Når leggetiden strekker ut...

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Mine to gutter på 4 og 6 år er verdens beste:) - må bare ha sagt det!

Min utfordring er at mannen min reiser mye, og jeg blir fort sliten og stressa. F.eks. har jeg og guttene mine fast leggestund, der vi leser og koser oss. Yngstemann får lov til å ligge hos oss hver natt for tiden - det går som oftest helt fint. Men så vil jeg ikke forskjellsbehandle, og lar eldstemann også sove der av og til. Så øser de hverandre litt opp, jeg løper opp og ned trappene, osv... Så ender det med at jeg blir sint (mest på mannen min som aldri er hjemme...), og lei meg, og kjenner jeg blir superstressa (klokka kan bli opptil halv ti på kvelden før de sovner), stressa fordi kvelden trekker ut, de blir trøtte dagen etterpå, jeg blir sliten og får ikke ryddet osv. Kjenner tårene presser på nå når jeg skriver, er sliten og kanskje litt premenstruell, vet ikke helt...

Gode råd noen?

[Gjest mallet]

Jeg tror den beste løsningen er å innføre strammere rutiner rundt leggetid. Hvordan rutinene skal være finner dere best ut av selv, men hvis det bare blir tull rundt leggetid er det kanskje best at barna lærer seg å sove i hver sin seng, på hvert sitt rom (om de har det). Jeg kjenner meg igjen, jeg blir også sliten og oppgitt når jeg er alene med ungene og "aldri" får fred. De få timene alene om kvelden er gull verdt for å hente seg inn. For ikke å snakke om at ungene også trenger søvnen. Det er lett å tenke at man ikke vil være streng, men jeg tror man gjør ungene en bjørnetjeneste hvis man ikke setter klare grenser rundt sovetider slik at de får den søvnen de trenger.

På sikt bør kanskje du og mannen sette dere ned og diskutere om det er nødvendig at han reiser så mye, eller om det finnes andre løsninger som kan gi deg litt fri hvis han ikke kan trappe ned på reisingen. En fast barnevakt en gang i uken for eksempel.

[Bookworm]

Du kan rett og slett ikke la det skli ut - hvis de girer hverandre opp, kan de ikke ligge sammen og ingen av dem kan sove sammen med noen andre - alle mann i hver sin seng. Hvis det begynner å skli ut litt, sklir det mer og mer, og du har en ond sirkel.

[frosken]

Kunne det være en ide å ha som utgangspunkt at begge guttene skal sovne i egen seng, og så får de heller komme inn i foreldresengen hvis de våkner i løpet av natten?

De fleste unger liker å tøye grenser, og når du er sliten så er det lett å bli overstrukket :-)

[Gjest togli]

Mine to yngste pleier å ha lyst til å legge seg i samme seng, og at vi bærer den ene tilbake i egen seng når vi legger oss. De vet at de får lov til dette hvis de er greie og legger seg når de skal, samt ligger rolig i sengene for å _sove_. I motsatt fall får de ikke sove sammen og må legge seg i sine egne senger. De har prøvd seg et par ganger, men skjønte fort at det ikke lønte seg

Jeg synes du skal gjøre en avtale med sønnene dine om at de ikke lenger kan få lov å ligge i dobbelsenga fordi de tøyser så mye rundt leggetid - MEN at du gir dem en siste sjanse til å vise at de klarer å oppføre seg og legge seg når de skal. Klarer de dette, så får de lov hver kveld helt fram til det evt ikke går bra mer. Men da MÅ du være 100 % konsekvent! Oppfører de seg ikke, får de legge seg i egne senger. Det blir sikkert ville protester og slitsomt for deg i starten, men ikke gi deg!! Du vil ha så mye igjen for det senere hvis de skjønner hvem som faktisk bestemmer!

[Noraførr]

Kan det være en løsning å legge dem på forskjellig tidspunkt? Vi gjorde det er periode når jentene delte rom. Hvis vi la lillesøster 25-30 min før storesøster, så rakk lillesøster å sovne først.

[AneM1365380603]

Kan det være en løsning å legge dem på forskjellig tidspunkt? Vi gjorde det er periode når jentene delte rom. Hvis vi la lillesøster 25-30 min før storesøster, så rakk lillesøster å sovne først.

Sånn gjorde vi det også da de to eldste var små. De delte rom, og det ble skikkelig hubalauba om de ble lagt samtidig.

[trollemor;o)]

dersom de ikke greier å være rolige er de nødt til å sove hver for seg på sine egne rom.

[Speak]

Når det ikke fungerer å legge begge på samme rom, så bør de få lov til å ligge hos dere hver annen natt. Begge vil forstå denne ordningen. De er jo såpass store nå:-)

[Gjest Elextra]

Jeg ville gått inn for at de skulle sove i egen seng. Det går jo ikke på denne måten.

Lettest i teorien, kanskje, men en får igjen for å være litt streng med rutinene når det gjelder legging.

[Gjest Elextra]

Kan det være en løsning å legge dem på forskjellig tidspunkt? Vi gjorde det er periode når jentene delte rom. Hvis vi la lillesøster 25-30 min før storesøster, så rakk lillesøster å sovne først.

''Hvis vi la lillesøster 25-30 min før storesøster, så rakk lillesøster å sovne først.''

Det går kanskje om barnet sover tungt. Våre sover merkelig tungt om morgenen, men om kvelden våkner de lett.

