Om naboer og unger

[Gjest Nickløsheletia]

For et snodig svar! :-)

Hvorfor var det snodig?

[morsan]

Hvorfor var det snodig?

Rart, uforståelig,

[Gjest Nickløsheletia]

Har diskutert dette temaet med en del foreldre i det siste, og det var enighet om at de ikke ønsket at ungdom skulle gå og forsyne seg selv i andres kjøleskap. Derimot mente flertallet at det var greit at ungdom - innen rimelighetens grenser - ble gitt mat av vertskapets ungdom dersom de var sultne.

Det jeg lurer på er hvorfor du har disse diskusjonene med andre foreldre når du ikke har ungdom eller barn selv?

Er det slik at diskuterer med folk etter at det har vært et tema på dol? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil. Jeg blir bare litt nysgjerrig.

[Gjest Nickløsheletia]

Rart, uforståelig,

Javel? :-)

[morsan]

Det jeg lurer på er hvorfor du har disse diskusjonene med andre foreldre når du ikke har ungdom eller barn selv?

Er det slik at diskuterer med folk etter at det har vært et tema på dol? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil. Jeg blir bare litt nysgjerrig.

Frosken får svare for seg selv, men jeg var i mange år barnløs mens flere av mine venninner hadde barn. Under venninnetreff ble det naturlig nok snakk om barn (også), og man plukker da opp en del i slike sammenhenger. Dessuten kan man ha absolutt interesse av å diskutere slikt selv om man ikke har barn selv, og ikke minst kan man ha svært mye vettugt å komme med, som mødrene som er tilstede forhåpentligvis ikke bare avfeier fordi det kommer fra en som ikke har barn selv.

[morsan]

Javel? :-)

Ja, var det morsomt ment? (nudge, nudge) Eller som kritikk? ("jasså, du, så du mener dette bare er et spørsmål om statistikk? *himle*") Eller noe helt annet??

[grot]

Våre venners barn går heller ikke i kjøleskapet, men det hender de sier de er sultne. En viss forskjell det i forhold til å forsyne seg...

Enig i at det er en _stor_ forskjell på om ungene sier de er sultne, eller om de selv går i skapene og finner mat. Jeg ville helt klart smurt på ei skive til en gjest her som sa han var sulten. Men jeg ville steilet om gjesten selv gikk i kjøleskapet og fant seg til rette. Og jeg ville helt klart sagt fra om at jeg ikke likte det:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Frosken får svare for seg selv, men jeg var i mange år barnløs mens flere av mine venninner hadde barn. Under venninnetreff ble det naturlig nok snakk om barn (også), og man plukker da opp en del i slike sammenhenger. Dessuten kan man ha absolutt interesse av å diskutere slikt selv om man ikke har barn selv, og ikke minst kan man ha svært mye vettugt å komme med, som mødrene som er tilstede forhåpentligvis ikke bare avfeier fordi det kommer fra en som ikke har barn selv.

Det er riktig, men det er nå likevel forskjell på hvordan man tenker man ville gjort ting og hvordan ting faktisk blir i praksis.

Jeg har endret på meninger under årenes løp flere ganger pga. erfaringer man gjør seg og jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar. Slike ting må hver enkelt finne ut av. Flertallet frosken snakket om er kanskje ikke flertallet her. Kanskje det er mindretallet.

Neste år bor min 18-åring hjemme alene og da må hun finne ut hvordan hun vil gjøre dette på egen hånd. Hun vil måtte holde seg innenfor et budsjett og finner nok ut av det om det blir slik at vennene hennes spiser opp budsjettet hennes.

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, var det morsomt ment? (nudge, nudge) Eller som kritikk? ("jasså, du, så du mener dette bare er et spørsmål om statistikk? *himle*") Eller noe helt annet??

Det var vel egentlig bare et spørsmål. Jeg tolket det ikke som kritikk til henne, men et godt og litt kritisk spørsmål hva saken gjaldt.

[morsan]

Det er riktig, men det er nå likevel forskjell på hvordan man tenker man ville gjort ting og hvordan ting faktisk blir i praksis.

Jeg har endret på meninger under årenes løp flere ganger pga. erfaringer man gjør seg og jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar. Slike ting må hver enkelt finne ut av. Flertallet frosken snakket om er kanskje ikke flertallet her. Kanskje det er mindretallet.

Neste år bor min 18-åring hjemme alene og da må hun finne ut hvordan hun vil gjøre dette på egen hånd. Hun vil måtte holde seg innenfor et budsjett og finner nok ut av det om det blir slik at vennene hennes spiser opp budsjettet hennes.

