Barns vekt og overvekt, og foreldrene

[Gjest Ulvinnen]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245243078' post='4167165]

Enig. Vi må også bremse dattera her, nettopp for å _unngå_ at det skal bli et problem på sikt.

Jeg tror det er veldig viktig. Det er mye vanskligere å slanke overvektige barn, enn å holde igjen vekten deres mens de vokser.

Godt å høre at dere også følger opp

[Gjest Pip the Great Tit]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??

Man trenger ikke å si noe, for det blir sikkert tatt tak i av helsestasjon, skole e.l. hvis det er snakk om overvekt.

Du bør lese litt om orddeling! Du har mange orddelingsfeil i innlegget ditt. Fleske mage mister litt fornærmende kraft og går mer i retning av det komiske når det skrives slik.

[Gjest tante line]

Bare noen tanker sånn pittelitt på sidelinjen. Jeg har selv tre slanke barn på tross av at vi ikke er _spesielt_ sunne i matveien. Ikke er vi av den mest aktive familien heller. Mens jeg kjenner andre familier som er meget sunne og aktive og likevel har unger som sliter med vekten. Så det er nå ikke alltid at man kan skylde eller ikke skylde på familiens kost og mosjonvaner i forhold til barnas vekt.

[Caloni Makaroni]

Man trenger ikke å si noe, for det blir sikkert tatt tak i av helsestasjon, skole e.l. hvis det er snakk om overvekt.

Du bør lese litt om orddeling! Du har mange orddelingsfeil i innlegget ditt. Fleske mage mister litt fornærmende kraft og går mer i retning av det komiske når det skrives slik.

"Disse lår" blir litt tvetydig også. "De her lårene", eller "å snakke nedsettende om lår" ?

[tzatziki1365380058]

Det er mulig, men jeg som tidligere overvektig og spiseforstyrret, har motsatt problem: Jeg ser barne mine som overvektige selv om de ikke er det.

Jeg er tydeligvis like "blind" for deres kropp som jeg er for min egen - klarer ikke ha et realistisk bilde, rett og slett.

Så jeg har inngått avtale med et par gode venninner + helsesøter + mann, naturligvis, om at de skal slå alarm dersom barna mine på noen måte nærmer seg en usunn vekt (i begge retninger, faktisk). Jeg kan rett og slett ikke ta ansvar for det, for jeg klarer ikke "se rett" - har ingen realistisk oppfatning av hvordan en kropp med sunn vekt ser ut.

Så for at jeg ikke skal lage problemer som ikke er der, eller ikke se problemer som ev skulle dukke opp, må jeg overlate det ansvaret til andre.

Jeg har aldri tenkt over om andre (også) kan være blinde for sine barns vekt, Men det er ikke sikkert de ER det, selv om de later som overfor andre. Det er vel ingen som vil beskrive barnet sitt som fet eller overvektig til tilfeldige forbipaserende, eller folk man ikke er fortrolige med. Så pakker man det heller inn som "godt hold" eller liknende.

[laban]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??

''Hva skal en si til sånne??''

Ingen verdens ting, dersom du ikke er fagpersonell de oppsøker

for å få råd. Du skal faktisk passe dine egne saker.

[Tonette]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??

Jeg ble kjent med ei jente da hun var 9 år. Hun var større enn de fleste, men hadde et godt selvbilde. Hun sa selv at hun var akkurat passe. Jeg synes det å ha et godt selvbilde er det viktigste, uansett hvordan man ser ut. Man trenger ikke å påpeke sine feil hele tiden.

Denne jenta er nå 20 år, har fortsatt mange kilo for mye, men det gleder meg at hun fortsatt har et godt selvbilde :-)

[cecily]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245227339' post='4167056]

Mange ser seg blinde på egne barn... jeg håper jeg er våken nok for problemet.

Jeg har en kraftig jentunge som straks blir 4 år. Hun er 103 høy og 17,4 kg. Ja, jeg vet hun er i faresonen for å bli overvektig. Ja, jeg passer på. Ja, jeg begrenser hennes inntak av mat (hun er et matvrak). Hun har alltid vært kraftigere enn sine storebrødre. Hun er en aktiv unge, som ikke har ro i ræva. God motorikk har hun også. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg synes hun har strekt seg, og blitt mindre rund den siste tiden, og det er jo positivt. Ta gjerne i mot tips jeg, da...

Den ene storebroren er normal, fysisk sterk, 9 år, 127 høy og 23,8 kg. Sikkert litt liten for alderen, men han er nett og kler høyde og vekt. Og trener kampsport med stor presisjon.

Den andre gutten er 117 cm høy, straks 7 år og 18,2 kg. Han er liten og tynn...men frisk og rask.

