme hos oss.

Men når vi da kommer sliten og sultne hjem fra jobb i 17-18 tiden og skal begynne på middagen, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er så begeistret for å finne et rotete hus fullt av "fremmede barn."

Huset vårt er ikke SÅÅ stort. Og rommene er plassert slik at barn som går ut og inn, og opp og ned, går mer eller mindre oppi oss og forbi oss, når vi befinner oss på kjøkkenet eller i stua.

Og både mannen min og jeg føler behov for å kunne "være oss selv" og kunne slappe av litt i fred og ro når vi kommer hjem fra jobb. Dette er ikke så enkelt med huset fullt av "gjester".

Jeg vil jo at barnas venner skal være velkommen. Men føler samtidig at vi må sette begrensninger for vår egen trivsel sin del.

Derfor føler jeg meg noenganger litt streng når jeg sier at barnas venner må gå hjem når vi skal spise middag, eller sier nei til overnattinger i helgene, eller at de får være inne hos oss.

Jeg er rett og slett ikke typen til å kunne ha åpent hus til enhver tid. Eller opptre som vertinne som varter opp hele nabolaget med vafler og brus.

Jeg vil understreke at jeg har et godt forhold til alle barnas venner, og at de ofte er med oss f.eks i stallen eller på turer med båten. Men på hjemmebane i hverdagen føler jeg for å ha visse restriksjoner for å beholde litt "privattid"

Er jeg ekstremt sær? Eller har dere også regler for vennebesøk?

Jeg har både små og store barn, og ser jo at alenetid for oss voksne er en luksus. Vi klarer nå likevel å snike til oss litt tid. Det at barna har venner her tar ikke av voksentiden, for våre barn er jo rundt oss likevel. Når de har venner på overnatting er de nå mest opptatt av vennene sine

[AneM1365380603]

I nabolaget her hos oss er det en slags uskreven regel at ungene venter med å stikke bortom hverandre til etter middag/leksetid.

Hvis noen kommer før den tid, kan de få beskjed om å komme tilbake senere. Det godtar hvertfall mine unger uten at de føler seg uvelkomne.

Jeg holder barna mine vekke fra nabounger til kl 1000 i helgene, men det hender det dukker opp noen små her lenge før den tid. De har aldri vekket oss, så det plager ikke oss

Det er likevel greit med litt regler for barna. Den ene datteren min tenker kun på venner for tiden, og hvis jeg ikke setter grenser for henne ville hun vært ute hele dagen.

[grot]

Der jeg vokste opp var det ikke vanlig å få være inne hos venner når vi ville. Vi lekte stort sett ute. (Ja, det var i steinalderen) Vi fikk være inne, enten hos oss eller hos venner, unntaksvis, og ved veldig dårlig vær. Jeg har aldri tenkt på det som ugjestfritt, det var bare sånn det var da. Å spise hos venner i gata hendte så godt som aldri.

Det var barndommen. I ungdommen var det poppis å være hos dem som hadde kjellerstue og/eller foreldre som reiste på hytta. ;-) Aldri, under noen omstendighet, hadde jeg tord å gå ubedt og forsyne meg av andres kjøleskap eller matskap, eller fruktfat, for den saks skyld. Eller å gå inn uten å ringe på og at noen hadde åpnet for meg. Men det var altså da.

Jeg håper at vi vil bli oppfattet som et åpent og inkluderende hjem som ungene har lyst å være i etterhvert som de gror til. Foreløbig er de jo så små at de fyker stort sett inn og ut som de vil, og vi har stadig små venner på besøk. Men jeg må innrømme at jeg blir litt betenkt når jeg ser at noen på en måte slår seg på brystet over at de ikke har noen regler for hvordan ungdommene skal kunne oppføre seg, og at alt er fritt fram, og at det er derfor ungdommene vil være hos dem. Er det virkelig nødvendig for å bli oppfattet som gjestfri? Må man legge seg helt flat for at ungdommer skal trives, er det sånn det er?

