Litt trist med 7. klasse avslutning.

[waxo]

Har vært på 7. klsse avslutning i kveld. Det er jo egentlig kjempetrist. 13 flotte unger/ungdommer blir spredt over flere klasser fra neste skoleår. 13 par flotte foreldrepar splittes.

Det har vært 7 flotte år med klassen. Læreren har gjort en kjempejobb, det har blitt en sammensveiset gjeng. Det har også vært en sammensveiset foreldregruppe.

Jeg vet jeg kommer til å savne de veldig, både unger og foreldre.

Det kuliminerte med at ungene sto og holdt rundt hverandre og sang " Than`s what friends are for". Skikkelig rørende, den sangen passer veldig godt for klassen :-)

En verdig avslutning for 7 flotte år :-)

Er veldig spent på om de klarer å holde den gode kontakten, eller om andre venner overtar.

Noen gode tips for å fortsette samarbeidet vi har hatt disse årene?

Kanskje lage grillfester en gang i året, til ungdommene ikke vil mer?

Er rett og slett litt trist i kveld jeg :-(

[Gjest Flott med så store barn]

Koselig å høre om det forholdet dere har hatt. Det er jo slik det skal være.

Selv så har jeg ikke hatt noe særlig til overs for hvordan vårt trinn har blitt tatt hånd om. Vi har hatt noen bråkmakere i klassen som har tatt all energi og tid fra de andre elevene. Vi er desverre mange misfornøyde foreldre i klassen vår.

Vi har vår avslutning i dag og jeg snakket faktisk om dette med en mamma i går. Vi er begge veldig glade for å være ferdige med barneskolen, glade for at vi ikke har fler småbarn som skal gå der.

Så i kveld for meg er bare helt topp, det er en markering på nye muligheter og nye sjangser for mitt barn.

H*n kommer i klasse med sine beste venner til høsten, og får helt sikkert nye flotte venner også. Det bekymrer jeg meg ikke for.

Når det gjelder kontakten så kan det være vanskelig å holde på hvis deres får en haug nye venner i ungd. skolen, som jo er vanlig. Men jeg synes det hørtes koselig ut med grillkvelder, filmkvelder ol så lenge det lar seg gjøre.

Dere foreldre kan jo også holde kontakten uavhengig av ungenes utvikling?

Lykke til i allefall. Jeg er IKKE lei meg i kveld

[Gjest også en mamma]

Tiden går og ting endrer seg. Det er en del av utviklingen. Selv om de har vært en sammensveiset gjeng blir det helt sikkert fint for dem å komme i klasse med nye elever, få litt flere å spille på. Jeg syns at i stedet for at dere foreldre skal dvele ved fortiden og prøve å holde "gjengen" samlet så bør dere støtte opp under nye vennskap og nye "gjenger". Etter sju år i samme klasse vil de garantert ha godt av nye impulser. Prøv å se det på den måten i stedet for den litt triste. :-) Men jeg skjønner at det er vanskelig!

[laban]

Plukk ut en liten komité (med både foreldre og elever) som skal finne på et eller annet om et års tid, f.eks. i august like før de begynner i 9.? Så kan en ny gruppe overta ansvaret etter det igjen.

Men det er ikke sikkert de er interessert i å treffes årlig på sikt. Det blir nye vennegjenger og nye grupperinger i flere år framover. De som virkelig er gode venner, klarer å holde kontakten uansett. Så blir det morsomt å møtes igjen når det virkelig har gått laaang tid.

Jeg skal på avslutning for videregående ikveld. Har fått den eldste velberget gjennom skolen. Neste år er jeg nok leksehjelper bare for 5.-klassingen, det skal jeg klare :-)

[grot]

Tiden går og ting endrer seg. Det er en del av utviklingen. Selv om de har vært en sammensveiset gjeng blir det helt sikkert fint for dem å komme i klasse med nye elever, få litt flere å spille på. Jeg syns at i stedet for at dere foreldre skal dvele ved fortiden og prøve å holde "gjengen" samlet så bør dere støtte opp under nye vennskap og nye "gjenger". Etter sju år i samme klasse vil de garantert ha godt av nye impulser. Prøv å se det på den måten i stedet for den litt triste. :-) Men jeg skjønner at det er vanskelig!

