Om naboer og unger

[kaffepiken]

Jeg holder barna mine vekke fra nabounger til kl 1000 i helgene, men det hender det dukker opp noen små her lenge før den tid. De har aldri vekket oss, så det plager ikke oss

Det er likevel greit med litt regler for barna. Den ene datteren min tenker kun på venner for tiden, og hvis jeg ikke setter grenser for henne ville hun vært ute hele dagen.

Vi gjør sånn vi også, men vi er uansett ingen morgenfugler i helgene noen av oss. Så det har aldri vært noe tema egentlig. Jeg setter pris på at naboungene ikke kommer på døra før klokka 11, men jeg sender ingen på dør om de dukker opp før det altså. Det er det som er deilig med å ha litt plass, da kan jeg sitte i ro og mak og drøye frokosten selv om det er unger på besøk.

Jeg var ikke fullt så gjestfri før, da vi bodde i liten leilighet. Det tærer på tålmodigheten med unger på besøk dagen lang når man har liten plass og alle må være på samme sted hele tiden.

[fillolin]

Veldig fint å lese det du skriver, synes jeg. Mine er enda så små, men dette var ord å ta med seg

[AneM1365380603]

Kl 10 i helgene? Det syns jeg var tidlig. Da jeg var liten fikk vi ikke ringe på hos hverandre før rundt halv tolv ) Men vi kunne gå ut om vi så andre ute da. Hehe...

Kl 1000 er ikke tidlig for dem som har småunger Forresten glemte jeg å skrive at søndager er regelen kl 1100. Ofte treffes de ute lenge før den tid. De får gå over til naboen om de ser barna leker ute, men ikke ringe på veldig tidlig.

[AneM1365380603]

Vi gjør sånn vi også, men vi er uansett ingen morgenfugler i helgene noen av oss. Så det har aldri vært noe tema egentlig. Jeg setter pris på at naboungene ikke kommer på døra før klokka 11, men jeg sender ingen på dør om de dukker opp før det altså. Det er det som er deilig med å ha litt plass, da kan jeg sitte i ro og mak og drøye frokosten selv om det er unger på besøk.

Jeg var ikke fullt så gjestfri før, da vi bodde i liten leilighet. Det tærer på tålmodigheten med unger på besøk dagen lang når man har liten plass og alle må være på samme sted hele tiden.

Du er inne på noe der. Da vi bodde i en trang leilighet syntes jeg ikke alltid det var så kjekt når halve nabolaget kom inn. Det ble litt kaos og støy. Nå har vi en stor bolig med masse plass. Som hos deg økte gjestfriheten med plassen

[candyqueen_83]

Kl 1000 er ikke tidlig for dem som har småunger Forresten glemte jeg å skrive at søndager er regelen kl 1100. Ofte treffes de ute lenge før den tid. De får gå over til naboen om de ser barna leker ute, men ikke ringe på veldig tidlig.

For mine foreldre hadde det vært tidlig ) Da regner jeg med den alderen hvor det er naturlig å ha besøk av venner , ikke rundt 2-års alder. Da vi var 4-5-6 år stod vi opp og titta på tegnefilm, helt til foreldrene våre stod opp rundt 10-10.30 tror jeg. Spiste frokost, og så var det tid for å gå ut, eller få besøk etter det.

Sånn vil jeg gjerne ha det selv senere og.

[AneM1365380603]

For mine foreldre hadde det vært tidlig ) Da regner jeg med den alderen hvor det er naturlig å ha besøk av venner , ikke rundt 2-års alder. Da vi var 4-5-6 år stod vi opp og titta på tegnefilm, helt til foreldrene våre stod opp rundt 10-10.30 tror jeg. Spiste frokost, og så var det tid for å gå ut, eller få besøk etter det.

Sånn vil jeg gjerne ha det selv senere og.

Dere var altså snille og kjekke unger, he he. Håper våre etterhvert også kan ta den samme varianten. Det er den minste som insisterer på at en av oss voksne må opp. De andre kan til tider sove ganske lenge, eller de står opp og lager seg mat selv, ser på tv..

[Gjest togli]

Jeg klarte bare ikke å la det passere :-DDDD

;-P

[candyqueen_83]

Dere var altså snille og kjekke unger, he he. Håper våre etterhvert også kan ta den samme varianten. Det er den minste som insisterer på at en av oss voksne må opp. De andre kan til tider sove ganske lenge, eller de står opp og lager seg mat selv, ser på tv..

