Voksne mennesker som skifter fornavn - hvorfor?

[Gjest activia]

Ja man kan lure. Har en venninne som skiftet navn for en del år siden, til noe skikkelig rart noe, som ikke en gang er et norsk navn. jeg har aldri klart å venne meg til det. Kanskje det hadde vært enklere om hun hadde valgt et klassisk norsk navn?

Det er rart når folk skifter navn. Det er som om de skifter helt identitet også. Lurer på hva kollegaene mine på jobb hadde sagt om jeg hadde annonsert at : fra og med i dag så heter jeg ikke F men K.....

[Gjest togli]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245589475' post='4169261]

*haha* du skulle hørt det opprinnelige originale.. 8-)

Var ikke det Lena Charlotte da? Eller misforsto jeg noe vesentlig nå?

[Mrs D]

Ja man kan lure. Har en venninne som skiftet navn for en del år siden, til noe skikkelig rart noe, som ikke en gang er et norsk navn. jeg har aldri klart å venne meg til det. Kanskje det hadde vært enklere om hun hadde valgt et klassisk norsk navn?

Det er rart når folk skifter navn. Det er som om de skifter helt identitet også. Lurer på hva kollegaene mine på jobb hadde sagt om jeg hadde annonsert at : fra og med i dag så heter jeg ikke F men K.....

''Lurer på hva kollegaene mine på jobb hadde sagt om jeg hadde annonsert at : fra og med i dag så heter jeg ikke F men K.....''

Har det så mye å si hva de på jobb mener, altså? Hadde jeg følt for å bytte navn hadde jeg gitt katten i hva andre måtte mene om den saken, et navn er noe man skal trives med.

[Gjest togli]

Ja man kan lure. Har en venninne som skiftet navn for en del år siden, til noe skikkelig rart noe, som ikke en gang er et norsk navn. jeg har aldri klart å venne meg til det. Kanskje det hadde vært enklere om hun hadde valgt et klassisk norsk navn?

Det er rart når folk skifter navn. Det er som om de skifter helt identitet også. Lurer på hva kollegaene mine på jobb hadde sagt om jeg hadde annonsert at : fra og med i dag så heter jeg ikke F men K.....

Det er akkurat det der jeg ikke klarer helt å forholde meg til heller

Jeg synes nesten det er en smule pinlig å plutselig skulle begynne å tiltale en venninne med et helt nytt navn.....

[Gjest togli]

Jeg har en god venn som har valgt seg nytt fornavn. Han er homofil og veldig feminin i kroppsspråket, og hans mor og far hadde gitt ham et navn som er veldig, veldig macho. Han følte seg ubekvem med det. Det tok ikke lang tid før alle hadde vennet seg til det nye navnet, for det var mye mer ham:)

Hehe, den grunnen kan jeg faktisk også forstå

[Gjest viktig å like sitt navn]

Jeg syns det er god nok grunn til å skifte navn, dersom man ikke liker navnet sitt. Jeg kjenner flere voksne som har gått gjennom et langt liv med et navn de ikke liker. Hvorfor i all verden skifter de ikke da, tenker jeg. Jo tidligere, jo heller.

Jeg kjenner fire personer som har skiftet fornavn. Den tredje skiftet også etternavn. De har ulike grunner, men først og fremst at de aldri hadde følt noen identitet med det navnet.

Tross alt er det andre som har gitt en navnet, som regel foreldrene, ikke noe en selv har fått velge. De fleste liker nok navnet sitt, men hvis man ikke gjør det, over lang tid, så har man faktisk anledning til å velge et annet.

Det tar ca 1 år før omverdenen venner seg til et nytt navn, og etter det føles det utenkelig for omverdenen at vedkommende skulle hett noe annet!

[Lotte :o)]

Var ikke det Lena Charlotte da? Eller misforsto jeg noe vesentlig nå?

Jeg legger ikke ut annet enn eksempler ;-) Hennes navn var ikke av det spreke slaget, men det hun har nå, er ok :-)

[Helmi]

Jeg synes det er veldig vanskelig å ha et slikt forhold til mitt eget navn at jeg liker/ikke liker det. Det har liksom alltid vært der og er meg.

Jeg har et navn som ofte blir kommentert som både vakkert og litt spesielt. Men jeg klarer ikke å høre det "vakre", navnet mitt bare er som det er

[Gjest togli]

Jeg syns det er god nok grunn til å skifte navn, dersom man ikke liker navnet sitt. Jeg kjenner flere voksne som har gått gjennom et langt liv med et navn de ikke liker. Hvorfor i all verden skifter de ikke da, tenker jeg. Jo tidligere, jo heller.

Jeg kjenner fire personer som har skiftet fornavn. Den tredje skiftet også etternavn. De har ulike grunner, men først og fremst at de aldri hadde følt noen identitet med det navnet.

Tross alt er det andre som har gitt en navnet, som regel foreldrene, ikke noe en selv har fått velge. De fleste liker nok navnet sitt, men hvis man ikke gjør det, over lang tid, så har man faktisk anledning til å velge et annet.

Det tar ca 1 år før omverdenen venner seg til et nytt navn, og etter det føles det utenkelig for omverdenen at vedkommende skulle hett noe annet!

For all del, jeg har ikke noe imot at folk skifter navn. Føler bare det hadde vært utenkelig for meg fordi så mye av min identitet er knyttet til navnet mitt.... Av den grunn synes jeg det er interessant å vite av hvilke grunner folk går til det skrittet å skifte fornavn

[Gjest togli]

[quote name=Lotte )' timestamp='1245608658' post='4169368]

Jeg legger ikke ut annet enn eksempler ;-) Hennes navn var ikke av det spreke slaget, men det hun har nå, er ok :-)

Aha

[Gjest togli]

Jeg synes det er veldig vanskelig å ha et slikt forhold til mitt eget navn at jeg liker/ikke liker det. Det har liksom alltid vært der og er meg.

