Å kalle dattera opp etter moren

[filiokus81]

Tja, jeg vet om en familie som har gjort det. Jeg skal anonymisere eksempelet:

Mor og far heter Maria og Trond Egil, barna heter Marianne og Egil.

Foreldrene er de mest selvopptatte individene jeg vet om, og oppkallingen er i så måte bare glasuren på en allerede diger kake. Men jeg får litt avsmak jeg altså.

[morsan]

Tja, jeg vet om en familie som har gjort det. Jeg skal anonymisere eksempelet:

Mor og far heter Maria og Trond Egil, barna heter Marianne og Egil.

Foreldrene er de mest selvopptatte individene jeg vet om, og oppkallingen er i så måte bare glasuren på en allerede diger kake. Men jeg får litt avsmak jeg altså.

Men kanskje du bedømmer selve oppkallingen av barna litt vel strengt her, i og med at du forøvrig synes disse foreldrene er veldig selvopptatte?

Det er jo ikke helt uvanlig å ha barn med en viss navnelikhet med foreldrene (gjelder ikke min familie, unntatt første bokstav, så dette gjelder ikke meg), men synes du at man generelt sett kan si at det er selvopptatthet å ha en viss navnelikhet?

[Gjest minnah]

http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_P._Heyerdahl

Han er er forresten nummer tre på rad med sitt navn, men kalles her bare for d.y., ikke "den tredje". Men dog - tre på rad.... Say no more! ;-)

Det er tre i rekken av Thor Heyerdahl også :-)

[morsan]

Det er tre i rekken av Thor Heyerdahl også :-)

Er han meste kjente nummer 1 eller 2? Og vet du hva de kaller nr 3? "den yngre" eller annet?

[filiokus81]

Men kanskje du bedømmer selve oppkallingen av barna litt vel strengt her, i og med at du forøvrig synes disse foreldrene er veldig selvopptatte?

Det er jo ikke helt uvanlig å ha barn med en viss navnelikhet med foreldrene (gjelder ikke min familie, unntatt første bokstav, så dette gjelder ikke meg), men synes du at man generelt sett kan si at det er selvopptatthet å ha en viss navnelikhet?

Njæ, hvis du skal pirke så syns jeg vel kanskje ikke det

Jeg tror jeg tenker at å kalle opp barn etter seg selv er ok hvis det handler om å videreføre et familienavn, mens oppkalling som i eksempelet mitt i forrige innlegg i beste fall er litt spesielt. Men stemple det som kategorisk selvopptatt skal jeg ikke gjøre.

[Gjest minnah]

Er han meste kjente nummer 1 eller 2? Og vet du hva de kaller nr 3? "den yngre" eller annet?

Den mest kjente er den eldste, men gud veit om han også er oppkalt :-)

Han i midten er jr, står også registrert med det på f.eks gule sider, mens på den yngste har jeg bare hørt Thor Heyerdahl.

[morsan]

Njæ, hvis du skal pirke så syns jeg vel kanskje ikke det

Jeg tror jeg tenker at å kalle opp barn etter seg selv er ok hvis det handler om å videreføre et familienavn, mens oppkalling som i eksempelet mitt i forrige innlegg i beste fall er litt spesielt. Men stemple det som kategorisk selvopptatt skal jeg ikke gjøre.

Jeg bare tenker på en familie jeg kjenner der faren heter f eks Hans Petter, men kalles bare Hans, og så heter sønnen Petter. Jeg har aldri sett på dette som selvopptatthet for dem det gjelder.

Begge foreldrene er opptatt av oppkalling, og de andre barna er oppkalt etter oldeforeldre osv.

Et annet eksempel er jo kronprinsen og sønnen Sverre Magnus.

[morsan]

Den mest kjente er den eldste, men gud veit om han også er oppkalt :-)

Han i midten er jr, står også registrert med det på f.eks gule sider, mens på den yngste har jeg bare hørt Thor Heyerdahl.