Vi var kanskje det..Hehe.. Hadde passet meg utmerket å ha detsånn selv )

[Gjest Griskgrendt strøk]

Vi var kanskje det..Hehe.. Hadde passet meg utmerket å ha detsånn selv )

Slik har vi det, og har hatt det slik lenge. Vi voksne sover til ca 10 i helgene, og da koser ungene selv foran TV'n så lenge. Deilig! (De er 7 og 8 nå, men har gjort dette siden de var 2 og 3.)

[Gjest du er ikke alene]

''Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.''

Du refererte til ett barn, som hver dag ble med andre hjem i det forrige innlegget ditt. Og det tror jeg ikke noe på, med mindre det er en fast avtale som foreligger.

Det du skriver her, er jo selvfølgelig helt normalt for de aller, aller fleste. Å bli med noen hjem fra barnehagen er kjempespennende, og det er utrolig utviklende for både selvfølelse, selvstendighet og sosial kompetanse. At foreldrene ordner dette pr. telefon er vel selvfølgelig?!

''Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.''

Det er jo ikke sikkert folk er så utkjørt, da? Jeg kan ikke huske særlig mange ganger i mitt yrkesaktive liv at jeg har vært helt kake, og jeg har jobbet MYE. Kontoret hele dagen, og hjemmekontor når ungene har vært i seng. Jeg har alltid hatt interessante og morsomme jobber som i stor grad har gitt energi, så kanskje noe ligger i valg av yrke?

Og uansett, det er da ingen motsetning mot å ha kos mot slutten av dagen og besøk på hverdager? Besøket blir da ikke helt til leggetid, og blir de så lenge så er de da med på kveldskosen. Kveldsmat og høytlesing har vi praktisert daglig fra ungene var ganske så små, og det er en kjempefin stund.

Det kan godt være at det er avhengig av jobben man har? Jeg arbeider i helsesektor og har tungt fysisk arbeid og blir mentalt trøtt etter en lang arbeidsdag med krevende pasienter.

[Gjest Griskgrendt strøk]

Det kan godt være at det er avhengig av jobben man har? Jeg arbeider i helsesektor og har tungt fysisk arbeid og blir mentalt trøtt etter en lang arbeidsdag med krevende pasienter.

Ja, det tror jeg. Det høres jo ikke helt bra ut å bli så sliten etter en arbeidsdag...

[candyqueen_83]

Slik har vi det, og har hatt det slik lenge. Vi voksne sover til ca 10 i helgene, og da koser ungene selv foran TV'n så lenge. Deilig! (De er 7 og 8 nå, men har gjort dette siden de var 2 og 3.)

Høres deilig ut ) Vet om en som er oppe kl seks, fordi 6-åringen ikke vil se på tv alene. Hadde jeg aldri orka, og ikke gått med på heller.

[Gjest Griskgrendt strøk]

Høres deilig ut ) Vet om en som er oppe kl seks, fordi 6-åringen ikke vil se på tv alene. Hadde jeg aldri orka, og ikke gått med på heller.

Kjenner til slike eksempler, ja, et vennepar har en 3. klassing som ikke vil være oppe alene. Da er det snakk om at foreldrene har soverom ved siden av stua, og kan ha døra oppe. Men nei, han skal ha en av dem ved siden av seg i sofan.

Tyrani, kaller jeg slikt. Puh!

[morsan]

Høres deilig ut ) Vet om en som er oppe kl seks, fordi 6-åringen ikke vil se på tv alene. Hadde jeg aldri orka, og ikke gått med på heller.

''og ikke gått med på heller.''

;-) Tror nok det ikke er helt uvanlig å mene at man ikke ville gått med på ditten eller datten før man får barn, men så ender opp med å gjøre nettopp det når barnet først er der;-)

Når det er sagt har jeg aldri hatt en supertidlig morgenfugl (unntak for første levemåneder).

[candyqueen_83]

''og ikke gått med på heller.''

;-) Tror nok det ikke er helt uvanlig å mene at man ikke ville gått med på ditten eller datten før man får barn, men så ender opp med å gjøre nettopp det når barnet først er der;-)

Når det er sagt har jeg aldri hatt en supertidlig morgenfugl (unntak for første levemåneder).

En 6-åring som ikke kan se på tv alene? Nei, vettu hva. Da får jeg skaffe overnatting til ungen hver helg. Lol!

[Gjest Griskgrendt strøk]

En 6-åring som ikke kan se på tv alene? Nei, vettu hva. Da får jeg skaffe overnatting til ungen hver helg. Lol!

TV på soverommet!

