Finne ut hvem jeg er og hva jeg vil

[Gjest Ellipse]

Hvem er jeg? Hva skal jeg bruke framtide til? Noen metode for å finne det ut???

Tenker og tenker, men blir bare mer og mer forvirra,jo. Spørsmål jeg grubler på nå, er hvorvidt jeg er religiøs eller ikke, om jeg kanskje er homofil, om jeg bryr meg om andre mnskr overhodet eller bare spiller snill for å oppnå fordeler for meg selv, om jeg har valgt helt feil yrkesretning, om jeg vil bli frisk eller ikke...+ 1000 andre ting.

Veksler også mellom å føle meg som en femåring og en 90 åring!

My head´s a huge mess...:-/

Dere andre her, vet dere "hvem dere er"? I tilfelle ja, hvor gammel ca. var du da du fant det ut?

[Gjest trygg på hvem jeg er]

i tenåra,etter fjortis stadiet har jeg funnet mye ut om meg selv.mye terapi den perioden også,forøvrig.vet mye om hva jeg står for ift moral,religion,etikk,seksualitet etc...ble så mye mobba da at jeg hadde lite å tape på å være meg selv uansett:/

trives med å være voksen,og ha styring over eget liv:) aldri hatt det bedre enn som voksen!!!

[jubalong70]

Ofte når jeg sliter med å vite noe, så hjelper det å skrive tankene mine ned på papir. Samtidig kan det være lurt å sette av litt tid til å kjenne etter hva magefølelsen sier. "Ikle" deg den ene rollen du lurer på. F.eks. lurer du på om er homofil. Da later du som om du faktisk er homofil - med alt det innebærer. La følelsen virkelig omslutte deg og kjenn etter hvordan du føler deg. Hvis det føles riktig - så er du antagelig homofil. Hvis "homofil-kappen" ikke føles riktig - så er du antageligvis ikke homofil.

Det viktige er å faktisk lytte til det kroppen og hodet forteller deg.

Og når det gjelder det å vite hvem er jeg og hva jeg vil så er vel det en prosess som aldri blir ferdig. Samtidig som jeg vil si at jeg når jeg ble rundt 30 følte at jeg landet litt i forhold til å vite hvem jeg var.

Hva jeg vil - det har jo endret seg med årene. Jeg var ferdig utdannet som 29-åring og hadde et yrket jeg trivdes i. Likevel har jeg valgt å begynne på et nytt høyskolestudium nå, og blir det som jeg vil så har jeg enda 4 års skole og 1 års pliktjobbing foran meg før jeg er ferdig. (Og jeg er 38 år nå...)

Ikke tro at du kommer til å være "ferdig" utviklet noen gang

[Gjest Ellipse]

Ofte når jeg sliter med å vite noe, så hjelper det å skrive tankene mine ned på papir. Samtidig kan det være lurt å sette av litt tid til å kjenne etter hva magefølelsen sier. "Ikle" deg den ene rollen du lurer på. F.eks. lurer du på om er homofil. Da later du som om du faktisk er homofil - med alt det innebærer. La følelsen virkelig omslutte deg og kjenn etter hvordan du føler deg. Hvis det føles riktig - så er du antagelig homofil. Hvis "homofil-kappen" ikke føles riktig - så er du antageligvis ikke homofil.

Det viktige er å faktisk lytte til det kroppen og hodet forteller deg.

Og når det gjelder det å vite hvem er jeg og hva jeg vil så er vel det en prosess som aldri blir ferdig. Samtidig som jeg vil si at jeg når jeg ble rundt 30 følte at jeg landet litt i forhold til å vite hvem jeg var.

Hva jeg vil - det har jo endret seg med årene. Jeg var ferdig utdannet som 29-åring og hadde et yrket jeg trivdes i. Likevel har jeg valgt å begynne på et nytt høyskolestudium nå, og blir det som jeg vil så har jeg enda 4 års skole og 1 års pliktjobbing foran meg før jeg er ferdig. (Og jeg er 38 år nå...)