[Gjest Egne rom]

Skjønte ikke helt hvorfor minstemann skal ligge sammen med deg om nettene, men hvis det bare er fordi han har mer lyst til det enn noe annet, så hadde jeg nok strammet inn, ja.

Hovedregelen er at ungene sover på egne rom, men at de _av_og_til_ kan få sove i foreldresenga hvis det er en ledig plass der.

Dine klarer ikke å sove sammen, ergo kan de faktisk ikke sove sammen. Så enkelt.

La dem sove en natt hos deg hver seg når pappa reiser bort, men så er det slutt.

[jubalong70]

Vet hvordan du har det

Godt råd nr. 1: Ikke la noen få ligge i foreldresenga. La dem ligge i sine egne senger, og finne roen der.

Godt råd nr. 2: Husk å spise skikkelig mat og ikke ha lavt blodsukker når leggetiden nærmer seg.

Godt råd nr. 3: Det hjelper fint lite å være sint på ham som er borte. Forsøk heller å se det positive i at dere får mange gode gjenforeninger.

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Vet hvordan du har det

Godt råd nr. 1: Ikke la noen få ligge i foreldresenga. La dem ligge i sine egne senger, og finne roen der.

Godt råd nr. 2: Husk å spise skikkelig mat og ikke ha lavt blodsukker når leggetiden nærmer seg.

Godt råd nr. 3: Det hjelper fint lite å være sint på ham som er borte. Forsøk heller å se det positive i at dere får mange gode gjenforeninger.

Takk for gode råd. Skal prøve å følge dem.! Nå er mannen min hjemme igjen forrsten, og har ikke kjeftet på ham ennå...

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Skjønte ikke helt hvorfor minstemann skal ligge sammen med deg om nettene, men hvis det bare er fordi han har mer lyst til det enn noe annet, så hadde jeg nok strammet inn, ja.

Hovedregelen er at ungene sover på egne rom, men at de _av_og_til_ kan få sove i foreldresenga hvis det er en ledig plass der.

Dine klarer ikke å sove sammen, ergo kan de faktisk ikke sove sammen. Så enkelt.

La dem sove en natt hos deg hver seg når pappa reiser bort, men så er det slutt.

Hei, takk for råd. Ser poenget, har liksom ikke tatt tak i dette, da det vanligvis går greit når det kun er yngstemann som sover der.

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Jeg ville gått inn for at de skulle sove i egen seng. Det går jo ikke på denne måten.

Lettest i teorien, kanskje, men en får igjen for å være litt streng med rutinene når det gjelder legging.

Takk for gode råd!

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Når det ikke fungerer å legge begge på samme rom, så bør de få lov til å ligge hos dere hver annen natt. Begge vil forstå denne ordningen. De er jo såpass store nå:-)

annenhver natt er sikkert ikke en dårlig ide, skal ta det opp med gjengen her..

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Jeg tror den beste løsningen er å innføre strammere rutiner rundt leggetid. Hvordan rutinene skal være finner dere best ut av selv, men hvis det bare blir tull rundt leggetid er det kanskje best at barna lærer seg å sove i hver sin seng, på hvert sitt rom (om de har det). Jeg kjenner meg igjen, jeg blir også sliten og oppgitt når jeg er alene med ungene og "aldri" får fred. De få timene alene om kvelden er gull verdt for å hente seg inn. For ikke å snakke om at ungene også trenger søvnen. Det er lett å tenke at man ikke vil være streng, men jeg tror man gjør ungene en bjørnetjeneste hvis man ikke setter klare grenser rundt sovetider slik at de får den søvnen de trenger.

På sikt bør kanskje du og mannen sette dere ned og diskutere om det er nødvendig at han reiser så mye, eller om det finnes andre løsninger som kan gi deg litt fri hvis han ikke kan trappe ned på reisingen. En fast barnevakt en gang i uken for eksempel.

Takk for fint svar, skal tenke mere over det. Kanskje han ikke reiser såå veldig mye heller, vet ikke hva som er vanlig... men i kveld er han på plass igjen, det er veldig godt

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Kunne det være en ide å ha som utgangspunkt at begge guttene skal sovne i egen seng, og så får de heller komme inn i foreldresengen hvis de våkner i løpet av natten?

De fleste unger liker å tøye grenser, og når du er sliten så er det lett å bli overstrukket :-)

er sikkert noe idet, takk for svaret ditt.

[Gjest ...og jeg blir stressa og sint]

Mine to yngste pleier å ha lyst til å legge seg i samme seng, og at vi bærer den ene tilbake i egen seng når vi legger oss. De vet at de får lov til dette hvis de er greie og legger seg når de skal, samt ligger rolig i sengene for å _sove_. I motsatt fall får de ikke sove sammen og må legge seg i sine egne senger. De har prøvd seg et par ganger, men skjønte fort at det ikke lønte seg

Jeg synes du skal gjøre en avtale med sønnene dine om at de ikke lenger kan få lov å ligge i dobbelsenga fordi de tøyser så mye rundt leggetid - MEN at du gir dem en siste sjanse til å vise at de klarer å oppføre seg og legge seg når de skal. Klarer de dette, så får de lov hver kveld helt fram til det evt ikke går bra mer. Men da MÅ du være 100 % konsekvent! Oppfører de seg ikke, får de legge seg i egne senger. Det blir sikkert ville protester og slitsomt for deg i starten, men ikke gi deg!! Du vil ha så mye igjen for det senere hvis de skjønner hvem som faktisk bestemmer!

skal stramme inn, er lett å gi flere sjanser når de blir lei seg og gråter når jeg prøver å være streng... takk for svar