"Presse" 6-åringen til å gå alene i bursdag?

[Gjest Minalin]

Håper på gode råd her: vår 6-åring vil ikke gå alene i bursdag, vil at jeg eller faren skal være med. Prøver å presse på litt, men da sier han at han ikke vil gå i det hele tatt, hvis vi ikke blir med... Noen tanker, noen?

[hidi, the scorpion]

Høres unormalt i mine ører.... Jeg hadde latt gutten bli hjemme.

[filiokus81]

Hva med å følge han bort, bli med inn, og når du ser han er varm i trøya og koser seg i selskapet, så spør du om det er ok at du går. Ha klar avtale på når du henter han igjen etterpå.

Kanskje? Handler nok bare om å lose han gjennom skrekken, og la han føle at du er der hvis han trenger deg de første gangene tenker jeg. Så tør han nok å gå alene etterhvert )

[hidi, the scorpion]

Hva med å følge han bort, bli med inn, og når du ser han er varm i trøya og koser seg i selskapet, så spør du om det er ok at du går. Ha klar avtale på når du henter han igjen etterpå.

Kanskje? Handler nok bare om å lose han gjennom skrekken, og la han føle at du er der hvis han trenger deg de første gangene tenker jeg. Så tør han nok å gå alene etterhvert )

Høres ut som du prater om en to-åring. En seks-åring bør være såpass utrustet at de kan gå i en bursdag alene.....

[brilleslangen]

Noen barn er mer utrygge enn andre i enkelte settinger. Her hos oss er det vanlig at foreldre følger barna i bursdagsselskaper fram til skolestart,(så godt som alle gjør det) men etter den skolestart pleier barna å være uten foreldre i selskaper.... Stort sett pleier det å gå bra... Men om barnet ditt føler det trenger tryggheten fra dere foreldre for å tørre å gå synes jeg dere skal være med enda ei stund. evt kan dere inngå et kompromiss. den av dere som er med sitter ei stund, for deretter å feks dra på butikken for å handle, og så komme tilbake før selskapet er slutt. Og på den måten ta tilvenningen til selskaper uten foreldre litt gradvis...(fordet går jo sannsynligvis fint den stunden dere er borte)

[også en mor]

Høres unormalt i mine ører.... Jeg hadde latt gutten bli hjemme.

''Høres unormalt i mine ører.... Jeg hadde latt gutten bli hjemme.''

Bare av ren nysgjerrighet: Hva føler de oppnår med å la gutten bli hjemme?

[Gjest realiteten]

Høres ut som du prater om en to-åring. En seks-åring bør være såpass utrustet at de kan gå i en bursdag alene.....

Men om 6-åringen nå engang ikke er så godt rustet så er det mye bedre å hjelpe ham på en slik måte enn å la ham bli hjemme (og kanskje i verste fall la ham bli en som unngår alt han er redd for)

[hidi, the scorpion]

''Høres unormalt i mine ører.... Jeg hadde latt gutten bli hjemme.''

Bare av ren nysgjerrighet: Hva føler de oppnår med å la gutten bli hjemme?

Trygghet.

Barnet må være usedvanlig nervøst med veldig lite selvsikkerhet. Å tvinge slike barn, gjør dem enda mer nervøse og usikre.

Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.

Og man tvinger ikke utrygge barn...

[filiokus81]

Høres ut som du prater om en to-åring. En seks-åring bør være såpass utrustet at de kan gå i en bursdag alene.....

Noen barn er mer usikre enn andre. Og den usikkerheten tror jeg man kvitter seg med veldig mye raskere om omgivelsene tar den på alvor, og lar deg nærme deg det du opplever som ubehagelige situasjoner i ditt eget tempo.

Klart man må pushe dem litt Men for mye gjør bare vondt verre.

[hidi, the scorpion]

Men om 6-åringen nå engang ikke er så godt rustet så er det mye bedre å hjelpe ham på en slik måte enn å la ham bli hjemme (og kanskje i verste fall la ham bli en som unngår alt han er redd for)

''og kanskje i verste fall la ham bli en som unngår alt han er redd for)''

Da trenger gutten proffesjonell hjelp....Ikke bli tvinget til noe han absolutt ikke vil.

[hidi, the scorpion]

Noen barn er mer usikre enn andre. Og den usikkerheten tror jeg man kvitter seg med veldig mye raskere om omgivelsene tar den på alvor, og lar deg nærme deg det du opplever som ubehagelige situasjoner i ditt eget tempo.

Klart man må pushe dem litt Men for mye gjør bare vondt verre.

Jeg mener at barnet burde lært slike situasjoner for lenge siden....