Jeg gjorde meg nok akkurat de samme tankene som deg, AAA, etter å ha lest denne tråden.

Føler vel også at vi har et åpent hjem og tar imot små kompiser når det måtte være. Men gutta mine er bare 7 og 4 år enda, så det begrenser seg jo noe. Men naboen har jamnaldrende barn som våre og disse går stort sett ut og inn her hele tiden. Likevel kunne jeg ikke tenke meg at disse barna skal føle seg så hjemme at de går i kjøleskapet og andre skap for å finne drikke og mat. Dette ville jeg ikke tillatt nå og tror heller ikke jeg vil føle det som ok når barna blir større heller. Jeg hadde vel blitt dødsflau om mine unger hadde gjort noe slikt hjemme hos kamerater. Slikt gjør de ikke engang hos bestemor eller tante, så hvorfor skulle det være naturlig hos en kompis??

[Gjest Veldig stolt mamma altså]

Har selv vokst opp i "åpent hus" og synes det er kjempestas når ungene her har overnattingsgjester over hele helgen. Da smører jeg gjerne store, gode baguetter eller noe. Ja, ja, ja...jeg vet...jeg skjemmer dem bort

Jeg er ikke så begeistret for situasjonen at folk, venner av mine barn, skal gå inn uten å melde og bare valse rundt i huset mitt for det gir meg veldige begrensninger synes jeg, som jeg som et voksent menneske ikke skal ha, men når jeg vet når de kommer og hvem som kommer så har jeg ikke restriksjoner på omtrent noe. Synes ungdommen er aldeles hærlig

[AneM1365380603]

Jeg gjorde meg nok akkurat de samme tankene som deg, AAA, etter å ha lest denne tråden.

Føler vel også at vi har et åpent hjem og tar imot små kompiser når det måtte være. Men gutta mine er bare 7 og 4 år enda, så det begrenser seg jo noe. Men naboen har jamnaldrende barn som våre og disse går stort sett ut og inn her hele tiden. Likevel kunne jeg ikke tenke meg at disse barna skal føle seg så hjemme at de går i kjøleskapet og andre skap for å finne drikke og mat. Dette ville jeg ikke tillatt nå og tror heller ikke jeg vil føle det som ok når barna blir større heller. Jeg hadde vel blitt dødsflau om mine unger hadde gjort noe slikt hjemme hos kamerater. Slikt gjør de ikke engang hos bestemor eller tante, så hvorfor skulle det være naturlig hos en kompis??

Våre venners barn går heller ikke i kjøleskapet, men det hender de sier de er sultne. En viss forskjell det i forhold til å forsyne seg...

[Gjest Nickløsheletia]

Der jeg vokste opp var det ikke vanlig å få være inne hos venner når vi ville. Vi lekte stort sett ute. (Ja, det var i steinalderen) Vi fikk være inne, enten hos oss eller hos venner, unntaksvis, og ved veldig dårlig vær. Jeg har aldri tenkt på det som ugjestfritt, det var bare sånn det var da. Å spise hos venner i gata hendte så godt som aldri.

Det var barndommen. I ungdommen var det poppis å være hos dem som hadde kjellerstue og/eller foreldre som reiste på hytta. ;-) Aldri, under noen omstendighet, hadde jeg tord å gå ubedt og forsyne meg av andres kjøleskap eller matskap, eller fruktfat, for den saks skyld. Eller å gå inn uten å ringe på og at noen hadde åpnet for meg. Men det var altså da.

Jeg håper at vi vil bli oppfattet som et åpent og inkluderende hjem som ungene har lyst å være i etterhvert som de gror til. Foreløbig er de jo så små at de fyker stort sett inn og ut som de vil, og vi har stadig små venner på besøk. Men jeg må innrømme at jeg blir litt betenkt når jeg ser at noen på en måte slår seg på brystet over at de ikke har noen regler for hvordan ungdommene skal kunne oppføre seg, og at alt er fritt fram, og at det er derfor ungdommene vil være hos dem. Er det virkelig nødvendig for å bli oppfattet som gjestfri? Må man legge seg helt flat for at ungdommer skal trives, er det sånn det er?

