Barns vekt og overvekt, og foreldrene

[Gjest også en mamma]

Ikke en god overskrift, men det var den beste jeg fant. :-)

Jeg har tenkt mye på det med barn og vekt i det siste. I omgangskretsen vår har vi både tynne, normalvektige og overvektige barn. Men det virker som om de fleste foreldre "ser" barna sine som tynnere enn de faktisk er? Foreldrene til de overvektige barna har lett for å bagatellisere, fortelle at "hun er langt fra tykk, men hun er bare tettbygd og sterk". Eller henvise til at "han følger sin egen kurve".

Foreldre til normalvektige har lett for å beskrive ungene sine som SÅ tynne! "Det er umulig å finne bukser som henger på han, for han er jo så tynn!".

Mange ganger sitter jeg og ser på barnet og tenker at "vel, SÅ tynn er han nå ikke". Eller "sterk eller ikke sterk, ungen er overvektig". Jeg sier det jo ikke. Men det har fått meg til å lure. Nå på denne årstiden som ungene er lettkledde er det ekstra lett å se hvordan ungene ser ut, og foreldrenes fokus på kropp og vekt øker.

Er det sånn? Ser folk ikke at barna deres er blitt overvektige? Ser de ikke at de er normalvektige, og slett ikke så tynne? Eller er det noe de bare sier for å "forsvare" barnet på et vis?

Hvis man skulle høre på hva foreldrene sier så ville sikkert minst halvparten av barna være undervektige, og den andre halvparten "akkurat passe". Selv med til dels ganske tykke barn har jeg aldri hørt foreldre si det. Bare "sterk, solid, kompakt, grov beinbygning", osv.

likevel sier jo statistikkene at ganske mange barn er overvektige.

[Gjest NoNickToday]

Jeg har også tenkt litt på det samme, og jeg tror det er for å forsvare egen livsstil.

Da vår eldste slutta i barnehagen og begynte på skole/SFO, ble hun brått mye mer stillesittende. Og gikk fort opp i vekt. Vi så det nok ikke selv sånn med èn gang, men merket det først da klærne ble for små.

Vi tok tak i det, og informerte nærmeste familie og omgangsvenner om at vi jobbet litt med vekta til jenta. Selvfølgelig uten at hun hørte på, men vi ønsket f.eks. at godteriinntaket ble begrenset. Vi ville vite hva hun spiste borte, det ble mye kjeks og is borte ble vi klar over.

Dette ble ikke tatt helt godt opp i alle kretser, gitt, for flere mente at ungen ikke var overvektig. Nei, hun var ikke fet, men hun utviklet seg i feil retning. Vi ønsket ikke vente til hun faktisk _var_ skikkelig overvektig.

(Nå gikk det veldig bra med henne, da, vi økte aktivitetsnivået og senket inntaket av is, kjeks og annet godteri til hverdags, og i løpet av høsten var hun sitt gamle jeg igjen.)

Jeg synes det er trist når foreldre unnskylder barna sin tydelige overvekt med at de er kraftig bygd, sterke osv. Det er bare første skritt på langvarige problemer for mange, og jeg synes det er merkelig at foreldrene vil gå den veien. Det er grusomt å være overvektig, særlig i barne- og ungdomsårene.

Barn med hengemage utenfor skjørtet/buksa burde være godt nok signal...

Har ikke merket så mye til at folk gjør ungene "tynnere" om de er normalvektige, men det er nok heller kommentarer som ramler gjennom hodet mitt. Det er jo bare latterlig.

[Gjest Tatjana]

Nå er min erfaring med overvektige barn begrenset til ett tilfelle, men i det tilfellet så jeg akkurat det du sier: Foreldrene nektet å innrømme at barnet slet med vekta. Og den ungen var veldig overvektig.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tenker at det kanskje er mye følelser inne i bildet. For alle foreldre (vel, de aller fleste da) elsker jo sine barn og vil dem det beste. Og det er mye fokus på vekt og livsstilssykdommer nå for tiden. Og da tenker jeg at det sikkert sitter langt inne å innrømme at 'mitt kosthold' og 'min oppdragelse' har gitt barnet mitt en stor risiko for problemer.

Det er vondt å måtte tenke på seg selv som, ikke en dårlig mor eller far, men en dårlig mor/far på noen områder. For vi vil jo så gjerne fikse alt og være best.

