episode på sfo

[Gjest]

Er litt oppgitt i dag. Har to barn som er adoptert, yngste er 7.H*n er trygg, sosial, blid og kjærlig, MEN redd høye lyder som raketter på nyttårsaften, knall på 17. mai, brannalarmer og ballonger som sprikker. I går var det avslutning på SFO med pizza, brus og ballonger. Barnet var redd da det ble hentet, men roet seg selvfølgelig fort nede. I dag hadde SFO-ansatte tydeligvis analysert episoden, og konklusjoner var: Stakkars, h*n har vel opplevd krig og andre forferdelige ting. Reaksjonen ble altså tillagt det faktum at h*n er adoptert, og IKKE det som er saken nemlig at barn er redde for forskjellige ting. Hører med til historien at barnet ble adoptert da det var 7 uker, og før det var på et fantastisk barnehjem fra 1. dag.

Vi har ikke gjort noe nummer ut av episoden, annet enn å påpeke at "NEIDA ingen krigsminner her! ".MEN har så fryktlig lyst til å oppdra et uutdannet personale!!!!Grrr

Hva hadde dere gjort?

[Janna]

Sagt fra.

Helt teit at de skal trekke feilaktige konklusjoner basert på uvitenhet. Bare det i seg selv kvalifiserer for at du sier fra.

Synes at din irritasjon er berettiget..

[Bookworm]

Forferdelig forutinntatte holdninger som ble vist her synes jeg, men kan du egentlig gjøre noe annet enn å påpeke at det ikke er krigsminner som er årsaken, egentlig?

Har forresten selv en datter som også er redd slike høye lyder og smell, og det er jo bare slik - er da mange barn som er redd slikt...

[l@bamba]

Du er nødt å si fra.

Vi har også ei som er redd for høye lyder/bråk. -Og nye situasjoner...vil se det litt an før ho hopper i det. Det har ikke vært noe problem her enda, med vi har en veldig liten gruppe barn her vi bor,så det er kansje lettere å ta enkelte hensyn.

f.eks har ho vært red for teater, folk som kler seg ut og "gjør seg til". Da har ho alltid fått et fang å sitte på, siden barnehagepersonalet vet om dette.. Selv dette året som 5 åring.

Dess lenger tid ho får, dess tryggere er situasjonen for henne. Storesøster som er egenprodusert var også sånn som barn, mens minsten ikke har et snev av dette... Jeg kan i alle fall ikke se sammenhengen i at det skulle komme av at ho er adoptert.

- og så må jeg legge til at vi har en onkel i familien som er "redd" ballonger (for høye lyder da,om de sprekker), han hater å være i småbarnsbursdag hvis de har ballonger. -må liksom ta seg ei runde unna hvis ungene gyver løs på ballongene.

Vi tar faktisk hensyn til dette, og sier til barna at de ikke må tulle med ballongene sammen med onkel,fordi han ikke liker det om de sprekker. Barna forstår dette, så hvorfor skulle ikke voksne mennesker forstå dette?

[oslomamma]

Sagt fra.

Helt teit at de skal trekke feilaktige konklusjoner basert på uvitenhet. Bare det i seg selv kvalifiserer for at du sier fra.

Synes at din irritasjon er berettiget..

Klart du skal si fra om at dette ikke har noe med å være adoptert å gjøre. Men jeg vet ikke om jeg ville blitt så veldig opprørt, de prøver jo bare å forstå hvorfor hun/han er redd.

Tror at vi bidrar til økt kunnskap om adopsjon ved å informere når det er aktuelt, uten å bli så opprørt pga "uvitentende" spørsmål. Tror vi (og barna våre) tjener mest på å ikke være så hårsåre.

[fillolin]

Tja... kanskje er personalets reaksjon også adopsjonsavhengig? For strengt tatt burde de vel tatt seg en prat med dere om dette med en gang (og dermed også fått avklart hvilke tolkninger som ikke er gyldige) istedenfor å komme med en fiks ferdig forklaring samme dag? Får meg også til å lure på hvordan personalet løste det i selve situasjonen... Men ellers må vi nok bare prøve å være positivt innstilt til alle slags kommentarer, ja. Og jeg synes egentlig vi bare kan utdanne folk, hvis vi har tid og overskudd, men selvfølgelig helst på en hyggelig måte

[oslomamma]

Klart du skal si fra om at dette ikke har noe med å være adoptert å gjøre. Men jeg vet ikke om jeg ville blitt så veldig opprørt, de prøver jo bare å forstå hvorfor hun/han er redd.