;-)

[Gjest også en mamma]

Sånn kunne jeg aldri tenke meg å ha det! For meg er hjemmet vårt våres, med våres regler.. der lever vi privatlivet vårt. Ellers er vi på jobb, barnehage eller ute blant masse folk. At en gjeng med unger skal lage seg mat sjøl, rote og grise og gjøre som dem vil hos meg er helt uaktuelt!

Gutetn min kan godt ha med venner hjem, men han har et rom å leke på + vi har gjeste/tvrom som kan benyttes. Stua sitter vi voksne i og slapper av etter en lang dag på jobb. Kan også lage middag til en eller to barn hvis de er på besøk når vi skal spise middag, eller lage noe mat til de som er på besøk hvis ungene blir sultne. men ikke hver dag. Ikek vant med det fra egen barnsom heller.. vi spiste midadg hjemme, så gikk vi ut. Hvis jeg skulle spise middag hos en venninne ringte hun moren og spurte først, og det var jo alltid greit. men det er jo greit å vite på forhpnd, så man beregner nok mat da.

jeg skal ikke ha barnehage hjemme hos meg der ungene kan gjøre som dem vil. Jeg tåler ikke rot, og jeg har mer enn nok med å holde reint etter tre stk. vaske klær, lage mat osv osv.

Selfølgelig er det kosleig med venner på besøk, men de får ikke heire fritt. Hvis de er tørste kan selføgelig gutten min hente noe å drikke til dem, men vil ikke at folk som er på besøk skal gå å forsyne seg av alt mulig uten å spørre først. Hvis jeg ikke sier de skal gjøre det da.

Jeg tror vel ingen av oss ønsker å ha "barnehage" hjemme, og jeg tror derfor at dette i stor grad er avhengig av barnas alder. Jeg hadde ikke orket å ha huset fullt av 4-5-åringer, men om 8-åringen har med seg venner hjem annenhver dag, eller når de blir 13-14 år og har venner på besøk støtt og stadig, det er noe annet. De er selvhjulpne.

I min barndom hadde de færreste telefon hjemme... så derfor var det sjelden at noen ringte til andre for å avklare ting rundt middag og sånt. I dag har jo alle ungene egen mobil, og ungene avtaler seg i mellom.

I dag er også barnas hverdag mye mer låst enn da jeg var barn. Skoledagene er lengre, i småskolen går de fleste på SFO, det er fritidsaktiviteter, lekser, og tiden til fritid og være med venner er derfor mindre, mener jeg. Når barna da selv tar initiativ til å ha venner på besøk, så skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg skal si nei.

Jeg skjønner heller ikke behovet for oss voksne å sitte å slappe av hele ettermiddagen og kvelden. Vi er slitne når vi kommer hjem, men når vi har fått i oss litt middag så er vi kommet til hektene igjen, og prøver å få litt mer ut av vår egen fritid enn sofasliting.

[Gjest også en mamma]

Jeg kjenner faktisk dette barnet og foreldrene godt og det er ikke en uvanlig omgang i f.eks barnehagen at unger blir med hjem til hverandre flere ganger i uka, foreldrene blir jo bare ringt til av andre foreldre slik at det ordnes pr. tlf. Så denne historien er sann og synd er det!! Flere som sikkert har det på samme måten. Selvom du ikke kjenner noen i din omgangskrets.

Jeg er ikke selvgod. Jeg tør å ta et standpunkt i hverdagen. Jeg er trøtt etter en arbeidsdag og tar konsekvensen av dette. Min rest av energi etter en lang dag går til mine barn og mann slik at vi kan kose oss sammen. Største barnet mitt er 12 år og har enda ikke protestert mot denne hverdagsordningen.

Har jo skrevet tidligere at dette gjelder ikke helger eller fridager eller ferietid. Da er det fritt frem for alle til alle tider på døgnet.

Synes det er rart her på tråden at ikke flere tilstår at de er trøtte og har trøtte barn som sikkert ville hatt godt av litt ro og kos på slutten av dagen.

Forskjellen er at du beskriver at dere er SÅ trøtte alle sammen at det eneste dere orker er å sitte i sofaen og "kose dere" hele ettermiddagen. Hvor "koselig" er det egentlig? Og for hvem? For deg, kanskje, som har kontroll på familien, men er det like koselig for barna? For barna som må si nei til å besøke vennene sine, eller ha besøk av vennene sine, for "mamme er så sliten"?

Det virker på meg som om du prøver intenst å være hovedpersonen i din familie. Men du kommer ikke til å fortsette å være det. Barna dine har behov for å ha venner, og de vil ha behov for å løsrive seg og stå på egne ben også.