Om naboer og unger

[Gjest togli]

Hos oss har vi valgt å kjøre en mellomting, så torsdag og fredag ettermiddag pleier vi ikke å ha fullt hus av unger. De andre dagene i uka er det helt greit at de har venner på besøk. En av grunnene til dette er at vi har tre barn å ta hensyn til og det er godt for dem at det av og til er rolige ettermiddager. Spesielt den eldste (snart 12) blir fort sliten når det er masse unger rundt henne hele tiden. Hverdagen består av mye stress, så vi synes det er viktig å finne pusterom innimellom. Nå bor vi sånn til at venner oftest må kjøres til oss, så da blir det som regel til at de blir noen timer når de er her. Både mandager, tirsdager og onsdager har vi ofte unger på besøk fra skoleslutt til i sjutida på kvelden.

Hvis ungene vil lage mat får de lov til det. De eneste restriksjonene vi har der, er at de ikke får lage masse usunn mat "hver dag".

Sånn har vi det nå når ungene er 5, 9 og 12 år gamle. Kanskje endres dette etterhvert som ungenes behov endres? Vi har garasje med loftsleilighet. Her har eldstejenta flere ganger hatt overnatting med både tre og fire venninner på besøk på en gang. Loftsleiligheten ser vi også på som en god investering når ungene blir tenåringer og vil ha vennekvelder osv

[Gjest togli]

Jeg sleit også litt med at foreldrene mine hadde negative meninger om vennene mine. Enten var de for fine, eller så var de ikke fine nok. Det gikk ikke på utseendet, men mer på foreldrene...

Dette tror jeg var mer vanlig før "i gamle dager"

Jeg kan ikke tenke meg at foreldre måler ungenes venner etter hvem foreldrene er nå for tiden? Kanskje bare i Bærum eller Asker?

[BMS!]

Dette tror jeg var mer vanlig før "i gamle dager"

Jeg kan ikke tenke meg at foreldre måler ungenes venner etter hvem foreldrene er nå for tiden? Kanskje bare i Bærum eller Asker?

Tja, det tror jeg neppe skjer her, altså :-D

Men jeg merker ofte at folk rynker på nesa over at vi bor i Bærum, og har helt klare formeninger om hvordan det er her. Så får di sjokk når jeg forteller at vi skal bruke tøybleier, og syr klær av gammelt stoff fra loftet, og tenker på miljøet.

Men sett meg gjerne i bås :-D

[løvinne71]

Jeg har både små og store barn, og ser jo at alenetid for oss voksne er en luksus. Vi klarer nå likevel å snike til oss litt tid. Det at barna har venner her tar ikke av voksentiden, for våre barn er jo rundt oss likevel. Når de har venner på overnatting er de nå mest opptatt av vennene sine

Det er ikke snakk om alenetid for oss voksne. ( Det blir det uansett lite av med halvstore barn i huset) men om alenetid for oss som familie, og dermed muligheten til å føle seg avslappet og være seg selv i sitt eget hjem.

Innen vi kommer hjem, har jo barna allerede vært sammen med venner i flere timer, både på skolen og etterpå. Og vi voksne har vært lenge på jobb, og lengter etter vårt "private fristed" for å koble av, og tilbringe litt tid med hverandre og barna.

Jeg for min del føler ikke at jeg slapper helt av når det er besøk i huset. Og jeg synes det er greit med litt restriksjoner for når det er greit med besøk, og når vi ønsker å være for oss selv.

[fyrlykt]

Hjemme i mitt barndomshjem var alle velkommen. Var noen sulten fikk de mat. Vi levde ikke i overflod, men foreldrene mine var sjeldent rause.

I den tidlige barndommen hadde jeg ei venninne med foreldre som hadde svært god råd. De hadde ting jeg bare kunne drømme om, og til jul fikk de det de ønsket seg. Hjemme hos oss måtte julegavene være noe fornuftig som klær og annet vi ellers hadde behov for. Gud så misunnelig jeg var.