Alt i alt: en unge med vaskeball, og to med vaskebrett ;-)

Det er helt klart at det er et foreldreansvar at ungene ikke skal få bli feite. Alle kropper har det bedre som normalvektige. Jeg tror at min selvfølelse som mor vil bli temmelig knekt om ungene blir overvektige i oppveksten, for ikke å snakke om hvor skadelig det er for barna å drasse på ekstra fett.

Far er normal/trent, og mor er noen kilo over matchvekt, så jeg må ta meg selv i nakken og bli kvitt fettvalken...

Min gutt på 2,5 er samme vekt og like under 100 cm. Han er faktisk ganske slank. Ikke tynn, men jeg ser babyfettet nesten ramler av for tiden.

[cecily]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??

Du forventer heller at naboen skal si til deg at jenta er feit? Er det noe mer du ønsker med det samme? Få vite hva de gjør med saken?

[grot]

''Hva skal en si til sånne??''

Ingen verdens ting, dersom du ikke er fagpersonell de oppsøker

for å få råd. Du skal faktisk passe dine egne saker.

Jeg er så enig med laban her. Det får være grenser for hva vi mener tilfeldige bekjente skal diskutere med oss. Og det er jo også ganske tydelig at trådstarter her ser litt ned på de foreldrene som ender opp med overvektige barn, fordi de på en måte ikke har lykkes like godt med oppdragelsen som dem selv.

Jeg har i skolen sett mange eksempel på barn som har noen kg for mye, men som er sunne, friske og aktive barn. Men kanskje er det slik at genene aldri vil gi dem en slank kropp.

Og så kjenner jeg drøssevis av barn som er slanke men inaktive og med usunne matvaner.

Vi bør alle være opptatte av at barna våre får god og sunn mat og tilstrekkelig mosjon. Men ikke døm andre foreldre etter hvor mange kg for mye barna deres har. Den blir litt for snever:-)

[Gjest togli]

Jeg har også tenkt litt på det samme, og jeg tror det er for å forsvare egen livsstil.

Da vår eldste slutta i barnehagen og begynte på skole/SFO, ble hun brått mye mer stillesittende. Og gikk fort opp i vekt. Vi så det nok ikke selv sånn med èn gang, men merket det først da klærne ble for små.

Vi tok tak i det, og informerte nærmeste familie og omgangsvenner om at vi jobbet litt med vekta til jenta. Selvfølgelig uten at hun hørte på, men vi ønsket f.eks. at godteriinntaket ble begrenset. Vi ville vite hva hun spiste borte, det ble mye kjeks og is borte ble vi klar over.

Dette ble ikke tatt helt godt opp i alle kretser, gitt, for flere mente at ungen ikke var overvektig. Nei, hun var ikke fet, men hun utviklet seg i feil retning. Vi ønsket ikke vente til hun faktisk _var_ skikkelig overvektig.

(Nå gikk det veldig bra med henne, da, vi økte aktivitetsnivået og senket inntaket av is, kjeks og annet godteri til hverdags, og i løpet av høsten var hun sitt gamle jeg igjen.)

Jeg synes det er trist når foreldre unnskylder barna sin tydelige overvekt med at de er kraftig bygd, sterke osv. Det er bare første skritt på langvarige problemer for mange, og jeg synes det er merkelig at foreldrene vil gå den veien. Det er grusomt å være overvektig, særlig i barne- og ungdomsårene.

Barn med hengemage utenfor skjørtet/buksa burde være godt nok signal...

Har ikke merket så mye til at folk gjør ungene "tynnere" om de er normalvektige, men det er nok heller kommentarer som ramler gjennom hodet mitt. Det er jo bare latterlig.

''Da vår eldste slutta i barnehagen og begynte på skole/SFO, ble hun brått mye mer stillesittende. Og gikk fort opp i vekt.''

Akkurat dette diskuterte jeg med min førskolelærersøster her en dag. Hun nevnte at man nesten aldri ser overvektige barn i barnehagen, men mange i småskolen. Overgangen fra barnehage til skole kan nok gjøre at mange får vektproblemer...

[tzatziki1365380058]

Jeg lurer ekstra mye hver gang det er avslutninger på skolen, og ungene står på rekke og rad. En skal være blind hvis en ikke ser hvem som er overvektig, hvem som er ekstra tynne og hvem som er normal vektig. Likevel sitter foreldrene til de overvektige og sier at mitt barn er bare litt " godt" i stand, er så glad i mat osv.

Dette er ikke noe jeg bare sier, men rene fakta. Nabo dama, ser ikke at hennes datter på 9 år, med fleske mage og disse lår, store pupper og blek i huden, er overvektig. Hun synes at datteren er akkurat passe.

Hva skal en si til sånne??

Du skal naturligvis ikke si noe til nabodama. Og det er ikke sikkert at det er du som har rett,. heller. Dersom du er opptatt av vekt selv, er det sannsynlig at du har et forvridd bilde av andres kropper også. Det er veldig vanlig, og jeg lider selv av det.