I min barndom røkte nesten alle voksne, og mine foreldre røkte inne og i bil. Ingen sa et ord om at dette var farlig eller skadelig. Nå vet vi jo mer om farene, og vis meg den forelder som røker i ett på lange bilturer med ungene sine. Jeg skjønner at de sikkert fins, men de er i mindretall. Og ingen vil vel stå fram og si: Ja, jeg røker i bilen. Den risikoen får ungene ta.

Jeg tror det er på samme måte med mat og overvekt. Det er vanskelig for foreldre å innrømme at de gir ungene for mye mat, feil mat, for mye av det som kan være helseskadelig for dem. Og for lite aktivitet. Derfor lukker de øynene og unnskylder seg med at barna er kraftig bygd, er sterke, whatever. Fordi det å innrømme overvekten slår så kraftig tilbake på foreldrene. Følelsesmessig.

[Gjest NoNickToday]

Nå er min erfaring med overvektige barn begrenset til ett tilfelle, men i det tilfellet så jeg akkurat det du sier: Foreldrene nektet å innrømme at barnet slet med vekta. Og den ungen var veldig overvektig.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tenker at det kanskje er mye følelser inne i bildet. For alle foreldre (vel, de aller fleste da) elsker jo sine barn og vil dem det beste. Og det er mye fokus på vekt og livsstilssykdommer nå for tiden. Og da tenker jeg at det sikkert sitter langt inne å innrømme at 'mitt kosthold' og 'min oppdragelse' har gitt barnet mitt en stor risiko for problemer.

Det er vondt å måtte tenke på seg selv som, ikke en dårlig mor eller far, men en dårlig mor/far på noen områder. For vi vil jo så gjerne fikse alt og være best.

I min barndom røkte nesten alle voksne, og mine foreldre røkte inne og i bil. Ingen sa et ord om at dette var farlig eller skadelig. Nå vet vi jo mer om farene, og vis meg den forelder som røker i ett på lange bilturer med ungene sine. Jeg skjønner at de sikkert fins, men de er i mindretall. Og ingen vil vel stå fram og si: Ja, jeg røker i bilen. Den risikoen får ungene ta.

Jeg tror det er på samme måte med mat og overvekt. Det er vanskelig for foreldre å innrømme at de gir ungene for mye mat, feil mat, for mye av det som kan være helseskadelig for dem. Og for lite aktivitet. Derfor lukker de øynene og unnskylder seg med at barna er kraftig bygd, er sterke, whatever. Fordi det å innrømme overvekten slår så kraftig tilbake på foreldrene. Følelsesmessig.

'' Nå vet vi jo mer om farene, og vis meg den forelder som røker i ett på lange bilturer med ungene sine.''

Bare et sidesprang fra diskusjonen: Dette så jeg for ikke mange dagene siden, en mor med et barn i framsetet (barnet var 8-9 år, kanskje), uten bilbelter og med røykende mor.

Det er et så uvanlig syn at man rett og slett blir stående og stirre.

[Gjest Tatjana]

'' Nå vet vi jo mer om farene, og vis meg den forelder som røker i ett på lange bilturer med ungene sine.''

Bare et sidesprang fra diskusjonen: Dette så jeg for ikke mange dagene siden, en mor med et barn i framsetet (barnet var 8-9 år, kanskje), uten bilbelter og med røykende mor.

Det er et så uvanlig syn at man rett og slett blir stående og stirre.

Da hadde jeg nok blitt stående og gape ja.

:-)

[Gjest GA]

Jeg har en sjuåring som ofte får beskrivelsen tynn som en strek, hun er helt klart innafor normalen i forhold til høyden på alle skjemaer (dog på den laveste percentilen). Vi kjøper f.eks shorts i str 98 for at det overhode skal kunne henge på. Hun har en helt annen kroppsbygning enn kusina si som er mer lubben og tett (men bare 3,5 år), kusina ligger høyere på kurven men er også innafor normalen.

Både jeg og pappa'n var tynne som småbarn/skolebarn, og det var de fleste andre unger i slekta også.

Det blir ofte kommentert at jentungen er liten og tynn, men det er mer i sammenligning med de voksne som en gang var like tynne selv enn med andre unger tror jeg!

Jeg fikk forøvrig en bra kommentar av niesa mi på 3,5. Vi skulle til byen for å handle litt og jeg sa at jeg ville se etter en ny shorts til meg selv. Ungen ser på meg med store øyne og sier "DEN må være STOR!!!" - og det måtte den jo i forhold til hennes rumpe...

