Gå til innhold

"Presse" 6-åringen til å gå alene i bursdag?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 149
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • hidi, the scorpion

    45

  • candyqueen_83

    14

  • også en mor

    11

  • Bookworm

    10

''Avtaler om å bli med inn en liten stund, og så dra i butikken for å handle (noe kjedelig men nødvendig) og så komme tilbake for å hente tror jeg fungerer.''

Ja, å lyve for barna sine er flott gjort....

Man leverer barnet, avtaler å komme tilbake etter at man har vært på butikken, går til butikken, kommer tilbake til barnet...

Hvor er løgnen?

hidi, the scorpion

Man leverer barnet, avtaler å komme tilbake etter at man har vært på butikken, går til butikken, kommer tilbake til barnet...

Hvor er løgnen?

Man går ikke på butikken.... Barn senser dårlige unnskyldninger, så hvorfor ikke snakke sant?

Det har jeg aldri forstått med dere mødre, hvorfor lyve, når sannheten er mye bedre?

Man går ikke på butikken.... Barn senser dårlige unnskyldninger, så hvorfor ikke snakke sant?

Det har jeg aldri forstått med dere mødre, hvorfor lyve, når sannheten er mye bedre?

Hvorfor går man ikke i butikken?

Det skjønner ikke jeg, hvor har du fått det fra at vedkommende ikke skal i butikken?

hidi, the scorpion

Hvorfor går man ikke i butikken?

Det skjønner ikke jeg, hvor har du fått det fra at vedkommende ikke skal i butikken?

Fordi alle foreldre som ikke forteller sannheten, skal på butikken.....

Mine barn har alltid vært trygge på at jeg forteller sannheten. "Dere må være hos farmor fordi vi skal i selskap til den og den".

Dessuten var ungene mine alltid med på butikken.

Fordi alle foreldre som ikke forteller sannheten, skal på butikken.....

Mine barn har alltid vært trygge på at jeg forteller sannheten. "Dere må være hos farmor fordi vi skal i selskap til den og den".

Dessuten var ungene mine alltid med på butikken.

Ok...

Jeg har ikke alltid med meg sønnen i butikken, men OM jeg sier til sønnen min at jeg skal en tur i butikken, om han er hjemme eller borte, var det nytt for meg at utenforstående kommer til å tro at det er en løgn.

Da er jeg i butikken.

Og by the way, jeg har heller ikke tro på hvite løgner til barn, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare kan reise i butikken...

Jeg er faktisk i butikken å handler opptil fler ganger i uka...

Annonse

Fordi alle foreldre som ikke forteller sannheten, skal på butikken.....

Mine barn har alltid vært trygge på at jeg forteller sannheten. "Dere må være hos farmor fordi vi skal i selskap til den og den".

Dessuten var ungene mine alltid med på butikken.

Okey..??

*Tor det kommer noen snille mennesker i hvite frakker for å hente hidi, the scorpion snart*

hidi, the scorpion

Ok...

Jeg har ikke alltid med meg sønnen i butikken, men OM jeg sier til sønnen min at jeg skal en tur i butikken, om han er hjemme eller borte, var det nytt for meg at utenforstående kommer til å tro at det er en løgn.

Da er jeg i butikken.

Og by the way, jeg har heller ikke tro på hvite løgner til barn, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare kan reise i butikken...

Jeg er faktisk i butikken å handler opptil fler ganger i uka...

Klart du er;)

Og det er heller ikke mitt hovedpoeng! Om man i forveien gjør en god jobb, så vil barnet glede seg til bursdagen, uansett hva du gjør!!

hidi, the scorpion

Okey..??

*Tor det kommer noen snille mennesker i hvite frakker for å hente hidi, the scorpion snart*

Tror ikke det.

Men synes veldig synd på alle barna, som foreldre føler de må lyve for.... Mye enklere å si sannheten;)

candyqueen_83

Fordi alle foreldre som ikke forteller sannheten, skal på butikken.....

Mine barn har alltid vært trygge på at jeg forteller sannheten. "Dere må være hos farmor fordi vi skal i selskap til den og den".

Dessuten var ungene mine alltid med på butikken.

Men han skal jo i bursdag!!

Nettopp!

Og har ikke foreldrene fortalt om bursdager før, så må det gjøres intimt.

En seksåring, bør ha vært i mange bursdager!

De fleste 6 åringer har nok vært i bursdag, men her hvor jeg bor er det ikke vanlig å be i bursdag uten voksne før de begynner på skolen.... Den første gangen alene kan være ekkel...

Mrs. Wallace

I disse dager, nei:(

Når mine var små, så ja! Jeg har bilder av toårsselskapet, og det finnes ingen foreldre i nærheten. Ungene koste seg fordi de kjente hverandre fra før, fra nabolaget....