''Det er riktig, men det er nå likevel forskjell på hvordan man tenker man ville gjort ting og hvordan ting faktisk blir i praksis.''

Men det er ikke alltid man endrer oppfatning fordi ens første tanker om det var _uriktige_, men kanksje vel så ofte fordi man av andre grunner ikke makter å gjennomføre dem. Man er kanskje sliten, eller man blir blaut fordi det er ens egen lille gullunge det gjelder.

'' Flertallet frosken snakket om er kanskje ikke flertallet her. Kanskje det er mindretallet.''

Hun sa jo at det gjaldt flertallet blant dem hun hadde snakket med - ikke at dette også eer representativt for andre grupperinger.

[morsan]

Det var vel egentlig bare et spørsmål. Jeg tolket det ikke som kritikk til henne, men et godt og litt kritisk spørsmål hva saken gjaldt.

Ok, da har vi ikke lik oppfatning om hva som er et godt og kritisk spørsmål;-)

Jeg oppfattet froskens historie som en redegjørelse for noe venner/bekjente av henne har sagt om temaet, slik at hun derved bragte til torvs synsounkter fra flere enn henne selv, uten dermed å hovere på noen som helst måte eller pås¨å at dette var Sannheten.

[Gjest Nickløsheletia]

''Det er riktig, men det er nå likevel forskjell på hvordan man tenker man ville gjort ting og hvordan ting faktisk blir i praksis.''

Men det er ikke alltid man endrer oppfatning fordi ens første tanker om det var _uriktige_, men kanksje vel så ofte fordi man av andre grunner ikke makter å gjennomføre dem. Man er kanskje sliten, eller man blir blaut fordi det er ens egen lille gullunge det gjelder.

'' Flertallet frosken snakket om er kanskje ikke flertallet her. Kanskje det er mindretallet.''

Hun sa jo at det gjaldt flertallet blant dem hun hadde snakket med - ikke at dette også eer representativt for andre grupperinger.

''Men det er ikke alltid man endrer oppfatning fordi ens første tanker om det var _uriktige_, men kanksje vel så ofte fordi man av andre grunner ikke makter å gjennomføre dem. Man er kanskje sliten, eller man blir blaut fordi det er ens egen lille gullunge det gjelder''

Det kan selvsagt skje. Når det gjelder 18-åringer så styrer de livet sitt selv. Det er ikke vanskelig å si nei til ungdommene her om jeg hadde følt for det. Det kreves knapt noe energi og overskudd for å gjøre det.

Poeget mitt er at jeg føler a min datter selv er veldig mye hos andre og hun sier hun blir godt motat, noe jeg selvfølgelig synes er veldig fint at hun blir. Da ser jeg ikke helt hvorfor jeg skal være annerledes selv.

Ungdommene som er er er høflig og veloppdragne, hyggelige mot oss voksne. Det var uvant for meg at de gikk på kjøkkenet, men jeg føler meg rimelig sikker på at de ikke hadde gjort det om dette ikke var en helt vanlig praksis rundt omkring.

Barn og tidlig ungdom gjør ikke sånt. Ikke her hos oss, men det har tydelig skjedd en endret praksis på vei mot 18.

Det kan ha noe med å gjøre at de kjenner hjemmene til hverandre veldig godt etter alle årene.

[Gjest Nickløsheletia]

Ok, da har vi ikke lik oppfatning om hva som er et godt og kritisk spørsmål;-)

Jeg oppfattet froskens historie som en redegjørelse for noe venner/bekjente av henne har sagt om temaet, slik at hun derved bragte til torvs synsounkter fra flere enn henne selv, uten dermed å hovere på noen som helst måte eller pås¨å at dette var Sannheten.

Og jeg oppfattet ikke hverken froskens svar eller Hidi`s spørsmål for hoverering.

Jeg smilte litt fordi jeg synes det var et bra spørsmål, men jeg oppfattet det ikke negativt. Man ser ting med forskjellige øyne. det er helt klart:-)

[Gjest Berthil]

Tja, hvis de ikke har problemer meg å komme ned selv etter å ha spurt henne om lov, så synes jeg ikke det er noe stort poeng i hvem av dem som kommer.

Enig.

[frosken]

Det jeg lurer på er hvorfor du har disse diskusjonene med andre foreldre når du ikke har ungdom eller barn selv?

Er det slik at diskuterer med folk etter at det har vært et tema på dol? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil. Jeg blir bare litt nysgjerrig.