I voksen alder skjønner jeg at jeg var lykkeligst tross alt, jeg ble akseptert for den jeg var. Min venninne fikk refs og husarrest hvis mine karakterer på skolen var bedre enn hennes. De foreldrene var bare så utrolig snobbete og stilte store krav til sine barn.

I hjemmet til min venninne følte jeg meg aldri velkommen - jeg var ikke fin nok for dem. Jeg ble ofte snudd i døra med diverse begrunnelser.

Trist at foreldre ødelegger vennskap på den måten, for etter hvert ble jeg jo lei og fant meg andre venner. Min venninne hadde få venner fordi ingen var fin nok for den familien.

Min nye venninne derimot, der var man velkommen. Det var veldig likt mitt eget hjem. Vi kunne sitte på rommet og ha det fint, så kom moren inn med god mat til oss.

Jeg mener at vårt hjem ikke bare er mitt hjem, men også barnas hjem. Her må de få lov til å ha venner på besøk. Alle besøkende må selvfølgelig følge mine regler, men det går helt greit. Er noen sulten får de lage seg mat, under foutsetning at de rydder opp etter seg.

Jeg respekterer mine barn som jeg respekterer alle mennesker -selv om jeg selvsagt har klare grenser for dem.

[Gjest togli]

Tja, det tror jeg neppe skjer her, altså :-D

Men jeg merker ofte at folk rynker på nesa over at vi bor i Bærum, og har helt klare formeninger om hvordan det er her. Så får di sjokk når jeg forteller at vi skal bruke tøybleier, og syr klær av gammelt stoff fra loftet, og tenker på miljøet.

Men sett meg gjerne i bås :-D

Hehe, jeg kjenner flere fra både Asker og Bærum og de virker igrunnen ganske normale de fleste av dem

[Gjest Tatjana]

Privatliv?

Når man er en familie, som hos oss med to voksne og to barn, så blir det minimalt med "privatliv" hvis man med det mener ren voksentid uten barn. Det er også minimalt med privatliv i betydningen alenetid for bare meg. Dette kommer selvsagt av at jeg HAR familie. Jeg bor ikke alene. Jeg bor i et hus med tre andre mennesker. De tre har også sine behov, akkurat som meg. Og så lenge ungene bor hjemme må vi alle ta hensyn til hverandre.

Ungene har jo heller ikke mye "privatliv". De er underlagt våre regler og bestemmelser, og vi voksne går også frem og tilbake og ordner med klesvask eller går ut med søpla.

Jeg mener at i en familie så må man finne noen regler som fungerer. Hvis det er slik du beskriver så tenker jeg at da må du få lov til å ha litt "privatliv", uansett hva du legger i det. Men samtidig skal det ikke være enten bare på ungenes premisser, eller bare på dine premisser.

Etterhvert som ungene vokser til blir de mer selvstendige, og det er ikke lengre slik at alle besøk er planlagt av oss voksne, ei heller at vi voksne "godkjenner" hvem som kommer på besøk. På samme måte godkjenner heller ikke ungene når vi voksne har besøk. Jeg kan ha besøk av en venninne og sitte og skravle, eller vi kan ha et vennepar eller familie på besøk, og det er en voksengreie. Da forventer vi litt privatliv i betydningen at ungene lar oss ha besøk. De får selvsagt gå rundt i sitt eget hjem, de får snakke både til oss og til gjestene.

Tilsvarende syns jeg skal gjelde når barna har gjester. Da må vi foreldre holde oss litt i bakgrunnen, og akseptere at barna har sine liv og sine venner. Man kan da ikke forvente at ungene alltid skal være med familien.

Godt skrevet!

[Gjest du er ikke alene]

Har du små barn?

Synes du høres litt streng ut. Ikke besøk av venner etter skolen, det kan da ikke være noe gøy for barna dine..