Ikke tro at du kommer til å være "ferdig" utviklet noen gang

Tusen takk for klokt svar med gode råd:)

Å skrive ned hva jeg tenker kan nok være lurt,ja. Den metoden har jeg benyttet meg av før, men har liksom glemt det helt bort. Bra du minnet meg på det igjen:)

Stusset litt over dette:

''"Ikle" deg den ene rollen du lurer på. F.eks. lurer du på om er homofil. Da later du som om du faktisk er homofil - med alt det innebærer.''

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener. For hvis jeg er homo, så er det jo bare noe jeg ER, og ikke en rolle jeg kan kle av meg eller på meg, hvis du skjønner.. Å prøve å date en jente eller oppsøke homofile miljøer, tør jeg ikke å gjøre.

Har aldri vært forelsket i en jente, da, må jeg si. (men vet ikke om jeg noen gang har vært ordentlig forelsket i NOEN) Og det virker litt "feil" når jeg prøver å forestiller meg det. Men jeg lurer på om det skyldes oppdragelsen, dvs. at jeg er innprentet med at homofili er "synd" og naturstridig. Kanskje jeg fortrenger følelser for det samme kjønn fordi det å være homofil ikke er noe jeg ønsker å være? Hmm, henger du med fortsatt?

Ang. religion, er det noe av de samme spørsmålene som dukker opp: skyldtes troen min hjernevasking fra ung alder, eller var den ekte? Kan av og til fortsatt føle at det finnes en Gud, og tar meg i å be...av gammel vane. Men definerer meg ikke som kristen nå lenger. Kan også bli interessert i å utforske andre religioner/livssyn. Buddhismen fascinerer meg, og...ja, nei, nå skal jeg slutte å ro meg langt utpå viddene her!

Grubler jeg altfor mye tror du? bør jeg prøve å la vær, og satse på at svarene kommer rekende på ei fjøl etter hvert?

Lykke til med videre med utdannelsen din! 4-5 år kan høres lenge ut, men er over før du aner..

[Gjest Ellipse]

i tenåra,etter fjortis stadiet har jeg funnet mye ut om meg selv.mye terapi den perioden også,forøvrig.vet mye om hva jeg står for ift moral,religion,etikk,seksualitet etc...ble så mye mobba da at jeg hadde lite å tape på å være meg selv uansett:/

trives med å være voksen,og ha styring over eget liv:) aldri hatt det bedre enn som voksen!!!

Hei, takk for svaret ditt!

Jeg forstår deg ganske godt, jeg trives også veldig godt med å ha tilbakelagt skolestadiet i hvert fall. Huff, spesielt ungdomsskoletiden, og heller ikke videregående, var ingen god periode for meg. Liker å være voksen, og kunne bestemme over meg selv. Samtidig er det visse aspekter ved barndommen jeg savner...og ville gjerne skrudd tiden tilbake og endret på en del ting. Men det går jo sjelden å få både i pose og sekk, så

Så flott at du har "landet i deg selv" på tross av mye mobbing i barndommen. Du er tydeligvis en sterk person:)

Får jeg spørre om en ting til? Lette du helst innover i deg selv for å finne ditt ståsted i forhold til moral, etikk, seksualitet etc, eller vendte du deg utover, og fant svarene i litteratur, samtaler/diskusjon med andre osv.? Grublet/grubler du mye?

Tror kanskje jeg grubler altfor mye...

[frosken]

Hei, takk for svaret ditt!

Jeg forstår deg ganske godt, jeg trives også veldig godt med å ha tilbakelagt skolestadiet i hvert fall. Huff, spesielt ungdomsskoletiden, og heller ikke videregående, var ingen god periode for meg. Liker å være voksen, og kunne bestemme over meg selv. Samtidig er det visse aspekter ved barndommen jeg savner...og ville gjerne skrudd tiden tilbake og endret på en del ting. Men det går jo sjelden å få både i pose og sekk, så

Så flott at du har "landet i deg selv" på tross av mye mobbing i barndommen. Du er tydeligvis en sterk person:)

Får jeg spørre om en ting til? Lette du helst innover i deg selv for å finne ditt ståsted i forhold til moral, etikk, seksualitet etc, eller vendte du deg utover, og fant svarene i litteratur, samtaler/diskusjon med andre osv.? Grublet/grubler du mye?