Jeg har et navn som ofte blir kommentert som både vakkert og litt spesielt. Men jeg klarer ikke å høre det "vakre", navnet mitt bare er som det er

Det er nok slik jeg føler det også. Navnet mitt er en del av meg og hvis jeg tenker meg et annet navn, så får jeg det bare ikke til å funke

[morsan]

Det er akkurat det der jeg ikke klarer helt å forholde meg til heller

Jeg synes nesten det er en smule pinlig å plutselig skulle begynne å tiltale en venninne med et helt nytt navn.....

''Jeg synes nesten det er en smule pinlig å plutselig skulle begynne å tiltale en venninne med et helt nytt navn.....'',

En av mine studievenninner har jeg alltid kjent som f eks Ellinor, men etter en stund traff jeg på ei som kjente henne fra videregående som konsekvent omtalte henne som f eks Gerd.

Det viste seg da at venninnen het Gerd Ellinor, og hadde fra foreldrenes side - og dermed også alle klassevennene - alltid blitt kalt Gerd. Men da hun flyttet til en annen by og begynte å studere, bestemte hun seg for å kutte ut det litt kjipe førstenavnet og introduserte seg for sine nye venner som Ellinor.

Det er kjempesnålt å tenke på at andre kjenner henne som Gerd.

[Gjest togli]

''Jeg synes nesten det er en smule pinlig å plutselig skulle begynne å tiltale en venninne med et helt nytt navn.....'',

En av mine studievenninner har jeg alltid kjent som f eks Ellinor, men etter en stund traff jeg på ei som kjente henne fra videregående som konsekvent omtalte henne som f eks Gerd.

Det viste seg da at venninnen het Gerd Ellinor, og hadde fra foreldrenes side - og dermed også alle klassevennene - alltid blitt kalt Gerd. Men da hun flyttet til en annen by og begynte å studere, bestemte hun seg for å kutte ut det litt kjipe førstenavnet og introduserte seg for sine nye venner som Ellinor.

Det er kjempesnålt å tenke på at andre kjenner henne som Gerd.

Hehe, omtrent som min mormor. Hun hadde tre fornavn, så jeg syntes det var helt "sjokkerende" å høre hennes barndomsvenninner kalle henne ved første fornavn. Som voksen brukte hun bare sitt andre fornavn

[morsan]

Hehe, omtrent som min mormor. Hun hadde tre fornavn, så jeg syntes det var helt "sjokkerende" å høre hennes barndomsvenninner kalle henne ved første fornavn. Som voksen brukte hun bare sitt andre fornavn

Oi, tre fornavn var ikke dårlig:-) Rent kongelig schwung!

[Gjest togli]

Oi, tre fornavn var ikke dårlig:-) Rent kongelig schwung!

Både farmor og mormor hadde det Var visst ikke uvanlig på den tida? I Sverige er det jo forholdsvis vanlig at små babyer får tre fornavn nå for tiden også

[Gjest Silver Fairy]

Ei jeg traff ifbm et turopplegg for noen år siden hadde nettopp skiftet navn. Grunnen var at hun ble mye mobbet på skolen og en del av mobbingen gikk på navnerim. Eks Ruth-gutt (om en maskulin jente).

[Gjest prust]

Både farmor og mormor hadde det Var visst ikke uvanlig på den tida? I Sverige er det jo forholdsvis vanlig at små babyer får tre fornavn nå for tiden også

Både min mormor og min farfar hadde tre fornavn :-) Mormor var helsvensk - farfar var halvtsvensk - så det ligger nok noe i den svenske tradisjonen.

Jeg har en haug med svenske kusiner også - og jeg tror faktisk at alle seks i den familien har tre fornavn! Tenk så mye jobb å finne 18 fornavn... men de bruker bare ett navn da til daglig.

[Gjest best wishes]

Ei jeg traff ifbm et turopplegg for noen år siden hadde nettopp skiftet navn. Grunnen var at hun ble mye mobbet på skolen og en del av mobbingen gikk på navnerim. Eks Ruth-gutt (om en maskulin jente).

Jeg tror ikke det er noen navn som slipper unna mobbing bare mobberne er kreative nok. På den andre siden har jeg møtt mennesker med de rareste navn, og merkelige kombinasjoner som har klart seg helt utmerket på skolen og ellers i livet. Det er sant det at navnet skjemmer ingen.

[Gjest bikku]

Både min mormor og min farfar hadde tre fornavn :-) Mormor var helsvensk - farfar var halvtsvensk - så det ligger nok noe i den svenske tradisjonen.

Jeg har en haug med svenske kusiner også - og jeg tror faktisk at alle seks i den familien har tre fornavn! Tenk så mye jobb å finne 18 fornavn... men de bruker bare ett navn da til daglig.

En svensk familie jeg kjenner har 12 barn (religiøse), der hvert av barna har tre fornavn: Ett fra bibelen, ett fra fars slekt og ett fra mors slekt. Foreldrene innrømmet at det røynet på å finne navn etterhvert...

[Gjest activia]

Både farmor og mormor hadde det Var visst ikke uvanlig på den tida? I Sverige er det jo forholdsvis vanlig at små babyer får tre fornavn nå for tiden også

''I Sverige er det jo forholdsvis vanlig at små babyer får tre fornavn nå for tiden også

''

Men hvor mange etternavn får de? Får de to eller tre etternavn som skikken er her? Kan bli mange navn etterhvert det.