Leste du innlegget mitt ordentlig? Innen vi voksne er hjemme har barna lekt både i sfo og barnehage og skole. 8 timers dag for ungene er ikke dårlig med å være sammen med andre barn etter min mening.

Da er det ikke strengt å få lov til å være sammen med mine egne barn noen få timer i fred og ro og gjøre ting sammen med dem alene før sengetid.

Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)

Det ønsker jeg ikke at mine barn skal si!! Vi er nøye på familietid i en travel hverdag.

[Gjest Griskgrendt strøk]

Leste du innlegget mitt ordentlig? Innen vi voksne er hjemme har barna lekt både i sfo og barnehage og skole. 8 timers dag for ungene er ikke dårlig med å være sammen med andre barn etter min mening.

Da er det ikke strengt å få lov til å være sammen med mine egne barn noen få timer i fred og ro og gjøre ting sammen med dem alene før sengetid.

Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)

Det ønsker jeg ikke at mine barn skal si!! Vi er nøye på familietid i en travel hverdag.

''Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)''

Et slik utsagn tror jeg nok ikke du skal ta så veldig alvorlig, selv om du prøver å forsvare ditt noe strenge "privatlivvalg" med det. Det kan godt mine unger også si, hvis jeg en sjelden gang er bortreist en dag eller to. Og jeg er faktisk hjemme når de kommer fra skolen kl. 14.15 hver dag, og tilbringer mer tid med mine egne (og naboens unger, for den saks skyld) enn de fleste foreldre kan.

Og ikke tror jeg på at den jenta du refererer til er med noen hjem hver dag, med mindre foreldrene har en fast avtale med noen andre foreldre i barnehagen om henting.

Du høres faktisk en smule selvgod ut, men jeg mistenker at dine barn på ett eller annet tidspunkt vil ha andre ønsker enn deg. Og da kan det jo bli spennende å høre hvordan det går.

Enn så lenge: Kos deg med ungene dine.

[Gjest Nickløsheletia]

Leste du innlegget mitt ordentlig? Innen vi voksne er hjemme har barna lekt både i sfo og barnehage og skole. 8 timers dag for ungene er ikke dårlig med å være sammen med andre barn etter min mening.

Da er det ikke strengt å få lov til å være sammen med mine egne barn noen få timer i fred og ro og gjøre ting sammen med dem alene før sengetid.

Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)

Det ønsker jeg ikke at mine barn skal si!! Vi er nøye på familietid i en travel hverdag.

Her er det vanlig at unger er med hverandre hjem etter sfo og blir hentet etter barnetvtid. Da spiser de middag der og ofte gjør de lekser sammen.

[Gjest du er ikke alene]

''Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)''

Et slik utsagn tror jeg nok ikke du skal ta så veldig alvorlig, selv om du prøver å forsvare ditt noe strenge "privatlivvalg" med det. Det kan godt mine unger også si, hvis jeg en sjelden gang er bortreist en dag eller to. Og jeg er faktisk hjemme når de kommer fra skolen kl. 14.15 hver dag, og tilbringer mer tid med mine egne (og naboens unger, for den saks skyld) enn de fleste foreldre kan.

Og ikke tror jeg på at den jenta du refererer til er med noen hjem hver dag, med mindre foreldrene har en fast avtale med noen andre foreldre i barnehagen om henting.

Du høres faktisk en smule selvgod ut, men jeg mistenker at dine barn på ett eller annet tidspunkt vil ha andre ønsker enn deg. Og da kan det jo bli spennende å høre hvordan det går.

Enn så lenge: Kos deg med ungene dine.

Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.

Jeg er ikke selvgod. Jeg tør å ta et standpunkt i hverdagen. Jeg er trøtt etter en arbeidsdag og tar konsekvensen av dette. Min rest av energi etter en lang dag går til mine barn og mann slik at vi kan kose oss sammen. Største barnet mitt er 12 år og har enda ikke protestert mot denne hverdagsordningen.