'' Aldri, under noen omstendighet, hadde jeg tord å gå ubedt og forsyne meg av andres kjøleskap eller matskap, eller fruktfat, for den saks skyld''

Dette er uvant også for meg. Jeg spurte datteren min på 18 i dag om hvorfor det var slik at enkelte av hennes venninner kom ned fra rommet hennes, valset inn på kjøkkenet og lagde seg mat?

Det viste seg at de alltid spør henne først og at hun svarer det er ok, fordi hun alltid får mat hos dem.

Dette går altså på rundgang og det bør være lik praksis også hos oss.

[Gjest Nickløsheletia]

Våre venners barn går heller ikke i kjøleskapet, men det hender de sier de er sultne. En viss forskjell det i forhold til å forsyne seg...

Jeg tror det er forskjell på unger og ungdommer.

[frosken]

'' Aldri, under noen omstendighet, hadde jeg tord å gå ubedt og forsyne meg av andres kjøleskap eller matskap, eller fruktfat, for den saks skyld''

Dette er uvant også for meg. Jeg spurte datteren min på 18 i dag om hvorfor det var slik at enkelte av hennes venninner kom ned fra rommet hennes, valset inn på kjøkkenet og lagde seg mat?

Det viste seg at de alltid spør henne først og at hun svarer det er ok, fordi hun alltid får mat hos dem.

Dette går altså på rundgang og det bør være lik praksis også hos oss.

Jeg synes det er ok at de får mat, men at den som bor i huset bør være den som går på kjøkkenet og finner frem maten.

[frosken]

Jeg tror det er forskjell på unger og ungdommer.

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes det er ok at de får mat, men at den som bor i huset bør være den som går på kjøkkenet og finner frem maten.

Tja, hvis de ikke har problemer meg å komme ned selv etter å ha spurt henne om lov, så synes jeg ikke det er noe stort poeng i hvem av dem som kommer.

[AneM1365380603]

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

Sånn føler vi det her også, men så er ikke den eldste mer enn snart 14 år. Det kan jo hende det snur seg når alle barna er store.

Slik som det er nå synes jeg det er greit at det er vi som vertskap som ordner maten. Til nå har aldri venner av barna gått i skapene og hentet mat, bortsett fra tanteungen, men det er noe annet

[Gjest Nickløsheletia]

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

Tja, nå vet jeg faktisk ikke hvordan min datter er når hun er hos andre. Det skal jeg spørre henne om ved en anledning.

Jeg tror hun er ganske husvarm hos et par stykker hun også.

Jeg sier fra hvis vi har lite mat. Her en kveld måtte jeg si at de fikk lage seg noe annet enn brød, fordi jeg hadde glemt å kjøpe brød og måtte ha det som var igjen til matpakkene og frokosten neste dag. Hadde også lite melk og måtte nekte dem å ta, fordi den minste skulle ha til frokostblandingen.

Men alt i alt synes jeg ikke jeg kan si noe. Min datter flakser overalt og jeg regner med hun spiser både her og der.

[hidi, the scorpion]

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

Så ungdom for deg er statistikk?

[Gjest Nickløsheletia]

Så ungdom for deg er statistikk?

;-)

[morsan]

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

Det synes jeg høres ut som en grei ordning.

[frosken]

Så ungdom for deg er statistikk?

Skjønner ikke hva du mener.

[morsan]

Så ungdom for deg er statistikk?

For et snodig svar! :-)

[morsan]

Folk må få kjenne hva de orker.

Vi har ingen regler på hvem/hvor lenge osv. Men vi sender minstebarnets venner hjem rund 20-21.

Privatliv? Joda, når de selv er ute hos andre.

Ja, jeg har følt meg invadert- men jeg har valgt å prioritere åpent hus.

''Privatliv? Joda, når de selv er ute hos andre.''

*he he*