Fordi jeg jevnlig forholder meg til barn og ungdom, både innen familien og som en del av jobb.

[Spirello]

Sånn kunne jeg aldri tenke meg å ha det! For meg er hjemmet vårt våres, med våres regler.. der lever vi privatlivet vårt. Ellers er vi på jobb, barnehage eller ute blant masse folk. At en gjeng med unger skal lage seg mat sjøl, rote og grise og gjøre som dem vil hos meg er helt uaktuelt!

Gutetn min kan godt ha med venner hjem, men han har et rom å leke på + vi har gjeste/tvrom som kan benyttes. Stua sitter vi voksne i og slapper av etter en lang dag på jobb. Kan også lage middag til en eller to barn hvis de er på besøk når vi skal spise middag, eller lage noe mat til de som er på besøk hvis ungene blir sultne. men ikke hver dag. Ikek vant med det fra egen barnsom heller.. vi spiste midadg hjemme, så gikk vi ut. Hvis jeg skulle spise middag hos en venninne ringte hun moren og spurte først, og det var jo alltid greit. men det er jo greit å vite på forhpnd, så man beregner nok mat da.

jeg skal ikke ha barnehage hjemme hos meg der ungene kan gjøre som dem vil. Jeg tåler ikke rot, og jeg har mer enn nok med å holde reint etter tre stk. vaske klær, lage mat osv osv.

Selfølgelig er det kosleig med venner på besøk, men de får ikke heire fritt. Hvis de er tørste kan selføgelig gutten min hente noe å drikke til dem, men vil ikke at folk som er på besøk skal gå å forsyne seg av alt mulig uten å spørre først. Hvis jeg ikke sier de skal gjøre det da.

[Gjest for åpen dialog og felleskap mellom voksne og barn]

Jeg har akuratt di samme tankene som deg.

Husker godt hvordan vi følte på hvor det er "riktig" å være, og hvor vi var "ønsket".

Jeg har nå en snuppe i magen, og en sønn som blir skolegutt til høsten, og her hos oss er alle velkommen. Vi har nabobarn, barnehagekompiser etc. her til middag og lek rett som det er, og jeg merker at barna gjerne vil være med oss hjem, og liker å være hos oss. Dette skal vi ta vare på, det gir oss mye, og ikke minst er det vanskelig å skulle skape en grei dialog den dagen di blir tenåringer, om ikke di allerede nå skal føle seg ønsket.

Poden vet allerede nå, om andre som nesten ikke får ha folk inne, og syns det er pussig. Og jeg tenker også at jeg syns det er litt dumt gjort av dem, men selvsagt helt dems valg, for ettersom årene går, er det nok ikke dem som kommer til å få ha åpne ungdommer som betror seg til dem, men det ønsker di sikkert ikke å ha heller.

Her er i alle fall alle stort sett hjertelig velkommen, men er det strålende vær, så må barna ofte også leke ute, men det er ikke noe i veien for det, men det er lov å huske å sette ut en mugge med saft, lage smoothis eller ostesmørbrød fordet :-)

[frosken]

Helt enig med deg.

Hjemme hos meg da jeg vokste opp var det ikke noe koselig å ha venner på besøk, jeg gikk på tå hev hele tiden i tilfelle faren min skulle blåse seg opp over noe. Jeg valgte heller å være hos andre enn hjemme hos meg selv.

Hos oss er det stort sett åpent hus for barnas venner. Det hender jeg nekter dem å spille Wii eller sier nei til is, eller sender dem hjem for å spise middag men stort sett er det minst en unge på besøk på ettermiddagene. -og jeg synes det er kjempehyggelig!

Jeg tror at unger tåler godt å få nei eller bli satt grenser for i ulike sammenhenger, sålenge de vet at de i utgangspunktet er velkommen. Nevøen min har mer eller mindre vokst opp sammen med en kompis, og det er morsomt å høre dem diskutere mødrene sine. "Hun klikka jo fullstendig bare fordi vi maste en gang til" - men gutta tok det ikke så tungt...*s*

[AneM1365380603]

Jeg tror at unger tåler godt å få nei eller bli satt grenser for i ulike sammenhenger, sålenge de vet at de i utgangspunktet er velkommen. Nevøen min har mer eller mindre vokst opp sammen med en kompis, og det er morsomt å høre dem diskutere mødrene sine. "Hun klikka jo fullstendig bare fordi vi maste en gang til" - men gutta tok det ikke så tungt...*s*

''"Hun klikka jo fullstendig bare fordi vi maste en gang til" - men gutta tok det ikke så tungt...*s*''

Her bruker også ungene "klikka" hvis vi såvidt hever stemmen litt. Til å begynne ble jeg veldig provosert over et så sterkt uttrykk, men nå begynner jeg å venne meg til det.

