Gift-samboer

[bustebeisa]

Vet jeg kan søke meg frem til svaret, men om noen har lyst å fortelle meg det på en enkel måte, hadde det vært fint.

For tiden nyinnflyttet til byen og samboer. Ingen barn sammen. Han eier huset. Ingen konkrete planer om giftemål, men ligger i kortene at det er en plan.

Bør vi hoppe i det med en gang, eller har vi som samboere ganke lik sikkerhet som gifte? Tenker da mest i forhold til juridiske og økonomiske spørsmål.

[Gjest dere bør begge eie boligen deres]

Siden han allerede eier boligen, ville jeg kjøpt meg inn i den, slik at den er felles. Det beste for de fleste er å eie halvparten hver, men har du ikke inntekt nok til å betjene et så stort lån, tar du opp så mye du kan, kanskje du kan eie 33,3 % ?, eller ihvertfall 25 % ?

Deretter er det greieste å gifte seg før man gjør så mange anskaffelser, det man skaffer seg mens man er gift, går inn i felleseie. Særlig ting som øker mye i verdi på grunn av egeninnsats og prisstigning (som feks en hytte man pusser opp i løpet av mange år), er greit at er felleseie, når det er felles innsats som gjør at den er verdt det tidobbelte en generasjon senere.

Det er mye som er enklere når man er gift, men det meste kan ordnes med riktige kontrakter og papirer som samboere også.

Så lenge alt går som planlagt er det ikke så stor forskjell, men hvis den ene feks blir langvarig syk og ikke kan forsørge seg selv, så er det mer opplagt for alle (også svigerfamilier osv) at partner skal forsørges av den andre når man er gift, særlig hvis man ikke har vært sammen i veldig mange år.

Arv er enklere, dør han uten at dere er gift eller har skrevet et testamente / inngått en kontrakt, er det hans familie som arver det meste.

Og mange er ikke klar over at det fortsatt er mye som henger igjen, og som ikke er så lett å regulere med papirer. Jeg ble alvorlig syk før vi giftet oss, og sykehuset henvendte seg konsekvent til min mor med viktig informasjon om meg, ikke til min samboer (som jeg skulle gifte meg med samme år). Selv om jeg oppga min samboer som min nærmeste pårørende. ikke noe problem for oss der og da (min mor og min mann er gode venner), men det viser at det fortsatt er holdningsforskjeller hos enkeltpersoner som kan få konsekvens i hverdagen.

Men det viktigste med et ekteskap og bryllup er jo at man har lyst til å gifte seg. I dag er det heldigvis ikke noe tvang.

[bustebeisa]

Siden han allerede eier boligen, ville jeg kjøpt meg inn i den, slik at den er felles. Det beste for de fleste er å eie halvparten hver, men har du ikke inntekt nok til å betjene et så stort lån, tar du opp så mye du kan, kanskje du kan eie 33,3 % ?, eller ihvertfall 25 % ?

Deretter er det greieste å gifte seg før man gjør så mange anskaffelser, det man skaffer seg mens man er gift, går inn i felleseie. Særlig ting som øker mye i verdi på grunn av egeninnsats og prisstigning (som feks en hytte man pusser opp i løpet av mange år), er greit at er felleseie, når det er felles innsats som gjør at den er verdt det tidobbelte en generasjon senere.

Det er mye som er enklere når man er gift, men det meste kan ordnes med riktige kontrakter og papirer som samboere også.

Så lenge alt går som planlagt er det ikke så stor forskjell, men hvis den ene feks blir langvarig syk og ikke kan forsørge seg selv, så er det mer opplagt for alle (også svigerfamilier osv) at partner skal forsørges av den andre når man er gift, særlig hvis man ikke har vært sammen i veldig mange år.

Arv er enklere, dør han uten at dere er gift eller har skrevet et testamente / inngått en kontrakt, er det hans familie som arver det meste.

Og mange er ikke klar over at det fortsatt er mye som henger igjen, og som ikke er så lett å regulere med papirer. Jeg ble alvorlig syk før vi giftet oss, og sykehuset henvendte seg konsekvent til min mor med viktig informasjon om meg, ikke til min samboer (som jeg skulle gifte meg med samme år). Selv om jeg oppga min samboer som min nærmeste pårørende. ikke noe problem for oss der og da (min mor og min mann er gode venner), men det viser at det fortsatt er holdningsforskjeller hos enkeltpersoner som kan få konsekvens i hverdagen.

Men det viktigste med et ekteskap og bryllup er jo at man har lyst til å gifte seg. I dag er det heldigvis ikke noe tvang.

Tusen takk for et godt svar. :-)

[Gjest Elextra]

Du glemmer noe av den viktigste informasjonen: Om dere har særkullsbarn.

Dersom han har barn fra før, og skulle falle fra, vil du måtte flytte fra huset om dere ikke er gift. Videre vil du ha rett i å sitte i uskiftet bo som gift, så vidt jeg vet, men andre kan sikkert reglene mer i detalj her.

[bustebeisa]

Du glemmer noe av den viktigste informasjonen: Om dere har særkullsbarn.

Dersom han har barn fra før, og skulle falle fra, vil du måtte flytte fra huset om dere ikke er gift. Videre vil du ha rett i å sitte i uskiftet bo som gift, så vidt jeg vet, men andre kan sikkert reglene mer i detalj her.

Tusen takk.

Han har ingen barn. Jeg har to, men den eldste har allerede flyttet ut og den minste ønsket å bo hos faren mens hun gjør ferdig siste året på skolen.