Forsikring på barn

[Gjest ikke helt enig]

Assisent tror jeg du har krav på gjennom det offentlige. Det som er underlig med forsikringen, er at det er foreldrene som har tegnet den og betalt hvert eneste øre på den, men de har ingen råderett over den.

Men de betaler jo på vegne av barnet. Det er et valg de har tatt. Og man får slett ikke assistenthjelp i tilstrekkelig grad alltid som voksen, om ulykken skulle inntreffe. Jeg mener at det heller bør legges inn ulike ordninger rundt forsikringen som dekker eventuelle behov foreldre har for å gå ned i stilling, bygge ut huset med mer. Men denne forsikringen er laget slik at barnet skal kunne ha kroner på sin konto til egen disposisjon. Et liv er langt, og derfor mener jeg det er viktig å ha andre ordninger rundt tilrettelegging i hjemmet og andre behov foreldre har mens en ennå ikke er myndig og bor hos dem.

[Elis31]

Vår forsikring gikk ikke opp selvom vi delte den i tolv. I så fall hadde vi ikke gjort det. Beløpet var akuratt likt :-D

Hos oss også. IF. Det var helt uproblematisk. Og veldig deilig å slippe to store regninger i året, og heller ha det hver mnd.

[black wealch]

Man får vel gjerne pleiepenger eller sykemelding på grunnlag av alvorlig sykt barn i slike tilfeller? I alle fall har vi fått det alle gangene poden har vært operert.

Ikke om du er selvstendig næringsdrivende.

[Spirello]

Jeg betaler 95,- kr i mnd på forsikringen til poden.. Er ACE-forsikring. Er bedre enn Sparebank1 sin som også er dyrere.. Har mine andre forsikringer der, men etter å ha sammenlignet prisen og utbeatlingssummer, fant jeg ut at ACEs er bedre. Blir trukket på avtalegiro, veldig enkelt og greit! Når jeg forsikrer bilen min en mye dyrere sum, så synes jeg det er helt naturlig og nødvendig å forsikre det mest dyrebare je har.

[Gjest Elextra]

Gjerne det. Vi har en sønn, akkurat hva som skjedde vil jeg ikke gå inn på da det er ganske kjent. Men i allefall skjedde det en ulykke, og forsikringsselskapet overser glatt TRE legeerklæringer som sier at dette er en meget alvorlig skade. De viser til sin egen leges uttalelse i saken, som ikke engang har sett vår sønn. Sønnen vår fikk ingenting av sin forsikring. Det er i dag 8 år siden, og gutten vår er i dag 100% ufør, men er ifølge forsikringsselskapet ikke dårlig nok til å få forsikringen vi betalte dyrt for i 15 år. Derfor har jeg ingen tro på de såkalte forsikringene som lover deg dyrt og hellig at alt skal bli så bra hvis uhellet først er ute. Det er bare ord på ett papir, og ingeting verd.

Men hvis andre allikevel vil velge å forsikre sine barn må de jo gjøre det. Og hvis (håper jo ikke det for noen, selvfølgelig) det skulle bli nødvendig håper jeg jo at de møter et litt mer humant syn en det vi gjorde., og få det man har krav på.

''Men i allefall skjedde det en ulykke, og forsikringsselskapet overser glatt TRE legeerklæringer som sier at dette er en meget alvorlig skade. De viser til sin egen leges uttalelse i saken, som ikke engang har sett vår sønn. Sønnen vår fikk ingenting av sin forsikring''

Dette høres jo mildt talt merkelig ut. Aner ikke, men antar det kan ha noe med medisinsk uførhet kontra erversmessig uførhet å gjøre? Gjorde dere ingen ting for å overprøve dette, via Forsikringsklagenemda, advokat e.l.?

[Gjest majas mamma]

''Men i allefall skjedde det en ulykke, og forsikringsselskapet overser glatt TRE legeerklæringer som sier at dette er en meget alvorlig skade. De viser til sin egen leges uttalelse i saken, som ikke engang har sett vår sønn. Sønnen vår fikk ingenting av sin forsikring''

Dette høres jo mildt talt merkelig ut. Aner ikke, men antar det kan ha noe med medisinsk uførhet kontra erversmessig uførhet å gjøre? Gjorde dere ingen ting for å overprøve dette, via Forsikringsklagenemda, advokat e.l.?

I den situasjonene vi var der og da, gikk mye litt på halv tolv. Advokat hadde vi ikke råd til. Skrev klage både til forsikringsselskapet og forsikringsklagenemda, men det hjalp lite. Med ett alvorlig sykt barn/skadet barn i huset pluss andre barn som selvsagt måtte følges opp, og en evig runddans mellom sykehus og spesialister og opptrening, hadde vi ikke kapasitet til mer. Vi slet som gale i to år for å få ting til å gå rundt, med barn, jobber, sykebesøk, o.l. Man kommer til et punkt hvor man ikke lenger orker å slåss mot vindmøller, men resignere og gjør det beste ut av situasjonen, ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke orker mer.

[Gjest Elextra]

I den situasjonene vi var der og da, gikk mye litt på halv tolv. Advokat hadde vi ikke råd til. Skrev klage både til forsikringsselskapet og forsikringsklagenemda, men det hjalp lite. Med ett alvorlig sykt barn/skadet barn i huset pluss andre barn som selvsagt måtte følges opp, og en evig runddans mellom sykehus og spesialister og opptrening, hadde vi ikke kapasitet til mer. Vi slet som gale i to år for å få ting til å gå rundt, med barn, jobber, sykebesøk, o.l. Man kommer til et punkt hvor man ikke lenger orker å slåss mot vindmøller, men resignere og gjør det beste ut av situasjonen, ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke orker mer.

Huff