Hvor ofte blir dere sint?

[cathlin]

Jeg føler meg ganske sint for tida. Dvs at jeg blir fort sint og jeg har lyst til å gjøre en del voldelige ting.

Nå er jeg ikke en voldelig person, og hvis jeg skulle vise tydelig at jeg er sint ville jeg sannsynligvis bare bli redd og få dårlig samvittighet.

Av og til skjønner jeg ikke hva som er vitsen med det. I alle fall når man ikke får tatt det ut. Og det er galt å ta det ut.

Hva er poenget. Hadde det ikke vært bedre å være fylt med kjærlighet eller noe sånt.

[Gjest Kimmie]

Det sies jo at man kan velge hva man skal føle om noe,men neimen om jeg vet. Er ganske irritert på meg selv jeg for tiden,spiser alt jeg ikke skal spise. Grillmat og is

Tørr ikke veie meg nå. Arrrg! Kunne jeg ikke bare vært en av dem som ikke la på meg for ingenting!

[GoodTimes]

Det sies jo at man kan velge hva man skal føle om noe,men neimen om jeg vet. Er ganske irritert på meg selv jeg for tiden,spiser alt jeg ikke skal spise. Grillmat og is

Tørr ikke veie meg nå. Arrrg! Kunne jeg ikke bare vært en av dem som ikke la på meg for ingenting!

Jeg har vært veldig fort til å bli sint i perioder av livet mitt. Særlig for noen år siden, da jeg strevde med mye aggresjonshemning hos meg sjøl hjemmefra. Da kunne jeg bli "oversint" i situasjoner der det ikke hørte hjemme, på møter og sånt, og tok det ut på folk jeg var uenig med.

Nå blir jeg mest sint når jeg er i nedstemte, litt deprimerte og stressete perioder, om jeg ikke får ut en kjøkkenskuff river jeg nesten huset ned.

Jeg tror ikke du kommer noen vei med å ønske deg "snill" om det er mye sinne i deg som gjerne vil ut. Men voldelig er det ikke lov å være, så det k an du jo ligge unna. Men å skjelle ut folk er lov! Bokse i sofaputer er det noen som får ut sinnet med.

Skrike alt du kan der ingen kan høre deg er også bra, men man kan bli litt redd av det sånn i øyeblikket!

[Gjest Kimmie]

Jeg har vært veldig fort til å bli sint i perioder av livet mitt. Særlig for noen år siden, da jeg strevde med mye aggresjonshemning hos meg sjøl hjemmefra. Da kunne jeg bli "oversint" i situasjoner der det ikke hørte hjemme, på møter og sånt, og tok det ut på folk jeg var uenig med.

Nå blir jeg mest sint når jeg er i nedstemte, litt deprimerte og stressete perioder, om jeg ikke får ut en kjøkkenskuff river jeg nesten huset ned.

Jeg tror ikke du kommer noen vei med å ønske deg "snill" om det er mye sinne i deg som gjerne vil ut. Men voldelig er det ikke lov å være, så det k an du jo ligge unna. Men å skjelle ut folk er lov! Bokse i sofaputer er det noen som får ut sinnet med.

Skrike alt du kan der ingen kan høre deg er også bra, men man kan bli litt redd av det sånn i øyeblikket!

Denne skulle vel til trådstarter?

Så sint er ikke jeg

[Gjest Pavlova]

Før kunne jeg bli sint ganske ofte, men jeg har etterhvert blitt flinkere til å ta tak i ting før det rekker å irritere meg så mye at jeg får sinneutbrudd. Helt "kurert" er jeg nå likevel ikke. Jeg kommer nok aldri til å bli av dem som er forsonende og forståelsesfulle når folk er ufine og ekle. En nabo jeg mistenker for å være en ekte hustyrann stod på trappa og lurte på om jeg var dum i hodet som ikke skjønte at han var i sin fulle rett til å nekte gjestene mine å parkere i gården min fordi han kan høre bilene bort til seg. Da ble jeg sint og ba ham pelle seg vekk og finne noen andre å herse med. Det føltes veldig godt! Jeg hadde ikke hatt det godt med meg selv om jeg hadde holdt munn. Jeg synes det må være lov å bli sint av og til, i hvert fall på sånne klyser som han der. Ligner på en rotte gjør han også.

[Lillemus]

Jeg blir av og til oppgitt og irritert, men skikkelig sint? Nei, det skjer ikke ofte gitt. Kan ikke huske sist jeg var skikkelig sint.

[cathlin]

Det sies jo at man kan velge hva man skal føle om noe,men neimen om jeg vet. Er ganske irritert på meg selv jeg for tiden,spiser alt jeg ikke skal spise. Grillmat og is

Tørr ikke veie meg nå. Arrrg! Kunne jeg ikke bare vært en av dem som ikke la på meg for ingenting!