Jeg skriver under på denne jeg:-)

[Gjest innspill]

Det er lov å være vemodig og trist. Men du er blant de heldige. Jeg vil bare minne deg på at man velger fokus. Dette er ikke et hårsårt innlegg fra meg. Men jeg kunne fortalt deg en annen historie. Om et barn som ikke har hatt en god skolebarndom, som har slitt med det sosiale, med venner og manglende sådanne, med redsel for å gå til skolen og skolevegring. Dårlig konsentrasjon, og en dårlig start på livet og skolelivet. Vi skal også ha avslutning i dag, og i den sammenheng har jeg vært i kontakt med læreren mange ganger for å få det til slik at han i det hele tatt kan og vil gå.

Nå er det ungdomsskolen som står for tur, og jeg er spent og han gruer seg. Jeg velger å fokusere på nye muligheter. Nye åpninger, og prøver å få han til å se det slik også.

Kan du legge deg tilbake i stolen og gråte en liten skvett over den lykke det er at alt har gått bra så langt? Gjør det.

Det er lov å være sentimental, men vær det på en måte som er god for deg:O)

[Helmi]

Jeg var akkurat på 7.klasseavslutning for mitt yngste barn, den fjerde i rekken. Selvom det kanskje er litt vemodig, så er det samtidig slik at 12-13 åringer er som oftest helt modne til miljøskifte. Så trist synes jeg ikke det er.

Min erfaring er at overgangen til u-skolen er bare positiv. Ungene holder kontakt med noen av gamle klassekompiser, men det flotte er at de får mange nye.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er glad for at ungene blir selvstendige og at det ikke forventes så stor foreldredeltagelse på u.skolen som på b.skolen. Så...jeg ser faktisk ikke behovet for å holde kontakten med gamle barneskoleklasser - selvom miljøet har vært bra.

Livet går videre og overgangen barneskole/ungdomsskole er av de mest naturlige omstillingene i livet. Tror datteren min hadde syntes det var veldig rart om jeg hadde en veldig trist og vemodig holdning til noe hun ser fram til: å bytte skole og å få nye venner

[waxo]

Jeg var akkurat på 7.klasseavslutning for mitt yngste barn, den fjerde i rekken. Selvom det kanskje er litt vemodig, så er det samtidig slik at 12-13 åringer er som oftest helt modne til miljøskifte. Så trist synes jeg ikke det er.

Min erfaring er at overgangen til u-skolen er bare positiv. Ungene holder kontakt med noen av gamle klassekompiser, men det flotte er at de får mange nye.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er glad for at ungene blir selvstendige og at det ikke forventes så stor foreldredeltagelse på u.skolen som på b.skolen. Så...jeg ser faktisk ikke behovet for å holde kontakten med gamle barneskoleklasser - selvom miljøet har vært bra.

Livet går videre og overgangen barneskole/ungdomsskole er av de mest naturlige omstillingene i livet. Tror datteren min hadde syntes det var veldig rart om jeg hadde en veldig trist og vemodig holdning til noe hun ser fram til: å bytte skole og å få nye venner

Hei :-)

Var nok litt preget av stunden i går :-)

Vi gleder oss selvfølgelig til det nye, både elev og foreldre.

Men det var en litt vemodig avslutning i går, det må jeg si. De er bare 13 i klassen, 150 på hele skolen. Nå skal de over til skole det er 150 8.klasse elever og det er veldig spennende :-)

Det er 13 flotte elever, som har fått et godt grunnlag for å gå videre i livet.

[waxo]

Tiden går og ting endrer seg. Det er en del av utviklingen. Selv om de har vært en sammensveiset gjeng blir det helt sikkert fint for dem å komme i klasse med nye elever, få litt flere å spille på. Jeg syns at i stedet for at dere foreldre skal dvele ved fortiden og prøve å holde "gjengen" samlet så bør dere støtte opp under nye vennskap og nye "gjenger". Etter sju år i samme klasse vil de garantert ha godt av nye impulser. Prøv å se det på den måten i stedet for den litt triste. :-) Men jeg skjønner at det er vanskelig!