Jeg har forresten lest en undersøkelse der det blir hevdet at foreldre er blinde i forhold til sine barns vekt, så den observasjonen tror jeg stemmer.

[Speak]

Jeg har tenkt den tanken jeg også. Ikke så mye på normalvektige barn, men på de som er overvektige eller på grensen til det.

Men jeg kan jo også være blandt de som tar feil med hensyn til mitt eget barn. Ho er drøyt 130 høy og veier nå 25 kilo. I mine øyne er ho nå ikke tynn lenger, men normalvektig. Men å finne bukser som faktisk passer i livet er ganske håpløst. Heldigvis er det fortsatt noen bukser som har strikk på innsiden av linningen:-)

Men klærne forandrer vel form akkurat som ungene. Fler overvektige så produseres fles større klær.

Det som er litt leit oppi alt sammen er kanskje foreldre som synes ungene er normale, og som da ikke kan hjelpe ungene å forandre vaner i ung alder. Og at de da ender opp med å slite med overvekt senere.

[morsan]

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

"I mors øyne er du aldri tjukk

Ser ikke egne barns overvekt"

[laban]

Jeg tror begge deler er riktig. Det er ikke så lett å se egne barn, som man har rundt seg hele tiden, med en kritisk observatørs øyne.

Jeg tror også man kan finne på å si slike ting for å "forsvare" barnet. De siste årene har det vært et sånt enormt fokus på kropp og vekt at man bare ikke orker å gå inn på at ens eget avkom hører til disse forferdelige skapningene, noe som automatisk impliserer at man selv ikke har full kontroll over dette avskyelige avviket som ødelegger utsikten for andre, perfekte foreldre. I hvert fall ønsker man ikke å diskutere det med tilfeldige bedrevitere. Det eneste man har igjen for det, er enda mer skyldfølelse.

[Lotte :o)]

Mange ser seg blinde på egne barn... jeg håper jeg er våken nok for problemet.

Jeg har en kraftig jentunge som straks blir 4 år. Hun er 103 høy og 17,4 kg. Ja, jeg vet hun er i faresonen for å bli overvektig. Ja, jeg passer på. Ja, jeg begrenser hennes inntak av mat (hun er et matvrak). Hun har alltid vært kraftigere enn sine storebrødre. Hun er en aktiv unge, som ikke har ro i ræva. God motorikk har hun også. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg synes hun har strekt seg, og blitt mindre rund den siste tiden, og det er jo positivt. Ta gjerne i mot tips jeg, da...

Den ene storebroren er normal, fysisk sterk, 9 år, 127 høy og 23,8 kg. Sikkert litt liten for alderen, men han er nett og kler høyde og vekt. Og trener kampsport med stor presisjon.

Den andre gutten er 117 cm høy, straks 7 år og 18,2 kg. Han er liten og tynn...men frisk og rask.

Alt i alt: en unge med vaskeball, og to med vaskebrett ;-)

Det er helt klart at det er et foreldreansvar at ungene ikke skal få bli feite. Alle kropper har det bedre som normalvektige. Jeg tror at min selvfølelse som mor vil bli temmelig knekt om ungene blir overvektige i oppveksten, for ikke å snakke om hvor skadelig det er for barna å drasse på ekstra fett.

Far er normal/trent, og mor er noen kilo over matchvekt, så jeg må ta meg selv i nakken og bli kvitt fettvalken...

[AAA]

Jepp, du har rett tror jeg. Har tenkt samme tanken selv.

[AAA]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245227339' post='4167056]

Mange ser seg blinde på egne barn... jeg håper jeg er våken nok for problemet.

Jeg har en kraftig jentunge som straks blir 4 år. Hun er 103 høy og 17,4 kg. Ja, jeg vet hun er i faresonen for å bli overvektig. Ja, jeg passer på. Ja, jeg begrenser hennes inntak av mat (hun er et matvrak). Hun har alltid vært kraftigere enn sine storebrødre. Hun er en aktiv unge, som ikke har ro i ræva. God motorikk har hun også. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg synes hun har strekt seg, og blitt mindre rund den siste tiden, og det er jo positivt. Ta gjerne i mot tips jeg, da...

Den ene storebroren er normal, fysisk sterk, 9 år, 127 høy og 23,8 kg. Sikkert litt liten for alderen, men han er nett og kler høyde og vekt. Og trener kampsport med stor presisjon.

Den andre gutten er 117 cm høy, straks 7 år og 18,2 kg. Han er liten og tynn...men frisk og rask.