Man kan ikke velge hva man skal føle.

[cathlin]

Før kunne jeg bli sint ganske ofte, men jeg har etterhvert blitt flinkere til å ta tak i ting før det rekker å irritere meg så mye at jeg får sinneutbrudd. Helt "kurert" er jeg nå likevel ikke. Jeg kommer nok aldri til å bli av dem som er forsonende og forståelsesfulle når folk er ufine og ekle. En nabo jeg mistenker for å være en ekte hustyrann stod på trappa og lurte på om jeg var dum i hodet som ikke skjønte at han var i sin fulle rett til å nekte gjestene mine å parkere i gården min fordi han kan høre bilene bort til seg. Da ble jeg sint og ba ham pelle seg vekk og finne noen andre å herse med. Det føltes veldig godt! Jeg hadde ikke hatt det godt med meg selv om jeg hadde holdt munn. Jeg synes det må være lov å bli sint av og til, i hvert fall på sånne klyser som han der. Ligner på en rotte gjør han også.

''Da ble jeg sint og ba ham pelle seg vekk og finne noen andre å herse med. Det føltes veldig godt! ''

Det forstår jeg veldig, veldig godt. Det høres fantastisk yess ut.

[Gjest Kimmie]

Man kan ikke velge hva man skal føle.

Ok. Noen tror det.

[Orio]

På meg selv? Hele tiden.

På andre? Jeg var sint en gang midt på nitti-tallet, på grunn av noe som skjedde med en annen.

Å bli sint på noen på grunn av ting de har gjort mot meg har jeg ikke opplevd. Selv om det er enkelte ting jeg burde følt sinne over. Jeg tror det har noe med selvhevdelse og min holdning til meg selv å gjøre. Hvis jeg aldri føler sinne (eller lignende) på grunn av måten jeg blir/har blitt behandlet sier jeg på en måte at det er greit.

[cathlin]

Ok. Noen tror det.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan velge det. Altså, det er mulig å velge hvordan det skal uttrykkes, og man kan i varierende grad velge å omgi seg med ditt eller datt som kan utløse det ene og det andre, men jeg tror ikke man kan velge om det skal komme en følelse eller ikke. Er det det du mener?

[cathlin]

På meg selv? Hele tiden.

På andre? Jeg var sint en gang midt på nitti-tallet, på grunn av noe som skjedde med en annen.

Å bli sint på noen på grunn av ting de har gjort mot meg har jeg ikke opplevd. Selv om det er enkelte ting jeg burde følt sinne over. Jeg tror det har noe med selvhevdelse og min holdning til meg selv å gjøre. Hvis jeg aldri føler sinne (eller lignende) på grunn av måten jeg blir/har blitt behandlet sier jeg på en måte at det er greit.

Det er et problem.

[Orio]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan velge det. Altså, det er mulig å velge hvordan det skal uttrykkes, og man kan i varierende grad velge å omgi seg med ditt eller datt som kan utløse det ene og det andre, men jeg tror ikke man kan velge om det skal komme en følelse eller ikke. Er det det du mener?

Jeg er enig med deg. Følelser kommer enten vi vil eller ikke, det er ikke noe vi kan velge. Det vi kan velge er hva vi gjør med dem. Dveler vi ved de negative følelsene? Lar vi alltid sinne komme til syne? Det er ting vi kan velge, i alle fall til en viss grad.

[cathlin]

Jeg er enig med deg. Følelser kommer enten vi vil eller ikke, det er ikke noe vi kan velge. Det vi kan velge er hva vi gjør med dem. Dveler vi ved de negative følelsene? Lar vi alltid sinne komme til syne? Det er ting vi kan velge, i alle fall til en viss grad.

Det hadde vært lettere å være et vilt dyr.

[Orio]

Det er et problem.

Ja.

[Gjest Kimmie]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan velge det. Altså, det er mulig å velge hvordan det skal uttrykkes, og man kan i varierende grad velge å omgi seg med ditt eller datt som kan utløse det ene og det andre, men jeg tror ikke man kan velge om det skal komme en følelse eller ikke. Er det det du mener?

Det jeg mener er at man kan ta kontroll over følelsene sine,og da kan man velge hva man vil føle ang noe. Mye selvdisiplin!

[cathlin]

Det jeg mener er at man kan ta kontroll over følelsene sine,og da kan man velge hva man vil føle ang noe. Mye selvdisiplin!

Da har vi forskjellige oppfatninger.

[Gjest Rafens]

Hver gang jeg kjører bil.

[Gjest Kimmie]

Da har vi forskjellige oppfatninger.

Mulig det ;-)

[også en mor]

Alt for sjeldent