Venninne som serveringshjelp i selskap

[Gjest thihi]

Nei det synes ikke jeg er vanlig. jeg ville heller aldri bedt mine venner om noes sånt. Hva slags selskap er det og hvorfor er du ikke bedt i selve selskapet?

''å være serveringshjelp i konfirmasjon?''

Lest du hele innlegget? ;P Sjeldent perifere venniner til mødrene av konfirmanten blir invitert. De ber man heller om hjelp til serveringen

[Mary Poppins]

''å være serveringshjelp i konfirmasjon?''

Lest du hele innlegget? ;P Sjeldent perifere venniner til mødrene av konfirmanten blir invitert. De ber man heller om hjelp til serveringen

Nei det gjorde jeg tydeligvis ikke

[trollemor;o)]

''Hvilket samfunn er det vi egentlig vil ha? Skal vi bare fokusere på oss selv og det som dreier seg om oss?''

Jeg er helt enig i at det er en god tanke å stille opp og hjelpe hverandre, og mitt syn i saken er nok farget av hvem det er som spør og hva hun har gjort og ikke gjort før.

Men er det bare tid man skal dele med alle andre, da? Hva med penger? Du skriver jo lenger opp her at du har mer tid enn penger, så hva hvis en venninne kom og ba deg gi av det som er ditt knapphetsgode, ved at hun spurte om dere kunne være med å spleise på bryllupsfesten hennes?

Et absurd eksempel, ja, men bare for å illustrere mitt poeng.

Jeg har jo absolutt slik at jeg greier meg med penger også, men skjønner hva du mener.

Spør noen meg om noe jeg ikke kan hjelpe med, ja så sier jeg nei.

[Gjest Elextra]

''Hvilket samfunn er det vi egentlig vil ha? Skal vi bare fokusere på oss selv og det som dreier seg om oss?''

Jeg er helt enig i at det er en god tanke å stille opp og hjelpe hverandre, og mitt syn i saken er nok farget av hvem det er som spør og hva hun har gjort og ikke gjort før.

Men er det bare tid man skal dele med alle andre, da? Hva med penger? Du skriver jo lenger opp her at du har mer tid enn penger, så hva hvis en venninne kom og ba deg gi av det som er ditt knapphetsgode, ved at hun spurte om dere kunne være med å spleise på bryllupsfesten hennes?

Et absurd eksempel, ja, men bare for å illustrere mitt poeng.

''Men er det bare tid man skal dele med alle andre, da? Hva med penger? Du skriver jo lenger opp her at du har mer tid enn penger, så hva hvis en venninne kom og ba deg gi av det som er ditt knapphetsgode, ved at hun spurte om dere kunne være med å spleise på bryllupsfesten hennes? ''

Interessant problemstilling

[Gjest arbeid]

Jeg ville ha sagt nei takk jeg har dessverre ikke anledning, - og så ville jeg foreslått at hun hengte en lapp på butikken om noen kunne ta på seg noen timers jobb som serveringshjelp mot betaling. Da skjønner hun kanskje hintet, at dette er jobb, og at det er vanlig ( i alle fall der endel kommer fra) å leie hjelp til slikt.

[Speak]

Ja, dette tror jeg er veldig vanlig. Og så blir det gjentjeneste neste gang når du trenger det.

Jeg gjorde det til ei venninne, og ho stilte opp og serverte for min stesønn. Ho spurte igjen i år, men denne gangen var jeg bortreist. Ellers hadde jeg stilt opp igjen i år.

[kosen]

Det er vanlig å spørre nabo kjerringer, men ikke venniner som bor 4 mil unna. Jeg hadde sagt at det ikke passet.

[Gjest å kunne si nei]

''Det må jo være lov å spørre, men selvfølgelig godta hvis man får et nei...''

Jeg synes det er veldig vanskelig å si nei når man først har blitt spurt.

Men hun burde jo godta et nei likevel. Jeg har aldri spurt henne om hjelp til noe, ikke engang å bake en kake til et selskap. Hun har kommet til dekket bord i alle selskaper/treff hos meg/oss og har aldri løftet en finger utover kanskje å sjenke i sitt eget glass eller egen kaffekopp.

''Jeg synes det er veldig vanskelig å si nei når man først har blitt spurt.''

Da har du et problem.

Selv synes jeg det er vansklig å omgås folk som ikke kan si nei til ting de ikke har lyst til. Det får meg til å bli redd for å spørre og å foreslå ting. Jeg synes det er veldig mye enklere med folk som bare svarer det de vil, for da trenger jeg ikke være redd for å spørre. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare å spørre om hjelp til ting, men alt mulig. (Og du kan godt svar tilbake at da har jeg et problem, og det er jo grit, men da får jeg innrette meg og skaffe meg bare venner og bekjente som jeg vet er i stand til å si nei. Så det er egentlig ikke noe problem)

[Gjest norsk er vanskelig?]

Det er vanlig å spørre nabo kjerringer, men ikke venniner som bor 4 mil unna. Jeg hadde sagt at det ikke passet.

nabo kjerringer?

Nabokjerringer.

[l@bamba]

Noen steder er det vanlig, kanskje spesielt på bygdene.

Da jeg og min mann giftet oss som ganske unge så hadde vi ikke råd til et dyrt bryllupp men vi fikk et kjempefint bryllup p.g.a hjelp fra litt periefere og naboer. Det virket som alle gjorde det med den største glede.

vanlig her også, selv om man ikke har anledning til å få "gjentjeneste". Jeg har servert i konfirmasjoner til mine ikke så nære venner, uten å forvente/forlange betaling. De er da vennene mine, og jeg gjør gjerne dette for dem om jeg har anledning.

[l@bamba]

Jeg tenker sånn at ei god venninne som jeg kjenner godt er lettere å be fordi hun lettere vil forstå hva som trengs i et selskap,f.eks å ta vare på maten osv. Har brukt både ungdommer og venninner, men er mest fornøyd med venninner fordi vi kjenner hverandre godt,og de "ordner opp" sånn jeg forventer. Dette er venninner som har "godt ord på seg" i venneflokken.

-f.eks vet jeg om de som har leid inn folk de ikke kjenner,som plutselig har blandet seg i samtaler osv...-enkelte har ikke peiling på å ta vare på maten,og dermed har mye havnet i søpla fordi det ikke ble tildekket/nedkjølt osv.

Greit å spørre venninner som man kan instruere og forvente noe av. Jeg føler det som en ære om venner spør meg, da vet jeg at de vil like å ha meg tilstede på en stor dag for familien.

Ikke alle passer til slikt heller. Men jeg sier som mange andre her,at hvis du ikke har den gode følelsen for dette,må du si nei. Det er bedre enn å være der når du egentlig ikke ønsker det.

jeg forventer heller ikke betaling, da blir jeg som regel positivt overrasket om jeg får ei flaske vin elelr en blomster, en gang fikk jeg noe i lappeteknikk fra konfirmantens mor (veldig fint). -og jeg blir ikke skuffet om jeg da ikke får noe. Det kan også være et plutselig innfall av noen timers barnevakt eller rett og slett at de kommer innom og ER venner.

En gang fikk jeg gjenteneste i form av nybakte vårruller til barnedåpen til en av mine, -noe jeg slett ikke hadde forventet. Jeg er glad for at vi har det sånn her.