Tror kanskje jeg grubler altfor mye...

Når jeg leser om grublingen din, så får jeg litt inntrykk av at du "først vil vite alt" og så skal du ut i verden og begynne å leve. Tror du må tørre å være en del av samfunnet, engasjere deg i ting som skjer rundt deg, og så vil du gradvis erkjenne hvem du selv er og hva du står for.

[jubalong70]

Tusen takk for klokt svar med gode råd:)

Å skrive ned hva jeg tenker kan nok være lurt,ja. Den metoden har jeg benyttet meg av før, men har liksom glemt det helt bort. Bra du minnet meg på det igjen:)

Stusset litt over dette:

''"Ikle" deg den ene rollen du lurer på. F.eks. lurer du på om er homofil. Da later du som om du faktisk er homofil - med alt det innebærer.''

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener. For hvis jeg er homo, så er det jo bare noe jeg ER, og ikke en rolle jeg kan kle av meg eller på meg, hvis du skjønner.. Å prøve å date en jente eller oppsøke homofile miljøer, tør jeg ikke å gjøre.

Har aldri vært forelsket i en jente, da, må jeg si. (men vet ikke om jeg noen gang har vært ordentlig forelsket i NOEN) Og det virker litt "feil" når jeg prøver å forestiller meg det. Men jeg lurer på om det skyldes oppdragelsen, dvs. at jeg er innprentet med at homofili er "synd" og naturstridig. Kanskje jeg fortrenger følelser for det samme kjønn fordi det å være homofil ikke er noe jeg ønsker å være? Hmm, henger du med fortsatt?

Ang. religion, er det noe av de samme spørsmålene som dukker opp: skyldtes troen min hjernevasking fra ung alder, eller var den ekte? Kan av og til fortsatt føle at det finnes en Gud, og tar meg i å be...av gammel vane. Men definerer meg ikke som kristen nå lenger. Kan også bli interessert i å utforske andre religioner/livssyn. Buddhismen fascinerer meg, og...ja, nei, nå skal jeg slutte å ro meg langt utpå viddene her!

Grubler jeg altfor mye tror du? bør jeg prøve å la vær, og satse på at svarene kommer rekende på ei fjøl etter hvert?

Lykke til med videre med utdannelsen din! 4-5 år kan høres lenge ut, men er over før du aner..

Jeg trenger også å bli minnet om ting jeg vet fra tid til annen

Det jeg mener med å "ta på en kappe" er å late som om du er det ene - f.eks. homofil - i tankene dine. Se for deg hvordan det vil være å være forelsket i ei jente, hva du da ville ønske å gjøre sammen med henne, hvordan det vil være å kysse osv.

Så skifter du "kappe" og gjør det samme med det å være forelsket og sammen med en gutt. Hva gir deg den beste følelsen?

Prøv å se bort fra hva alle andre måtte mene. Dette gjør du bare i tankene dine - det er ingen der for å sensurere.

Når deg gjelder søken etter religion så tror jeg det lureste er å "shoppe" litt rundt omkring. Les om forskjellige religioner og trosretninger (eller ikke-trosretninger). Hva er det som tiltaler deg mest?

Kanskje finner du ut at faktisk tror på en Gud, så er det greit. Kanskje finner du ut at du ikke tror på noen Gud - så er også det greit

Mange svar får man ikke umiddelbart. Man må bli kjent med seg selv - og det tar tid. Kanskje man også må prøve ut ting i virkeligheten for å virkelig kjenne om det er det som er det rette. Og det er greit det også.

Lykke til videre på ferden

[Gjest trygg på hvem jeg er]

Hei, takk for svaret ditt!