Derfor er jeg også den siste til å uttale meg om andres vekt og utseende.

[Gjest hapimag]

Ser at det ofte diskuteres barn og overvekt her. Jeg aner ikke hva andre foreldre ser hos sine barn, men vi har alltid opplevd vårt barn som overvektig, til tross for sunt kosthold og normal aktivitet.

Dette har vi tatt tak i forlengst, deltatt i prosjekter, og foretatt brede undersøkelser, tiltak og analyser.

Konklusjonen er at barnet vårt er genetisk sammensatt slik at h*n (for å si det enkelt) må leve på vann og brød for ikke å være overvektig.

Så, tenk dere om når dere ser et barn som ikke faller innunder normalen; det er slett ikke sikkert det skyldes inaktivitet, slappe foreldre osv.

Samtidig; husk og at en slank kropp ikke nødvendigvis betyr sunt kosthold og normal aktivitet.

Verden vil bedras!

[Gjest persepolis]

Jeg aner ikke hva andre foreldre tenker og sier, men vi har alltid opplevd vårt barn som overvektig. Barnet har et sunt og variert kosthold og er aktiv på fritiden.

Vi har tatt tak i dette og har gjennomgått prosjekter, tester, tiltak og analyser, og konklusjonen er, for å si det meget enkelt at for at h*n ikke skal være overvektig må h*n leve på vann og litt brød.

Har merket meg at barn og overvekt er et tema dere er opptatt av her inne, men det er sjelden at innleggene baseres på egen erfaring eller bred kunnskap.

Husk at overvekt slett ikke alltid skyldes oppfostring på cola og chips foran TV-skjermen, og at et slankt barn slett ikke behøver være ensbetydende med sunnhet.

Ok?

[Gjest persepolis]

Jeg aner ikke hva andre foreldre tenker og sier, men vi har alltid opplevd vårt barn som overvektig. Barnet har et sunt og variert kosthold og er aktiv på fritiden.

Vi har tatt tak i dette og har gjennomgått prosjekter, tester, tiltak og analyser, og konklusjonen er, for å si det meget enkelt at for at h*n ikke skal være overvektig må h*n leve på vann og litt brød.

Har merket meg at barn og overvekt er et tema dere er opptatt av her inne, men det er sjelden at innleggene baseres på egen erfaring eller bred kunnskap.

Husk at overvekt slett ikke alltid skyldes oppfostring på cola og chips foran TV-skjermen, og at et slankt barn slett ikke behøver være ensbetydende med sunnhet.

Ok?

Sorry, trodde det forrige innlegget med nicket hapimag "forsvant" så jeg laget et nytt under nytt nick.

[Gjest NoNickToday]

''Da vår eldste slutta i barnehagen og begynte på skole/SFO, ble hun brått mye mer stillesittende. Og gikk fort opp i vekt.''

Akkurat dette diskuterte jeg med min førskolelærersøster her en dag. Hun nevnte at man nesten aldri ser overvektige barn i barnehagen, men mange i småskolen. Overgangen fra barnehage til skole kan nok gjøre at mange får vektproblemer...

Det er nok riktig, ja, hverdagen blir helt annerledes på skolen enn i barnehagen.

[Gjest BBSS]

Har med 10-åringen min, normalvektig og vi spiser mye sunn mat hjemme (og litt usunn selvsagt) og har aldri brus i skapet, bare når vi har pizza, aldri brukt brus på lørdager, men lørdagsgodteri får de selvsagt, nu vel: Vi er på torget, og det er en bod med brus- og vatn-utsalg, guttenmin ser nedi der og har nok sikkert lyst på cola men han tar en flaske Farris i stedet og er fornøyd med det. Han vet at jeg vil mislike hvis han velger cola, men jeg hadde nok ikke nekta han det hvis han hadde maseinsistert på det. Bak han står det en ca jevnaldrende og ganske så stor fyr, altså jevnt fordelt overvekt fra anklene og helt opp, han velger cola. Jeg lurer på om overvektige barn har mindre motforestillinger for å velge det søte, usunne - at sånt er en mer naturlig og vanlig del av det de finner i matskap og kjøleskap hjemme, enn vi som har normalvektige barn og faktisk er ganske bevisste på sunt kosthold uten at vi på noen måte er fanatikere, også vi har grandis og pølse med brød til middag innimellom altså.

