Hvor ble det av heldagsskolen?

[Gjest togli]

Da leste jeg med feil briller på ja;o)

Men jeg har nok litt fordommer jeg også for jeg skjønner hva du mener, bare at jeg selv ikke vil bli stemlet som en av dem da føler at jeg er så langt i fra en av dem som det er mulig å komme:-)

Noen av dem er ferdig kledd i treningstøy allerede når de leverer ungene om morgenen, så det er jo tydelig at de ikke skal på jobb, men avgårde for å trene.

Hehe, og det er kanskje den gruppen man lettest legger merke til også Alle de "vanlige" ser man ikke på samme måten

[Sofline]

I min barndomshjemkommune skal det nå innføres heldagsskole som prøveprosjekt på en skole. Med andre ord skole fra kl. 8-18, varm lunsj til alle, ingen betaling for SFO og fritidsaktiviteter i løpet av skoledagen.

Venninna mi som er lærer (ved en annen skole) og har barn ved skolen synes det er en katastrofe. På grunn av prosjekt heldagsskole har skolen fått tildelt et budsjett på en million kroner mer neste skoleår. Det rekker da ikke engang til maten. I tillegg til at inntektene fra SFO forsvinner. Jeg vil heller ha korte skoledager og ordentlig kvalitet enn lange uten godt nok innhold. Det høres ellers bra ut med fritidsaktiviteter og hele pakka med i skoledage. Men hva hjelper det hvis den fritidsaktiviteten barnet ønsker å gå på ikke tilbys på skolen, og hvordan skal man få fritidlederne som har andre jobber om dagen til dette? Og hva hjelper det med mat hvis det ikke er nok penger til mer enn en skive kneip til hver?

[Sofline]

undrer meg noen ganger over hva som får folk til å få barn når de bare synes det er slit... ikke ment til noen av dere her,men lurer på det...

kjenner til folk som får barn pga at de vil holde på mannen, for å få ett års pause(gå hjemme ett år),for å få oppholdstillatelse for mannen/dama,for at de ikke vil ha enebarn etc etc... Min mor som d avar i 40 åra,valgte å få barn med sin nye mann for hans del. Men hun sier rett ut at det stort sett bare er et ork!! Så hun er en som gjerne reiser på venninne-turer eller spa,"alt" for å slippe unna hverdagens utfordringer.

Til slutt vil jeg ta med at det finnes selvfølgelig mange gode foreldre,som prioriterer barna:)

dette var ikke kritikk,bare noe jeg har lurt på i det siste

Man blir som regel en bedre forelder av å prioritere annet enn barna en gang i mellom. Og bare fordi man klager over at det er slitsomt, synes det er deilig å slippe å jobb ett år (som om det ikke er slitsomt å gå hjemme med en kolikkbaby...), osv. betyr det ikke at det er den eneste grunnen til at man får barn eller at man ikke også synes det er fantastisk å være forelder.

Det skjønner du hvis du en dag får barn selv...

[Sofline]

''Men den hjemmeværende husmor, som alltid tar i mot barna og passer på dem i hjemlige omgivelser, er nok en saga blott.''

Snakk for deg selv. Det har gått for langt, når det eneste livet dreier seg om i det daglige, er å få unga "ut av ligninga". Det er ikke mye heltidsjobbende, trenende, må-på-spa-og-digge-meg-selv-og-venninnene-og-gå-på-cafe-foreldre ser til avkommet i løpet av uken. Dere hører til skal-ha-generasjonen. Skal ha alt, men det barna trenger er TID. Tid med foreldrene, ikke å bli satt bort til alle aktiviteter.

Snakk for deg selv selv. Siden jeg ble mamma for litt over ett år siden har jeg vært vekk fra barnet mitt uten at jeg måtte kanskje tre fire dager hvor pappaen har tatt ham med på besteforeldrebesøk.

De færreste foreldre jeg kjenner, eller rettere sagt, ingen av de foreldrene jeg kjenner, prioriterer sånn som du skriver her. Når det gjelder trening har jeg imidlertid ingen skrupler med å forstå foreldre som prioriterer det. Mosjon gir mer energi og gladere og sunnere foreldre, og gode vaner videre til barna.