Har jo skrevet tidligere at dette gjelder ikke helger eller fridager eller ferietid. Da er det fritt frem for alle til alle tider på døgnet.

Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.

[Mrs. Wallace]

Ok, da har vi ikke lik oppfatning om hva som er et godt og kritisk spørsmål;-)

Jeg oppfattet froskens historie som en redegjørelse for noe venner/bekjente av henne har sagt om temaet, slik at hun derved bragte til torvs synsounkter fra flere enn henne selv, uten dermed å hovere på noen som helst måte eller pås¨å at dette var Sannheten.

Sånn oppfattet jeg det også.

[Gjest Griskgrendt strøk]

Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.

Jeg er ikke selvgod. Jeg tør å ta et standpunkt i hverdagen. Jeg er trøtt etter en arbeidsdag og tar konsekvensen av dette. Min rest av energi etter en lang dag går til mine barn og mann slik at vi kan kose oss sammen. Største barnet mitt er 12 år og har enda ikke protestert mot denne hverdagsordningen.

Har jo skrevet tidligere at dette gjelder ikke helger eller fridager eller ferietid. Da er det fritt frem for alle til alle tider på døgnet.

Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.

''Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.''

Du refererte til ett barn, som hver dag ble med andre hjem i det forrige innlegget ditt. Og det tror jeg ikke noe på, med mindre det er en fast avtale som foreligger.

Det du skriver her, er jo selvfølgelig helt normalt for de aller, aller fleste. Å bli med noen hjem fra barnehagen er kjempespennende, og det er utrolig utviklende for både selvfølelse, selvstendighet og sosial kompetanse. At foreldrene ordner dette pr. telefon er vel selvfølgelig?!

''Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.''

Det er jo ikke sikkert folk er så utkjørt, da? Jeg kan ikke huske særlig mange ganger i mitt yrkesaktive liv at jeg har vært helt kake, og jeg har jobbet MYE. Kontoret hele dagen, og hjemmekontor når ungene har vært i seng. Jeg har alltid hatt interessante og morsomme jobber som i stor grad har gitt energi, så kanskje noe ligger i valg av yrke?

Og uansett, det er da ingen motsetning mot å ha kos mot slutten av dagen og besøk på hverdager? Besøket blir da ikke helt til leggetid, og blir de så lenge så er de da med på kveldskosen. Kveldsmat og høytlesing har vi praktisert daglig fra ungene var ganske så små, og det er en kjempefin stund.

[black wealch]

Leste du innlegget mitt ordentlig? Innen vi voksne er hjemme har barna lekt både i sfo og barnehage og skole. 8 timers dag for ungene er ikke dårlig med å være sammen med andre barn etter min mening.

Da er det ikke strengt å få lov til å være sammen med mine egne barn noen få timer i fred og ro og gjøre ting sammen med dem alene før sengetid.

Jeg snakket for ikke lenge siden med ei førskolejente som ville hjem til oss etter barnehagen. Jeg forklarte at vi skulle slappe litt av og kose oss i sammen som familie. Da kikket hun opp på meg med triste øyne og sa: Jeg ser nesten ikke mammaen min jeg...( hun er en av dem som alltid blir med noen hjem etter barnehagen)

Det ønsker jeg ikke at mine barn skal si!! Vi er nøye på familietid i en travel hverdag.

Fint at dere koser dere som familie :-)

Men du har små barn, og det kan nok hende at du vil se at ønskene fra barna endrer seg etterhvert. Det er også naturlig at de ønsker mer tid med venner enn familien, når de vokser seg store. Og da blir det strengt å nekte besøk etter skolen, synes jeg.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.

Jeg er ikke selvgod. Jeg tør å ta et standpunkt i hverdagen. Jeg er trøtt etter en arbeidsdag og tar konsekvensen av dette. Min rest av energi etter en lang dag går til mine barn og mann slik at vi kan kose oss sammen. Største barnet mitt er 12 år og har enda ikke protestert mot denne hverdagsordningen.