[morsan]

Har med 10-åringen min, normalvektig og vi spiser mye sunn mat hjemme (og litt usunn selvsagt) og har aldri brus i skapet, bare når vi har pizza, aldri brukt brus på lørdager, men lørdagsgodteri får de selvsagt, nu vel: Vi er på torget, og det er en bod med brus- og vatn-utsalg, guttenmin ser nedi der og har nok sikkert lyst på cola men han tar en flaske Farris i stedet og er fornøyd med det. Han vet at jeg vil mislike hvis han velger cola, men jeg hadde nok ikke nekta han det hvis han hadde maseinsistert på det. Bak han står det en ca jevnaldrende og ganske så stor fyr, altså jevnt fordelt overvekt fra anklene og helt opp, han velger cola. Jeg lurer på om overvektige barn har mindre motforestillinger for å velge det søte, usunne - at sånt er en mer naturlig og vanlig del av det de finner i matskap og kjøleskap hjemme, enn vi som har normalvektige barn og faktisk er ganske bevisste på sunt kosthold uten at vi på noen måte er fanatikere, også vi har grandis og pølse med brød til middag innimellom altså.

Man kan ikke basere seg på slike enkeltepisoder når man vurderer om andre barns foreldre har gjort "det rette" eller ike mht oppdragelse og om dette barnet ikke har samme "sperrer" som f eks ditt barn har mot å velge det søte.

En annen skriver jo nedenfor her at hun har slanke barn uten at familien lever spesielt sunt eller aktivt, så det er ikke alltid slik at de slanke barna er et "bevis" på at foreldrene gjør tingene riktig.

[Gjest NoNickToday]

Har med 10-åringen min, normalvektig og vi spiser mye sunn mat hjemme (og litt usunn selvsagt) og har aldri brus i skapet, bare når vi har pizza, aldri brukt brus på lørdager, men lørdagsgodteri får de selvsagt, nu vel: Vi er på torget, og det er en bod med brus- og vatn-utsalg, guttenmin ser nedi der og har nok sikkert lyst på cola men han tar en flaske Farris i stedet og er fornøyd med det. Han vet at jeg vil mislike hvis han velger cola, men jeg hadde nok ikke nekta han det hvis han hadde maseinsistert på det. Bak han står det en ca jevnaldrende og ganske så stor fyr, altså jevnt fordelt overvekt fra anklene og helt opp, han velger cola. Jeg lurer på om overvektige barn har mindre motforestillinger for å velge det søte, usunne - at sånt er en mer naturlig og vanlig del av det de finner i matskap og kjøleskap hjemme, enn vi som har normalvektige barn og faktisk er ganske bevisste på sunt kosthold uten at vi på noen måte er fanatikere, også vi har grandis og pølse med brød til middag innimellom altså.

Dette handler om de aktive valg vi gjør her i livet. Ditt barn valgte aktivt Farris, fordi Cola ikke er et godt valg. Den overvektige ungen valgte ikke aktivt, han tok det han hadde lyst på og det han pleide å ta.

Det har vært endel ulike programmer om overvektige barn på TV de siste årene. Og om slanking av barn/unge. Felles for disse barna er at de misliker å være tykke, og de vil gjerne bli tynne. Men - de greier ikke å i praksis forstå dette med at det er maten som gjør dem tykke. De greier ikke disse aktivie valgene, de greier ikke å velge det magre og sunne selv om de blir fortalt hvorfor.

Jeg tror at det beste vi kan gjøre for våre barn, er å gi dem gode vaner. Å hjelpe dem til å gjøre de aktive valgene i hverdagen, og la fest være fest.

De aller, aller fleste overvektige er det fordi de spiser og drikker feil, og rører seg for lite. DET er noe vi foreldre virkelig kan gjøre noe med.

[Gjest Nickløsheletia]

Har med 10-åringen min, normalvektig og vi spiser mye sunn mat hjemme (og litt usunn selvsagt) og har aldri brus i skapet, bare når vi har pizza, aldri brukt brus på lørdager, men lørdagsgodteri får de selvsagt, nu vel: Vi er på torget, og det er en bod med brus- og vatn-utsalg, guttenmin ser nedi der og har nok sikkert lyst på cola men han tar en flaske Farris i stedet og er fornøyd med det. Han vet at jeg vil mislike hvis han velger cola, men jeg hadde nok ikke nekta han det hvis han hadde maseinsistert på det. Bak han står det en ca jevnaldrende og ganske så stor fyr, altså jevnt fordelt overvekt fra anklene og helt opp, han velger cola. Jeg lurer på om overvektige barn har mindre motforestillinger for å velge det søte, usunne - at sånt er en mer naturlig og vanlig del av det de finner i matskap og kjøleskap hjemme, enn vi som har normalvektige barn og faktisk er ganske bevisste på sunt kosthold uten at vi på noen måte er fanatikere, også vi har grandis og pølse med brød til middag innimellom altså.

Det tviler jeg på. Mine tre barn er slanke og vi har alltid bare vann til middagen. Det midterste er veldig glad i melk og drikker også det som tørstedrikk. Vi har nesten aldri saft eller brus i huset og jus bare en skjelden gang i helga.

Men om vi nå kjøper saft eller brus, så skal jeg love at vi ikke har det lenge :-)