Jeg må alltid trekke fra en god del når de forteller om andre som har klikka

[Gjest også en mamma]

Jeg ser av de fleste svarer at barnas venner er velkommen til enhver tid, og at de synes det er hyggelig å ha et "åpent hus"

Og ja, for barnas del så er det jo supert at man tillater at venner kan føle seg som hjemme å komme og gå som de vil.

Men det forundrer meg litt at ingen av dere voksne høres ut til å ha noe særlig behov for litt "privatliv"?

Vi har samme problemstilling hjemme hos oss. Vi har to halvstore barn med mange venner, og bor i et nabolag med masse barn og klassekamerater i umiddelbar nærhet.

M.a.o ligger alt tilrette for hyppige vennebesøk og mye flying ut og inn, - særlig nå om sommeren.

Barna er noen timer alene hjemme etter skolen. Og jeg har full forståelse for at de gjerne vil være sammen med venner i denne tiden. Det er også helt iorden at de er endel hjemme hos oss.

Men når vi da kommer sliten og sultne hjem fra jobb i 17-18 tiden og skal begynne på middagen, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er så begeistret for å finne et rotete hus fullt av "fremmede barn."

Huset vårt er ikke SÅÅ stort. Og rommene er plassert slik at barn som går ut og inn, og opp og ned, går mer eller mindre oppi oss og forbi oss, når vi befinner oss på kjøkkenet eller i stua.

Og både mannen min og jeg føler behov for å kunne "være oss selv" og kunne slappe av litt i fred og ro når vi kommer hjem fra jobb. Dette er ikke så enkelt med huset fullt av "gjester".

Jeg vil jo at barnas venner skal være velkommen. Men føler samtidig at vi må sette begrensninger for vår egen trivsel sin del.

Derfor føler jeg meg noenganger litt streng når jeg sier at barnas venner må gå hjem når vi skal spise middag, eller sier nei til overnattinger i helgene, eller at de får være inne hos oss.

Jeg er rett og slett ikke typen til å kunne ha åpent hus til enhver tid. Eller opptre som vertinne som varter opp hele nabolaget med vafler og brus.

Jeg vil understreke at jeg har et godt forhold til alle barnas venner, og at de ofte er med oss f.eks i stallen eller på turer med båten. Men på hjemmebane i hverdagen føler jeg for å ha visse restriksjoner for å beholde litt "privattid"

Er jeg ekstremt sær? Eller har dere også regler for vennebesøk?

Privatliv?

Når man er en familie, som hos oss med to voksne og to barn, så blir det minimalt med "privatliv" hvis man med det mener ren voksentid uten barn. Det er også minimalt med privatliv i betydningen alenetid for bare meg. Dette kommer selvsagt av at jeg HAR familie. Jeg bor ikke alene. Jeg bor i et hus med tre andre mennesker. De tre har også sine behov, akkurat som meg. Og så lenge ungene bor hjemme må vi alle ta hensyn til hverandre.

Ungene har jo heller ikke mye "privatliv". De er underlagt våre regler og bestemmelser, og vi voksne går også frem og tilbake og ordner med klesvask eller går ut med søpla.

Jeg mener at i en familie så må man finne noen regler som fungerer. Hvis det er slik du beskriver så tenker jeg at da må du få lov til å ha litt "privatliv", uansett hva du legger i det. Men samtidig skal det ikke være enten bare på ungenes premisser, eller bare på dine premisser.

Etterhvert som ungene vokser til blir de mer selvstendige, og det er ikke lengre slik at alle besøk er planlagt av oss voksne, ei heller at vi voksne "godkjenner" hvem som kommer på besøk. På samme måte godkjenner heller ikke ungene når vi voksne har besøk. Jeg kan ha besøk av en venninne og sitte og skravle, eller vi kan ha et vennepar eller familie på besøk, og det er en voksengreie. Da forventer vi litt privatliv i betydningen at ungene lar oss ha besøk. De får selvsagt gå rundt i sitt eget hjem, de får snakke både til oss og til gjestene.

Tilsvarende syns jeg skal gjelde når barna har gjester. Da må vi foreldre holde oss litt i bakgrunnen, og akseptere at barna har sine liv og sine venner. Man kan da ikke forvente at ungene alltid skal være med familien.