Har jo skrevet tidligere at dette gjelder ikke helger eller fridager eller ferietid. Da er det fritt frem for alle til alle tider på døgnet.

Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.

Ditt barn på 12 år, får ikke lov til å ha med noen hjem etter skoletid???

[BMS!]

Hehe, jeg kjenner flere fra både Asker og Bærum og de virker igrunnen ganske normale de fleste av dem

Jeg klarte bare ikke å la det passere :-DDDD

[grot]

Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.

Jeg er ikke selvgod. Jeg tør å ta et standpunkt i hverdagen. Jeg er trøtt etter en arbeidsdag og tar konsekvensen av dette. Min rest av energi etter en lang dag går til mine barn og mann slik at vi kan kose oss sammen. Største barnet mitt er 12 år og har enda ikke protestert mot denne hverdagsordningen.

Har jo skrevet tidligere at dette gjelder ikke helger eller fridager eller ferietid. Da er det fritt frem for alle til alle tider på døgnet.

Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.

Jeg er helt enig i det du sier at langt flere barn kunne trengt noen rolige stunder/ettermiddager. Å være med hjem til hverandre etter barnehage/sfo er heldigvis ikke særlig vanlig her. Det er noe en gjør en skjelden gang. Nå går min største bare i 1.klasse enda, men her hadde det ikke vært aktuelt med besøk hjem rett etter sfo og fram til klokka sju flere dager i uka. Dette hadde gutten min rett og slett ikke hatt godt av, og jeg tror ikke han er alene om det. Å gjøre lekser sammen med venner kan være ok en gang i blant men jeg ville ikke ønsket det som en vane for ungene mine nei. Jeg tror de har godt av ro rundt arbeidet sitt og ta seg den tiden de trenger.

Vi har nabounger som besøker oss mye men disse kommer på døra etter middag og leksetid. De samme reglene gjelder der i huset, så det er helt greitt:-)

Jo mer jeg leser av denne tråden, jo mer takknemlig blir jeg for at flertallet her jeg bor har de samme reglene i forhold til besøk og overnatting som vi har. På skolen hvor jeg jobber har vi også tatt et standpunkt til dette med å ha med besøk hjem etter skoletid. Vi bestemmer selvsagt ikke om barna skal få med besøk hjem. Men vi lar dem ikke låne telefonene for å ringe mamma eller pappa på jobb for å spørre om å få med en venn hjem. Vi mener at foreldre skal slippe å ta slike avgjørelser mens de sitter på jobb. Evt besøk skal avtales før barnet går på skolen om morgenen. Dette er alle foreldrene sjeleglade for. Når elevene blir så store at de har egne mobiltelefoner så må nok foreldrene regne med å bli oppringt med dette spørsmålet langt oftere:-)

[Gjest Griskgrendt strøk]

Jeg er helt enig i det du sier at langt flere barn kunne trengt noen rolige stunder/ettermiddager. Å være med hjem til hverandre etter barnehage/sfo er heldigvis ikke særlig vanlig her. Det er noe en gjør en skjelden gang. Nå går min største bare i 1.klasse enda, men her hadde det ikke vært aktuelt med besøk hjem rett etter sfo og fram til klokka sju flere dager i uka. Dette hadde gutten min rett og slett ikke hatt godt av, og jeg tror ikke han er alene om det. Å gjøre lekser sammen med venner kan være ok en gang i blant men jeg ville ikke ønsket det som en vane for ungene mine nei. Jeg tror de har godt av ro rundt arbeidet sitt og ta seg den tiden de trenger.