Med sånne generaliseringer avslører du vel først og fremst at du ikke vet så mye om barn. De er nemlig (sjokk og avsløring) like forskjellige som folk flest!

Noen toåringer går helt utmerket i selskap uten foreldre, noen sjuåringer trenger å ha et anker tilstede for å føle seg trygge. Det finnes mange grunner til dette. Jeg er bare ikke helt sikker på om du er interessert i dem, ettersom du finner så stor glede i å generalisere og sende krasse kommentarer akkurat nå.

Annonse

Mrs. Wallace

Sønnen min har en kompis som ikke følte seg umiddelbart trygg i sånne situasjoner. Så når han skulle på besøk til oss (enten det er bursdag eller andre anledninger), pleide mora være med inn for å ta en kopp kaffe og prate med meg, mens sønnen varmet opp og ble trygg. Slik kunne han bli trygg uten å "miste ansikt", for ingen av ungene reagerte på at vi mødrene måtte prate litt sammen. ;) Når hun så at han var godt inne i leken, sa hun fra til ham at hun dro og ville komme tilbake etterpå for å hente ham, det gikk veldig bra.

De gjorde dette fram til han ble drøyt sju år, og deretter klarte han seg på egenhånd hos kjente. Det er fint å gi ungene den tryggheten de trenger - og noen trenger litt flere forsikringer.

hidi, the scorpion

Med sånne generaliseringer avslører du vel først og fremst at du ikke vet så mye om barn. De er nemlig (sjokk og avsløring) like forskjellige som folk flest!

Noen toåringer går helt utmerket i selskap uten foreldre, noen sjuåringer trenger å ha et anker tilstede for å føle seg trygge. Det finnes mange grunner til dette. Jeg er bare ikke helt sikker på om du er interessert i dem, ettersom du finner så stor glede i å generalisere og sende krasse kommentarer akkurat nå.

Ærlig talt, Mrs.Wallace, vet du elsker å pirke bort i meg, men denne gangen klarer du det ikke.

Hvis en seksåring ikke klarer å gå i en bursdag alene, da er det noe helt galt en plass.

Gidder ikke å begynne å forsvare meg engang, mot dine grunnløse anklager.....

Jemeni....!

Mrs. Wallace

Ærlig talt, Mrs.Wallace, vet du elsker å pirke bort i meg, men denne gangen klarer du det ikke.

Hvis en seksåring ikke klarer å gå i en bursdag alene, da er det noe helt galt en plass.

Gidder ikke å begynne å forsvare meg engang, mot dine grunnløse anklager.....

Jemeni....!

Elsker å pirke borti deg? Nei, nå får du jenke deg et par hakk - jeg svarer på innlegg, og sånn er det. Jeg ville ikke hatt noe imot å være enig med deg, såfremt jeg syntes du skrev noe fornuftig.

Men det er ingen tvil om at du er helt på trynet i den tråden her, og jeg blir litt skremt av de insinuasjonene du kommer med, og de generaliseringene du hiver rundt deg. Du har åpenbart ikke evnen til å sette deg inn i stort annet enn din egen erfaring - og den er åpenbart ikke all verdens bred.

Når jeg tenker på den nestekjærligheten du forfekter i en del andre tråder, er jeg fristet til å tro at noen andre hacker seg inn på nicket ditt av og til, for dette er ikke noe å være stolt av.

Klart du er;)

Og det er heller ikke mitt hovedpoeng! Om man i forveien gjør en god jobb, så vil barnet glede seg til bursdagen, uansett hva du gjør!!

''Om man i forveien gjør en god jobb, så vil barnet glede seg til bursdagen, uansett hva du gjør!!''

Så alle perioder med sjenerthet, separasjonsangst eller annen litt irrasjonal engstelse / usikkerhet, er utelukkende mors feil?

I disse dager, nei:(

Når mine var små, så ja! Jeg har bilder av toårsselskapet, og det finnes ingen foreldre i nærheten. Ungene koste seg fordi de kjente hverandre fra før, fra nabolaget....

Jeg har også hatt slike "nabolagsbursdager" mens ungene var veldig små.

_Noen_ koste seg fint helt uten foreldre tilstede, _andre_ gjorde det ikke. Og det _varierte_ hvor gamle de var, før de trivdes alene, selv om jeg bare var naboen og mammaen til X som de kjente svært godt fra før. Jeg har sett eksempler på både det ene og det andre, også variasjoner mellom søsken, slik at det man ikke uten videre kan skylde på mors dårlige innsats. Jeg synes det er helt naturlig.

Man gir aldri opp barna sine;)

Men man hiver dem heller ikke rett inn i ilden, uten trening først. Noe foreldrene burde gjort for lenge siden.

Har du aldri sett eksempler på at barn som har virket ganske så selvstendige og "tøffe" som små, har fått en periode med sjenanse og usikkerhet når de har blitt litt eldre og "tenkende"?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...