Er så enig så :-)

Men det var litt ekstra vemodig akkurat i går :-)

Vi gleder oss veldig også. De kommer fra en liten grendeskole på 150 elever og skal over i en stor skole med rundt 500 elever. Blir veldig spennende :-) Og de trenger det helt klart. De er klare for verden :-)

De har fått et godt grunnlag til å gå videre i livet med. De fikk masse ros av rektor i går for de gode rollemodellene de har vært i skolegården.

[Lisabeth]

Vi har også vært på 7. klasseavslutning, for oss var det første gang som foreldre.

Høytidelig, flott og litt vemodig synes jeg festen var. Vi har vært kjempeheldig med klassen til den eldste, de er en flott gjeng med unger- som nå skal deles i 7 ulike klasser. Samtidig vet jeg at de har fått med seg en verdifull ballast fra barneskolen, både som enkeltelever og som gruppe. Jeg er sikker på at det hjelper dem masse når de skal danne nye sosiale bånd i nye klasser.

[la linja]

Føler sånn med deg.

Mine barn er ennå ikke kommet så langt opp i skoletrinnene men jeg hadde nok følt som deg.

Det er ikke bare å glede seg til tiden som kommer, det er også å ta godt vare på minner og holde på samhold. Tilhørigheten til denne gruppen vil alltid ha en stor plass i hjertene deres.

Ta vare på minnene, grip dem og hent dem frem ofte. Ellers ser jeg du har fått litt tips på hvordan de kan klare å holde sammen videre.

Livet er herlig men også som bølger, opp og ned...

[Helmi]

Føler sånn med deg.

Mine barn er ennå ikke kommet så langt opp i skoletrinnene men jeg hadde nok følt som deg.

Det er ikke bare å glede seg til tiden som kommer, det er også å ta godt vare på minner og holde på samhold. Tilhørigheten til denne gruppen vil alltid ha en stor plass i hjertene deres.

Ta vare på minnene, grip dem og hent dem frem ofte. Ellers ser jeg du har fått litt tips på hvordan de kan klare å holde sammen videre.

Livet er herlig men også som bølger, opp og ned...

''Tilhørigheten til denne gruppen vil alltid ha en stor plass i hjertene deres. ''

Jeg tenker på mine tre eldste barn som har vært ute av barneskolen i flere år. Og ingen av dem snakker noe særlig om barneskoletiden eller klassevennene der - selvom de alle hadde veldig ok klasser og trivdes på skolen.

Tiden går og barna følger med. De omstiller seg, får nye venner og barneskoleminnene blir svært så bleke. Dette er i allefall min erfaring.

[Gjest bleue]

Det er lov å være vemodig og trist. Men du er blant de heldige. Jeg vil bare minne deg på at man velger fokus. Dette er ikke et hårsårt innlegg fra meg. Men jeg kunne fortalt deg en annen historie. Om et barn som ikke har hatt en god skolebarndom, som har slitt med det sosiale, med venner og manglende sådanne, med redsel for å gå til skolen og skolevegring. Dårlig konsentrasjon, og en dårlig start på livet og skolelivet. Vi skal også ha avslutning i dag, og i den sammenheng har jeg vært i kontakt med læreren mange ganger for å få det til slik at han i det hele tatt kan og vil gå.

Nå er det ungdomsskolen som står for tur, og jeg er spent og han gruer seg. Jeg velger å fokusere på nye muligheter. Nye åpninger, og prøver å få han til å se det slik også.

Kan du legge deg tilbake i stolen og gråte en liten skvett over den lykke det er at alt har gått bra så langt? Gjør det.

Det er lov å være sentimental, men vær det på en måte som er god for deg:O)

Her skjer dette når barna begynner i 5. klasse.. også på nytt igjen når de begynner i 8. klasse.