Tror at vi bidrar til økt kunnskap om adopsjon ved å informere når det er aktuelt, uten å bli så opprørt pga "uvitentende" spørsmål. Tror vi (og barna våre) tjener mest på å ikke være så hårsåre.

Sorry, dette skulle ha vært ett nytt innlegg!

[Gjest togli]

Jeg hadde snakket med personalet om at han er redd ballonger og at dette handler om tilfeldigheter og ikke om at han er adoptert...og videre om at han kom til dere så tidlig og dessuten hadde det flott der han bodde de første ukene av livet. Enkelt og greit

[Carla2]

De ansatte på SFO har selvsagt feil i å konkludere på den måten.

Når det er sagt så er jeg av den mening at man skal være veldig forsiktig med å oppdra for mye, å bli hårsåre for "feil" reaksjon.

Dette er velment uvitenhet.

Og da må man informere på en saklig og hyggelig måte - uten å verken arrestere eller oppdra.

Som du sikkert har gjort

Beste hilsen

[Gjest nevrotisisme]

Intet er så sjarmerende som de som skal oppdra andre :-)

Fortell dem klart og tydelig at det ikke er krigstraumer, kun normal nevrotisk engstelighet som han sikkert kommer til å ha hele livet.

Nevrotisisme er lært slik jeg har forstått det. Hvor kan det komme fra?

[fei1365380229]

Husk at de ansatte på SFO stort sett ikke har noen utdannelse. Utrolig hvor mye rart jeg har hørt fra den kanten. Ikke forveksle SFO med et pedagogisk sted hvor de har greie på barn :-)

[BMS!]

Jeg ville sagt fra, men på en pen måte.

Hyggelig at dere prøver å forstå situasjonen, men fantasien spilte dere nok ett puss denne gangen, etc....

Jeg ville passet meg for være veldig belærende ovenfor personalet, det tror jeg ingen er tjent ved. Ikke du ikke barnet ditt, du kan da fort bli plassert i bås da, som sår adoptivforeldre. Og personalet kan bli redd for å spørre å uttale seg om ditt barn, og dere går glipp av nyttig informasjon.

Lykke til!

[Gjest]

Intet er så sjarmerende som de som skal oppdra andre :-)

Fortell dem klart og tydelig at det ikke er krigstraumer, kun normal nevrotisk engstelighet som han sikkert kommer til å ha hele livet.

Nevrotisisme er lært slik jeg har forstått det. Hvor kan det komme fra?

Vet ikke om denne diagnosen :"Nevrotisisme - kjennetegner folk som er spesielt sensitive, personen som lett blir spent, såret, redd, som bekymrer seg mye." er bedre enn den som assistenten på sfo kom med ;-)

Har ikke fått snakket med leder enda pga hun er på ferie. Tar det opp en anledning der det passer, event om lignende situasjon skulle oppstå.

Takk for svar - dere får meg til å tro min reaksjon var ganske så normal...hva nå det er ;-)

[Gjest Mor som lurer.]

Sorry, dette skulle ha vært ett nytt innlegg!

Dette har virkelig ingenting å gjøre med at barnet var adoptert eller ikke. Jeg vil tro ethvert barn på denne SFO vil kunne bli utsatt for psykologiske forklaringer, for ting som ligger godt innenfor normalen.

Her var det et adoptert barn som ble utsatt for tolkning, neste gang blir det et ikke-adoptert barn sin tur, selvsagt med en annen "forklaring" enn adopsjon. Det er svært usunt for barn å oppholde seg i et klima hvor de blir fortolket og forklart. Jeg ville nok i første rekke snakket med andre foreldre, om de har opplevd lignende.

Det er lederen som er rett adresse når dette skal tas opp, og det skal ikke gis ennå flere "forklaringer", denne gang at barnet faktisk ikke har opplevd det personalet fantaserte opp. La de leve i usikkerheten om de hadde "rett" eller ikke.

En skal ta opp og spørre om leder om hun/han er klar over at barn utsettes for psykologiske tolkninger, - noe som ikke skal skje overhodet ved et SFO. Deretter hva hun/han vil gjøre videre, for å bryte en svært usunn kultur som eksisterer i personalgruppen, for slikt skal rett og slett ikke forekomme.

Hvis lederen forsøker å bortforklare det inntrufne som adopsjonsrelatert, avvis kontant. Krev å få fakta på bordet, dette gjelder alle barna på denne SFO`en, hvordan leder vil sikre å få slutt på denne svært usunne kulturen i personalgruppen.