Vi har nabounger som besøker oss mye men disse kommer på døra etter middag og leksetid. De samme reglene gjelder der i huset, så det er helt greitt:-)

Jo mer jeg leser av denne tråden, jo mer takknemlig blir jeg for at flertallet her jeg bor har de samme reglene i forhold til besøk og overnatting som vi har. På skolen hvor jeg jobber har vi også tatt et standpunkt til dette med å ha med besøk hjem etter skoletid. Vi bestemmer selvsagt ikke om barna skal få med besøk hjem. Men vi lar dem ikke låne telefonene for å ringe mamma eller pappa på jobb for å spørre om å få med en venn hjem. Vi mener at foreldre skal slippe å ta slike avgjørelser mens de sitter på jobb. Evt besøk skal avtales før barnet går på skolen om morgenen. Dette er alle foreldrene sjeleglade for. Når elevene blir så store at de har egne mobiltelefoner så må nok foreldrene regne med å bli oppringt med dette spørsmålet langt oftere:-)

''Men vi lar dem ikke låne telefonene for å ringe mamma eller pappa på jobb for å spørre om å få med en venn hjem.''

Det synes jeg høres ut som en svært klok regel, og jeg tror faktisk at det i all hovedsak også er slik rundt omkring.

[candyqueen_83]

Jeg holder barna mine vekke fra nabounger til kl 1000 i helgene, men det hender det dukker opp noen små her lenge før den tid. De har aldri vekket oss, så det plager ikke oss

Det er likevel greit med litt regler for barna. Den ene datteren min tenker kun på venner for tiden, og hvis jeg ikke setter grenser for henne ville hun vært ute hele dagen.

Kl 10 i helgene? Det syns jeg var tidlig. Da jeg var liten fikk vi ikke ringe på hos hverandre før rundt halv tolv ) Men vi kunne gå ut om vi så andre ute da. Hehe...

[zellica]

Da jeg vokste opp var det alltid åpent hus hjemme. Husker at jeg var en av de få som hadde hele klassen på klassefest flere ganger. Vi serverte vel ikke så mye, men det var ingen restriksjoner på musikkspilling og bråk. Mange av vennene mine satt og snakket med moren min om sine små og store problemer, noe som provoserte meg grusomt den gangen.:-)

Overnatting var det mye av, men ble vel likt fordelt hos venninden min, slik at det ikke bare var vi som tok oss av den delen av ungdomstida.

Mat ble ikke servert i store mengder slik jeg husker det, men det skyldtes nok at vi hadde dårlig råd. Venninden min hadde derimot foreldre med god råd, så der spiste jeg ofte.

Etter at jeg selv har blitt mor til 4 egne og et fosterbarn, har det stort sett aldri vært bare våre egne barn her. Min eldste datter hadde en bestevenninde som bodde vegg i vegg med oss, og hun vokste nærmest opp hos oss til vi måtte flytte halvannen times kjøring vekk. Synes det er kjempekoselig at hun idag som voksen kaller meg adoptivmor.

Vi har hatt to puljer med barn hvor eldste nå er 20 og den yngste er 11. Da de eldste var mindre var det alltid sleepover med minst en, og stort sett flere jenter oppe på det lille rommet hennes. Det lå madrasser over hele gulvet, men de koste seg storlig. Nå gjentar dette seg, og hos den minste er det en gruppe med 4 jenter som overnatter her. Sist helg hadde de camping i hagen, og det så ut som den hippieleiren, for de skulle jo selvfølgelig ha vært sitt telt. Det var soling på trampolinen og musikk fra cdspiller.

Da vi flyttet hit vi bor nå, merket vi stor forskjell fra der vi bodde før. Her er det ikke vanlig med innebesøk, og iallefall ikke overnatting. Så da vi kom med vår store flokk ble det jo et naturlig samlingssted. Jeg ser nå at vi nok har vært med å myke opp den tankegangen, for de samme foreldrene tillater nå i større grad overnatting og besøk. Allikevel samles de mest her, og det har vel noe med at de her svært svært sjelden får nei.

Når det gjelder mitt og mannens privatliv er det vel ikke eksisterende, men blir jeg sliten evakuerer jeg ned på soverommet, og så kan ungene/ungdommene sitte igjen i stua.