Har det dårlig

[Gjest nå er jeg lei!]

Jeg har hatt noen dager i forrige uke hvor alt så lysere ut, og energinivået mitt var høyt. Jeg håpet jeg var over denne tunge perioden i livet mitt. Nå kjenner jeg de vonde følelsene begynne å komme tilbake, og jeg er redd. Er livredd egentlig. For alt. For fremtiden spessielt. At jeg ikke skal komme noen steder. At jeg skal sitte fast. Samtidig vet jeg ikke hvor jeg vil vere.

Det er som om jeg ikke hører hjemme noen steder.

Føler meg stygg og ubrukelig. Lat. Har stelt denne situasjonen istand for meg selv. Det er det verste med det hele.

Ser ikke for meg at jeg noen gang skal få til det jeg har lyst til. Utdanning, kjæreste, etterhvert familie. Jeg er bare for sær.

Har lyst til å dra hjem akkuratt nå.

Men jeg skal arbeide en måned til. Det går fort. Men en måned til med smerte. Jeg vet ikke om jeg orker det.

[Flyberta]

Hei, kjære du!

Du er nok i den vanskelige bli-voksen-fasen i livet. Noen får det tyngre enn andre. Sønnen min har også hatt tanker som ligner på dine. Men han har heldigvis vært åpen om det. Har du noen du kan snakke med?

Hvis ikke trenger du kanskje profesjonell hjelp til å se lyset, kanskje også medisin en periode.

Men først og fremst: Vær åpen overfor dine nærmeste! Det hjelper å lette hjertet sitt for tunge tanker:)

Lykke til - håper du kan bli glad i livet igjen!