[også en mor]

Trygghet.

Barnet må være usedvanlig nervøst med veldig lite selvsikkerhet. Å tvinge slike barn, gjør dem enda mer nervøse og usikre.

Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.

Og man tvinger ikke utrygge barn...

Men er ikke målet at han skal bli trygg på å gå i selskap alene?

Ser ikke helt at det kan gjøre saken bedre å bare "gi opp" og la gutten bli hjemme. Har mye mer tro på at det å gi ham lov til en delvis tilnærming, slik andre har skissert, vil gi ham trygghet slik at han på sikt kan gå alene.

Å bare la ham bli hjemme hadde jeg sett på som en falitterklæring. (for egen del)

[filiokus81]

Jeg mener at barnet burde lært slike situasjoner for lenge siden....

Det har vel ikke så mye med saken å gjøre når han eventuelt burde ha lært hva? Denne situasjonen er her og nå, uavhengig av fortid. Og det en den man må ta tak i, og løse på best mulig måte.

[også en mor]

Jeg mener at barnet burde lært slike situasjoner for lenge siden....

Og fordi han ikke har lært det, så er det bare å gi opp? Skjønner ikke helt den der jeg.

[også en mor]

''og kanskje i verste fall la ham bli en som unngår alt han er redd for)''

Da trenger gutten proffesjonell hjelp....Ikke bli tvinget til noe han absolutt ikke vil.

Nei, nå må du gi deg! Det er da ikke helt uvanlig at noen barn i den alderen er litt mer engstelige enn "normalen", men å si at de trenger profesjonell hjelp på så lite grunnlag som det vi har fått vite her er å gjøre en fjør om til fem høns.

Mener nå jeg.

[Gjest realiteten]

''og kanskje i verste fall la ham bli en som unngår alt han er redd for)''

Da trenger gutten proffesjonell hjelp....Ikke bli tvinget til noe han absolutt ikke vil.

Det var jo ikke nødvendigvis snakk om at gutten var der at han unngår alt nå, da. Det er ingenting i innlgget som tilsier at han trnger profesjonell hjelp. Men foreldrene kan kanskje gjøre noe for å forhindre at han i verste fall kommer dit. Det å la ham bli hjemme er ikke med på å motvirke i alle fall. Tror du ikke hvordan foreldre handler kan påvirke barns videre liv på noen som helst måte? Det kan være helt normalt å være redd, det er hvordan denne redselen blir håndtert som er viktig for videre utvikling. Det er slett ikke sikkert han blir en som unngår alt han er redd om han får bli hjemme heller, men hva har man å tape på å hjelpe ham litt?

[Gjest realiteten]

Nei, nå må du gi deg! Det er da ikke helt uvanlig at noen barn i den alderen er litt mer engstelige enn "normalen", men å si at de trenger profesjonell hjelp på så lite grunnlag som det vi har fått vite her er å gjøre en fjør om til fem høns.

Mener nå jeg.

Og jeg er fullstendig enig med deg

[hidi, the scorpion]

Men er ikke målet at han skal bli trygg på å gå i selskap alene?

Ser ikke helt at det kan gjøre saken bedre å bare "gi opp" og la gutten bli hjemme. Har mye mer tro på at det å gi ham lov til en delvis tilnærming, slik andre har skissert, vil gi ham trygghet slik at han på sikt kan gå alene.

Å bare la ham bli hjemme hadde jeg sett på som en falitterklæring. (for egen del)

''Å bare la ham bli hjemme hadde jeg sett på som en falitterklæring. (for egen del)''

Kanskje foreldrene har oversett tegnene for lenge...

Jeg ville øvd på andre måter.

[Gjest realiteten]

Men er ikke målet at han skal bli trygg på å gå i selskap alene?

Ser ikke helt at det kan gjøre saken bedre å bare "gi opp" og la gutten bli hjemme. Har mye mer tro på at det å gi ham lov til en delvis tilnærming, slik andre har skissert, vil gi ham trygghet slik at han på sikt kan gå alene.

Å bare la ham bli hjemme hadde jeg sett på som en falitterklæring. (for egen del)

''Har mye mer tro på at det å gi ham lov til en delvis tilnærming, slik andre har skissert, vil gi ham trygghet slik at han på sikt kan gå alene.''

Igjen fullstendig enig

[hidi, the scorpion]

Det har vel ikke så mye med saken å gjøre når han eventuelt burde ha lært hva? Denne situasjonen er her og nå, uavhengig av fortid. Og det en den man må ta tak i, og løse på best mulig måte.

Helt sant;)

Men jeg er målløs overfor slike foreldre....