Alt i alt: en unge med vaskeball, og to med vaskebrett ;-)

Det er helt klart at det er et foreldreansvar at ungene ikke skal få bli feite. Alle kropper har det bedre som normalvektige. Jeg tror at min selvfølelse som mor vil bli temmelig knekt om ungene blir overvektige i oppveksten, for ikke å snakke om hvor skadelig det er for barna å drasse på ekstra fett.

Far er normal/trent, og mor er noen kilo over matchvekt, så jeg må ta meg selv i nakken og bli kvitt fettvalken...

Hei du!

Jeg får det liksom ikke helt til å stemme at 4-åringen din er i faresonen for overvekt jeg, med den høyden og vekta du sier her. Min 5 åring er ca samme vekt, litt mindre kanskje, og 106 cm. Det er jo ganske likt. Jenta mi er helt gjennomsnitts tror jeg.'

Se her da: http://www.vekststudien.no/kurver/jenter15.pdf

[Lotte :o)]

Hei du!

Jeg får det liksom ikke helt til å stemme at 4-åringen din er i faresonen for overvekt jeg, med den høyden og vekta du sier her. Min 5 åring er ca samme vekt, litt mindre kanskje, og 106 cm. Det er jo ganske likt. Jenta mi er helt gjennomsnitts tror jeg.'

Se her da: http://www.vekststudien.no/kurver/jenter15.pdf

Jeg har sett på en annen skala, og den kom ikke like heldig ut, for å si det sånn ;-)

[AAA]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245241728' post='4167148]

Jeg har sett på en annen skala, og den kom ikke like heldig ut, for å si det sånn ;-)

Link?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har ikke den erfaringen. Jeg har en sønn som er litt rund. Han er alt for glad i mat, så vi må stoppe ham ved måltider. Men når andre reagerer på at han ikke får spise så mye han vil, og vi forteller at det er fordi han veier litt for mye, så får vi alltid tilbake at: "Neida, sønnen din er da slank" selv om han visselig ikke er det.

Og det er også irriterende. Det virker som om andre voksne mener at sønnen min kan spise seg stappmett "bare denne ene gangen". Men med den holdningen blir sånne "ene ganger" alt for ofte til at det er bra for ham.

[Lotte :o)]

Link?

http://apps.nccd.cdc.gov/dnpabmi/Calculator.aspx?CalculatorType=Metric

Denne mener jeg det var.

Dattera har vært 18 kg, og 99 cm i vinter. Det hjelper på å bli lengre...

[Lotte :o)]

Jeg har ikke den erfaringen. Jeg har en sønn som er litt rund. Han er alt for glad i mat, så vi må stoppe ham ved måltider. Men når andre reagerer på at han ikke får spise så mye han vil, og vi forteller at det er fordi han veier litt for mye, så får vi alltid tilbake at: "Neida, sønnen din er da slank" selv om han visselig ikke er det.

Og det er også irriterende. Det virker som om andre voksne mener at sønnen min kan spise seg stappmett "bare denne ene gangen". Men med den holdningen blir sånne "ene ganger" alt for ofte til at det er bra for ham.

Enig. Vi må også bremse dattera her, nettopp for å _unngå_ at det skal bli et problem på sikt.

[AAA]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245242972' post='4167163]

http://apps.nccd.cdc.gov/dnpabmi/Calculator.aspx?CalculatorType=Metric

Denne mener jeg det var.

Dattera har vært 18 kg, og 99 cm i vinter. Det hjelper på å bli lengre...

Ja klart det hjelper å bli lengre. :-)

Takk for link forresten. Ser at jentene mine er helt på normalen på din tabell også. Hehe....

[løvinne71]

Du har sikkert rett i mange av dine "observasjoner."

Jeg har selv reagert på hvor utrolig mange barn og unge som er kraftige, eller rett og slett "dvaske" i kroppen.

Jeg ser jo mange unger blant barnas venner og skolekamerater, og ikke minst på bodestranden om sommeren.

Det er helt tydelig skjedd en endring siden jeg var barn/ungdom på 70-80 tallet.

Da var det bare unntaksvis at barn var fete eller lubne, mens idag er det tydeligvis svært vanlig.

Generellt øker jo gjennomsnittsvekten blant befolkningen. Vi blir mere vandt til å se kraftige / overvektige mennesker, Og dermed endres nok også synet på hva vi anser som "normalt"?

[Gjest Blinde foreldre]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??