Jeg forstår deg ganske godt, jeg trives også veldig godt med å ha tilbakelagt skolestadiet i hvert fall. Huff, spesielt ungdomsskoletiden, og heller ikke videregående, var ingen god periode for meg. Liker å være voksen, og kunne bestemme over meg selv. Samtidig er det visse aspekter ved barndommen jeg savner...og ville gjerne skrudd tiden tilbake og endret på en del ting. Men det går jo sjelden å få både i pose og sekk, så

Så flott at du har "landet i deg selv" på tross av mye mobbing i barndommen. Du er tydeligvis en sterk person:)

Får jeg spørre om en ting til? Lette du helst innover i deg selv for å finne ditt ståsted i forhold til moral, etikk, seksualitet etc, eller vendte du deg utover, og fant svarene i litteratur, samtaler/diskusjon med andre osv.? Grublet/grubler du mye?

Tror kanskje jeg grubler altfor mye...

hos meg startet det veldig tidlig å føle på hva JEG stod for,ofte i motsetning til andre...det startet vel innenifra,først som voksen har jeg møtt en del med felles interesser, ståsted, erfaringer etc Jeg liker ikke late som jeg er noe anna enn det jeg er,så som sagt,etter mobbingen hadde jeg ikke noe å tape på å stå frem som meg selv.

Har ikke grublet meg frem til hvem jeg er,det har bare føltes rett fra jeg var barn. Skjer jeg og grubler,men det er ift andre temaer... Som deg kjenner jeg nok på ting jeg angrer,skulle gjort annerledes etc,men det er da mest ift tapte venner og muligheter,enn ift personlig utvikling

[Gjest Ellipse]

Jeg trenger også å bli minnet om ting jeg vet fra tid til annen

Det jeg mener med å "ta på en kappe" er å late som om du er det ene - f.eks. homofil - i tankene dine. Se for deg hvordan det vil være å være forelsket i ei jente, hva du da ville ønske å gjøre sammen med henne, hvordan det vil være å kysse osv.

Så skifter du "kappe" og gjør det samme med det å være forelsket og sammen med en gutt. Hva gir deg den beste følelsen?

Prøv å se bort fra hva alle andre måtte mene. Dette gjør du bare i tankene dine - det er ingen der for å sensurere.

Når deg gjelder søken etter religion så tror jeg det lureste er å "shoppe" litt rundt omkring. Les om forskjellige religioner og trosretninger (eller ikke-trosretninger). Hva er det som tiltaler deg mest?

Kanskje finner du ut at faktisk tror på en Gud, så er det greit. Kanskje finner du ut at du ikke tror på noen Gud - så er også det greit

Mange svar får man ikke umiddelbart. Man må bli kjent med seg selv - og det tar tid. Kanskje man også må prøve ut ting i virkeligheten for å virkelig kjenne om det er det som er det rette. Og det er greit det også.

Lykke til videre på ferden

Skal prøve ut dette.

Takk igjen:)

[Gjest Ellipse]

Når jeg leser om grublingen din, så får jeg litt inntrykk av at du "først vil vite alt" og så skal du ut i verden og begynne å leve. Tror du må tørre å være en del av samfunnet, engasjere deg i ting som skjer rundt deg, og så vil du gradvis erkjenne hvem du selv er og hva du står for.

Interessant teori du kommer med der;) Det er ikke noe jeg har gått bevisst inn for isåfall, men kan hende du har litt rett...vet ikke..Fikk noe å tenke på nå i hvert fall.

[Gjest Ellipse]

Hvorfor i all verden har jeg postet dette her på småbarns-forum egentlig?! Var ikke helt meningen det, da, hehe. Svar fikk jeg visst likevel:)

[frosken]

Interessant teori du kommer med der;) Det er ikke noe jeg har gått bevisst inn for isåfall, men kan hende du har litt rett...vet ikke..Fikk noe å tenke på nå i hvert fall.

Jeg mener at man kan bli kjent med seg selv gjennom å se på hvilke handlinger som kjennes riktig i konkrete situasjoner. Er det noe du er engasjert i, noe du brenner for?

[Gjest Ellipse]

Jeg mener at man kan bli kjent med seg selv gjennom å se på hvilke handlinger som kjennes riktig i konkrete situasjoner. Er det noe du er engasjert i, noe du brenner for?

Nei, jeg kan ikke komme på noe jeg er engasjert i/brenner for..

(utenom det som jeg jobber med, kanskje)