Frihet vs. trygghet og stabilitet

[Gjest lostinnowwhere]

For to år siden flyttet jeg og en veninne til et fremmed land hvor vi ikke kjente noen for å ta et kurs over et år.

Min veninne begynte så på studier hjemme i Norge igjen, mens jeg (av en eller annen grunn) ble igjen.

Jeg hadde ikke fått noen gode veninner på dette året, men jeg visste ikke hva jeg skulle studere videre, så jeg tenkte jeg like så godt kunne ta et arbeidsår her som i Norge.

Underveis har jeg fått to gode veninner, mange bekjente, en kjæreste (som det ble slutt med for noen måneder siden). Jeg spiller sammen med noen musikere, og har egentlig fått til mye.

Har aldri hatt kjæreste før (er 25), og har aldri våget å ta kontakt med noen å spille med.

Det er noe med at jeg føler meg så fri her. Jeg føler meg mer modig (alltid vært sjenert).

Og jeg bare elsker byen!

Men de siste måneder har jeg vært mye i tvil og jeg skal flytte tilbake til Norge eller ikke (vet ikke bestemt hva jeg ville ha gjort der, men der er nok litt bedre studiemuligheter).

Likevel, etter en kort tur hjemme i mai, fikk jeg følelsen når jeg kom tilbage hit at det var det rette for meg å bli her.

Tvilen er ennå der. Særlig nå når jeg har fått meg nytt sted å bo, og har "bundet" meg fast her for enda periode. Jeg skal sannsynligvis bare holde på med nettstudier og jobb, da jeg trenger noen fag for å komme inn på en master etter jul.

Jeg kan jo alltids vente et halvt år på å komme inn i et studiemiljø. Men samtidig så hadde jeg i utgangspunktet sett for meg en mer sosial hverdag til høsten. Jeg er vel litt redd for at jeg ikke skal komme inn på masteren etter jul, og få følelsen av at jeg har "kastet" bort enda et år.

For det er litt slik jeg ser på slike arbeidsår, jeg er ung, men ikke så ung. Jeg har kastet vekk et år på å arbeide i matbutikk, når jeg sikkert kunne ha funnet noe studier i Norge.

Jeg har faktisk slitt mye i forhold til denne avgjørelsen, kom samtidig som da min ekskjæreste gjorde det slutt. Har vært deprimert og hatt symptomer på angst.

Nå kjennes alt litt tomt. Og plutselig veldig ensomt.

Jeg er vel litt redd- for at jeg lever her bare for å unngå forventningene der hjemme (det virkelige liv). Men som dere skjønner så har jeg jo forventninger til dette året også. Jeg ville bare bli så skuffet visst det ikke kom i boks.

Jeg vet ikke....noen ganger så lurer jeg på hva som holder meg her...Jeg elsker frihet, men er redd for at hva jeg egentlig behøver er mer trygghet og stabilitet.

[brilleslangen]

Kanskje du bare trenger å starte på nytt? De som kjenner deg har sine forventninger til deg/meninger om deg. Og du har en rolle som sjenert o.l. Vanskelig å bryte ut av dette når alle forventer at det er slik det er. På et nytt sted starter du med blanke ark. Og det er noen ganger veldig godt. Og for deg ble denne første "nye starten" i et annet land. Kanskje fungerer det like greit et annet sted i norge også? Jeg vet ikke. Men bare det å komme inn i et annet miljø gjør litt godt noen ganger.

For meg var det vesentlig den gangen jeg startet på videregående å gå på en annen skole enn alle de andre jeg kjente, nettopp fordi jeg følte jeg trengte en ny start.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg lykke til!

[frosken]

''Nå kjennes alt litt tomt. Og plutselig veldig ensomt. Jeg er vel litt redd- for at jeg lever her bare for å unngå forventningene der hjemme (det virkelige liv''

Jeg synes du beskriver et par år som har vært svært utviklende for deg, og at planen for det kommende året også er god. Perioder med dårlig humør/tomhetsfølelse eller ensomhetsfølelse, kunne du også ha fått om du var hjemme.

Lykke til med både arbeid i fritid i året som kommer:-)