Ok.

Det borger for litt forvirring med slike gjentagelsesnavn;-)

[Gjest minnah]

Ok.

Det borger for litt forvirring med slike gjentagelsesnavn;-)

Det kan man trygt si :-) Men så er det gjerne slik at hver generasjon kjenner hver sin Thor, så da blir det ikke så altfor vanskelig lell.

[filiokus81]

Jeg bare tenker på en familie jeg kjenner der faren heter f eks Hans Petter, men kalles bare Hans, og så heter sønnen Petter. Jeg har aldri sett på dette som selvopptatthet for dem det gjelder.

Begge foreldrene er opptatt av oppkalling, og de andre barna er oppkalt etter oldeforeldre osv.

Et annet eksempel er jo kronprinsen og sønnen Sverre Magnus.

Opplever det litt annerledes når begge barna i en familie kalles opp etter hhv mor og far. Eksemplene du nevner fremstår mer tilfeldige (og vanlige) enn når det gjelder begge (alle) barn, og oppkallingen kun er etter mor og far og ikke tidligere slektsledd (som jo er mye mer vanlig).

[morsan]

Det kan man trygt si :-) Men så er det gjerne slik at hver generasjon kjenner hver sin Thor, så da blir det ikke så altfor vanskelig lell.

Ja, det er sant.

[kaffepiken]

Jeg kjenner ei som har gitt datteren sitt andre fornavn, Hun har aldri brukt det fornavnet selv, det har bare vært der på papiret. Det syns jeg ikke var sært i det hele tatt.

Men det å kalle datteren - eller sønnen - for samme navn som seg selv syns jeg er litt rart. Kjenner noen som har gjort det også da, helt greit for meg, men jeg ville ikke gjort det. :-)

[puppola]

Jeg synes alle sånne "oppkallinger" er helt vanvittig, Hvorfor kalle noen opp etter noen andre? For å vise vedkommende at han/hun har et fint navn? For å få større arv? For å ikke fornærme noen? For at man ikke har fantasi til å finne på et eget navn? Jeg lurer virkelig for jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor skal barnet hete det samme til fornavn som faren eller moren eller besteforeldre? Hver bør ha sitt egennavn synes jeg!

[fresja]

Jeg syns det er greitt å kalle opp, men helst ikke barnas foreldre. Da blir det navneforveksling. Eller barne blir kalt vesla e.l. Kall gjerne opp oldeforeldre! Mange av oldeforeldrenavna er jo motenavn igjen nå.

I gamle dager ble jo omtrent alle oppkalt etter noen. Sønn, far, b estgefar og 5 fetre kunne hete Lars, og alle eller de flestre haddde samme etternavn. Da ble det mange tilnavn.

Jeg vet om to søstre som hette Kari (begge bestemødrene hette Kari og skulle kalles opp). Den ene ble kalt Kaia hele livet.

[flowy]

Jeg synes det kan være fint med navn som ligner. F.eks mor som heter Linn og datter som heter Linnea.

[bustebeisa]

Jeg synes det er upraktisk, uansett kjønn.

En av årsakene er at junior lett kan bli "lille-xxx" i familien. Det er ikke nødvendigvis så morsomt. Mannen min har en slektning som heter det samme som sin far, og han gikk under navnet "lille-Knut" i 40 år. Sånt er ikke morsomt når man er liten og gjerne vil være stor, og det kan virke komisk når man ikke er liten lenger. Denne lille-Knut var en stor mann, og var ganske lei av morsomheter om navnet familien brukte på ham.

Jeg er oppkalt etter begge bestemødrene mine.

Og selv nå, i en alder av 36, koser jeg meg når de bruker "lille Kari" eller "vesle Kari" om meg. :-)

[Gjest anonymisert]

Hva med Anne XXX og XXX Erik som fikk døtrene Janne og Erika...?

Eller mor Linn og datter Malin...?

Synes det blir litt snålt jeg da...